UNG I VESTFOLD Levekårsundersøkelse om ungdom Ungdata 2013

Presentasjon om: "UNG I VESTFOLD Levekårsundersøkelse om ungdom Ungdata 2013"— Utskrift av presentasjonen:

1 UNG I VESTFOLD Levekårsundersøkelse om ungdom Ungdata 2013
Marte Kvernland Folkehelserådgiver Tlf:

2 Agenda Om prosjektet Ung i Vestfold Resultater fra Horten vgs
Forskningsrapport med analyser av påvirkningsfaktorer Oppfølging og veien videre

3 Prosjekt UNG I VESTFOLD 2013
Bakgrunn: Folkehelselovens krav til oversikt fra 2012 Felles gjennomføring av levekårsundersøkelse om ungdom i 13 kommuner (Tønsberg gjennomført i 2012) Omfang: ungdomsskolen og videregående VG1, Vestfold er 100 % dekket av Ungdata i 2013 Felles forskningsrapport Regional konferanse november 2013 Systematisk arbeid: Samarbeid og erfaringsdeling i kompetanse- og tverrfaglignettverk, spredning av resultater, prioritering, forankring i planer, implementering og evaluering Ny undersøkelse om 3, eller 5 år? Hensikt: Folkehelseloven krav om oversikt og tiltaksplikt

4 Temaområder i Ungdata Gjøres på lik linje med Elevundersøkelsen MEN har flere områder man spør elever om. Hensikten er å kartlegge hvordan det er å være ung, på flere områder. Det er ikke en skoleundersøkelse men en bred levekårsundersøkelse for ungdom som gjennomføres i skoletiden fordi der da har man mulighet til å nå flest mulig unge.

5 UNG I VESTFOLD 2013 Unikt omfang: 8700 elever har svart
Unikt kunnskapsgrunnlag: Telemarksforskings rapport Ungdata%20Vestfold% pdf Unik mobilisering på konferanse tjenester/Folkehelse/Ung-i-Vestfold-konferansen Mål om unik implementering og gjennomføring..

6

7 Media

8 Nøkkeltall på VGS i Vestfold sammenlignet med Norge
Tendenser De fleste har en fortrolig venn og er fornøyd med foreldre, venner og nærmiljø (likt landssnittet) Unge i Vestfold er noe mindre aktive i fritidsorganisasjoner, leser mindre bøker, men spiller dataspill, shopper og oppgir at de trener mer enn landssnittet Færre er fornøyd med utseende, flere er plaget av ensomhet og høyere grad av nedstemthet. Det mobbes i liten grad mer i Vestfold enn på landsbasis Unge i Vestfold bruker betydelig mindre tid på lekser og skulker mer, men de trives på skolen. Litt flere unge i Vestfold tror de vil bli arbeidsledige, og litt flere tror de vil ta høyere utdanning Unge i Vestfold nasker, sloss, røyker, snuser, drikker mindre, men flere oppgir at de kan skaffe hasj/marihuana.

9 Ungdata-undersøkelsen i Horten 2013
FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 17 – 23 Klassetrinn: 8. – 10. klasse + VG1 Antall: 799 (US) / 286 (VGS) Svarprosent: 77 (US) / 63 (VGS) Standardrapport kjønn (videregående skole) 9

10 SKOLE OG FRAMTID DEFINISJONER: Trives på skolen:
Andel som svarer «trives svært godt» eller «trives nokså godt» på spørsmålet: Trives du på skolen? Lekser (minst 30 min.): Andel som svarer «1/2 – 1 time» eller mer på spørsmålet: Hvor lang tid bruker du gjennomsnittlig per dag på lekser og annet skolearbeid (utenom skoletiden)? Skulking: Andel som svarer «minst én gang» på spørsmålet: Har du skulket skolen det siste året? Tror de vil ta høyere utdanning: Andel som svarer «ja» på spørsmålet: Tror du at du vil komme til å ta utdanning på universitet eller høgskole? Tror de vil bli arbeidsledig: Andel som svarer «ja» på spørsmålet: Tror du at du noen gang vil bli arbeidsledig?

11 F.2.1 Læringsmiljø og akademisk selvbilde:
Her kommer noen påstander om skolen og hvordan det er å gå på skolen. Hvordan stemmer disse utsagnene med hva du selv mener? (Andel ”stemmer svært/ganske godt”) 11

12 F.3 Foreldrenes involvering i skole og utdanning:
Hvor godt stemmer disse utsagnene? (Andel ”stemmer svært godt/ganske godt”) 12

13 HELSE OG TRIVSEL DEFINISJONER: Fornøyd med helsa:
Andel som svarer «svært» eller «litt fornøyd» på spørsmålet: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med helsa di? Fornøyd med utseendet: Andel som svarer «svært» eller «litt fornøyd» på spørsmålet: Hvor fornøyd eller misfornøyd er du med utseendet ditt? Trener ukentlig: Andel som minst ukentlig deltar i enten idrett og trening på skolen (utenom skoletida), trener eller konkurrer i et idrettslag, trener på treningsstudio eller helsestudio, trener eller trimmer på egen hånd, danser (som trening) eller er på kampsport eller selvforsvarstrening. Plaget av ensomhet: Andel som svarer «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» på spørsmålet: Har du vært plaget av ensomhet i løpet av sist uke? Depressivt stemningsleie: Andel som har vært «ganske mye plaget» eller «veldig mye plaget» av følgende ting sist uke: Følt at alt er et slit, hatt søvnproblemer, følt deg ulykkelig, trist eller deprimert, følt håpløshet med tanke på framtida, følt deg stiv eller anspent og bekymret deg for mye om ting. Mobbing: Andel som svarer «minst hver 14. dag» på spørsmålet: Blir du utsatt for plaging/trusler/ utfrysing av andre unge på skolen eller i fritida?

14 Depressivt stemningsleie og ensomhet:
Andel som har vært ganske eller veldig mye plaget av ulike situasjoner sist uke

15 TOBAKK OG RUS DEFINISJONER: Røyker: Snuser: Drukket seg beruset:
Andel som svarer at de røyker «minst ukentlig» på spørsmålet: Røyker du? Snuser: Andel som svarer at de bruker snus «minst ukentlig» på spørsmålet: Snuser du? Drukket seg beruset: Andel som svarer at de minst én gang siste 12 måneder har «drukket så mye at de har følt seg tydelig beruset». Kan skaffe hasj: Andel som svarer «ja» på spørsmålet: Hvis du ønsket å få tak i marihuana eller hasj, tror du at du ville klare å skaffe deg stoffet i løpet av to til tre dager? Brukt hasj/narkotika: Andel som svarer at de minst én gang siste 12 måneder har «brukt hasj eller marihuana» eller «brukt andre narkotiske stoffer».

16 Jevnaldrende – status:
Andel som mener ulike egenskaper eller handlinger ”øker statusen litt” eller ”øker statusen mye” i vennemiljøet.

17 Skulket skolen det siste året
Del 1: Deskriptiv Skulket skolen det siste året

18 Kap 5. Helse, Depressivt stemningsleie
Del 1: Deskriptiv Kap 5. Helse, Depressivt stemningsleie

19 Kap. 6: Risikoatferd og rus
Del 1: Deskriptiv Kap. 6: Risikoatferd og rus

20 Hvilken faktor har størst betydning for psykisk helse?
Del 2: Analyse Hvilken faktor har størst betydning for psykisk helse? Av alle variablene vi har testet er det læringsmiljøet på skolen som har størst betydning for ungdommenes psykiske helse. Mobbing, familieøkonomi og tillitsforholdet til foreldre har også betydning, men i langt mindre grad enn læringsmiljø. (s.107) Læringsmiljø inkluderer spørsmålene: Hvor godt ungdommene trives på skolen, hvorvidt de gruer seg til å gå på skolen, opplevelse av uro i klasserommet, skryt og oppmuntring fra lærerne.

21 Del 3: Kommuneprofil

22 Hovedkonklusjon Vestfold
Ung i Vestfold 2013: Skikkelig, stressa ungdomskull De aller fleste ungdommene i Vestfold trives i hverdagen sin, og lever aktive og sunne liv. Det store flertallet av ungdommene har et godt forhold til foreldre og venner, de trives på skolen og i nærmiljøet sitt, og har stor tro på egen fremtid. Kun et lite mindretall av ungdommene ruser seg, og svært få har erfaring med kriminalitet eller annen risikoatferd. Mange ungdommer, særlig jenter, oppgir at de opplever hverdagen sin som stressende og at de bekymrer seg mye i det daglige. Resultatene antyder at mange unge opplever et sterkt press om å lykkes, både på skolen og i fritiden, og at dette går utover hvordan flere vurderer sin egen mentale helse. Et interessant funn er at læringsmiljøet på skolen har stor betydning for hvordan ungdommene vurderer sin egen helse. Ungdommene som opplever læringsmiljøet på skolen som godt, er mindre plaget av både psykiske og fysiske helseplager enn ungdommene som opplever et dårlig læringsmiljø. Ung i Vestfold 2013: Skikkelig, stressa ungdomskull Vestfolds ungdom er aktive, rusfrie, og med stor tro på fremtiden. Likevel oppgir mange av dem, særlig jentene, at hverdagen kan bli vel preget av stress og bekymring. Hvordan er det å være ung i Vestfold i 2013? I mai deltok alle kommunene i Vestfold i Ungdata-undersøkelsen, en webbasert spørreundersøkelse som gjennomføres blant elever på ungdomstrinnet og i videregående skole. Undersøkelsen omhandler temaer som familie, skole, fritid, helse, mobbing og rus, og gir et unikt innblikk i hva som kjennetegner ungdoms liv. På oppdrag fra Vestfold fylkeskommune har Telemarksforsking sammenstilt resultatene fra undersøkelsen. Hovedkonklusjonen fra undersøkelsen er at de aller fleste ungdommene i Vestfold trives i hverdagen sin, og lever aktive og sunne liv. Det store flertallet av ungdommene har et godt forhold til foreldre og venner, de trives på skolen og i nærmiljøet sitt, og har stor tro på egen fremtid. Kun et lite mindretall av ungdommene ruser seg, og svært få har erfaring med kriminalitet eller annen risikoatferd. Som flere tilsvarende undersøkelser har pekt på, avdekker imidlertid resultatene at ungdommenes«skikkelige» livsførsel også har en skyggeside: Mange ungdommer, særlig jenter, oppgir at de opplever hverdagen sin som stressende og at de bekymrer seg mye i det daglige. Resultatene antyder at mange unge opplever et sterkt press om å lykkes, både på skolen og i fritiden, og at dette går utover hvordan flere vurderer sin egen mentale helse. I rapporten ser vi også nærmere på hvordan ulike individuelle og samfunnsmessige faktorer påvirker ungdommenes helseatferd og helsetilstand. Et interessant funn er at læringsmiljøet på skolen har stor betydning for hvordan ungdommene vurderer sin egen helse. Ungdommene som opplever læringsmiljøet på skolen som godt, er mindre plaget av både psykiske og fysiske helseplager enn ungdommene som opplever et dårlig læringsmiljø. Rapporten kan lastes ned her. Kontaktperson ved Telemarksforsking: Ingvild Vardheim: / mobil:

23 NOEN TIPS TIL VEIEN VIDERE…