Diabetessår Karin Pettersen Diabetessykepleier Sarpsborg kommune 23.10.2014.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Honning i Sårbehandlingen
Advertisements

Forebygging og behandling av sår hos personer med diabetes type 2
Informasjon fra Diabetes fotteamet
AUDIT (alcohol use disorders identification test)
FØRSTEHJELP VED BRANNSKADE
Sårbehandling Mye ny kunnskap om sår og sårheling og sårbehandling, men fortsatt er det veldig mye vi ikke vet Sår gror raskere på ponni enn på hest Sår.
Identifisering av risikofoten IFID samling 2012
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Innleggelse, stell og komplikasjoner
PRINSIPPER FOR SÅRBEHANDLING Porsgrunn 22 september 2011 MARIANNE LINDGREN SÅRSYKEPLEIER MEDICUS SYKEPLEIESENTER, SKIEN.
Hva må vi ha prosedyrer på Hygienesykepleier Hege Lundmark
NEI JA NORMALE V/ FORVERRING
Fotterapi.
Ny betalingsforskrift på kommunal medfinansiering og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.
Senter for sjeldne diagnoser
TermoRens Offshore Service as Rens av Rør 2015 Arild Kvalvik, Driftssjef Torgeir Herfindal, Salgssjef TermoRens Offshore Service as.
Fagdag med tema «Å arbeide i andres hjem» Forebygging av sår Simone Pearson fagutviklingssykepleier innen slag og rehabilitering Vestvågøy kommune hjemmetjenesten.
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
Dette informasjonsskrivet er utarbeidet av Hydrocephaluspoliklinkken ved Rikshospitalet. Hensikten er å bidra til å øke kunnskapen om diagnosen blant pasienter.
Hyperbar oksygenbehandling, Lene Cecilie Mathisen Hyperbar oksygenbehandling Lene Cecilie Mathisen Fagansvarlig overlege, hyperbarmedisin Avdeling for.
Tema: Se risikofoten! Nivå 1 Nivå 2. Kompetansehevingsprosjekt Mål Å forebygge amputasjoner hos personer med diabetes i samarbeid med annet helsepersonell.
RISIKOVURDERING AV FØTTER TIL PERSONER MED DIABTESES Heidi Kristiansen Fagutviklingssykepleier diabetes Tlf
Læringsnettverk i forbedringsarbeid Berit Skjerve, leder Utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus Hege Berntzen, fagkonsulent, Utviklingssenter.
Hvordan håndterer vi og behandler pasientens adferd?
Legeplan Eldrerådet Meera Grepp kommuneoverlege. Overordnet mål Kommunen skal sikre at innbyggere har tilgjengelige legetjenester av god kvalitet og som.
Koordinerende enhet Farsund kommune. Fra kommunens helse og omsorgsplan (vedtatt 2012) Kommunen manglet en tydelig, åpen og tilgjengelig koordinerende.
 Revmatologisk fagfelt ble omorganisert til en felles enhet i Helse Nord -Trøndelag HF fra  Gjennomgående ledelse som primært jobber på Sykehuset.
ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper,
Målinger. Hva kan vi gjøre annerledes? Veiledersamling, april 2014.
Fot Ortopediske infeksjoner Kort orientering og “Take home messages” Tor Rabe Ortopedisk avdeling, Sykehuset Levanger.
VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE TORSDAG 22. SEPTEMBER 2016.
+ Mestringstro Lise Andersen – Sykepleier Vårkurset i Oslo 22.April 2016.
Fotterapi Presentasjon av Dagmar Indrehus Angell
Holdninger til helseforsikring
Byrådet har følgende overordnede mål for det psykiske helsearbeidet ( ) i Oslo kommune:
Saksbehandling og rehabilitering i Larvik Kommune
Pårørende.
Andøy kommune Pleie og omsorg
Regionalt standardisert pasientforløp Malignt melanom
Praktisk sårbehandling ved kroniske leggsår
Hepatitt B-vaksine Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 2017 Margrethe Greve-Isdahl, barnelege Folkehelseinstituttet 1.
Nye lover fra 1. juli 2016 og Forskrift fra 1. januar 2017
Helse- og omsorgstjenester
Agenda for 7. Juni 2017 Hudens egenskaper
Faglig utvikling hos sykepleierne
Temadag for helsesøstre 25.Oktober 2016
Diabetes 2 - kurs Kursinformasjon Deltakelse på kurs krever henvisning fra lege. Henvisningen sendes til: Lovisenberg Diakonale Sykehus Medisinsk Poliklinikk.
Hepatitt B-vaksine Innføring av hepatitt B-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 2017 Margrethe Greve-Isdahl, barnelege Folkehelseinstituttet 1.
Er ØHD eit godt tilbod til den gamle pasienten?
Håndhygiene og hanskebruk for renholdspersonell i helseinstitusjoner
Hvem gjør hva? Legens oppgave: -stille diagnose -ordinere behandling
Sosiale ytelser/goder (tilpasset Finans Norge-bedrifter)
Foreldres rettigheter etter barneforskriften § 10
Prosjektsykepleier Synkope
SEPSIS/ ALVORLIG SEPSIS
1 Egenomsorg og helse.
Kapittel 1 Helse og sykdom
(Parent Management Training - Oregon)
spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, ph.d
Vann for kroppen Nest etter luft, er det vann kroppen
Optimal hygiene og trygg mat
Samarbeidsutvalg Bergensregionen Liv Olsen
Målbildet Stavanger kommune har som mål at flest mulig har et aktivt liv og klarer seg selv best mulig. Vi kaller det Leve HELE LIVET! Leve HELE LVET startet.
Gruppeoppgaver.
«Tanangermodellen» Organisert Diabetesbehandling i primærhelstejensten
MUNN- OG TANNSTELL PÅ ELDRE I INSTITUSJON
Ny IA-avtale for Avtalen ble signert 18. desember 2018
Bandasjevalg Monica Schwartz.
«én innbygger - én journal» 7. mars 2019 Christine Bergland
Tannhelseundervisning for innvandrere
Utskrift av presentasjonen:

Diabetessår Karin Pettersen Diabetessykepleier Sarpsborg kommune

Kilder Diabetesforum. Nr 3/september 2014 Skafjell, A. og Graue, M. Diabetes. Forebygging, oppfølging og behandling. 1.opplag UpToDate Management of diabetic foot lesions. NIFS’ retningslinjer for behandling av diabetiske fotsår Praktiske retningslinjer - Den diabetiske fot. WHO- retningslinjer omarbeidet til norsk. Revidert Lindholm, C. Sår. 2. utg., 3.opplag Diabetesfoten – felleserklæring Diabetiske fotsår. Tidsskrift for Den norske legeforening nr 7 / 7.april 2005

Definisjon ■Et diabetisk fotsår er et sår under eller på ankelnivå forårsaket av nevropati, arteriosklerose eller en blanding av nevropati og arteriosklerose hos en person med diabetes mellitus type 1 eller 2. Sårene er vanligvis trykksår. 70% har sitt utgangspunkt i ikke tilpasset fottøy. ■Et fotsår er tegn til systemisk sykdom og skal derfor aldri bagatelliseres.

Antall personer med diabetes øker Økt satsing på bedring av diabetesomsorgen fører til reduksjon i antall amputasjoner Dette kan vi gjøre noe med!!!!!!! Hvorfor er diabetes foten så viktig????

Forekomst I den vestlige verden er diabetes den største årsaken til ikke-traumatiske amputasjoner Vanligvis forårsaket av et fotsår 800 til 1000 amputasjoner årlig i Norge Fotsår indikerer en alvorlig totalprognose Prevalensen av fotsår er rapportert fra mellom 3 til 8 % i ulike skandinaviske studier Gjennom livet kan over 20% av personer med diabetes oppleve å få et fotsår

De viktigste risikofaktorene for fotsår ■Tidligere amputasjon ■Tidligere fotsår. 50% vil utvikle et nytt etter tre år. ■Perifer nervesykdom (nevropati) ■Fotdeformiteter ■Perifer karsykdom ■Diabetes nyresykdom (nefropati) – gjelder særlig pasienter i dialyse ■Dårlig blodsukkerkontroll ■Røyking ■Høy alder ■Aleneboende ■Lang varighet av diabetes (>10 år)

Forebygging av fotsår Dette er det viktigste!!!!

Undersøkelse av diabetesfot ■Alle pasienter med diabetes bør få undersøkt føtter årlig ■Gradere risiko og iverksette nødvendige tiltak og forebygge utvikling av fotsår ■Tidligere sår eller amputasjoner ■Nevropati ■Karsykdom ■Tørr hud, sprekker, rødhet, hard hud, soppinfeksjon, negler ■SKO!! ■Opplæring av pasient og pårørende

Pasientens fotvern ■Daglig inspeksjon av føtter ■Hvis pasienten ikke kan sjekke føtter selv, må en annen gjøre det ■Dette er en oppgave å følge opp hos alle med diabetes som har hjemmesykepleie eller bor på sykehjem ■Rene føtter og sokker ■Bruk sko inne og ute. Sjekk skoene før de taes på ■Pass på at føtter undersøkes hos lege eller sykepleier ■Ta raskt kontakt med lege eller diabetes fotteam ved tegn til sår eller skade

Sårproblematikk 90% av sårene oppstår innendørs De fleste sår sitter på tær, vanligvis stortå Mange sår er under fot, dvs vanskelig å oppdage

Når fotsår har oppstått ■Optimal organisering av behandlingen i fotteam kan redusere antallet amputasjoner med 45 til 85 % ■Diabetes poliklinikk og tverrfaglig fotteam SØ ■Diabetes- og sårpoliklinikk SK

Helhetlig behandling Avlastning Gjenopprette hudsirkulasjon Behandling av infeksjon God blodsukkerkontroll og kontroll på andre medisinske problemstillinger Lokal sårbehandling Andre tiltak Larveterapi Vakum Hyperbar oksygenbehandling Undervisning av pasient og pårørende

Helhetlig behandling Avlastning Gjenopprette hudsirkulasjon Behandling av infeksjon God blodsukkerkontroll og kontroll på andre medisinske problemstillinger Lokal sårbehandling Andre tiltak Larveterapi Vakum Hyperbar oksygenbehandling Undervisning av pasient og pårørende

Avlastning Helt nødvendig for at et fotsår skal heles, spesielt nevropatisk sår under fot Sengeleie, rullestol Gips, ortose Krykker Riktig fottøy (fotseng, spesialsko)

Behandlingssko ■Koster ca 2.500,- ■Pasienter innlagt på sykehus kan få dette i løpet av dagen ■Belastes avdelingen ■Pasienter som behandles på kommunal diabetes poliklinikk får dette dekket av kommunen

Spesialsko og fotseng Ortopedisk hjelpemiddel Et varig hjelpemiddel Søknad sendes NAV Undertegnes av ortoped/ spesialist i indremedisin 2 par sko per år (4 par første året) Egenandel per par sko ca 600,- 2 par fotsenger per år 400,- egenandel per par

Helhetlig behandling Avlastning Gjenopprette hudsirkulasjon Behandling av infeksjon God blodsukkerkontroll og kontroll på andre medisinske problemstillinger Lokal sårbehandling Andre tiltak Larveterapi Vakum Hyperbar oksygenbehandling Undervisning av pasient og pårørende

Gjenopprette hudsirkulasjon ■Sirkulasjon må vurderes ■Ved dårlig sirkulasjon liten mulighet for sårheling ■Ankel-armindex ■Karkirurgisk utredning ■Revaskulering

Helhetlig behandling Avlastning Gjenopprette hudsirkulasjon Behandling av infeksjon God blodsukkerkontroll og kontroll på andre medisinske problemstillinger Lokal sårbehandling Andre tiltak Larveterapi Vakum Hyperbar oksygenbehandling Undervisning av pasient og pårørende

Behandling av infeksjon ■Hyppig infeksjon med rask forverring ■Viktig med nøye observasjon ■Klassifikasjon av infeksjon ■Overfladisk; rødhet maks 2 cm fra sårkant ■Dyp; rødhet over 2 cm fra sårkant ■Osteomyelitt ■Gangren ■Osteomyelitt i 22-66% av diabetiske sår. Derfor viktig med daglig observasjon i akuttfasen

Antibiotika ■Kan være vanskelig å behandle pga redusert mikrosirkulasjon ■Mer liberal ■Antibiotika gis etter dyrkningssvar, klinikk og lokale anbefalinger ■Stafylokokkus aureus er den viktigste

Helhetlig behandling Avlastning Gjenopprette hudsirkulasjon Behandling av infeksjon God blodsukkerkontroll og kontroll på andre medisinske problemstillinger Lokal sårbehandling Andre tiltak Larveterapi Vakum Hyperbar oksygenbehandling Undervisning av pasient og pårørende

God blodsukkerkontroll ■Behandlingsmål er HbA1c under 7 % ■Ved alvorlig infeksjon kan det være nødvendig med insulinbehandling også hos pasienter som tidligere ikke har fått insulin

Helhetlig behandling Avlastning Gjenopprette hudsirkulasjon Behandling av infeksjon God blodsukkerkontroll og kontroll på andre medisinske problemstillinger Lokal sårbehandling Andre tiltak Larveterapi Vakum Hyperbar oksygenbehandling Undervisning av pasient og pårørende

Lokal sårbehandling Regelmessig inspeksjon av såret med tanke på utvikling og forløp av infeksjon Fjerning av nekrotisk vev og hard hud Tilpasning av bandasje som kan håndtere sekresjon fra såret, opprettholdelse av et passe fuktig sårmiljø, hindring av sekundær infeksjon samt beskyttelse av nygranulering

Lokalbehandling forts. Daglig inspeksjon av såret pga økt infeksjonsfare og nedsatt smertefølelse Bandasjeskift minst hver 3. dag Obs hygiene!! Obs! Ha behandlingsansvarlig sykepleier Færrest mulig, helst maks 3 personer

Lokal sårbehandling forts. Diabetes poliklinikk ca x 1 per uke Mekanisk opprensing. ■Fjerne hyperkeratoser (fortykket hud) ■Bedømme størrelse og omfang ■Trykket reduseres ■Fjerne nekrose minst x 1 per uke ■Reduserer risiko for infeksjon og sepsis ■Bidrar til sårtilheling Foto

Bandasjevalg forts. Viktig at bandasje vurderes kontinuerlig Forverres såret, må bandasjevalg vurderes på nytt

Men…… Begrens antall produkter Ha kunnskap om bandasjene Det kan være bedre å endre hyppighet på sårskift eller forsterke bandasjen (legge flere lag) i stedet for å velge et annet produkt Vitenskaplige studier er få og mangelfulle

Bandasjevalg Polyurethan skumbandasjer Hydrofiber Sårfyller Bakterie- og lukthemmende Geler Barrierebeskyttelse Jod, honning Vakum Silikonnett

Polyuretanbandasjer (skumbandasjer) Askina Foam, Aquacel Foam, Allevyn, Mepilex, Polymem…… Skaper fuktig sårmiljø Absorberer væske Brukes oftest ved lett til moderat væskende sår Kan bidra til trykkavlastning Er skånsomme mot omliggende hud Bør skiftes minst hver tredje dag ved diabetes Kan brukes som sekundærbandasje

Hydrofiber Durafiber, Aquacel…. Absorberer store mengder væske raskt Brukes oftest ved sterkt væskende sår Blir til en myk gele Bandasjen kan fuktes med sterilt NaCl ved lite væskende sår God overlapping over sårkanter, minst 1 cm Brukes i kombinasjon med en sekundærbandasje, oftest polyuretan Bløtes med NaCl hvis den fester seg i sår Obs ved uttalt iskemi (kan føre til okkludering)

Sølvbandasjer Durafiber Ag, Aquacel Ag, Acticoat, Polymem sølv…. Sølv er tilsatt i ulike mengder i forskjellige bandasjer Lokal bakteriedrepende virkning Kan ikke erstatte antibiotika Finnes ikke tilstrekkelig forskning som dokumenterer effekt på diabetessår

Skylling av sår Kranvann –Bør renne i 1-2 minutter før bruk –Best rensing av såret oppnås ved dusjing –Unntak er sår som behandles sterilt NaCl 0,9% Høytrykkskylling med 150 ml NaCl reduserer bakterietallet vesentlig 30 ml sprøyte med rosa veneflon gir et godt trykk

Skylling av sår forts. ■Fotbad er kontraindisert!! ■Grønnsåpe er forbudt!!!!!!!

Sårskift

Observasjoner ved sårskift Hva ligger på Hvordan ser bandasjen ut Hvor lenge har den ligget Hvordan er såret Hvordan er sårkant og omliggende hud Infeksjon? Lukt? Sekresjon? Vurder sårstadium

Helhetlig behandling Avlastning Gjenopprette hudsirkulasjon Behandling av infeksjon God blodsukkerkontroll og kontroll på andre medisinske problemstillinger Lokal sårbehandling Andre tiltak Larveterapi Vakum Hyperbar oksygenbehandling Undervisning av pasient og pårørende

Andre tiltak ■Vakumbehandling ■Lokalt negativt trykk i sår ■Lufttett bandasje koblet til pumpe ■Skiftes hver dag ■Reduserer lokalt ødem ■Øker blodforsyning til sår ■Stimulerer til dannelse av granulasjonsvev ■Reduserer bakteriemengde i såret Vekt 1,2 kg, 300 ml intergrert væskebeholder

Andre tiltak ■Larver: ■Løser opp og spiser nekrotisk vev uten å skade friskt vev ■Ligger i te-poser ■Levetid 3 døgn ■Tilgjengelig fra Sahlgrensak sjukehuset i Gøteborg

Andre tiltak ■Hyperbar oksygenbehandling ■Nasjonal behandlingsteneste i hyperbar oksygenbehandling, har landsfunksjon for planlagd hyperbar oksygenbehandling (Helse Bergen, Haukeland Universitetssjukehus). ​ ■Kroniske hypoksiske sår kor makrosirkulasjonen er velbevart. Diabetiske fotsår, behandlings-refraktære vaskulittsår og sår ved Mb.Bürger. ■For dei fleste kroniske tilstandar vil det vere garantitid for start av behandling innan seks månadar ■Den auka oksygenmengda som vert tilførd til vevet i kroppen stimulerer til danning av nye blodkar i oksygenfattig vev, og hjelper dei kvite blodlekamane med å drepa bakteriar.