Talemål i Norge Inndeling i dialekter Norske dialekter i dag Talemål og identitet

Hva skjer med talemålet i Norge i dag? Talemålet endrer seg hele tiden: Talemålet varierer både sosialt, geografisk og over tid. Endringer i samfunnsstrukturen har stor innvirkning på talemålet. Folk flytter mer; vi påvirker hverandre og språket endrer seg raskere nå enn før.

Hva skjer med talemålet i Norge i dag? (FORTS.) Regionalisering og standardisering: Regionalisering: Dialekter innenfor samme region påvirker hverandre og blir mer like enn de var tidligere. Standardisering: Talemålet blir mer likt en skriftspråkstandard.

Norske dialekter – inndeling og dialekttrekk Fire hovedgrupper: Nordnorsk Trøndersk Østnorsk Vestnorsk

Norske dialekter – inndeling og dialekttrekk (Forts.) Setningsmelodi (tonefallet) Tonem: melodien i enkeltord De fleste dialekter har to tonem: tonem 1 og tonem 2 Eks.: løvet (tonem 1) / løve (tonem 2) Trykk: Hovedregel at rotstavelsen i ordet har hovedtrykket

Norske dialekter – inndeling og dialekttrekk (Forts.) Tjukk l: En retrofleks språklyd (en retrofleks språklyd lages ved at tunga bøyes bakover og deretter slås raskt framover i ganen) Hovedområde for tjukk l: Østlandet og Trøndelag (innenfor det trønderske og det østnorske talemålsområdet)

Norske dialekter – inndeling og dialekttrekk (Forts.) Infinitivsendelsen: Varierer geografisk 1 Infinitivsendelse etter jamvektsregelen: Østnorsk og trøndersk Jamvektsregelen: Følger stort sett grensene for tjukk l Innebærer at de fleste verb i infinitiv ender på –e eller mangler endelse (apokope), mens andre verb ender på –a. Fordelingen må forklares ved å gå tilbake til stavelsestrykk i norrønt. Enkelte verb hadde da likt trykk på begge stavelser (jamvektsord), mens andre hadde hovedtrykk på første stavelse. Eks.: Vil du væra med ut og leike/leik væra= jamvektsord leike/leik= overvektsord

Norske dialekter – inndeling og dialekttrekk (Forts.) Infinitivsendelsen (Forts.) 2 Vestnorsk og nordnorsk har infinitivsendelser som ikke følger reglene for jamvekt. Sørlandet og Nord-Vestlandet: infinitiv på –e Troms, Finnmark og sør i Østfold: infinitiv på –e Nordland: infinitivsendelsen har falt bort (apokope) Eks.: Vil du vær med ut og lek

Norske dialekter – inndeling og dialekttrekk (Forts.) Skarre-r: Utbredelse: Langs kysten av Sør-Norge i de dialektene som hører til det vestnorske språkområdet. I løpet av 1900-tallet: Skarre-r har spredt seg oppover langs kysten i Hordaland og har nådd Sogn og Fjordane.

Norske dialekter – inndeling og dialekttrekk (Forts.) Bløte konsonanter: Når p, t og k blir uttalt b, d og g etter lang vokal. Utbredelse: på Sørlandet og langs kysten på Sør-Vestlandet. Eks.: tap, mat og kake blir uttalt tab, mad og kage

Norske dialekter – inndeling og dialekttrekk (Forts.) Palatalisering: Utbredelse: hovedsakelig i trøndersk og i nordnorsk. Finnes også på Nord-Østlandet og Nord-Vestlandet. Eks.: mainn og haill i stedet for mann og halv En palatal lyd er for eksempel en l eller en n som får j-lignende klang.

Norske dialekter – inndeling og dialekttrekk (Forts.) Nektingsadverb: Formen ikkje har størst geografisk utbredelse. Formen ikke er stor sett utbredt i områdene rundt Oslo og i tillegg er formen i bruk i de fleste bymålene. Andre former av nektingsadverbet: itj i Trøndelag), inte, ente eller itte (flere steder på Østlandet).

Norske dialekter - inndeling og dialekttrekk (Forts.) Personlig pronomen: Personlig pronomen første person entall: -je, jæ eller jæi (på Østlandet) -eg, æg, æig, æi, ai, e, æ eller i (ellers i landet) Personlig pronomen første person flertall: me eller mi, vi eller ve og åss

Talemål og identitet Hvordan hører identitet og talespråk sammen? Måten vi snakker på kan si noe om - hvem vi er - hvem vi vil være - hvor vi hører til Definisjon: Sosiolingvistikk: det at sosiale faktorer påvirker talespråket

Talemål og identitet (Forts.) Ulike måter å vise talespråklig identitet på: Legge om dialekten helt i alle sosiale sammenhenger Snakke forskjellig i ulike sosiale sammenhenger Forandre talespråket fordi situasjonen oppleves som formell eller høytidelig Holde på den opprinnelig dialekten uansett sosial sammenheng

Talemål og identitet (Forts.) Begrepet etnolekt: En talemålsvariant som er avgrenset til en eller flere etniske grupper. Begrepet multietnolekt: En talemålsvariant som inneholder elementer fra flere ulike språk.

Talemål og identitet (Forts.) Holdninger til dialektbruk: Aksept i Norge for å snakke dialekt i de fleste sammenhenger. Ikke alle dialekter har lik status eller blir sett på som like ”fine”. Negative holdninger til enkelte dialekter blir sjelden uttrykt direkte.