Ungdomsskoleelever og skolemotivasjon Bakgrunn for dette innlegget er rapporten: Bakgrunn for dette innlegget er rapporten: Øia, T.: Ungdomsskoleelever – Motivasjon mestring og resultater NOVA Rapport 9/2011 Øia, T.: Ungdomsskoleelever – Motivasjon mestring og resultater NOVA Rapport 9/2011 Jeg skal si litt om motivasjonsbegrepet slik det her er operasjonalisert Jeg skal si litt om motivasjonsbegrepet slik det her er operasjonalisert Hva korrelerer med god og dårlig motivasjon Hva korrelerer med god og dårlig motivasjon Endringer i motivasjon over en 18 års periode Endringer i motivasjon over en 18 års periode Tolkinger – hvorfor klatrer norske elever på Pisa- rankingen? Tolkinger – hvorfor klatrer norske elever på Pisa- rankingen?

Det finnes ingen standarddefinisjon av et begrep om skolemotivasjon: Her er brukt: Her er brukt: Om de unge har et ønske om å slutte skolen og heller jobbe Om de unge har et ønske om å slutte skolen og heller jobbe Mangel på konsentrasjon og oppmerksomhet i undervisningen Mangel på konsentrasjon og oppmerksomhet i undervisningen Skulking så mye som en hel dag siste året Skulking så mye som en hel dag siste året

5,3 prosent er særskilt lavt skolemotivert: Ville slutte skolen om de fikk jobb Ville slutte skolen om de fikk jobb Skulker skolen Skulker skolen Har store konsentrasjonsvansker i undervisningen Har store konsentrasjonsvansker i undervisningen Samtidig 51,2 prosent har høy skolemotivasjon Samtidig 51,2 prosent har høy skolemotivasjon De fleste – og flest jenter – har rimelig høy skolemotivasjon De fleste – og flest jenter – har rimelig høy skolemotivasjon

Videre: For å identifisere de særskilt høyt skolemotiverte er det også sett på andelen av de unge som bruker lang tid på lekser For å identifisere de særskilt høyt skolemotiverte er det også sett på andelen av de unge som bruker lang tid på lekser Elever som bruker 2-3 timer eller mer daglig, og som i tillegg ikke viser noen tegn på lav skolemotivasjon er definert som særskilt høyt skolemotivert. Elever som bruker 2-3 timer eller mer daglig, og som i tillegg ikke viser noen tegn på lav skolemotivasjon er definert som særskilt høyt skolemotivert. Også i denne gruppa er jentene i flertall Også i denne gruppa er jentene i flertall

Forskjeller i motivasjon forklarer noe, men langt fra hele forskjellen i karakternivå mellom gutter og jenter

Motivasjon – mellomliggende variabel Resultater Karakterer Familieforhold - relasjoner og kommunikasjon Skolehverdag Tilpasning og holdning til skole og utdanning Fritid, venner, jamnaldermiljø Marginalisering Utagerende atferd Til grunn for empirisk analyse: Følgende modell: Frafall eller Bortvalg av utdanning

Hva samvarierer med skolemotivasjon? Det er sett på andelen som skårer 3 eller fire på samlemålet for skolemotivasjon (51,2 prosent) – og samtidig ingen indikatorer på lav motivasjon - relatert til de som skårer 0, 1 eller 2 Det er sett på andelen som skårer 3 eller fire på samlemålet for skolemotivasjon (51,2 prosent) – og samtidig ingen indikatorer på lav motivasjon - relatert til de som skårer 0, 1 eller 2 Med andre ord: logistisk regresjon med skolemotivasjon dikotomisert som avhengig variabel Med andre ord: logistisk regresjon med skolemotivasjon dikotomisert som avhengig variabel Alt kontrollert for alt står vi igjen med følgende: Alt kontrollert for alt står vi igjen med følgende:

Dimensjoner eller variabler som påvirker eller samvarierer med skolemotivasjon positivt eller negativt: Bidrar til økt skolemotivasjon: Bidrar til økt skolemotivasjon: Foreldrenes innsyn i de unges fritid Foreldrenes innsyn i de unges fritid Lese bøker Lese bøker Hjulpet til hjemme Hjulpet til hjemme Bor sammen med begge foreldrene Bor sammen med begge foreldrene Lengden på foreldrenes utdanning Lengden på foreldrenes utdanning Antall bøker i heimen Antall bøker i heimen Bidrar til dårligere motivasjon: Spilt data og TV-spill Utagerende antisosial atferd Drukket seg tydelig beruset Psykiske problemer Brukt kvelden ute med venner

Kommentar: Det meste av dette handler om foreldre og sosial bakgrunn Det meste av dette handler om foreldre og sosial bakgrunn Jamnaldermiljøet har bare en underordnet betydning Jamnaldermiljøet har bare en underordnet betydning DVS ulike aspekter ved jamnaldermiljøet kan bidra til å trekke motivasjonen ned DVS ulike aspekter ved jamnaldermiljøet kan bidra til å trekke motivasjonen ned

Vi har tre indikatorer som kan si noe om hvordan motivasjonen har endra seg fra 1992 til 2010: Disse sammenlikningene er basert på elever i 9ende og 10ende klassetrinn

Det har blitt mindre vanlig å skulke

Men noen flere ønsker å slutte skolen (såvidt signifikant)

Skolen har også endra seg på andre måter:

Flere trives og færre gruer seg:

Dessuten: Mindre bråk og disiplinproblemer:

Noen færre opplever bråk og uorden som et problem i undervisningen

Oppsummert skole: Mindre bråk og uorden i undervisningen Mindre bråk og uorden i undervisningen Høyere skolemotivasjon (mindre skulk, mer lekselesing, mer konsentrasjon i undervisningen) Høyere skolemotivasjon (mindre skulk, mer lekselesing, mer konsentrasjon i undervisningen) Et bedre psykososialt klima (færre gruer seg og flere trives) Et bedre psykososialt klima (færre gruer seg og flere trives)

Men samtidig har det skjedd andre og tydelige endringer: Ungdomsskoleelevene drikker mindre alkohol – fra en topp rundt år 2000 har andelen som ”siste år har drukket seg fulle” gått betydelig tilbake Ungdomsskoleelevene drikker mindre alkohol – fra en topp rundt år 2000 har andelen som ”siste år har drukket seg fulle” gått betydelig tilbake Tilsvarende har andelen som har brukt Hasj/marihuana gått tilbake Tilsvarende har andelen som har brukt Hasj/marihuana gått tilbake Og andelen som har brukt andre, tyngre narkotiske stoffer som Heroin, LSD m.m. Og andelen som har brukt andre, tyngre narkotiske stoffer som Heroin, LSD m.m.

Utviklingen i retning mindre bruk av ulike rusmidler er overraskende fordi: Det er gjentatt ganger dokumentert en tett kobling mellom foreldrenes og de unges alkoholbruk. Det er gjentatt ganger dokumentert en tett kobling mellom foreldrenes og de unges alkoholbruk. Unge som i ulike sammenhenger får alkohol av sine foreldre drikker mer. Unge som i ulike sammenhenger får alkohol av sine foreldre drikker mer. Omsetningen på vinmonopolet har med unntak for siste to år vist en ”positiv” vekst. Fra slutten av 1940-tallet til i dag har registret alkoholbruk hos voksne mer enn dobla seg. Omsetningen på vinmonopolet har med unntak for siste to år vist en ”positiv” vekst. Fra slutten av 1940-tallet til i dag har registret alkoholbruk hos voksne mer enn dobla seg. I tillegg kommer Sydenferier, ferger og Sverige I tillegg kommer Sydenferier, ferger og Sverige Ligger det her et lite generasjonsopprør? Ligger det her et lite generasjonsopprør? Er det slik at ungdommen går foran og vi vil se også en reduksjon av de voksnes drikking i åra framover? Er det slik at ungdommen går foran og vi vil se også en reduksjon av de voksnes drikking i åra framover?

Litt om hva vi vet vi om ungdomskriminalitet: Vinningskriminalitet er den vanligste formen for lovbrudd i aldersgruppa 15 til 17 år Vinningskriminalitet er den vanligste formen for lovbrudd i aldersgruppa 15 til 17 år Denne typen kriminalitet har gått ned siden 1990-tallet Denne typen kriminalitet har gått ned siden 1990-tallet Fra 2002 har antall anmeldelser for lovbrudd gått ned. Fra 2002 har antall anmeldelser for lovbrudd gått ned. Oslostatistikken viser stabilitet i antallet barn og unge under 18 år som ble anmeldt i perioden 2004–2010, til tross for betydelig vekst i barne- og ungdomsbefolkningen (SaLto-tall) Oslostatistikken viser stabilitet i antallet barn og unge under 18 år som ble anmeldt i perioden 2004–2010, til tross for betydelig vekst i barne- og ungdomsbefolkningen (SaLto-tall) Barne og ungdomskriminaliteten i Oslo ligger på et lavt nivå sammenliknet med de andre nordiske hovedstedene Barne og ungdomskriminaliteten i Oslo ligger på et lavt nivå sammenliknet med de andre nordiske hovedstedene Det er i alderen 18–20 år at flest blir tatt for lovbrudd. Alderen har krøpet oppover Det er i alderen 18–20 år at flest blir tatt for lovbrudd. Alderen har krøpet oppover

Samtidig er det stor forskjell på registrert og faktisk kriminalitet Noen tall fra UIN 1992, 2002 og 2010:

Når norske elever nå gjør det bedre på Pisa-undersøkelsene: Behøver dette ikke å ha noe med verken Kunnskapsløftet eller regjeringens skolepolitikk å gjøre Behøver dette ikke å ha noe med verken Kunnskapsløftet eller regjeringens skolepolitikk å gjøre Men mer være en del av en trend der norsk ungdom skikker seg bedre Men mer være en del av en trend der norsk ungdom skikker seg bedre Dette slår også inn i skolehverdagen - der de konsentrerer seg mer, oppfører seg mer disiplinert og gjør mer lekser Dette slår også inn i skolehverdagen - der de konsentrerer seg mer, oppfører seg mer disiplinert og gjør mer lekser