1 Trening og metabolsk syndrom Dorthe Stensvold, Post Doc K.G. Jebsen- Senter for hjertetrening, Department of Circulation and Medical Imaging Norwegian University of Science and Technology, NTNU

2 K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin

3 Forandring i BMI Kristian Midthjell, Jostein Holmen, Steinar Krokstad, 2010 HUNT NTNU Fedme (BMI >30), Menn (30-69 år) i Nord-Trøndelag HUNT HUNT HUNT av 3 voksne er overvektige

4 HUNT HUNT HUNT n76,88565,59950,842 Diabetes % Fedme % Diabetes % Fedme % Diabetes % Fedme % Menn ,021.0 Kvinner Midthjell K, 2001

5 Endotel dysfunksjon (Hamburg et al. Circulation, 2008 Ugunstig kroppssammensetning (Stewart et al. Am J Prev Med, 2005) Lav kondisjon (Finley et al. J Am Diet Assoc, 2006) Inflammasjon (Esposito K & Giugliano. Nutr Metab Cardiovasc Dis, 2004) Metabolsk syndrom Alberti et al. Circulation, 2009 Midjeomkrets ♂ ≥ 94 cm og ♀ ≥ 80 cm Triglyserider ≥1,7 mmol/L HDL-C < 1.00/1.3 mmol/L Fastende glukose ≥ 5,6 mmol/L Distolisk blodtrykk ≥ 85 mmHG Systolisk blodtrykk ≥ 130 mmHG

6 Helserisiko Metabolsk syndrom øker risikoen for hjerte- og karsykdom Metabolsk syndrom øker risikoen for tidlig død Lakka et al. Jama, 2002 Malik et al. Circulation, 2004 Ford et al. Diabetes care, 2005 Gami et al. Journal of the American college of cardiology, 2007 Hildrum et al. Diabetologica, 2009 Mottillo S et al. Journal of the American college of cardiology, 2010 Sattar et al. Circulation Kip et al. Circulation, 2004 McNeill et al. Diabetes Care, 2005 Bonora E, Ann Med, 2006 Galassi et al. Am J Med, 2006

7 Hildrum et al. BMC Public Health, 2007 Hver tredje person mellom år har metabolsk syndrom

8 Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er viktig for å forhindre metabolsk syndrom  Laaksonen et al. Diabetes care, 2002  Holme I et al. BMC public health, 2007  Sisson et al. Metab Syndr Relat Disord  Katariina et al. Prev Med, 2010

9 Høy kondisjon reduserer risikoen for tidlig død Katzmarzyk et al. Arch Intern Med, 2004

10 “”Randomized controlled trials with the treatment of the MetS as the main outcome have not been published ” Lakka & Laaksonene, Appl Physiol Nutr Metab., 2007

11 Tjønna et al. Circulation. 2008

12 Artikkel I J Appl Physiol 108: 804–810, Strength training versus aerobic interval training to modify risk factors of metabolic syndrome. Dorthe Stensvold 1, Arnt Erik Tjønna 1, Eli-Anne Skaug 1,2, Stian Aspenes 1, Tomas Stølen 1, Ulrik Wisløff 1, and Stig Arild Slørdahl 1. 1 Department of Circulation and Medical Imaging, Norwegian University of Science and Technology, and St. Olavs University Hospital, Trondheim, and 2 Department of Physical Medicine and Rehabilitation, St.Olavs University Hospital,Trondheim, Norway. Submitted 3 September 2009; accepted in final form 15 January 2010

13 MÅL Undersøke effekten av for å finne ut hvilken type trening som var mest gunstig for risikofaktorene som definerer metabolsk syndrom AITCOMST

14 DESIGN AIT (n=11)ST (n=10)COM (n=9)Control (n=10) 4 x 4 minutter intervall, ~ 90% av HR max Max 8-12 rep (80% av 1 RM) 3 Sets 4 x 4 minutter intervall, ~ 90% HRmax rep 80% of 1 RM 3 Sets Fortsette som før 3 ganger i uken i 12 uker

15 TESTER VO 2 maks Maks styrke (1 RM) Blodprøver Endotelfunksjon Blodtrykk Vekt

16 Maks styrke Aerob kapasitet RESULTATER Endotelfunksjon

17 RESULTATER

18 Effect of exercise training on the inflammation status among people with metabolic syndrome Artikkel II Stensvold Dorthe 1,2, Slørdahl Stig Arild 1,2, Wisløff Ulrik 1,3 1 Department of Circulation and Medical Imaging, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway, 2 St. Olav’s University Hospital, Trondheim, Norway, 3 The K.G. Jebsen Center of Exercise in Medicine, Department of Circulation and Medical Imaging, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway.

19 LAVGRADIG INFLAMMASJON Kronisk lavgradig inflammasjon er en tilstand hvor proinflammatoriske markører i blodet er to til tre ganger høyere enn normalt, uten de tradisjonelle tegnene på betennelse. Direkte involvert i:  Ateroskelerose ( Libby P. NATURE, 2002)  Insulinresistens ( Dandona P, TRENDS in immunology, 2004) Markører : CRP, IL 6, TNF- α, IL 18

20 METODE Blodprøver –ELISA (Enzyme-linked immunosorbent assay ) DXA Matregistreringsskjema

21 43% Resultater

22 ControlAITST BaselinePostBaselinePostBaselinePost VEKT100.9 ± ± ± ± ± ± 17.2 BMI31.9 ± ± ± ± ± ± 4.4 FETT (%)34.1 ± ± ± ± 7.9* 31.2 ± ± 3.4* Total KJ inntak8559 ± ± ± ± ± ± 1767 Insulin, mU/mL CRP, mg/mL IL 6 pg/mL 13.1 ± ± 3 2.0± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± 2.5

23 KONKLUSJON ARTIKKEL AITKOMBI STYRKE Redusert midjeomkrets Redusert SBT Redusert DBT Økt kondisjon Forbedret endotelfunksjon Redusert fettmasse Gunstig effekt på lavgradig inflammasjon Redusert midjeomkrets Økt styrke Forbedret endotelfunksjon Redusert fettmasse Redusert midjeomkrets Økt kondisjon Økt styrke Forbedret endotelfunksjon Økt muskelmasse

24 Artikkel III Physical activity and mortality in people with metabolic syndrome, a population based study (the HUNT 2 study, Norway). Stensvold Dorthe 1,2, Nauman Javaid 1,2,Lund Nilsen Tom Ivar 3, Wisløff Ulrik 1,2, Slørdahl Stig Arild 1,2, Vatten Lars 2,4. 1 Department of Circulation and Medical Imaging, Norwegian University of Science and Technology, and St. Olavs University Hospital, Trondheim, 2 Department of Physical Medicine and Rehabilitation, St.Olavs University Hospital,Trondheim, Norway. 3 Human Movement Science Programme, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim, Norway, and 4 Department of Public Health, Norwegian University of Science and Technology,Trondheim, Norway. BMC Med Sep 29;9:109.

25 MÅL Undersøke assosiasjonen mellom metabolsk syndrom og dødelighet hos yngre og eldre Undersøke assosiasjonen mellom fysisk aktivitet og dødelighet hos folk med metabolsk syndrom

26 HUNT II ( )  Deltakelse 70.7% (65,215)  Utvalg 13, 448 med MetS  Utvalg 36,890 uten MetS Data  Spørreskjema  Kliniske undersøkelser Statistikk  Cox Proportional Hazard Regression Analyses HUNT 2 (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 2) Holmen J et al. Norsk Epidemiologi, 2003

27

28 InactiveLow ≥3 t. lett + ≥1 t. hard Moderate Ingen Lett + Ingen hard Mindre enn dagens anbefaling > 3 t. lett + ingen hard Inaktiv ≥3 t. lett + ingen hard <3 t. lett + <1 t. hard Lik dagens anbefaling ≥3 t lett + <1 t. hard <3 t. lett + ≥1 t. hard Mer enn dagens anbefaling High 30 min. aktivitet med moderat intensitet hver dag eller 20 minutter med hard fysisk aktivitet 3xuken Haskell et al. Circulation, 2007

29 Resultater

30 All causeCVD PA indexnHR (95% CI)n <65 Inactive701 (Ref.)151 (Ref.) Low (0.54 to 0.94) ( ) Moderate (0.43 to 0.79) ( ) High (0.37 to 0.73) ( ) ≥65 Inactive3751 (Ref.)1711 (Ref.) Low ( ) ( ) Moderate ( ) ( ) High ( ) ( ) 29% 25% Resultater

31 Metabolsk syndrom er assosiert med økt dødelighet hos yngre, men ikke eldre individer. Det er et dose-respons forhold mellom mengde fysisk aktivitet og reduksjon i dødelighet. Den største risikoreduksjonen var mellom dem som rapporterte ingen fysisk aktivitet og dem som rapporterte lav fysisk aktivitet. KONKLUSJON I ARTIKKEL III

32 SAMLET KONKLUSJON 1.Både styrketrening, intervalltrening og en kombinasjon av disse hadde en positiv effekt på risikofaktorer knyttet til metabolsk syndrom. 2.AIT var mest effektiv for en forbedring av risikoprofil hos folk som har metabolsk syndrom. 3.Metabolsk syndrom var assosiert med tidligere død hos yngre. 4.Fysisk aktivitet var assosiert med redusert risiko for prematur død hos folk med metabolsk syndrom. 5.Sammenlignet med å være inaktiv var relativt lite fysisk aktivitet assosiert med en betydelig reduksjon i dødelighet.

33 Fysisk aktivitet er svært viktig for den kardiovasklære helse, og for å redusere risikoen for tidlig død hos folk med metabolsk syndrom

34 Dette prosjektet ble finansiert ved et samarbeid mellom NTNU og Helse Midt-Norge. I tillegg har vi fått midler fra Olav Raagholt og Gerd Meidel Raagholts stiftelse. TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN

35 MÅL Undersøke hvordan ulike typer trening påvirker risikofaktorer ved metabolsk syndrom Undersøke assosiasjonen mellom fysisk aktivitet og dødeligheten hos folk med metabolsk syndrom