Kommunal planstrategi Teknisk sjef Ove Røys. Stikkordsmessig disposisjon: Hvorfor planlegge ? Det kommunal plansystemets oppbygging og lovgrunnlag Kommunal.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Nye lover og forskrifter relatert til planlegging og ansvar
Advertisements

Tore Mauseth, plan- og miljørådgiver Årsmøte Støyforeningen 15.mars 2012 Støyhåndtering etter plan- og bygningsloven.
Kommunens rolle som samfunnsutvikler er under endring
Ny plan- og bygningslov og nye muligheter for uu-arbeidet
Kommunal planstrategi.
Kommunal planlegging Orientering – Innherred samkommune – Samkommunestyret sak 16/04, – Johannes Bremer LEVANGER KOMMUNE KOMMUNAL PLANLEGGING.
PLANER og planer … Hjelper det med planstrategi?.
PLAN- OG BYGNINGSLOVEN SOM UTGANGSPUNKT FOR TEMATISK PLANLEGGING
8 Det politiske systemet i Norge
Planlegging og samfunnsutvikling
Hva er planlegging? Hva mener vi med begrepet bærekraftig planlegging?
Samspill mellom de nye plantypene
1. Gran kommune – planstatus:  Kommuneplanens samfunnsdel: – vedtatt i 1989 – vedtatt i 1998 – vedtatt i 2007  Kommuneplanmelding: – vedtatt i 2008.
NTP og RTP – grensesnitt og samspill Fylkesordførernes/- rådsledernes sommermøte 2011 Vest-Agder, Kristiansand 8/8 Jan Fredrik Lund, leder NTP-sekretariatet.
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Dialog om kommunal og regional planstrategi Marit Moe, KS Midt-Norge/Nord-Trøndelag, rådgiver
Forvaltningsnivåenes roller i planleggingen
Planstrategi som nytt verktøy
Reguleringsplaner.
Bruk av ulike plantyper og utredninger
Ny plandel i plan- og bygningsloven. 2 Miljøverndepartementet februar 2008 Ny plandel i PBL Ny plandel av plan og bygningsloven Lovforslaget lagt fram.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Presentasjon 2008 Bakgrunn Livskraftige kommuner –Samarbeidsavtale KS og Regjeringen ved Miljøverndepartementet.
Royal Norwegian Ministry of the Environment Frist for behandling av private forslag om regulering12 uker Rapporteringsplikt i reguleringssaker som tar.
HORDALAND MUSIKKRÅD Konferanse for lokale musikkråd Bergen, 12. – 13. mars 2010.
Ny plan- og bygningslov – ny struktur Planlegging i kommunen med fokus på kulturlivet Arild Axelsen, plan- og bygningssjef Frosta kommune Leder Frosta.
Nasjonalt forventningsbrev Statens forventninger/erfaringer
Aktørenes roller i planprosessene
Opplæringspakken for barnerepresentantene Juridisk forankring av hensynet til barn og unge.
Kristin Loe Kjelstad 3.juni 2009
Informasjon og nyheter: Ny plandel til plan- og bygningsloven Framtidens byer - Fornebu Seniorrådgiver Øyvind Aarvig.
Tjenestestedets navn Kommuneplanen – muligheter og utfordringer Mange bra forslag – mye tilpassning til god praksis Samfunnsdelen blitt tydeligere § 11-2.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nettverk natur og kulturbasert nyskaping i Nord-Trøndelag? Turid Haugen, KS.
Kommunereformen Fellesmøte Styringsgruppen og Referansegruppen v/ordfører Ove Silseth og rådmann Ole Bjørn Moen 1 Eide kommune.
Naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven
Reguleringsplaner OMRÅDE – OG DETALJREGULERING Grete Sildnes
Regional planstrategi
God planlegging Rådgiver Marianne Siiri, seksjon for plan og miljø Dato
Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning rådgiver Geir Davidsen
Kommuneplanlegging Lokale utfordringer sett fra regionalt ståsted Dato 11.juni 2012 Foto: Peter Hamlin.
Ny planlov, nye muligheter Morten Strand, spesialrådgiver i KS.
NVF-seminar Forvaltningsreformen og samferdsel Plan- og beslutningsprosesser KVU/KS1-prosesser og planprosess etter plan- og bygningsloven Marit Winther.
1 Stjørdal 8. september Seniorrådgiver Inga Gjerdalen Statlig styring av kommunesektoren.
Planlegging. I kommunene er målene formulert på ulike måter, men de fleste har mål som er knyttet til følgende tema: Levekår og livskvalitet Boliger.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Kommunal planstrategi Temadag Regionalt planforum 12. april 2016.
Foto: Bjørn Erik Olsen Kommunal planstrategi Tim Chr. Tomkins-Moseng Dato Plannettverk Salten.
Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Høringsfrist: 31. mars.
Dialog i plansaker Bodø 21. april Pbl. § 1-1, andre ledd Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver.
Kommunal planstrategi Folkevalgtopplæring Sigdal Kommune Tyrifjord Hotell
Foto: Bjørn Erik Olsen Dialogmøte planlegging Greta Johansen 21.April 2014.
Forholdet til KULTURMINNER OG KULTURMILJØER i ny PBL (Plandelen) v/ Lars Ole Klavestad rådgiver/landskapsarkitekt Fylkeskonservatoren i Østfold.
Plansamling - Hadeland Samhandling - effektive planprosesser Runa Bø – 3. november 2016 Bilde.
KOMMUNEPLANENS AREALDEL Folkemøte: Midsund skule den Midøy Grendahus den Heggheim den
Forventninger til kommunal planstrategi Tim Christian Moseng Dato Sortland Skulpturlandskap Nordland – Meløy Foto: Aina Sprauten.
Arealforvaltning etter plan- og bygningsloven
Kommunal planstrategi
Kommuneplanen En helhetlig kommuneplan består av: Samfunnsdel
KS 10 råd 10 RÅD FOR ET VELFUNGERENDE OG EFFEKTIVT PLANSYSTEM
Kommunal planlegging.
Samhandling for effektive planprosesser
Effektiv kommunal planlegging Oversiktlig plansystem med klar arbeidsdeling mellom plannivåene og plantypene Rådmannen må se kommunal planstrategi.
Bærekraftig samfunnsutvikling
Tips, råd og verktøy til kommunenes planstrategier
Hva jobbet vi med i går? Kommunen i systemet Rollene og spilleregler
Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging
Jevnaker kommune, May-Britt Nordli
Hvor er vi nå og hvor vil vi?
Bærekraftig boligbygging
Plankonferansen 11 desember 2014
Av direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Utskrift av presentasjonen:

Kommunal planstrategi Teknisk sjef Ove Røys

Stikkordsmessig disposisjon: Hvorfor planlegge ? Det kommunal plansystemets oppbygging og lovgrunnlag Kommunal planstrategi - verktøy for bedre kommunal planlegging..?

Hvorfor planlegge…? (Terje Kleven NIBR) Kommunene planlegger: fordi de vil (og bestemmer det selv) fordi de må (fordi staten sier det) fordi de bør (fordi andre gjør det) Planlegging gir begrunnelser for og er forberedelse til handling Planlegging gir grunnlag for å styre

Planleggingens ulike begrunnelser : Planlegging = styring og samordning – Som politisk beslutningsgrunnlag – Sikre effektive/optimale/bærekraftige/sikre løsninger – Rettsgrunnlag for inngrep i private rettigheter

Planleggingens ulike begrunnelser : Planlegging er basert på kunnskap – Framtidsorientering, mål og visjoner – Planlegging som kunnskapsbasert (sosial) læring

Planleggingens ulike begrunnelser : Planlegging er en demokratisk prosess – Beslutninger under folkevalgt kontroll – Arena for medvirkning og medinnflytelse

Planlegging – en felles arena for ”leg” og ”lærd” - mellom politiske og faglige verdier og kompetanser Planlegging er en støtte for å fatte legitime løsninger- ikke nødvendigvis de optimale

Lov av 27. juni 2008 nr. 71 OM PLANLEGGING OG BYGGESAKSBEHANDLING ( PLAN- OG BYGNINGSLOVEN ) Med endringer, sist ved lov av 25. juni 2010 nr. 48 Lovgrunnlaget:

Fra bygningslov….. ……..til lov for samfunnsplanlegging… Lov av 27. juni 2008 nr. 71 OM PLANLEGGING OG BYGGESAKSBEHANDLING ( PLAN- OG BYGNINGSLOVEN ) Med endringer, sist ved lov av 25. juni 2010 nr. 48

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging For å fremme en bærekraftig utvikling har plan- og bygningsloven fra 2009 fått nye bestemmelser om at Kongen hvert fjerde år skal utarbeide et dokument med nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. ”…Regjeringen forventer at….” 24.Juni 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging - i medhold av § 6-1 i plan- og bygningsloven Kap. 1 Nasjonale forventningers rolle i plansystemet Kap. 2 Viktige utviklingstrekk Kap. 3 Klima og energi Kap. 4 By- og tettstedsutvikling Kap. 5 Samferdsel og infrastruktur Kap. 6 Verdiskaping og næringsutvikling Kap. 7 Natur, kulturmiljø og landskap Kap. 8 Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø 24.Juni 2011

Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. § 1-1. Lovens formål

Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig § 1-1. Lovens formål…forts

§ 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av § 1-1 skal planer etter denne lov: a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer

§ 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av § 1-1 skal planer etter denne lov: c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling

e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet § 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av § 1-1 skal planer etter denne lov...forts

g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. § 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av § 1-1 skal planer etter denne lov...forts

§ 10-1 Kommunal planstrategi Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi.

Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan- og bygningsloven.

Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanen som lå i tidligere plan- og bygningslov (PBL 1985 ).

Veileder Kommunal planstrategi- MD sept 2011 Den kommunale planstrategien er et hjelpemiddel for det nye kommunestyret til å avklare hvilke planoppgaver kommunen skal prioritere i valgperioden for å møte kommunens behov. Et viktig siktemål er å styrke den politiske styringen av hvilke planoppgaver som skal prioriteres.

Veileder Kommunal planstrategi- MD sept 2011 Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver Arbeidet med kommunal planstrategi vil gi en bedre og mer systematisk vurdering av kommunens planbehov slik at kommunen bedre kan møte de aktuelle utfordringene.

Den kommunale planstrategien er ikke en plan. Men…. En arena for å drøfte utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon som grunnlag for å vurdere planbehovet i kommunestyreperioden

Veileder Kommunal planstrategi- MD sept 2011 I planstrategien er det naturlig at kommunen ikke bare vurderer behovet for revisjon av kommuneplanen, men kommunens samlede planbehov i kommunestyre-perioden. Dette gjelder både lovpålagte planoppgaver, ikke lovpålagte og utredningsarbeid/utviklingsarbeid

Momenter knyttet til innhold i kommunal planstrategi Formålet med kommunal planstrategi – prioritering av kommunens planbehov i valgperioden Erfaringer med (evaluering av) gjeldende kommuneplan Overordnede føringer som har betydning for kommunens planbehov Utviklingstrekk og utfordringer Vurdering av planbehovet Forslag til prioritering av planoppgaver

Samrådsplikt med nabokommuner, fylkeskommunen og regional stat (§ 10-1 andre ledd) Kommunen skal innhente synspunkter fra nabokommuner, statlige og regionale organer i forbindelse med arbeidet med planstrategien.

Samrådsplikt med nabokommuner, fylkeskommunen og regional stat (§ 10-1 andre ledd) ”......Samarbeidet med nabokommuner er viktig blant annet fordi det kan bidra til å identifisere og avklare interkommunale planoppgaver i planperioden ” Veileder Kommunal planstrategi- MD sept 2011

Samrådsplikt med nabokommuner, fylkeskommunen og regional stat (§ 10-1 andre ledd) ”…..I tillegg vil samhandlingen med regional stat og fylkeskommunen kunne bidra til å få en god dialog om planbehov som følge av nasjonale føringer og regionale utfordringer……” Veileder Kommunal planstrategi- MD sept 2011

Medvirkning (§ 10-1 andre ledd) Forslag til vedtak av kommunal planstrategi skal gjøres offentlig i minst 30 dager før kommunestyrets behandling.

Arbeidet med den kommunale planstrategien har 5 viktige ytre tidsmessige avhengigheter 1. Planstrategien skal utarbeides og vedtas av nytt kommunestyre. 2. Den skal være vedtatt innen ett år etter at nytt kommunestyret konstitueres. 3. Den skal være gjort offentlig kjent minst 30 dager før kommunestyret gjør vedtak. 4. Nasjonale forventninger til lokal og regional planlegging ble fastsatt 24. juni Nødvendig samhandling i forhold til nabokommuner og regionale myndigheter bør være gjennomført senest i løpet av første halvår.

Professor Nils Aarsæther, Universitetet i Tromsø Artikkel i Plan 5/2011 ”…Aldri før har planlovgivinga lagd opp til ein så stram smidighet, og ein så tydeleg forankring av planlegging i det demokratiske systemet sine valperiodar..”… ”…Det vi i desse dagar vil vere vitne til er ikkje mindre enn oppstarten på eit gigantisk eksperiment, der 430 kommunar og 18 fylkeskommunar går i gang med same øvinga. Alle må vere ferdige i oktober 2012, og det er dermed ingen mulighet for enkeltkommunar til å vente og sjå kva andre har vedtatt….”

”….Gjennom å innføre ein slik fast rytme i planarbeidet har planlovgivarane i praksis laga ein mekanisme for etterprøving av dei folkevalde sin innsats. Mot slutten av valperioden- i første omgang i vil veljarane lettare kunne få kunnskap om kva måte dei folkevalde har følgd opp sine eigne strategiske prioriteringar…..” Professor Nils Aarsæther, Universitetet i Tromsø

Oppsummert……. Kommunal planlegging er kommet for å bli…… Kommunal planstrategi må foreligge innen et år… Så da er det vel bare å brette opp skjorteermene, spytte i nevene og komme i gang…….