| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
kommunelege og praksiskonsulent Anne Karin Forshei.
Advertisements

Samhandlingsreformen; Intermediæravdelingens plass? Samarbeidsseminar Hallingdal - Alta Ål 14. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm.
Samhandling i kommunene mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.
Samhandlingsreformen
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Henning Mørland bydelsoverlege Bydel Sagene
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
REHABILITERING Ved Helsehuset Sarpsborg
Samhandlingsreformen Åre Kommunalsjef helse Øystein Sende, Levanger kommune Dialogseminaret Åre - Samhandlingsreformen - utfordringer.
Samhandlingskonferanse 4- 5 november 2010 Anne Kjersti Drange
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandling i Indre Østfold
NFF-møte Dagsorden • Samhandlingsreformen intensjoner • Områder i Samhandlingsreformen i 2012 • Virkemidler i 2012 • Avtaler med sykehuset – samarbeid.
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag
Inngåelse av lovpålagte samarbeidsavtaler med kommunene i Midt-Norge Fagseminar Vestmo mars 2012 Elise Solheim Lovpålagte samarbeidsavtaler.
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Lovgrunnlaget for helsetjenestene
Gjennomføring av Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Samhandlingsreformen Sikre bærekraft og kvalitet
Departementet sin definisjon på sentrale omgrep:
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Erfaringer med etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud
Oslo kommune Sykehjemsetaten
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
1 Fysioterapiårsverksutvikling Hentet fra KOSTRA KOSTRA TALL PR JULI 2011.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Ansvar Begrepet ansvarlig lege beskriver en aktiv rolle knyttet til behandling og oppfølging av pasienten, der også det juridiske aspektet ivaretas.
Nasjonal rusmestringskonferanse
Hvordan kan samhandlingsreformen gi bedre diabetesomsorg?
Toril Lahnstein Divisjonsdirektør Divisjon primærhelsetjenester
Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) Innføring i Helse Sør og Akershus Januar 2005 Nina Aass og Sjur B. Hanssen, Regionalt kompetansesenter for.
Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.
Hans Seierstad, Leder i KS i Oppland og ordfører i Østre Toten Begrensninger og muligheter Dialogkonferansen 2011.
Samhandlingsreformen Avtaler Målsettingene med samhandlingsreformen er tredelt: Satse mer på å fremme helseforebygging for å redusere sykelighet og øke.
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Kommunenes rolle i den nye helsereformen Nils Fr. Wisløff rådmann i Drammen kommune og medlem i helsereformens ekspertgruppe.
Samhandlingsreformen – Hva skjer?
Samhandlingsreformen og kommunene - innlegg høstkonferansen Agder
Samhandlingsreformen SAFO SørØst Høstmøte Hva er samhandlingsreformen? Forebygge fremfor bare å reparere Få kommune og Spesialisthelsetjenesten.
Samhandlingskonferansen Gjøvik Gård Helse- og omsorgslederes tilnærming til Samhandlingsreformen. Initiativ og invitasjon til samhandling.
Helse, samhandling og kommunene Bjørn Gudbjørgsrud KS –
Helse Finnmark – der sola aldri går ned.... Innretningen på Samhandlingsreformen i Finnmark – synspunkter fra Helse Finnmark HF Presentasjon til Fylkesmøte.
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Samhandlingsreformen i kommunene- Erfaringer fra Ski kommune
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
Anna M. Kittelsaa NAKU Utviklingshemning og psykiske helsetjenester.
Palliasjon i sykehjem/helsehus Gerit Øya Helsehus Peder Broen Overlege 1.
Samhandlingsreformen: Nye utfordringer, nytt lovverk, økonomiske virkemidler m.v. Konsekvenser for kommunene Forelesning – Fagskole i kommunehelsetjenester.
| Tema for presentasjonen | 1 Arbeid med statistikk i forhold til psykisk helse- og rusarbeid ved Helsedirektoratet.
Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er navnet på et forslag til reform innenfor helse- og omsorgtjenestene, som skal svare på følgende utfordringer:
SAMHANDLINGSREFORMEN 25. august 2009 Tromsø Randi Røvik Samfunnspolitisk enhet.
Follo – et spennende utgangspunkt Befolkning Enebakk Frogn Nesodden Oppegård Ski Vestby Ås
1 1 Kartlegging av data om lokalmedisinske sentre Bakgrunn, utfordringer og anbefalinger.
Rehabilitering i samhandlingsreformen Knut Tjeldnes, seniorrådgiver.
Utfordringer Interkommunalt samarbeid Samhandlingsreformen.
1 Samhandlingsseminar Innledning om kostnadsflyt.
Lokalmedisinske sentra –SSB Et kartleggingsprosjekt med statistikk for øyet.
Samhandlingsreformens konsekvenser for pleie og omsorgstilbudet FoU-prosjekt nr Samarbeidsprosjekt mellom IRIS og Nasjonalt senter for distriktsmedisin.
Lindrende behandling ved livets slutt
Det fremtidige Helsetilbudet til akutt syke eldre med et sammensatt sykdomsbilde i storbyen bergen SMART OMSORG: BEDRE PASIENTFORLØP, kunnskapsbasering,
KOSTRA arbeidsgruppemøte Samhandlingsreformen
Samhandlingsstatistikk Del I: Komparativ statistikk
HELSE- OG SOSIALETATEN
Nasjonal rusmestringskonferanse
Utskrift av presentasjonen:

| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet

| Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Prop. 91 L (2010 – 2011) Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold til pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp.

| Hvilke grupper snakker vi om? I første omgang somatiske pasienter, men på sikt også andre grupper Utskrivingsklare pasienter ”Unødvendige” innleggelser Dette vil gi økt behov for ulike korttidsplasser i kommunene

| Staten og kommunene har behov for å følge med på hvordan tilbudene i kommunene endrer seg ved innføring av nytt lovverk og gjennomføringen av samhandlingsreformen Hvordan skal vi gruppere institusjonsplassene for å få fram den viktigste informasjonen for kommunene og staten?

| Noen kjennetegn på LMS Vil variere fra kommune til kommune Tilbyr helhetlige og integrerte tjenester før, i stede for og etter spesialisthelsetjenester. Legger vekt på egenmestring og tidlig intervensjon. Dette inkluderer rehabilitering og lærings- og mestringstilbud. Legger vekt på tverrfaglig tilnærming Inkluderer habiliterings- og rehabiliteringstjenester, tjenester til barn og unge, tjenester til personer med kroniske lidelser, tjenester til personer med kognitiv svikt.

| Kan samlokaliseres med allmennlegetjenester, psykisk helse og rustjenester Samlokalisering med desentraliserte spesialisthelsetjenester også aktuelt. Kan også inneholde plasser til lindrende behandling, sykestue, legevakt osv.

| Reformen bruker tre begreper: før – i stede for og etter sykehusbehandling. Noen kommuner vil opprette LMS for å møte behovet for denne type plasser – men for mange kommuner vil organiseringen av dette tilbudet ikke innbære opprettelse av et senter. Vi må derfor telle plasser som har denne type funksjoner – ikke telle LMS:

| Hva registreres i KOSTRA I dag telles følgende i skjema 5 institusjoner for eldre og funksjonshemmede under 3. spesielle tilbud: Plasser avsatt til tidsbegrenset opphold Av disse Plasser spesielt avsatt til rehab. opphold Avlastning Nytt Plasser spesielt avsatt til tilbud før sykehusinnleggelse Plasser spesielt avsatt til tilbud i stede for sykehusinnleggelse Plasser spesielt avsatt til tilbud etter sykehusinnleggelse

| Hva slags type plasser vil vi kunne operere med? Fra hjemmet Avlastning for pårørende Korttidsopphold Etter utskrivning Opptrening etter eksempelvis lårhalsbrudd Utskrivningsklare, men ikke ferdigbehandlede – dagens intermediær Før eller i stede for - Akuttplasser Rehabiliteringsplasser Lindrende plasser – hentes fra pallreg.

| PallReg. PallReg: Nasjonalt register over palliative virksomheter I PallReg er det mulig å søke opp og se på informasjon om palliative virksomheter i Norge. Registeret er åpent for alle. Søket kan begrenses ut fra helseregion, fylke eller kommune, og viser da virksomheter i både kommune- og spesialisthelsetjenesten. Disse kan sorteres ved å velge enten ”kommunehelsetjeneste” eller ”sykehus”. Søket kan også begrenses ut fra et helseforetak, og vil da bare vise tiltak i spesialisthelsetjenesten. For hver virksomhet er følgende informasjon registrert: Navn på virksomheten, lokalisering, type virksomhet, oppstartsår og antall årsverk. For palliative sengeenheter er antall senger registrert. Det er oppført antall av ressurssykepleiere i den enkelte kommune, hvor mange av disse som er kreftsykepleiere, samt antall kreftsykepleiere i kommunen utenfor kompetansenettverk. Type virksomhet er registrert i henhold til betegnelsene i Standard for palliasjon. Regionalt palliativt senter omfatter palliativt team og palliativ enhet ved regionsykehus, samt regionalt kompetansesenter i lindrende behandling.

|

|

|