Verdensarvutredning i Lofoten - orientering 09.09.08 Lokalt sekretariat v/Kjersti Isdal Hvordan ser vi kulturarven som en ressurs i et verdensarvområde?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Beate Strøm Rådgiver ABM-utvikling
Advertisements

Intro til INTRO Andreas Wefring Charlotte Engelmark
Næringsvennlig offentlig sektor Grupperapport til Strategisk næringsplan for storbyregionen Stavanger
Hvilken nytte kan fiskerinæringen ha av
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
Oppstart planprosess Høring av planprogram Vindmølle – Lars Hoem, Rye Informasjonsmøte Rye Bedehus Eirik Lind.
Miljødirektoratet – roller i forvaltningen av tare
Nyere tids kulturminner i kommuneplanens arealdel
Generelt om Randaberg Kommunen
10Velstand og velferd.
Presentasjon til seminar om deponering av gruveavfall
Hva er planlegging? Hva mener vi med begrepet bærekraftig planlegging?
Nasjonal status med lokale muligheter
FYLKESMANNEN I HEDMARK
Naturvernets utvikling
Troms fylkeskommune - områderettet satsing Arktisk landbruk
Oversikt over rammeplanene Ulikheter
Skien, onsdag 30. november 2005 Norge og Den europeiske landskapskonvensjonen Audun Moflag Seniorrådgiver Miljøverndepartementet Tlf E-post:
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Presentasjon 2008 Bakgrunn Livskraftige kommuner –Samarbeidsavtale KS og Regjeringen ved Miljøverndepartementet.
Maritim politikk og regionene Sverre Mauritzen Internasjonal koordinator Vestlandsrådet Sola
Trøndelag – verdensledende innen havbruk Muligheter og ønsker knyttet til areal Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
Nasjonalparksenter –informasjon, naturveiledning og verdiskaping i verneområdene Kirsten Thyrum, DN.
Forvaltning av Forollhogna. Den grønne nasjonalparken Stort, sammenhengende, og i det vesentlige urørt fjellområde. Plante- og dyreliv. Villrein. Kulturminner.
Regionale fortrinn som grunnlag for marin næringsutvikling Andreas Stokseth, Fiskeri- og kystdepartementet.
Nasjonal handlingsplan for friluftsområder
Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei = Heiplanen Hva, hvorfor, litt hvordan. Muligheter.
Vegaøyan verdensarv - Vår enestående verdensarv, våre største utfordringer - Dette har vi lyst til å bli spesielt gode på.
Verdensarvsenter for bergkunst – Alta Museum IKS
Rjukan – Notodden Industriarv Nominasjon til Unescos Verdensarvliste
Livet i havet – vårt felles ansvar Nasjonalparker med sjøareal – Hva ønsker vi for den marine delen? Regiondirektør Erik Ludvigsen Strand.
Organisering av verdensarvarbeidet
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nettverk natur og kulturbasert nyskaping i Nord-Trøndelag? Turid Haugen, KS.
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet Fokus på næringsutvikling og innovasjon innenfor: Fiskeri- og jordbruksbasert matproduksjon og foredlings-
FAKTA om kommunedelplanen som Nore og Uvdal, Sigdal og Rollag har utarbeida i en parallell prosess til verneprosessen for Trillemarka - Rollagsfjell Kommunedelplanen.
Regionale forskningsfond
Planleggingens utfordringer
Norwegian Ministry of Fisheries Rent og rikt hav Statssekretær Thorhild Widvey, Fiskeridepartementet Tromsø 22. november 2002.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Tema: Økologi 1NXV Tre økter i våres: 9 mai: generell økologi
Planleggingens utfordringer Professor Tor Medalen Institutt for by- og regionplanlegging NTNU
Klimajobber i nord Broen til framtiden 2015 Gaute Håkon Holand Wahl.
God planlegging Rådgiver Marianne Siiri, seksjon for plan og miljø Dato
En gledelig begivenhet Orientering til styret om overtakelse av ansvaret for følgetjenester for gravide til fødested og beredskap for denne tjenesten.
1 Presentasjon av breddeåret i geografi. 2 Hva er geografi? Faktakunnskap om areal, fjell og elver?
Fra industristeder til kultursteder Kulturbasert stedsutvikling Ragnhild Skogheim Norsk institutt for by- og regionplanlegging.
FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV Innspill til planprogram Fylkesdelplan små vannkraftverk.
Næringsutvikling og verdiskaping Kultur- og naturarv som utgangspunkt for verdiskaping og næringsutvikling Verdiskapingsprogrammet for kulturminner 4 år.
Verdensarv som basis for næringsutvikling på Vega.
Landbruks- og matdepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 4 Landbruks- og matdepartementet ©Torbjørn Tandberg Henriette Evensen og Guro Bolstad Fagsamling,
Strategisk Næringsplan Knutepunkt Sørlandet 1. Bakgrunn Målet er å utvikle kommunene og sikre innbyggerne i regionen et så godt og effektivt tjenestetilbud.
Den naturlige skolesekken Utbygging av Fossum Bruk.
Fylkeskommunene ”Fra tjenesteprodusent til regional utviklingsaktør” – sykehusene over til staten Ansvarsreformen Regionreformen
Velkommen til folkemøte Politisk: Knut Sletten, Leder Planutvalget Hans Henrik Hansen, Nestleder Planutvalget Laila Benjaminsen, Medlem Planutvalget Helge.
Forslag til planprogram for ny Kystsoneplan - Vågan Regionalt planforum Bodø, 17. april 2013 Snorre H. Navjord Eirik Wiggen.
1 Kommuneplanen En helhetlig kommuneplan består av: –Samfunnsdel –Arealdel – «Arealplanen» Hensikt: Samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske.
Hva har skjedd i Forollhogna siden området ble vernet for 11 år siden – verneverdier, næring, bosetting. Utfordringer videre Forollhognakonferansen 29.
Utkast til forskrift om tilskudd til tiltak i Utvalgte kulturlandskap og verdensarvområder – hvordan vil denne fungere hos oss? Arne Farup, rådgiver hos.
Velkommen til folkemøte
Verdensarven Buffersoner og oppsluttende verdier
Forum for natur og friluftsliv - bakgrunn for etablering - kort om utviklingen - litt om miljøutfordringer Introkurs september 2016.
Evaluering av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket
Norden som foregangsregion
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side
Kulturminneforskning i et miljøforvaltningsperspektv
Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA)
Verdensarvsenter på Bryggen - Status for vårt arbeid
Kurs for tillitsvalgte i Norges Husflidslag
Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal Austhei = Heiplanen Hva, hvorfor, litt hvordan. Muligheter 1.
Arrangementsstrategi Lillehammer-regionen
Utskrift av presentasjonen:

Verdensarvutredning i Lofoten - orientering Lokalt sekretariat v/Kjersti Isdal Hvordan ser vi kulturarven som en ressurs i et verdensarvområde?

v/ lokalt sekretariat Verdensarvutredning i Lofoten VERDENSARVLOFOTEN Lofoten – et eventyr i havet Storslått natur og rik fiskeritradisjon er bakgrunnen for at Lofoten nå er under utredning til Unescos liste over verdens kultur- og naturarv. Tørrfisken!

Hvem står bak arbeidet? Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Riksantikvaren er prosjektledere, på oppdrag fra Miljøverndepartementet. De seks kommunene i Lofoten er administrativt og politisk representert gjennom referansegruppe, lokal arbeidsgruppe og lokalt sekretariat. Representanter fra Fylkeskommune, Fylkesmannen, Fiskeridirektoratet og næringslivet v/ fiskeri, reiseliv og landbruk. Verdensarvutredning i Lofoten VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat

Innsamling grunnlags- materiale. Vurderinger. Oversetting Layout Godkjenning Signering Norge sender søknaden UNESCO evaluerer søknaden UNESCO fatter vedtak Søknaden settes sammen Vedtak om å skrive en søknad DNs oppdrag fra MD Hvor i prosessen er vi?

Hva er Verdensarvlisten? VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Unescos Verdensarvliste Verdensarvlisten ble etablert i 1972 av Unesco (FN) Listen blir supplert hvert år etter som nye områder blir påvist og nominert. 2005: 813 objekt frå 137 land. 628 kulturobjekt, 160 naturområder og 25 blandede natur- og kulturobjekt (mixed-site). På listen fins verdenskjente områder som den kinesiske mur, pyramidene i Egypt, Kilimanjaro, Grand Canyon.

Norge på Verdensarvlisten: VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Norge har 5 kulturobjekt/område og et naturområde på Verdensarvlisten Kulturobjekt/områder: Urnes stavkirke (1979), Bryggen i Bergen (1979), Bergstaden Røros (1980), Bergkunsten i Alta (1985), Vegaøyan (2004) Naturområder: Vestnorsk fjordlandskap (2005). Lofoten er under utredning, som et blandet natur- og kulturområde (mixed site).

Kriterier VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Unesco sine kriterier Unesco har definert 10 kriterier for hva som er verdensarv. Et verdensarv- område skal oppfylle ett eller flere kriterier, som viser at området har natur- eller kulturforhold som er unike i internasjonal sammenheng. Kriterie 1-6 omtales som ”kulturkriterier” (kulturarv) Omfatter også kulturlandskap (samspillet mellom menneske og natur) Kriterie 7-10 omtales som ”naturkriterier” (naturarv)

Lofoten oppfyller flere kriterier VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Mixed site – både naturarv og kulturarv! Utgangspunktet for arbeidet er å utrede Lofoten som en mixed site-nominering, der hele 5 natur- og kulturkriterier kan være mulig å oppfylle. Kvaliteter innen fiskeritradisjon, kulturlandskap, naturskjønnhet, geologi og økologi En mixed site nominering, om den lykkes, representerer det ypperste av Verdensarvområder (kun 24 mixed sites pr 2005).

Kulturarven i Lofoten VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Unescos kriterie 3 (kulturtradisjon-kriteriet): ”Nominerte områder skal være et unikt eller i det minste eksepsjonelt vitnesbyrd om en kulturell tradisjon eller sivilisasjon som er levende eller har forsvunnet” Betydningen av skreifisket i Lofoten for bosettingshistorie, kulturutvikling, norsk økonomi og eksport sett i et internasjonalt perspektiv gjennom de siste 1000 år. Produksjon og eksport av tørrfisk står helt sentralt, og er unikt i verdenssammenheng.

Kulturarven i Lofoten VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Kulturarven med fiskemottak, brygger, båter, trandamperier, gjenstander m.m. som er knyttet til lofotfisket (fra ulike tidsepoker) vil være en stor ressurs - for å kunne fortelle om tradisjonen med lofotfisket. Også immateriell kulturarv er viktig, som f.eks. systemet for klassifisering av tørrfisk, og den kunnskapen/erfaringen som tørrfiskvrakeren har. Kystfiskeren er den viktigste ”kulturbæreren”!

Kulturarven i Lofoten VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Unescos kriterie 5 (kulturlandskaps-kriteriet): ”Området skal være et fremstående eksempel på en tradisjonell bosetting og arealbruk (land og hav) som er representativ for en kultur (eller kulturer) eller menneskets samspill med naturen spesielt når det trues på grunn av irreversible endringer” Det særegne kulturlandskapet som tradisjonen med Lofotfisket har skapt. Fiskevær, fiskerbondemiljø, fiskerihavner, tørkeplasser for fisk osv.

Kulturarven i Lofoten VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Fiskeværene og fiskerbondemiljøene i Lofoten representerer en stor tidsdybde. Her er hele spekteret fra fraflyttede fiskevær (eks. Ånstad, Tuv) til aktive moderne fiskevær (eks. Røst, Ballstad). Mange av stedene er gode eksempler på hvordan utviklingen av båten har vært avgjørende for tradisjonell bosetting og arealbruk. Steder har blitt forlatt, og nye har kommet til.

Kulturarven i Lofoten VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Kulturarven knyttet til fiskebondemiljøene i Lofoten (eks Eggum, Vindstad) viser menneskets samspill med naturen - i kombinasjon med ressursene i havet og på land.

Kulturarven i Lofoten VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Lofoten har en identitet som det beste miljøet/klimaet for tørrfiskproduksjon. Det ligger lang erfaring bak lokalisering av de beste hjellplassene, og et gunstig lokalklima spiller stor rolle. Å ta vare på disse arealene er av stor betydning for å sikre at Lofoten kan produsere tørrfisk av beste kvalitet også i fremtiden.

Naturarven i Lofoten VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Unescos kriterie 7 (naturskjønnhets-kriteriet): ”Området skal inneholde superlative naturfenomener eller områder med eksepsjonell naturskjønnhet eller estetisk betydning” Lofotens enestående naturskjønnhet! Landskapskvalitetene og den særpregede stedsopplevelsen har vært og er en inspirasjonskilde for forfattere og kunstnere fra hele verden. Naturfenomener som f.eks: Lofotveggen og Moskstraumen

Naturarven i Lofoten VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Unescos kriterie 9 (biodiversitets-kriteriet): Området skal være et fremstående eksempel som representerer betydningsfulle pågående økologiske og biologiske prosesser i utviklingen av terrestre, ferskvann eller marine økosystemer og samfunn av planter og dyr Den unike kombinasjonen av økosystemer. Mangfoldet av sjøfuglkolonier, rikdommen i marin biodiversitet (den arktiske torskestammen) og tilstedeværelsen av verdens største kaldtvannskorallrev (utenfor Røst).

Konsekvenser av en Verdensarvstatus VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Forvaltning av et verdensarvområde Staus – ikke vern! Unesco forutsetter at statsparten (Norge) benytter det beste tilgjengelige nasjonale lovverket for arealforvaltning av områder som nomineres. I dette er det innforstått at: Naturvernloven er det riktige virkemidlet for å sikre naturverdier Kulturminneloven for tilsvarende kulturminneverdier Plan- og bygningsloven for verdier knyttet til øvrig areal.

Konsekvenser av en Verdensarvstatus VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Lokal forvaltning etter PBL En god forvaltning av Plan- og bygningsloven er det viktigste måten for å ta vare på natur- og kulturarven i Lofoten. Vi snakker om innskriving av et aktivt og levende kulturlandskap. Å fryse nå-situasjonen er ikke et mål eller realistisk. Det skal være rom for en bærekraftig vekst og næringsutvikling.

Konsekvenser av en Verdensarvstatus VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Arealplan Alle Lofotkommunene arbeider nå med å få på plass arealplan. Dette blir et viktig verktøy å styre etter. Dette betyr at kommunene må foreta lokale verdivalg innen fremtidig areal- og ressursbruk. Vi må unngå en utvikling som ødelegger de fantastiske natur- og kulturverdiene og vi må vise hvordan vi vil ta vare på arven.

Konsekvenser av en Verdensarvstatus VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan, et dokument som lister opp utfordringer, målsetting og tiltak for å oppnå ønska resultat (minimum 10 år), og som fordeler ansvar (nasjonalt, regionalt, lokalt). Det er Norge som søker og det forplikter alle forvaltningsnivåer (fra nasjonalt til lokalt nivå) å holde ved like kvalitetene dersom det innskrives. Det er erfaringene med akkurat dette som kanskje er det mest ”attraktive”…

Konsekvenser av en Verdensarvstatus VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Olje og vindkraft Verdensarvutredningen foregår parallelt med revisjonen av ”Helhetlig forvaltningsplan av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten”. Målsettingen med revisjonen er en bærekraftig forvaltning av det marine miljøet, og konklusjonene fra denne vil avklare om oljeutvinning kan la seg kombinere inntil et verdensarvområde. Store tekniske inngrep er problematiske innenfor et verdensarvområde, for eksempel store, synlige oljeinnstallasjoner til havs eller på land. Et annet eksempel på dette er etablering av vindmølleparker.

Muligheter - Verdensarvstatus VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Hvike muligheter gir en verdensarvstatus for Lofoten? En innskrivning på verdensarvlisten gir en eksklusiv internasjonal status, og et ekstra kvalitetsstempel til området. Det innebærer ikke en ny form for vern. Verdensarvstatus gir økt oppmerksomhet, mer turisme, og vil være av stor betydning for reiselivet. For Lofoten sin del vil det har mye å si for en utvidelse av turistsesongen. En verdensarvstatus vil også støtte opp om fremtiden for fiskeriene og aktiviteten knyttet til Lofotfisket og tørrfiskproduksjon.

Muligheter - Verdensarvstatus VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Det bevilges økonomiske midler over statsbudsjettet til forvaltning av verdensarvområder, og det blir også lettere å søke andre midler (SMIL-midler, kystkulturmidler, kulturminnefondet m.m.) Økt oppmerksomhet - gir økt kunnskap, bevissthet og stolhet over egen natur- og kulturarv. Ønske om å ta vare på dette! Kan føre til flere hjemvendte Lofotinger som ønsker og tør å etablere seg på hjemplassen sin!

VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Informasjon Materiale Nettstedet: Her finnes mye info om verdensarv, og det legges ut fagrapporter og ferdige dokumenter fortløpendewww.verdensarvlofoten.no Brosjyre (distribuert til alle husstander i Lofoten januar 2007) Informasjonsmøter Nettstedet

Oppsummering VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Blir Lofoten et verdensarvområde? Lofoten er et område hvor landskap, fugl, fisk, fiskerier og tørrfisk kan være av verdensarvformat. Dette handler om å ta vare på den lokale natur- og kulturarven, og å bringe den videre inn i fremtiden. Det forutsettes lokal oppslutning! Det er dere som bestemmer om verdensarvarbeidet skal videreføres eller om dette er noe som ikke harmonerer med framtidsvisjonen for Vestvågøy/ Lofoten.

Takk for oppmerksomheten! VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat