Beredskap og krisehandtering i tannhelsetenesta

Presentasjon om: "Beredskap og krisehandtering i tannhelsetenesta"— Utskrift av presentasjonen:

1 Beredskap og krisehandtering i tannhelsetenesta
Fylkestannlegen

2 Målet med beredskapsplanarbeidet er ei førebyggande effektiv
Målet med beredskapsplanarbeidet er ei førebyggande effektiv god krisehandtering Beredskapsplanen for tannhelsetenesta for tannhelsetenesta byggjer på den sentrale Beredskapsplanen for Møre og Romsdal fylkeskommune vedtatt av kriseplanleiinga den 15. februar Beredskapsplanen for tannhelsetenesta speglar retningslinjene som er lagt i den sentrale beredskapsplanen, og er tilpassa tannhelsetenesta sin organisasjon og tenestestruktur

3 Beredskapsplanen for tannhelsetenesta for tannhelsetenesta byggjer på den sentrale Beredskapsplanen for Møre og Romsdal fylkeskommune vedtatt av kriseplanleiinga den 15. februar Beredskapsplanen for tannhelsetenesta speglar retningslinjene som er lagt i den sentrale beredskapsplanen, og er tilpassa tannhelsetenesta sin organisasjon og tenestestruktur

4 Fylkestannlege Overtannlege Klinikkleiar Tilsett
Ansvars- og oppgåvefordeling Planverk Kriseleiing Fylkestannlege Beredskapsarbeidet i region Bistå fylkestannlege og klinikkleiar Overtannlege Bistå overtannlege og fylkestannlege Kontakt mot utleigar/huseigar Klinikkleiar Tilsett Beredskapsplanen for tannhelsetenesta for tannhelsetenesta byggjer på den sentrale Beredskapsplanen for Møre og Romsdal fylkeskommune vedtatt av kriseplanleiinga den 15. februar Beredskapsplanen for tannhelsetenesta speglar retningslinjene som er lagt i den sentrale beredskapsplanen, og er tilpassa tannhelsetenesta sin organisasjon og tenestestruktur Melde frå om hendingar eller situasjonar som kan bli alvorlege

5 kjenne sine eigne oppgåver i ein krise-/ ulykkessituasjon
 Den enkelte tilsette skal: kjenne sine eigne oppgåver i ein krise-/ ulykkessituasjon kjenne varslingsrutinar internt i eininga, og dei overordna varslingsrutinar for fylkeskommunen kjenne til huseigar/utleigar sin eventuelle beredskaps-/evakueringsplanar

6 Ansvars- og oppgåvefordeling
Administrativ del Mål Oppbygging Revisjon Ansvars- og oppgåvefordeling Prinsipp Organisering Ressursar Varsling og informasjonshandtering Varsling Rapportering Informasjonsberedskap Innsatsplanar Skade/død på tilsett/pasient Brann, eksplosjon og evakuering Truslar, vald, terror eller gisseltaking Kriminell handling utført av elev/tilsett i teneste Spreiing av smitte og utbrot av smittefarleg sjukdom/pandemi Bortfall av kritisk infrastruktur og ressursar Vedleggsdel Varslingsplakat Malar og sjekklister

7 Det er betre å varsle ein gong for mykje enn ein gong for lite.
Varsling skal følgje dei etablerte styringslinene: TILSATT -> KLINIKKLEIAR -> OVERTANNLEGE -> FYLKESTANNLEGE Mottatt varsel om krise/ulykke skal alltid meldast nærmaste leiar. Klinikkleiar/Overtannlege skal varsle tilsette på klinikken/i regionen. Fylkestannlege skal vurdere om det er behov for å setje i verk beredskapsplanen for tannhelsetenesta. Ved iverksetting av beredskapsplanen for tannhelsetenesta skal det alltid varslast til sentral beredskapsleiar/fylkesrådmann. Ved auka beredskap skal fylkesordføraren (fylkesutvalet) varslast.

8

9 Fylkestannlegen handterer, men sentral beredskapsleiing varslast
Sentral beredskapsleiing etablerast i tillegg til lokal beredskapsleiing Arbeidsulykke på klinikken med personskade på tilsett eller pasient Enkeltdødsfall på tilsett som følgje av ulykke, sjølvmord eller dødsfall som skjer på arbeidsplassen. Innbrot/ran i eigne lokale. Mindre brann i eigne lokale utan personskade Eksteremvær som hindrar transporttilgang til klinikkar Svikt i kritiske system for klinikkdrifta, som elektrisitet, telefon og IKT Hendingar/ulykker med radioaktive kjelder som røntgenapparat m.m. Tilsett er sakna på tenestereise Større brann/eksplosjon med personskadar og/eller store materielle tap. Gisseltaking, skyteepisodar, bombetrugslar e.l. Større ulykke med personskadar/dødsfall der tilsette frå fleire avdelingar er involvert. Større hendingar som har ramma både fylkeskommunen og nære samarbeidspartnarar. Hendingar der fylkeskommunen sitt omdømme er truga.

10 6 operative innsatsplaner
6 operative innsatsplaner rettar seg mot nærare definert risikofaktorar beskriv korleis dei som kjem oppi krisesituasjonar skal opptre korleis ansvaret blir fordelt mellom dei ulike nivå og aktørane som har sentrale roller i ei krise Ansvars-/oppgåvenivå – fargekoding i innsatsplanane Fylkesnivå Fylkesrådmann/sentral kriseleiing Avdelingsnivå Fylkestannlege Kompetanseregionsnivå Overtannlege Klinikknivå Klinikkleiar

11 BEREDSKAPSLEIING TANNHELSETENESTA
Beredskapsleiar – tannhelsetenesta Fylkestannlegens beredskapsstab Fylkestannlege Anthony N. Valen Stedfortreder: Administrasjonsleiar Morten Larsen Fylkestannlege Anthony Normann Valen Administrasjonsleiar Morten Larsen Rådgivar Ingrid Walstad larsen Overtannlege frå berørt kompetanseregion: Overtannlege Bjørn Eggen (Kristiansund) Overtannlege Tone Nord (Molde) Overtannlege Are Kristofer Hjeltnes (Ålesund) Overtannlege Hege Myklebust Vartdal (Søre Sunnmøre) Beredskapsstaben kan supplerast med andre tilsette på fylkestannlegens kontor, klinikkleiar(ar) og/eller ressurspersonar frå sentraladministrasjonen etter type hending og kor den inntreff.

12 Vegen vidare: September 2017 Gjere beredskapsplanen og varslingsrutinar kjent i organisasjonen Nyheitesak Elektronisk versjon Haust 2017 Klinikkleiarmøte Ansvarsgjennomgang Legge vidare plan for lokal beredskap Huseigar/utleigar sine planer, brannvernrutinar etc. Vinter 2017/18 Øving i regi av fylkestannlegen «Skrivebordsøving» Det er viktig med tidlegast mogleg varsling. Det er betre å varsle ein gong for mykje enn ein gong for lite.