Endring av inntektssystemet for kommunene: virkninger for små og spredtbygde kommuner Jan Mønnesland januar 2016

Høringsnotatet av Nye kostnadsnøkler: Samme metodikk som siste revisjon 2011 Negativ utvikling fra revisjon til revisjon helt fra Rattsø-utvalget 1996

Rattsøutvalget: Kostnadsnøkler estimert sektor for sektor ved partiell regresjon Resultat: markert reduksjon i vektene for bosettingsrelaterte variable Hvorfor det? Utvalgets tolkning: bosettingsvariable (basis, reisetid) var vektlagt for sterkt, bør reduseres Faglig innvending: metoden gir for lave anslag for gjennomgående faktorer slik som bosetting

Faglig innvending: metoden gir for lave anslag for gjennomgående faktorer slik som bosetting Årsak: faktorer som påvirker flere sektorer blir undervurdert når estimeringen skjer sektorvis Sektorvis estimering fanger ikke opp at økte utgifter i en sektor reduserer ressursbruken i andre sektorer

Nøkler 1996 Forslag nye nøkler Aldersstruktur 0,47300,7800 Sosiale kriterier 0,44600,1520 Bosettingskriterier 0,08100,0680 Sum1,0000 Rattsø-utvalgets endringer i kostnadsnøklene etter hovedgrupper Samlet nedgang bosetting: 16 prosent Fordeling bosettingskriteriene: Basis: fra 0,056 til 0,026 (nær halvering) Spredtbygd, reisetid fra 0,025 til 0,042

Regjeringens vedtak: Rattsø-utvalgets regnefeil implementeres fullt ut Ett unntak: økte spredtbygdkriteriet med 0,003 (tre promille) Kompenserende tiltak: nytt regionaltilskudd, til små kommuner i DU-området som kompensasjon for redusert basistilskudd

Nytt utvalg, Borgeutvalget 2005 Aksepterte innvendingene mot Rattsø-utvalget Oppdrag til SSB: avklar hvilke feil en gjør ved å bruke sektorvise og ikke samlede regresjoner SSBs rapport: klar underestimering av bosettings- variable ved sektorvis estimering, ellers små avvik Resultat: utvalget brukte SSBs simultane anslag for bosettingsvariablene. Sterkere effekt enn hos Rattsø, fikk bl.a. effekt for slike kriterier for helse og pleie/omsorg Unntak: Grunnskole. Gikk bort fra Agdermodellen med skranker for klassestørrelse og reiseavstand, ga lavere effekt for reisetid enn hos Rattsø

Bortsett fra for grunnskolen har basis og spredtbygd, reisetid fått økt vekt, for grunnskole er vektene redusert. Gir samlet reduksjon for spredtbygd, reisetid Nøkler per 2005 Forslag nye nøkler Aldersstruktur 0,71800,7676 Sosiale kriterier 0,21600,1821 Bosettingskriterier: Basis 0,0250 0,0269 Spredtbygd, reisetid 0,03600,0234 Sum1,0000 Borge-utvalgets forslag til nye kostnadsnøkler etter hovedgrupper

Borge-utvalgets forslag satt på vent mens Sørheim- utvalget så på de øvrige delene av inntektssystemet. Implementeringen kom først i Da kom departementet med et nytt forslag Departementets opplegg for bosettingsvariable: - fikk simultane oppdaterte beregninger fra SSB - laget egne partielle regresjoner sektor for sektor -lot vektene bli snittet mellom egne og SSBs anslag Gjennomsnittet mellom forventningsrette anslag (SSB) og egne partielle anslag med dokumentert underestimering, vil nødvendigvis gi for lav vekt for bosettingsvariablene

SSBdep.vedtakavvik pst Administrasjon, landbruk, miljøBasis0,12520,1172-6,4 GrunnskoleBasis0,02430, ,3 Sone+nabo0,06560, ,6 HelsetjenesteBasis0,09670, ,3 Sone+nabo0,09270,09563,1 Pleie,omsorgBasis0,02050, ,5 Sone+nabo0,03060, ,2 Avvik mellom SSBs anslag og departementets vedtak for bosettingskriteriene

Nøklene for 2010 er i hovedsak basert på Rattsø- utvalget men med tilpasninger pga. innlemminger etc Nøkler 2010 Nye nøkler 2011 pst. endring aldersfordeling0,72400,6736-6,96 Sosiale, landbruk0,21400,276529,21 bosettingsmønster0,06200, ,52 Sum1,0000 Endringer i kostnadsnøkler for hovedgrupper per 2011

Høringsnotatets forslag for 2017: Samme modell som i 2011: - nye anslag SSB basert på simultan estimering - egne dep-beregninger basert på sektorvis estimering -bruker snittet av anslagene som nye vekter for bosettingsvariablene Dermed er en garantert underestimering av bosettingsfaktorene i kostnadsvektene

SSB Hørings- forslag avvik pst Administrasjon, landbruk, miljøBasis0,16110, ,2 GrunnskoleBasis0,03210, ,6 Sone+nabo0,05080, ,4 HelsetjenesteBasis0,10340, ,8 Sone+nabo0,08960, ,6 Pleie,omsorgBasis0,03470, ,3 Sone+nabo0,03440, ,5 Avvik mellom SSBs anslag og høringsnotatets forslag for bosettingskriteriene Konklusjon: bosettingskriteriene vil fortsatt være betydelig undervurdert i den nye kostnadsnøkkelen Påstandene i høringsnotatet om at kommunene får fullt ut kompensert ulikhetene i objektivt utgiftsbehov stemmer ikke

Strukturkriteriet Skal brukes til å avkorte basistilskuddet Beregner distanse fra sentrum i grunnkrets for å nå en befolkningsmengde på 5000 innbyggere, uavhengig av kommunegrense. Snittet for kommunens grunnkretser er strukturkriteriet. Er distansen lavere enn 25,4 km skal tilskuddet avkortes med faktisk distanses andel av 25,4 Påstand: da vil en få korrigert for at kommunestørrelse noen steder er frivillig Vanskelig å se at et slikt kriterium har noe med mulighet til kommunesammenslåing å gjøre. Vil bl.a. ramme en rekke kommuner med høyt folketall

Problemer med forslaget: Rammer basistilskuddet, som er den delen av kostnadsnøklene som i utgangspunktet er underestimert Står at en ikke skal ramme sektortilskuddene. Basistilskudd inngår som element i en rekke sektornøkler. Må framgå at det bare er basisdelen av nøkkelen for administrasjon som skal berøres Foreslås at avkortningsgevinsten tilbakeføres ved økt vekt på de andre kriteriene. Uheldig, det er basistilskuddet som i dag er kraftig undervurdert. Bør heller tilbakeføres til basisdelen i sektornøklene utenom administrasjon Sammenslåinger kan skje årlig. Opplegget medfører en årlig nøkkelrevisjon som bidrar til uforutsigbarhet for kommunenes økonomi

Regionalpolitiske tilskudd Småkommunetilskuddet skal omgjøres til et eget tillegg innenfor hhv. Nord-Norge/Namdaltilskuddet og distriktstilskudd Sør- Norge. Tillegget skal graderes ut fra dirstriktsindeksen. Alle tilskuddene skal justeres ut fra at en vil ha større vekt på beløp per innbygger og mindre på beløp per kommune. Det samme skal vurderes for skjønnstilskuddet. En slik omlegging er uheldig, ved at den rammer nettopp de kommunene som i dag underkompenseres ved for lav vekt for basisdelen av kostnadsnøklene

Skatt Det meldes at en gjeninnfører deler av selskaps- skatten som kommunal skatt (altså ikke noe som nå er til høring). Denne skal inngå i den ordinære inntektsutjevningen. Samtidig må en regne med at inntektene vil bli sett på som en del av den samlede kommunerammen, og dermed bety en omfordeling fra næringssvake til næringssterke kommuner.