Regulering av alderspensjoner, hva med veien videre?

Presentasjon om: "Regulering av alderspensjoner, hva med veien videre?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Regulering av alderspensjoner, hva med veien videre?
HEP

2 Stortingsmelding nr 7 (2016-2017) Regulering av pensjoner i 2016 og pensjonisters inntektsforhold
Meldingen ble lagt fram 20.10 Arbeids- og sosialkomiteen fikk meldingen 8.11 Frist for påmelding kl 12 Høring i komiteen onsdag 16.11 Følgende møtte og fikk 10 minutter hver til innlegg med en etterfølgende felles spørrerunde på 10 minutter: LOP og Pensjonistforbundet.

3 Underreguleringen LOP prinsipielt for at løpende pensjoner skal følge lønnsutviklingen til de yrkesaktive på godt og ondt Underreguleringen forsterker profilen med at pensjonen øker med uttaksalder Dersom offentlig ansatte mister de gode tidligpensjonsordningene sine, vil underreguleringen kunne gi ytterligere tap. Pr. I dag er det ingen på Stortinget som vil følge opp prinsippet om at pensjonistene skal ha samme utvikling som de yrkesaktive, sjøl om et samlet Storting sto bak prinsippet i Vi konsentrerte oss derfor i komiteen om at Stortinget i hvert fall ikke gir dårligere uttelling for pensjonistene enn det Pensjonsreformen innebærer.

4 Grunnbeløpet, G Pensjon under opptjening reguleres gjennom endringer i grunnbeløpet Uføretrygde får regulert ytelsen med endringer i grunnbeløpet Viktig å beholde hvordan G blir regulert, ikke tema nå

5 Løpende pensjoner Løpende pensjoner reguleres med:
Lønnvekst i prosent – 0,75 % Skal over tid tilsvare snittet av pris og lønnsvekst, legger til grunn en realvekst for lønnsvekst på 1,5 %

6 Stortingsmeldingen omtaler dette korrekt når det står at pensjonen skal «reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst ved å benytte lønnsveksten fratrukket en fast faktor. Faktoren ble satt ble satt til 0,75 prosent for forventningsvis å gi samme resultat over tid som om pensjonene ble regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten».

7 Forutsetning for en fradragsfaktor på 0,75 %
«Flertallet viser videre til at det i proposisjonen er foreslått at Stortingets vedtak om å regulere pensjon under utbetaling med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten, gjennomføres ved at pensjonen reguleres med lønnsveksten og deretter fratrekkes en fast faktor på 0,75 pst,» (Innst. O nr 67 ( )) «Dersom pensjoner under utbetaling skal reguleres med lønnsutviklingen fratrukket en fast fak­tor, må den faste faktoren fastsettes slik at regule­ringen tilsvarer et forventet gjennomsnitt av lønns­ og prisvekst framover. I de økonomiske beregningene i forbindelse med pensjonsreformen har man forutsatt en årlig reallønnsvekst på 1,5 prosent og en fast faktor på 0,75 prosent som gir en realvekst i utbetalt pensjon på om lag halvparten av real­ lønnsveksten». (OT prp. 37( ))

8 År 2011 2012 2013 2014 2015 Årslønn 4.2 4.0 3.9 3.1 2.8 Prisvekst 1.2 0.8 2.1 2.0 Reallønnsvekst 3.0 3.2 1.8 1.1 0.7 2016 2017 2018 2019 2.4 2.7 3.4 1.9 -1.0 1.4

9 Departementet legger for sin del vekt på historiske tall
Departementet legger for sin del vekt på historiske tall. Vi mener Stortinget må ta høyde for den økonomiske situasjonen og usikkerhetene vi nå står overfor. De tre gode årene for de yrkesaktive etter innføring av pensjonsreformen, 2011, 2012 og 2013, har uttømt sin effekt i regnestykkene om oppnåelse av halvparten av lønns- og prisvekst

10 : SSB snitt 11-18 snitt 11-19 snitt 15-18 snitt 15-19 Lønnsvekst 4.2 4.0 3.9 3.1 2.8 2.3 2.7 3.4 3.26 3.28 2.73 2.86 Prisvekst 1.2 0.8 2.1 2.0 1.96 1.97 2.40 2.32 Reallønnsvekst 3.0 3.2 1.8 1.1 0.7 -1.1 1.0 1.4 1.30 1.31 0.33 0.54 ds, for pensjonister 2.25 2.45 1.05 0.35 -0.05 -1.85 0.25 0.65 0.55 0.56 -0.43 -0.21 ds, med halv diff 1.50 1.60 0.90 -0.55 0.50 0.70 0.66 0.16 0.27 avvik pga. 0,75 0.75 0.85 0.15 -0.20 -0.40 -1.30 -0.25 -0.10 -0.09 -0.59 -0.48 : Norges Bank 2.5 3.7 3.39 3.42 2.98 3.12 3.6 2.6 2.06 2.03 2.60 2.44 0.6 1.3 1.9 1.33 1.39 0.38 0.68 -0.15 1.15 0.58 0.64 -0.38 -0.07 0.30 0.95 0.69 0.19 0.34 -0.45 0.20 -0.06 -0.56 -0.41 Norsk RegnskapsStiftelse 20-25 år fram fra aug. 2016, årlig vekst 1.5 0.5 -0.50

11 De første tre årene ga 0,75-metoden en noe høyere uttelling enn halvparten av lønns- og prisveksten. Fra 2014 av er situasjonen motsatt. Da gir 0,75-metoden lavere uttelling for både nasjonalbudsjettets, Norges banks og SSBs anslag fram til 2018 og 2019.

12 Norsk Regnskaps Stiftelse gir anslag for private yrkespensjonsleverandører, og anslår i sin rapport av august 2016 en lønnsvekst på 2,0 pst og prisvekst på 1,5 pst årlig de neste år. Da taper pensjonistene 0,5 pst årlig ved dagens metode sammenliknet med gjennomsnittsmetoden, og får en årlig reduksjon i kjøpekraft på 0,25 pst.

13 Antakelsen om at 0,75-metoden over tid vil tilsvare halvparten av lønns- og prisveksten er ikke lenger troverdig. Det er derfor nødvendig å endre reguleringsmetoden dersom en skal opprettholde et så sentralt element i pensjonsreformen. Vi forventer at Stortinget ikke holder fast på en metode som med høy sannsynlighet vil føre til dårligere uttelling for pensjonistene, sjøl om vi forstår at de kanskje vil bruke frigjorte penger til noe annet enn de mange pensjonister i dette land.

14 Innspill fra LOP overfor komitteen
Primært bør en bruke gjennomsnittet direkte, slik det opprinnelig var forutsatt. I dag brukes forventet lønnsvekst for de yrkesaktive med korrigering to år tilbake dersom faktisk lønnsvekst avviker fra det som blir lagt til grunn i trygdedrøftingene det året. Tilsvarende kan en legge inn forventet prisvekst i regnestykkene med korrigering to år tilbake dersom faktisk prisvekst avviker fra det som ble lagt til grunn i trygdedrøftingene det året. En bruker med andre ord to variable i stedet for en. Jeg kan forstå at departementet ikke vil endre egne beregningsmetoder, men det må underordnes de økonomiske interessene til pensjonistene og underordnes behovet for i hvert fall oppnå pensjonsreformens snitt av lønns- og prisvekst.

15 Departementet trekker fram tekniske innvendinger som vil berøre andre sider av pensjonsreformen som levealdersjusteringen. Dette berører ikke de som allerede er pensjonister. Vi mener også at disse tekniske innvendingene kan imøtekommes.Vi vil minne om at levealdersjusteringen også i dag er basert på usikre prognoser om gjenværende levetid. Vi la fram eget notat utarbeidet av Jan Mønnesland og sa vi var åpne for egne møter med gjennomgang av notatet, det var naturlig nok litt teknisk for en gjennomgang sammen med høringsinnspillet vårt. Lop ba Stortinget om ikke la seg hemme av tekniske og systeminnvendinger til å foreta nødvendige grep for også framover innfri pensjonsreformens vedtak om halvparten av lønns- og prisvekst

16 Når Lop også trekker fram alternativer er det for å understreke at nåværende reguleringsregime ikke kan bestå om Stortinget skal ta sitt vedtak om pensjonsreformen alvorlig. Alternativt kan en vurdere: • Å endre fradragsfaktoren, sette den lavere enn 0,75 prosent, f.eks. til 0,50, basert på nye framtidige prognoser, ikke historiske data. • Å beholde 0,75-fradraget men med en sikringsbestemmelse hvor pensjonistene ikke skal ha negativ realvekst når de yrkesaktive får positiv realvekst, samt at en evt. negativ realvekst for yrkesaktive ikke skal være sterkere for pensjonistene

17 Stortingets rolle Tidligere egen budsjettproposisjon med egen behandling, pengene lå i ymseposten til finansdepartementet I år del av fagdepartementets budsjett, vedtatt med statsbudsjettet, justert ned gjennom revidert nasjonalbudsjett Egen stortingsmelding i høst

18 LOPs kommentar til Stortings rolle
Erfaringene fra årets trygdeoppgjør og de politiske debatter rundt dette viser hvor viktig det er at det legges opp til en reell stortingsbehandling av oppgjøret i juni. Vi ber om at dagens opplegg endres slik at en går tilbake til opplegget slik det var før 2016, pensjonspengene som del av ymseposten med egen stortingsbehandling i etterkant Uavhengig av budsjett- teknikk må stortinget sørge for at trygdeoppgjøret behandles som egen sak i stortinget raskt etter trygdeoppgjøret slik at stortinget kan ta stilling til det. Dersom en tror at grep for å unngå årlig behandling av trygdeoppgjøret i Stortinget som egen sak, skal roe pensjonistene, tar en feil.