1 Ukens oppgave: Forebygging av ulykker og skader Helse- og sosialstyret i kommunen hadde tatt opp forebygging av ulykker som sak. Bakgrunnen var at man i kommunen siste året hadde opplevd tre dødsulykker som hadde rystet lokalsamfunnet. Helse- og sosialstyret i kommunen har bedt kommunelege I om råd.. De ville spesielt vite:  Om hvor stort problemet med ulykker er i kommunen Helse- og sosialstyret ville også vite hvilket ansvar kommunen selv har vedrørende forebygging av ulykker og innenfor dette be kommunelege I redegjøre for:  Om det er tilfredsstillende for beredskapen å samarbeide med nabokommune om legevakt  Om hvordan sørge for at pårørende får tilstrekkelig hjelp og støtte pårørende får ved dødsulykker  Om hvilke tiltak som bør iverksettes for å forebygge ulykker og skader. Helse- og sosialstyret påpeker til slutt at forebygging av ulykker må skje innenfor dagens budsjettrammer.

2 Skadeforebygging Sosial og helsedirektoratet Trygge lokalsamfunn Helsenett – om ulykker Skadeforebyggende forum Informasjonskilder: Faglitteratur: Børge Ytterstad. Hvordan unngå ulykker og skader? I: Larsen Ø, Alvik A, Hagestad K, Nylenna M (red.). Helse for de mange. Samfunnsmedisin i Norge. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 2003

3 Ulykker - mulighetene Dødsfall p.g.a. ulykker tar flere leveår enn det samlede antall kreftdødsfall i Norge. Årlig dør det rundt mennesker p.g.a. ulykker. Omkring 50 prosent av dødsfallene rammer før 40-årsalder. Ved optimal skadebehandling kan henimot prosent av de som i dag dør p.g.a. skader, reddes. Uttrykt i leveår utgjør det årlig leveår (NOU 1998:9). Ved forebyggende arbeid i lokalsamfunn, har man greid å redusere ulykkesforekomst med 25-40%

4 Trygge lokalsamfunn - WHO 1.Tverrsektoriell gruppe som er ansvarlig for å fremme trygghet i sine lokalsamfunn; 2.Langsiktige, bærekraftige programmer som omhandler begge kjønn og alle aldre, miljøer og situasjoner; 3.Planer og tiltak som er rettet inn mot høyrisiko grupper og -miljøer og programmer som fremmer tryggheten til utsatte grupper; 4.System som dokumenterer hyppigheten og årsakene til skader; 5.Evalueringstiltak for å vurdere egne programmer, prosesser og effektene av forandringer; 6.Kontinuerlig deltakelse i nasjonalt og internasjonalt nettverk av Trygge lokalsamfunn. Indikatorer:

5 Plan for forebygging av ulykker Datagrunnlag: Skaderegistrering, skademeldinger, observasjoner Systematisering/analyse: Hva er problemene i vår kommune Plan for forebyggende tiltak: Hva kan forebygges? Hvem skal involveres? Miljørettet helsevern Helsestasjon Skolehelsetjenesten Bedriftshelsetjeneste Allmennlegetjenesten Andre kommunale etater Frivillige organisasjoner Tverretatlig samarbeid Tilsyn/internkontroll Enkeltvedtak Godkjenning Individrettet helsevernAndre Andre lokale virksomheter Statlige etater (politi, veg- vesen m m.) Forankring i regelverk og kommunal administrativ og politisk ledelse Informasjonsstrategi, politisk behandling, gjennomføring, evaluering

6 Ulykkesforekomst og skadediagnose Ulykker totalt Per 5000 per år (%) Brudd (alle typer)16860(14) Forstuving, forstrekking, ute av ledd410146(34) Commotio, hodeskader (ikke brudd)5219(4) Øyeskader, inkl fremmedlegeme9834(8) Penetrerende sår, kutt, bitt290104(24) Forbrenninger3011(2) Overflatesår, insektstikk9835(8) Forgiftninger94(1) Andre eller multiple skader6224(5) Totalt antall skader (100)

7 Type ulykke og forekomst og konsekvenser/tiltak Antall skader (%) Per 5000 innb Sykmeldte Ant (%) Røntgen Ant (%) Sykehus Ant (%) Alkohol Ant (5) Trafikkulykke108 (9)3723 (21)17 (16)14 (13)6 (6) Arbeidsulykke189 (16)6556 (30)28 (15)13 (7)0 (0) Ulykke i utdanning67 (5)230 (0)9 (13)2 (3)0 (0) Idretts-/sportsulykke118 (10)4024 (20)25 (21)0 (0) Ulykke gate/vei (ikke trafikk)71 (6)2413 (18)8 (11)1 (1)9 (13) Hjemmeulykke454 (37)15636 (8)45 (10)24 (5)17 (4) Barnehage/lekeplass14 (1)50 (0) Syke-/aldershjem20 (2)70 (0)7 (35)3 (15)1 (5) Ulykke friluftsområde79 (6)2711 (14)18 (23)6 (8)16 (20) Annen type ulykke og sted89 (7)3111 (12)7 (8)2 (2) Ukjent aktivitet og sted8 (1)33 (38)0 (0) 1 (13) Sum ulykker1217(100) (15)164 (13)65 (5)52 (4) Vold, slagsmål2593 (12)7 (28)5 (20)13 (52) Villet egenskade720 (0)2 (29)1 (14)2 (29) Ukjent årsak21716 (76)5 (24)1 (5)0 (0) Skader totalt egen kommune (15)178 (14)72 (6)67 (5)

8 Ulykker og tidspunkt Antall ulykker Måned Klokketime Antall ulykker Ukedag

9 Ulykkessted alvorlighet og risiko Moderat/Insidens per Ulykkestype/-stedAntall skadde alvorlig skade Antall (%) plasser 1 mill ion timer Alle næringer (yrkesaktive)24214(6)4632 Jordbruk, skogbruk668(12)8244 Industri1164(3)10269 Bygge-, anleggsvirksomhet182(11)5840 Varehandel, hotell, restaurant120(0)1712 Transport, post, telekommunikasjon101(10)2516 Annen virksomhet141(7)97 Skole (barn)908(9) 4645 Barnehage (barn)143(21) 3127 Syke-/aldershjem (beboere)128(67)6111 Personer over 85 år (ekskl. institusjon)5015(30)9416

10 Beskrivelse av hjemmeulykker Gjøremål, ulykkesforløp og skademekanisme 1Hoppet over hunden, skallet i dørkarmen og fikk et kutt i hodet 2Kammet håret, stakk kammen i øyet og fikk et sår på cornea 3Gled på baderomsgulvet, falt mot toilettet, slo brystkassen og fikk ribbensbrudd 4Spikret en gulvlist, en stor vase på vegghyllen falt ned og traff i hodet, kutt 5Hoppet i sofaen, mistet balansen, slo ansiktet mot bordkanten, brakk en fortann 6Satt på farens skuldre, faren mistet balansen og de falt ned trappa, hjernerystelse 7Lekte i garasjen, fant en kanne med bensin og forsøkte drikke 8Kranglet med søsteren, hun slo ham midt i ansiktet, neseblødning 9Skar fiskefileter, mistet taket, kuttet senen på pekefingeren 10Bommet på toilettet idet hun skulle sette seg, traff gulvet, lårhalsbrudd

11 Beskrivelse av arbeidsulykker Gjøremål, ulykkesforløp og skademekanisme 1Melket en ku, ble sparket, falt og skadet skulderen mot veggen 2Stod ved siden av en kollega som sveiset, ingen beskyttelse, sveiseblink 3Var sammen med PU-klient, pasienten ble aggressiv og tok kvelertak 4Matet høvelmaskin, kom for nære og kuttet fingertuppen 5Løftet en gryte med kokende vann, håndtaket løsnet, brannsår på låret 6Brukte vinkelsliper, noe traff øyet, fastbrent fremmedlegeme 7Gjorde rent i fjøset, en kobling løsnet og fikk en sprut klor i ansiktet/øyet 8Klatret ned i en kloakk komme, ble bevisstløs, reddet av kollegaer, gassforgiftning 9Snekret, trødde feil på kassen som han stod på, falt og brakk underarmen 10Arbeidet på lagret, kom i veien for trucken, klemte ankel, komplisert brudd

12 Helseberedskap i kommunene Legevakt Hygienisk beredskap –Miljøretta helsevern –Smittevern Kommunikasjonsberedskap –Nødmeldetjeneste (AMK og LV-sentraler) Katastrofeberedskap Krigs- og terrorberedskap

13 Oppgavefordeling i helsetjenesten Kommunene har ansvar for førstelinetjenestene –Legevaktordning, inkl LV-sentral –Omsorgstjenester, inkl psykisk helsehjelp –Sosiale tjenester, f.eks midlertidig opphold De regionale helseforetakene (RHF) har gjennom helseforetakene (HF) som de eier ansvar for spesialisthelsetjenesten –Kommunikasjon og akuttmottak, inkl AMK-sentral –Ambulansetjeneste –Rådgivning og støtte til kommunene

14 Utfordringer i en kommunal beredskapsplan Hvor skal en alarm bli mottatt? Hvordan skal varlingsrutinene være? Hvem har ansvaret for å sette i gang en større aksjon? Hvem har fullmakt til avgjørelser og rekvirering av utstyr og fagpersonell, samt andre, for eks. spesialisthelsetjenesten? Hva trenger vi av materiell og utstyr i beredskap? Hva er behovet for kompetanse, opplæring og øving lokalt?

15 Plan for sosial og helsemessig beredskap

16 Formål Planen skal virke til å sikre forsvarleg nødvendige og forsvarlege helsetenester i kommunen ved akutte og ekstraordinære situasjonar som har eller kan få verknader for folk si helse. Beredskapsplanen bygger på følgjande prinsipp: Ansvar: Den som har ansvar i normalsituasjon har også ansvar ved ekstraordinære hendingar. Likskap: Den organisasjonen eller organiseringa man operera med under kriser, skal være mest mogleg lik den ein har til dagleg. Nærleik: Krisen skal handterast på lågast mogleg nivå.

17 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)

18 Tabell 1 Klassifisering av sannsynlegheit og konsekvensar av uheldige hendingar Sannsynlegheit for å inntreffe OmgrepFrekvens 1Lite sannsynlegSjeldnare enn éin gang i året 2Mindre sannsynlegMellom éin gang en per halvår og éin gang i året 3SannsynlegMellom éin gang per månad og et halvt år 4Mykje sannsynlegMellom éin gang per uke og éin månad 5Svært sannsynlegMeir enn éin gang per uke Konsekvensar av hending OmgrepMenneskjer 1Ubetydeleg Små eller ingen personskader eller sjukdom som er sjølvlækjande eller som pasienten kan behandle sjølve 2En viss fare Få eller små personskader eller sjukdom som ikkje haster, men som potensielt trenger vurdering/tilsyn 3Farlig Mulig alvorlig skade eller sjukdom med behov for rask situasjons­ vurdering 4Kritisk Livstruande eller potensielt livstruande skade eller sjukdom der vitale funksjoner er ustabile eller truga 5KatastrofaltFleire personar er alvorleg eller livstruande sjuk eller skadd

19 NrSted/­verksemd/hendingBeskriving San- nsyn- leg- heit Kon­ sek­ vens End­ring Ny kon- sek- vens KommentararNye tiltak Ulykker 1Sjukeheim og omsorgsboligara. Brann (overtenning)142 4 Leiing på åstaden avgjer om lege, ambulanse eller helikopter skal bli tilkalla b. Strømstans/temperaturfall over lengre tid111 1 Heimeteneste og vaktmeisterteneste førebygge hendingar hjå einskilde 2Skolera. Brann (overtenning)121 2 Jf. over b. Gisseltaking131 3 OmsorgsberedskapsgruppaTakast med planar og øvingar c. Uventa dødsfall elev/lærer121 2 Omsorgsberedskapsgruppe blir gjerne nytta 3Kommunal vannforsyninga. Langvarig stans (>12 timer)111 1 b. Forurensning121 2 Samarbeid med MatilsynetReservekjelder og fjerne private vannverk 4Større arrangement Skader på personer i samband med mosjon, idrett, festarrangement, stevner Krav om auka beredskap og helsepersonell ved visse arrangement Skjerpe krava til arrangører ved behandling av søknader om arrangement 5Nærings- og industrivirksomheta. Brann, Ulykker332 4 Jf. over b. Ran/gisseltaking131 3 Evt. omsorgsberedskapsgruppa c. Forurensning131 3 Kriseberedskap trer i kraftBør bli ei interkommunal/regional oppgåve 6NaturkatastroferSkogbrann, ras, oversvømmelser151 5 Kriseberedskap trer i kraft 7Trafikkulykkera. Kollisjonar, utforkjøring, påkjørsel342 4 Ambulanse og lege rykke ut på stadenLågare terskel for å kalle ut ambulansehelikopter b. Bussulykke, fleire biler154 5 Avtale om utkalling av leger i bygda c. Ulykke med farlig transport141 4 Kriseberedskap trer i kraft Helseproblem, sykdom 8PandemiAlvorlig influensa131 3 Smittevernberedskap 9 Tidskritisk tilstand som er livstruande eller potensielt livstruande der vitale funksjoner er ustabile eller trua Alvorlige forgiftingar, Alvorlige allergiske reaksjonar, Hjerteinfarkt, Hjertesvikt med lungeødem Alvorlig bløding, Bevisstløyse 3 (1) 4 1 (3) 4 (4) Pasientane skal så snart dei er stabilisert for transport bli send til sjukehus Betre opplæring og meir trening av ambulansepersonell, legar, sjukepleiarar ved LV-sentralen og anna helsepersonell. Legevaktepikrise, kjernejournal, individuell beredskapsplan, akuttmottak PLO 10 Mulig alvorleg tilstand der det er behov for snarlig situasjons­vurdering av lege (gul respons) Eksemplar: Brystsmerter, Slag, Akutte magesmerter, Lårhalsbrot Astma, forverring av KOLS, hjertesvikt og anna kronisk sjukdom 4 (2) 3 1 (3) 3 (4) Betre opplæring og meir trening av helse­personell i ordninga. Legevaktepikrise, kjernejournal, individuell beredskapsplan, akuttmottak PLO. Betre og meir systematisk oppfølging av kronisk sjuke og eldre 11 Mindre alvorlege tilfelle som ikkje haster meir enn at dei kan vente til første passande anledning (grøn) Eksemplar: Øvre luftvegsinfeksjonar Augekatarr Urinvegsinfeksjon Blir hyppig avklart per telefon, evt om oppmøte kontoret neste dag eller ringe inn resept på apoteket Opprette et depot ved sjukeheimen med antibiotika, smertestillande, allergimedisin etc. som legen ved OSS kan rekvirere utlevert direkte til pasienten. Kjernejournal 12Alvorleg psykisk liding Eksemplar: Akutt psykose, svært angst­anfall, trussel om sjølvmord Samarbeid mellom fastlege og psykiatrisk sjukepleiar. Viktig å kjenne pasient. Kompetanseheving og meir bruk av heimetenesta. Legevaktepikrise, kjernejournal, individuell beredskapsplan, akutt poliklinikk Andre forhold 13FødselUventa rask fødsel221 2 Det er utarbeidet egne retningslinjer for tilsyn og følgje med ambulanse Ansvaret for transporten blir lagt til helseforetak 14Barnevern, familiekriser Vaktlege blir i mange tilfelle utkalla til husbråk Kompetanseheving og meir bruk av heimetenesta 15Syning av døde/lik Det er eit krav at lege skal syne lik og skrive ut dødsattest. Avtale om tilkalling av fastlege, evt en annen om behov for syning 16Promilleprøve Vaktlege blir tilkallaBlodprøve kan også takast anna helsepersonell enn lege

20

21

22 Tabell 2 Fordeling av kontaktar med legevakta i løpet av fire veker i Surnadal (tal og prosent) i forhold til hastegrad og tiltak som legen sette i verk. Hastegrad Tiltak sett i verk Totalt Avklart per telefon av lege Konsul- tasjon på kontoret Utrykking lege+ ambulanse Sjuke-besøk heim Rekvirert direkte innlegging Pasienten kan behandle seg selv ,911,10, ,4 Pasienten kan vente til kontoret åpne ,668,60,02,90, ,2 Pasienten treng kontakt med lege før legekontoret åpne ,980,30,011,80, ,1 Mogeleg alvorleg tilstand som treng rask vurdering av lege (gul respons) ,050,033,316,70, ,9 Tidskritisk tilstand som er livstruande eller potensielt livstruande (raud respons) ,011,177,80,011,1100 5,5 Totalt ,259,47,9 0,6100

23 Samordning Politiet (evt. fylkesmannen) leiar redningsaksjonar der liv og helse er truga Ordførar/rådmann kallar inn kriseleiing Kommunelegen (evt. stedfortreder) skal inngå i kommunen si kriseleiing når liv og helse er truga: Gi råd og skaffe oversikt over ressursar Koordinere tiltak innan helse- og sosialtenesta Fagleg medisinsk bindeledd AMK LRS-lege (lokal redningssentral) Fylkeslege/Helsetilsyn

24 Varsling

25 Tiltak på ulykkes- og skadestad Leiar på skadestaden er politiet, evt. mellombels brann- eller helsepersonell Vakthavande lege fungerer som fagleiar sanitet (FS) med mindre noko anna blir bestemt. Oppgåver: Varsling, oppretting av samband Leiing på skadestaden inntil politiet kjem Oversikt og sikring av skadestaden Vurdere omfang og behov for ressursar Evakuere og etablere hjelpeplass Yta absolutt nødvendig livbergene førstehjelp

26 Omsorgsberedskapsgruppa Aktivisering gruppa skal tre i kraft når det ordinære hjelpeapparatet ikkje strekk til. rekvirerande instans vender seg til ein av medlemmane Oppgåver avklare behov for bistand frå gruppa vurdera kven og kva type hjelp som involverte treng vurdera oppretting av informasjons- og støttesenter bidra i planlegging, registreringsarbeid og koordinering av dei psykososiale tenestene lokalt - akutt og for langsiktig oppfølging av individuelle og kollektive behov bidra til god informasjon til media vurdere behov for felles markeringar evaluere iverksette tiltak