Innvandrere som ressurs eller problem? Maihaugenkonferansen Rolf Rønning

Norge og Europa står overfor Et flyktningeproblem. A wicked problem; Ikke enighet verken om hva som er problemet eller løsningen Avledet av dette har vi et integrasjonsproblem. Det kan både defineres ut fra innvandrernes situasjon og fra et samfunnsøkonomisk perspektiv Bred politisk enighet om å være restriktiv, og i alle fall ikke snillere enn naboene; a race to the bottom

Men Norge og Europa har også et befolkningsproblem: Vi har lave fødselstall og forgubbing Merkel: Vi trenger 10 mill. FM Oppland: 2015 : 3000 til utredning, 2000 av dem må bosette seg her for at vi skal holde tritt. Perspektiv da: Vi må trygle og be dem om å bli.

Flyktning/ befolkningsproblemet Med utgangspunkt i det første: Vi må være restriktive, men utvise en viss grad av internasjonal humanisme Med utgangspunkt i det andre; vi må være generøse Vårt prosjekt mener perspektivene kan forenes. Men da må vi vinne kampen om å personifisere innvandrerne. Den utkjempes daglig i norske kommuner.

Medmennesklige relasjoner: En filosofisk avstikker Løgstrup: Vi er hverandres verden og hverandres skjebne Hegel : Mennesket blir konstruert gjennom anerkjennelse fra andre Levinas: Vi konstitueres gjennom vårt forhold til (den) andre Buber: Jeg- det og jeg-du, Skjervheim :Objekt/ subjektrelasjoner Nils Christie studie

Utgangspunkt for prosjektet: Innvandrere må ses som personer og behandles individuelt De er en sterkt ønsket ressurs i mange norske kommuner Det gjøres mye godt arbeid for innvandrerne i norske kommuner, men: Innsatsen til de mange av aktørene kan samordnes bedre Det finnes mange feller/ flaskehalser som bør avvikles Virkemidlene er ikke alltid tilpasset situasjonen de skal inn i. Integrasjonsprogrammet i fylket har dårlige resultater Vi må mobilisere alle gode krefter i lokalsamfunnet

Prosjektmål:Å tilrettelegge for at innvandrerne kan bli en ressurs for lokalmiljø og at de blir. På mikronivå: Styrke førstelinjen med å trekke inn brukerne (innvandrere og arbeidsgivere) På mellomnivå: Utvikle nye samarbeidsmodeller innen kommunen, på tvers av offentlige aktører, næringsliv og sivilsamfunn På makronivå: Gjennom samarbeid mellom nasjonale aktører på regionalt nivå vil vi forbedre redskapskassa som er tilgjengelig. Innovasjon: Gjennom tjenestedesign, aktørsamarbeidet og gjennom aktiv prosessdriving (nye ideer – realisert)

Viktige trekk ved prosjektet: Opererer på tre nivåer og skal ha aktivt samspill mellom nivåene Brukermedvirkning/ tjenestedesign/ Individualitet Har med alle de sentrale offentlige aktørene, men også sivilsamfunn og næringsliv Språk-og kulturlæring i tett samspill med arbeidsliv og sivilsamfunn (Mange kontaktpunkter) Bruker kriseforståelsen til å reorganisere og avvikle opplegg som ikke fremmer hovedmålet (jmf. ikke alltid optimalt i dag) Hjelpa ikke gitt før den er mottatt!

Viktig å påpeke: En sterk bevegelse nå for å knytte språkopplæring til arbeidssituasjonen. Viktig, men også her må vi ha rom for individuelle variasjoner: ”Jeg lærer ikke mye norsk av å klippe plen med øreklokker”