Utfordrende atferd Hege Elstad Harstad 27.03.08. Hva forstår vi med atferd? Atferd kan defineres som: ”Aktiviteter og utsagn som har bakgrunn i individets.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Per Harald Pettersen, Helseavdelingen, Fylkesmannen i Nordland
Advertisements

Nettverkssamling, Larvik
Sommervikar i Blend.
Kommunikasjon ”Møte med sinte og aggressive personer”
Atferdsanalytisk arbeid med atferdsvansker
Advokatfullmektig Per Harald Pettersen, Advokatene Enoksen og Steiro,
Hverdagsrehabilitering
Fagdag for barne- og ungdomsarbeidere Harebakken 20. november 2013
Foredrag på Verdighetskonferansen 2009 Solstrand 5. juni 2009
Hvordan overleve som personale i skjermet enhet
Pasientrettigheter: Selvbestemmelse, medvirkning, informasjon
Prosessuell Materiell Personell
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
TERMA Terapeutisk møte med aggresjon.
Profesjonsetiske verdier i møte med virkeligheten
5.mai 2011 FoU-enheten Birgit Hvesser
Kari Annette Os 31. Mars 2011.
Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester og ABC-satsning
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Sosialtjenestelovens kapittel 4A -anvendelsesområde
Gratulerer med dagen ”Brukerens hjem – din arbeidsplass”
Barn som pårørende.
Studieopplegget Bakgrunn Innhold Gjennomføring av studiegrupper
Barn som pårørende –lovendring
Legemiddelhåndtering
"God bagasje på livets reise."
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Temalunch pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A
Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse Av professor dr
Matsituasjon Våre reaksjoner Lite hygienisk
Den nasjonale helserettskonferansen 10. og 11. mars 2008
Nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Bjørgene omsorg- og utviklingssenter
Kjersti Roalsvig – rådgiver/ jurist Fylkesmannen i Rogaland
Sosialtjenesteloven kap. 4A
Demensalarmer og gjeldende regelverk v/ seniorrådgiver Anne Kristine Breivik Helseavdelingen, Fylkesmannen i Hordaland / Helsetilsynet i Hordaland.
Forenlig praksis – knyttet til daglig pleie/omsorg og kommunikasjon
1 Status i lovverket om GPS seniorrådgiver Arne Erstad Seminar i velferdsteknologi, Bergen kommune den 6. juni 2013.
Håndtering av utfordrende atferd.
Bjørgene Omsorg- og utviklingssenter Bjørgene omsorg- og utviklingssenter 8.juni 2011.
Workshop, Dokka – 9. nov
Trygghet Anne Lise Holm.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 2 Rammeverk for helse- og omsorgstjenester i kommunen 1Del 2.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
Rettighetsbegrensninger og bruk av tvang i dagens eldreomsorg Øyvind Kirkevold.
Utfordringer ved anestesi til pasienter uten samtykkekompetanse Bjørn Emanuelsen, pappa og intensivsykepleier, SSHF, Arendal Hege Kveim, anestesisykepleier,
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
Reguleringsvansker Førskoleseksjonen ved Iren Egelandsdal og Janne G. Selseng.
Samtykkekompetanse og helsehjelp til pasienter som motsetter seg helsehjelp Internundervisning - geriatri Tirsdag *** Rådgiver/jurist Helle.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Demens og tvang – ny lov Øyvind Kirkevold Spl. dr. philos.
Velkommen – presentasjon av deg selv
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Asperger syndrom og ADHD
Tvangshjemler i helse- og omsorgsretten
Journalføring.
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
Handlekraft Handlekraft: Implementering av traumesensitiv praksis – erfaringer og resultater i Bufetat region Vest Fredrik Melander Prosjektleder Bufetat.
samtykkekompetansevurdering
Helse- og omsorgstjenestelovens Kap. 4A
….KJÆRT BARN HAR MANGE NAVN
Del 3 Lek og samarbeid mot mobbing
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Utfordrende atferd Hege Elstad Harstad

Hva forstår vi med atferd? Atferd kan defineres som: ”Aktiviteter og utsagn som har bakgrunn i individets personlige opplevelser av sanseuttrykk, behov, tanker og drømmer.

Utfordrende atferd Atferd som oppleves som et problem for omgivelsene, eller er til skade for pasienten selv.

Kategorier: Fysisk angrep: Pasienten slår, sparker, klorer, skaller, dytter, biter, lugger eller spytter Verbal atferd: Pasienten roper, skriker, kjefter, banner, truer, sjikanerer eller har vedvarende uartikulert lyd som f. eks sutring, ynking, syngelyder, stønning, osv

Forts. Kroppslig uro: Pasienten vandrer hvileløst og tilsynelatende formålsløst omkring, mangler evne til å være i ro, beveger seg kontinuerlig i stol eller seng, banker, rister eller plukker på gjenstander, endret døgnrytme Tilbaketrekking, apati, initiativløshet.

Forts. Annen utfordrende atferd: Pasienten griper tak og klamrer seg fast, stadig kler av og på seg, ”kliner” med avføring, uhemmet/kritikkløs seksuell atferd

Hva kan være årsak til utfordrende atferd? Ofte sammensatte årsaker Sykdomstilstand og symptomene tilstanden medfører Omgivelsenes forståelse og årsaker Manglende språkforståelse

Somatisk sykdom + Infeksjoner Svingninger i blodsukker Lavt blodtrykk Smerter Feber Kroniske smertetilstander Plager og ubehag ved forstoppelse’ Sult og tørst

Huskeregel: Utred aller først om det kan være somatisk sykdom eller smerter som kan være en grunn for atferden!!!!!

Når møter vi utfordrende atferd? Problemer i samhandling med omgivelsene – f.eks stell og toalettbesøk I det daglige der personale må tett inn på pasienten for å kunne hjelpe. Brå irettesettelser kan medføre aggressiv atferd

Forståelse Hva er problemet, og hvem er det et problem for?

Kartlegging Metode for å systematisere observasjoner Mål: Å hjelpe pasienten Kan vi finne et mønster? Forebygge ved avledning

Hva bør registreres Type atferd – Hva skjer? Tidspunkt for atferden – Når tid? Varighet av atferden Hvilke situasjoner skjer den i Hva skjedde forut for situasjonen? Hvordan avledet vi situasjonen?

Registrering av trivsel Fokusere på situasjoner og perioder der pasienten synes å trives, og hva som skal til for at han/hun virker rolig og avslappet. ”Det vi fokuserer på, får vi mer av”

Aktuelle lover Kommunehelsetjenesteloven med forskrifter Sosialtjenesteloven Helsepersonelloven Pasientrettighetsloven Nødrett og nødverge Lovendring i pasientrettighetsloven

Gjeldende rett Generelt forbud mot tvang Nødrett/nødverge i akutte faresituasjoner Sykehjemsforskriften hjemler ”beskyttelsestiltak” (ex: sengehest Helsepersonellovens § 7 om øyeblikkelig hjelp kan brukes i enkelte tilfeller, men hjemler ikke bruk av tvang

Lovendring i pasientrettighetsloven Kapittel 4A Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse Personell må skoleres i hva loven innebærer og krever av bl.a saksbehandling før denne iverksettes. Trer i kraft

Aktuelle problemstillinger Pasienter som motsetter seg nødvendig helsehjelp og/eller pleie og omsorg. Eldre som pga.demens eller andre årsaker ikke har nødvendig samtykkekompetanse Eldre pas. som skader seg selv eller andre gjennom aggressiv atferd

Former for skadevoldende atferd Atferd som fører til at pasienten ikke får dekket sine grunnleggende behov (mat/drikke, personlig hygiene, søvn, helsehjelp ) Atferd som fører til at pasienten eller andre blir utsatt for fysisk skade i akutte situasjoner (selvskading, vold mot andre)

Lovendringens formål Sikre strengt nødvendig helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse Hindre vesentlig helseskade Forebygge og begrense bruk av tvang tillitskapende tiltak skal være prøvd først. Tiltak må stå i forhold til behovet for helsehjelp.

Noen etiske og faglige vilkår De positive konsekvensene må klart overstige de negative Det må ikke være mangler ved tjenestene som helt eller delvis utløser behovet for tvangsbruk Helhetsvurdering: Hva er den klart beste løsningen for pasienten?

Tiltak med tvang Tvangsbegrepet er ikke nærmere definert Det er ikke spesifisert hvilke tiltak som kan iverksettes – på hvilken måte kan vi utføre tvang? Helsehjelpen skal være faglig forsvarlig Tiltak må være alminnelig akseptert i fagmiljøet.

Andre konsekvenser Saksbehandling: Skal fattes vedtak av kvalifisert helsepersonell Pasienten og pårørende får klagerett Helsetilsynet i fylket skal orienteres om alle tiltak og skal føre tilsyn i enkeltsaker

Vi kan havne i flere grøfter: Avstanden mellom Unnlatelsessynder og rettighetsbegrensninger er kort

Rettighetsbegrensninger Er forhold som hindrer privatliv, personlig frihet og rett til å bestemme over enkle daglige aktiviteter

Tvang..er bruk av redskap som hindrer en pasients bevegelighetsfrihet, eller tilgang til egen kropp, fysisk holding ved undersøkelse og behandling, og i forbindelse med omsorgstiltak, overvåkning med elektroniske hjelpemidler og tilsetting av medisiner i mat og drikke – som utøves daglig eller av og til.

Kommunikasjon i møte med utfordrende atferd På hvilken måte møter vi pasienten ? Hvordan kan vi forebygge utfordrende atferd?

Verbal og nonverbal kommunikasjon Verbal: språket, det vi sier Nonverbal: vi kommuniserer ved hjelp av kroppspråk, som mimikk, kroppsholdning, tonefall etc.

Hva oppfatter vi Ord: 10% Stemme:20% Kroppsspråk:70% Stemmer kroppsspråket og det vi sier bestandig overens?

Kroppsone – ”det personlige rom” Tegn inn et åttetall her

Samhandling Sørg først for oppmerksomhet – bruk navnet Blikkontakt Rolig stemme Rolig kroppsspråk Korte, enkle setninger, gi kun en beskjed om gangen Bruk tid – husk ”latenstid”

Unngå: Å gå i forsvar La deg ikke vikle inn i verbale ord-kriger etter decibel-prinsippet” Hvorfor – spørsmål Konfrontasjon – avled heller hvis mulig, gi alternativ

Husk: Si før du gjør – gjør det du sier Si hva ikke si ”ikke”

Terapeutisk mestring av vold Løvstadskolen Terapeutisk og ikke-straffende måte å forebygge og redusere vold. Forståelse Forebygging Håndtering Oppfølging Behandling

Forebygging viktigst Demente har ofte problemer med å kommunisere med andre Se på utfordrende atferd som en måte å gjøre seg forstått på Hva er det beboeren egentlig prøver å formidle til oss?

Forebygging av utfordrende atferd Still deg ikke foran, men på siden – husk ”det personlige rom” Hva kan vi som personal gjøre annerledes? – Hvis vi gjør det vi alltid har gjort, blir resultatet bestandig det samme.

Forebygging- fortsettelse Skjerme fra for mange stimuli på en gang – forenkle miljøet Tydeliggjøre Trygge Tilpasse aktivitet til den enkeltes forutsetning

”Fast, men kjærlig hånd” Unngå å bruke gripetaket. Hold tommelen inntil resten av hånden. Oppleves som godt og omsorgsfullt. Gripetaket medfører smerte

Kroppshåndteringsmetodikk Praktiske løsninger med minst mulig inngripen i beboernes integritet og verdighet. Takle utageringer / vold på en mest mulig omsorgsfull og terapeutisk måte. Eksempel: Lugging, fastholding i klær

En huskeregel: Det er stor forskjell på å være vanskelig og det å være i en vanskelig situasjon!