Økte pengestrømmer og endrede rammebetingelser – utfordringer for norske toppfotballklubber Et samarbeidsprosjekt mellom SNF (Stig-Erik Jakobsen, Gjermund Nese, Arnt Fløysand) og Møreforskning (Hallgeir Gammelsæter, Knut Anders Fostervold) Finansiering: NFR ”Idrett, samfunn og frivillig organisering” Prosjektslutt:

Bakgrunn for analysen; Betydelige endringer det siste ti-året i organiseringen av norske toppfotballklubber Er god organisering en viktig faktor for sportslig suksess? Analysere ulike organisasjonsformer, deres bakgrunn og utfordringer Få studier i Norge eller internasjonalt av klubbenes organisering, det finnes en del studier av fotballøkonomi

Kontekst for analysen; A) Innføring av profesjonell fotball (1991) B) Kommersialisering; -nye og økte inntekter (billettinntekter/arrangementsinntekter, sponsormidler, investormidler, TV-rettigheter, salg av spillere til utlandet) -utbygging av en administrasjon i klubbene -omsetningen blant tippeligaklubbene; 150 mill i mill i sviktende økonomi styring, investorer taper penger -ustabile inntektskilder (transfer, investorer)

c) Re-regulering; -Profflisens/klubblisens, overgangsregler m m -Fotballens eget regelverk under press fra det sivile samfunnets juridiske prinsipper -Bosman-dommen, arbeidsrett -Bruk av AS; forretningsjus -EU utfordrer fotballes særregler -Simutenkov-dommen d) Internasjonalisering -spillerlogistikk, regelverk, ulike kultur, import av organisasjonsprinsipper m m

Perspektiv for analysen; Organisasjonsutvikling; ”…an interactive multi-level process, with outcomes emerging not merely as a product of rational or bounded rational debates, but also shaped by the interests and commitment of individuals and groups” (Pettigrew) =endring, kompleksitet, begrenset forutsigbarhet, variasjoner

Fotballklubber som organisasjoner; -eksponert for høy risiko (”få” vinnere) -grensene for organisasjonen er ”flytende” (identifikasjon) -spenning mellom ulike verdier; åpenhet, medbestemmelse - effektivitet, avkastning -uformelle beslutningsstrukturer, ad hock beslutninger -sterke ledere (organisasjonsarkitekter) -sterk eksponering i omgivelsene/media (måling/evaluering); forventninger om handling/endringsevne -fotballens utforutsigbarhet (små marginer, godt organisasjonsarbeid // sportlige resultater)

Metode/data for analysen; Case studier av utvalgte klubber (historisk orienterte analyser hvor gjeldende organisering forstås i lys av organisasjonens historie og erfaringer, eksisterende ressurser og betingelser, og framtidige utfordringer) Utvalgskriterier; -størrelse (budsjett) -lokalisering -organisasjonstype (bruk av AS) -rolle i norsk fotball -historiske resultater (”oppsiktsvekkende” resultater)

5 klubber (pågående datainnsamling) Lillestrøm (innovatør, stor investor) Brann; (AS/investormodell, trad. svake resultater i forhold til ressursersene) Tromsø (distriktslag, sterk posisjon i regionen) Sogndal (toppklubb mot alle odds, ”mønsterklubb”?) Ålesund (nykommer i topper, stadionutbygging, investorer, ”aksepterte” nedrykk) Ytterligere 1-2 klubber -RBK, Viking, VIF

Noen aktuelle tema for analysen: A) Ulike styrings/organisasjonsmodeller B) Utvikling av profesjonelle organisasjoner C) Fotballklubbenes lokale ”forankring”

Modeller i norsk fotball (etter koordinerings- mekanisme) Resiprositet / Marked Frivillighet Dugnads- mod. Nettverks- mod Investor- mod Dual- modellen Bedrifts- modellen

Sogndal, nettverksmod SIL FOTBALL -sportlig -infrastruktur -org,utv Høgskolen -utb.behov -kunnskaps- ressurs utbyggings- partner Innbyggerne -ressurs -frivillighet -legitimitet Nærings- livet -sponsor -lojalitet -kapital- fattig Det politiske system -kommune, fylke virkemidler -mobilisering -nærhet/velvilje

Brann fra dualmodell til investormodell Kapital Klubb Kapital Klubb Kapital Klubb Ca.2003 Arena for profilering (investor.mod) (sosial kap.) Ca Arena for profitt (dual-modell) (økonomisk kap) 70/80/90-t Arena for oppmerksomhet (symbolsk kap)

Styringsutfordringer; Organisasjons/styringsmodell; Tilpasses klubbens forutsetninger/kontekst, utnytte lokale/regionale fortrinn, klubbenes kapabiliteter Investormodell; mange investorer på ulike spillere kan gi uklar beslutningsstruktur, mindre åpenhet (?) Dualmodell; komplisert med to styrer/systemer (beslutninger, pengestrømmer, kontroll, filosofi m m) Fokus mot kjerneområde (sport) eller utvide inntekstgrunnlaget/virksomhetsområde?

Profesjonalisering av organisasjon; ---formalisere rutiner i administrasjonen, pre- definering av roller, faste systemer (budsjett mm), ---arbeidende versus strategisk styre ---gjøre organisasjonen mindre avhengig av enkeltpersoner ---bruk av frivillige versus profesjonalisering Viktig å være fleksibel og tilpasningsdyktig (eksternt endringspress) Kontinuitet versus dynamikk

Strategiprosesser -gjøre organisasjonen ”tydeligere” og mer forutsigbar for omgivelsene -intern bevisstgjøring -utvikle klubbens ”profil” -forankre klubben i regionen (ved bred prosess) Muligheten for langsiktig organisasjonsarbeid ”rammes” av ad-hock hendelser

Fotballklubbers lokale forankring De siste årene har en rekke av toppklubbene uttrykt at de er opptatt av å styrke klubbens lokale forankring/profil Bakgrunn; --økonomi (redusert salg til utlandet, likviditet) --utenlandske spillere som ikke svarer til forventningene --klubber blir beskyldt for å ”fjerne” seg fra regionen --aktualisert med UEFAs krav om egenutviklede spillere

Indikatorer på lokal forankring; -bruk av lokale spillere -bruk av lokale ressurser (kunnskap, kapital) -klubbens ”betydning” for stedet (identifikasjon)

Figure 1: Proportion of foreign players of all new players in the Norwegian premier league

Bruk av utenlandske spillere i sesongene (deres %-vise andel av den samlede spilletiden)

Hvorfor lokal profil viktig? -supporternes/tilhengernes identifikasjon med klubben -sponsorer/næringslivet i regionen vil assosieres med en klubb som profilerer stedet, få bedre grep på sponsorene -øke medias fokus på klubben (lokale spillere med suksess) -økonomi.…

Hvordan følger klubbene opp retorikken? -Ulike tilnærminger fra klubbene for å øke innslaget av lokale spillere (fotballgymnas, bygge relasjoner mot lokale klubber, samarbeid med kretsene, kompetanseoverføring, utvikle spillerne i de lokale klubbene, økonomiske bidrag til lokale klubber m m) -Strategiprosesser (verdifokus) for å få en tydeligere og mer positiv profil (skape tillit), bygge relasjoner mot lokale aktører når prosessen er bred og inkluderende -For enkelte klubber er bred satsing på barne/ ungdomsavdelingen et bevisst valg for å oppnå tillit lokalt, utvikle et positivt image,

-Fokus mot å få ut potensialet i det lokale/regionale sponsormarkedet (prising, pay-back, lojalitet), hos investorer Eksemplet Ålesund; -industri/entreperenørkultur på stedet som så på fotballspillere som overbetalte unggutter -Ålesund introduserte en semi-proff modell som fikk aksept hos det lokale næringslivet, gjorde det lettere å hente inn sponsormidler -Det at spillerene jobber/studer ved siden bidrar også til at de i større grad integreres i ulike miljøer i byen