GERIT 29.05.12 Overlege Svein Størdal. Medisinsk avdeling, Klinikk Hammerfest.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva er de nasjonal retningslinjene for akutt og kronisk hjertesvikt?
Advertisements

Demens hos personer med utviklingshemming
Har sykepleierdrevne hjertesvikt poliklinikker effekt?
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Tungpustenhet/Dyspne. Vanskelig tema !
Akutt sykdom hos den skrøpelige gamle
Pituitær apopleksi.
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Generell postoperativ sykepleie 4t kull 200
Sykdommer i nyrene Thor Andreas Moe Våren 2002.
Informasjonsbehov i en klinisk hverdag Kreftpasienter Akutte hendelser
NEI JA NORMALE V/ FORVERRING
Ulf Wike Ljungblad Overlege Barnesenteret SiV, Tønsberg
Sykdommer og tilstander hos barn
Utredning og behandling av hyperparathyroidisme
Forkjølelse Lege Rolf Møller
Internundervisning LHH Dr. Roy O. Bekkeseth
Neonatal hypoglykemi Lars Krogvold 2011.
”Hva når urinlekkasjen består” Oppfølging og utredning hos uroterapeut
Forebyggende og behandlende tiltak for å ivareta nyrefunksjonen hos den postoperative pasient 02/10-07.
Hvordan-hva-hvorfor-hvem? Delirium - akutt forvirring, ett varsel på akutt sykdom, med fokus på den eldre pasienten Sykepleier Anette Halseth Carlmar,
Alkohol og helse. Litt fakta om alkohol Vanligste rusmiddelet i Europa Etanol (sprit) Dempende, bedøvende Hjernens hemmede funksjoner bedøves først Humøret,
Prehospital håndtering av cerebrale problemstillinger Tom Helge Vik Tollefsrud, Fagutvikler Prehospital klinikk, ambulanseseksjonen
CEREBRAL VENØS TROMBOSE. Cerebral Venøs Trombose Sjelden årsak til hjerneslag Viktig differensialdiagnose Sannsynlig underdiagnostisert Utgjør< 1% av.
PF Gamle pasienter og avansert medisin Prognostikk og etikk Pål Friis Vest-Agder sykehus HF GerIT
Dette informasjonsskrivet er utarbeidet av Hydrocephaluspoliklinkken ved Rikshospitalet. Hensikten er å bidra til å øke kunnskapen om diagnosen blant pasienter.
Sarkopeni Gerit 18/9/2012 Ole Martin Steihaug Lege i fordypningsstilling Haraldsplass sykehus.
Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø.
1 Eldre og ernæring Sigurd Evensen Avdeling for geriatri / INM Høsten 2015.
Urinveisinfeksjoner hos eldre En introduksjon til patofysiologi Lampeland, september 2016 Arild Stegen.
Kan gradering av sykefravær forebygge senere uføretrygding? Arnstein Mykletun Avdelingsdirektør ved Avdeling for samfunn og psykisk helse Nasjonalt folkehelseinstitutt,
Er det farlig å gjennomgå delirium? Lege/stipendiat Maria Krogseth Geriatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus.
Ernæringssvikt hos gamle -med fokus på sykehusinnlagte pasienter Gerit 8. mars 2016 Lovisenberg Diakonale Sykehus Magnhild Dejgaard.
1 Misbruk av A- og B-preparater hos gamle Dr. Cecilie Wium, Geriatrisk Daghospital Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Kari Johnsen, ass.lege med.avd, VAS. HVILKE SYKDOMMER KAN FORVEKSLES MED DEMENS ?
Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli,
1 Nytten av CRP i vurderingen av akutt funksjonssvikt hos eldre Astrid Wester Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Akutte sykehusinnleggelser av sykehjemsbeboere - dødsfall innen 48 timer - en prospektiv undersøkelse Sebastian von Hofacker Paal Naalsund Grethe Iversen.
Funksjonssvikt Dag Rune Sølversen Lis Ullevål
Nyrenes fysiologi Væskebalansen Julian Hamfjord, HiOA Deler av illustrasjonsmaterialet er fra Servier Medical Art av Servier med lisens sv.t. Creative.
Vest-Agder Sentralsykehus Trygghet når du trenger det mest Hjertesvikt hos gamle Diastolisk dysfunksjon er vanlig av Pål Friis.
Demens. Hjerneorganisk syndrom kjennetegnet ved Ervervet kognitiv svikt Svikt av emosjonell kontroll Sviktende funksjonsevne i forhold til dagliglivets.
+ Mestringstro Lise Andersen – Sykepleier Vårkurset i Oslo 22.April 2016.
Laboratoriebruk ved diabetes. Kan vi stole på resultatene
MYELOMATOSE / BENMARGSKREFT
HOS ELDRE/GAMLE En forsømt diagnose?
Atypisk parkinsonisme
Diabetes 2 - kurs Kursinformasjon Deltakelse på kurs krever henvisning fra lege. Henvisningen sendes til: Lovisenberg Diakonale Sykehus Medisinsk Poliklinikk.
Er ØHD eit godt tilbod til den gamle pasienten?
NORMALTRYKKSHYDROCEPHALUS
Smertebehandling hos eldre
Hjertesvikt.
Stato-Kinetisk illusjon av bevegelse i forhold til omgivelsene.
Allogen stamcelletransplantasjon ved MDS
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Behandling av hjertesvikt
Brystsmerter DEL 2 Diagnostikk Risikostratifisering
Prosjektsykepleier Synkope
SEPSIS/ ALVORLIG SEPSIS
Akutt infeksjonssjukdom basal strategi
spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi, ph.d
Hva er hensikten med å kode?
Kartlegging av kognitiv funksjon ved MS
Gamle hjemmeboende pasienter som akutt-innlegges på sykehus- Hvordan skal de best behandles og rehabiliteres på sykehjem? Jenny Foss Abrahamsen, Sykehjemsoverlege,
Norwegian Stroke in the Young Study II – NOR-SYS II Metoder
Henvisning til spesialist i urologi
Hypofysesvikt.
Føre var – det lønner seg!
Utskrift av presentasjonen:

GERIT Overlege Svein Størdal. Medisinsk avdeling, Klinikk Hammerfest

 Overskudd av vann i forhold til natrium i det ekstracellulære rom  Natriumkonsentrasjon < 135 mmol/l ◦ Mild mmol/l ◦ Moderat mmol/l ◦ Alvorlig < 115 mmol/l  Swedish Healtcare program for hyponatremia. Society of Endocrinology and Swedish Society of Anesthesiology and intensive care, 2012  Akutt/kronisk hyponatremi

Asadollahi K et al. Hyponatremia as a risk factor for hospital mortality. OJM 2006

 Vanlig hos eldre. Analyser av plasma til friske har vist en aldersrelatert reduksjon i natriumkonsentrasjon med 1mmol/l pr. 10 års aldring (gj.snitt utgangsverdi 141mmol/)  Miller M. Hyponatremia in Elderly; Riskfactors, Clinical Consequences and Managment.  Insidens på 7 % hos friske hjemmeboende > 65 år (Na-verdi < 137mmol/l)  Insidens på 11% i en geriatrisk populasjonpraksis utenfor sykehus  Miller M et al. Apparent idiophathic hyponatremia in an ambulatory geriatric population. J Am geriatr Soc 1996

 Akutt alvorlig hyponatremi kan gi hjerneødem, fare for herniering og død  Mild til moderat hyponatremi er forbundet med svekket oppmerksomhet, svimmelhet, falltendens og osteoporose  Rennebog B et al. Mild chronic hyponatremia is accociatded with falls,unstediness and attentiondeficit. Am J Med 2006  Verbalis et al. Hyponatremia-induced osteoporosis. J Bone Min Res 2010  Hyponatremi kan være eneste tegn på kreftsykdom i tidlig fase

 Pasienter med hyponatremi har lengre liggetid i sykehus, medfører større kostnader og har økt mortalitet. Rehospitalisering er vanligere hos pasienter med tidligere registrert hyponatremi Amin A et al. Effect of SIADH on patient outcomes and Healtcare Resource Utilization in Hospitalized Patients. International Society for Pharmacoeconomics and Outcome Research 14th annual European Congress, 2011  Oppsummert: ◦ Vanlig tilstand med multiple årsaker og et varierende symptombilde. ◦ Mild til moderat hyponatremi kan gi funksjonssvikt, spesielt hos eldre ◦ Viktig med korrekt diagnostisering og behandling

 Osmoreseptorer i hypothalamus regulerer tørste og utskillelse av ADH  ADH bindes til reseptorer i basale tubuliceller. Øker reabsorpsjon av vann i distale samlerør  Aldosteron stimulerer reabsorpsjon av natrium i kortikale samlerør  Natriuretiske peptider stimulerer til økt utskillelse av natrium og vann i medullære samlerør

 Redusert evne til natriumreabsorpsjon i nyrene ◦ Svekket renal tubulær funksjon ◦ Økt utskillelse av natriuretiske peptider ◦ Redusert utskillelse av renin-angiotensin- aldosteron  Redusert evne til vannutskillelse i nyrene ◦ Redusert renal blodgjennomstrømning og GFR ◦ Redusert distal renal fortynningskapasitet ◦ Økt renal passiv vannreabsorpsjon ◦ Økt ADH utskillelse  Hazzard`s Geriatric Medicine and Gerontology, 2009

 Anamnese ◦ Akutt/kronisk ? Vanninntak ? Kjent sykdom ? Medikamenter ?  Klinisk vurdering av ECV (hydreringsgrad) ◦ Tørste, hypotensjon, takykardi, tørre slimhinner, ortostatisme, vektreduksjon, oliguri ◦ Ødemer, vektøkning  Viktigste labprøver ◦ S/P-Na, S/P-K S-osmolalitet, Urin- osmolalitet, U-Na og K  Hypervolemisk hyponatremi  Euvolemisk hyponatremi  Hypovolemisk hyponatremi

HydreringsgradU-NaU-osmDiagnose Hypovolem< 30 > 30 < 100 > 100 Ekstrarenale tap Renale tap (diuretika, Addison sykd. Saltapende nefropati, Ketonuri, Osmotisk diurese, CSW Euvolem> 30-40> 100SIADH, sekundær binyrebarksvikt, Desmopressinoverdosering, alvorlig hypothyrose Hypervolem< 30 > 30 <100 > 100 Hjertesvikt, leversvikt, nefrotisk syndrom Nyresvikt

Renale tapEkstrarenale tap Diuretikabehandling Aldosteronreseptor antagonist ACE-hemmer ATII-blokker Primær binyrebarksvikt Cerebralt salttap syndrom (CSW) Osmotisk diurese Satltapende nefropati Brekninger Diare Brannskader Pankreatitt Peritonitt Na og vanntap hos langdistanseløpere

SIADH Sekundær binyrebarksvikt Primær polydipsi Stort inntak av øl Postoperativ hyponatremi pga infusjon av hypotone væsker Transurethral prostatareseksjon Alvorlig hypothyrose eller myxødem

 Syndrome of innapropriate secretion of antidiuretic hormon  Hypofysens baklapp utskiller for mye ADH i forhold til aktuell P/S- osmolalitet  Den vanligste årsak til euvolem hyponatremi  SIADH er vanlig hos eldre/gamle  Årsaker til SIADH kan være mange og sammensatte  Utelukkelsesdiagnose

The criteria for diagnosing SIADH are shown in Figure 4. Note that patients with low salt or water intake may have urine sodium concentrations below 40 mmol/L despite having SIADH. Essential criteria for the diagnosis of SIADH (Elisson DH, Berl T. 2007, Verbalis JG et al, 2007).

1 MalignitetLungecanser Ekstrathorakal canser, inklusive tarmkanal, urinveier, prostata, endometrie Lymfom Sarkom 2 Pulmonale sykdommer Infeksjon Astma Cystisk fibrose 3 CNS sykdommerInfeksjon Blødning Tumores MS m.fl 4 MedikamenterSSRI, TCA, Opiater, Karbamazepin, Vincristin, Antipsykotika, Cyklofosfamid, NSAIDs m.fl ADH-analoger (desmopressin, vasopressin) 5 Andre årsakerArv (vasopressin V2-resptor mutasjon) Idiopatisk Smerte, kvalme, stress, generell anestesi, hard trening Akutt intermitterende porfyri

Hjertesvikt Leversvikt Nefrotisk syndrom Akutt eller kronisk nyresvikt Vannforgiftning, akutt ved psykotiske sykdommer

Figure 2. The different aetiologies of hyponatraemia (Schrier Rw. J Am Soc Nephrol 2006; 17: ).

 Symptom er avhengig av hvor raskt hyponatremien utvikles  Akutt alvorlig hyponatremi gir vanligvis uttalte symptom  Kronisk hyponatremi gir vanligvis mildere symptomer  Kramper, koma, respirasjonssvikt, herniering og død  Hodepine, irritabilitet, muskelkramper, kvalme, ustø gange, apati, forvirring og desorientering

 Underliggende sykdom som kan ha utløst hyponatremi skal alltid korrigeres  Pasienter med kramper og/eller svekket bevissthet skal behandles og overvåkes intensivt

 Beregn totalmengde kroppsvann  Bestem deretter hvor mye P/S-Na skal økes  Beregn den totale mengde Na som behøves tilsatt = Totalmengde kroppsvann x økning av Na  Beregn hvor mye væske som behøves = totalt natriumbehov /natriumkonsentrasjon i infusjonsvæsken  Beregn infusjonshastighet= volum væske/antall timer

 Kvinne, 60 kg med P/S-Na 115 mmol/l som skal heves til 125 mmol/l på 30 timer  Totalvann= 30 liter. Ønsket økning 10 mmol/l  Beregnet mengde: 10 mmol/l x 30 L = 300 mmol  En liter 0,9 % NaCl inneholder 154 mmol Na.  Væskemengde som behøves : 300/154=1,95l 0,9% NaCl  Infusjonshastighet : 1,95 l/30 t= 65 ml/t

 Skal behandles aggressivt  Øke S/P-Na med 1-2 mmol/l /time inntil alvorlige symptomer har gitt seg.  Deretter reduseres korrigeringshastigheten til maks 0,5 mmol/l/time inntil pasienten ansees stabil. Korreksjon bør ikke overstige 8 mmol/l i døgnet eller 18 mmol/l pr 48 timer  Pasienter med euvolem hyposmolar hyponatremi skal ved alvorlige symptomer behandles med hyperton NaCl 3% løsning ◦ ( 160 mmol NaCl i 500 ml 0,9 % NaCl-løsning ) ◦ For økning i P/S-Na 1 mmol/l/t gies 1 ml/kg kroppsvekt pr time av 3 % løsningen

 Overvåkes initialt med kontrollprøver hver time. Deretter hver 4-6.time hvis regress av symptomer  Pasienter med hypovolem hyponatremi gies i utgangspunktet 0,9% NaCl  Ved alvorlig anstrengelsesutløst hyponatremi kan en gi 100 ml 3 % løsning for raskt og redusere hjernødem.

 Korrigering med 0,9 % eller 3 % løsning slik at P/S- Na stiger med 0,5-1 mmol/l/t inntil de alvorlige symptomene er under kontroll. Total korrigering skal ikke overstige 8 mmol/l de første 24 timene eller 18 mmol/l de første 48 timene.  Hvis pasienten er euvolem skal en i utgangspunktet forsøke væskerestriksjon 0,8-1 liter første døgn og eventuelt videre bruke vasopressinreseptor antagonister

Figure 6. Hyponatremia secondary to SIADH: treatment algorithm (Verbalis JG et al. Poster P ).

 For rask korrigering av spesielt kronisk alvorlig eller moderat hyponatremi med lav serum/plasma osmolalitet.  Central pontin demyelinisering ◦ Dysfagi, dysartri, spastisk parese, svekket bevissthet  Ekstra pontin demyelinisering

 Symptomene kommer fra 2-6 dager etter for rask korrigering  Høyrisikopasienter ◦ Kvinner ◦ Alkoholmisbrukere ◦ Underernærte pasienter  Klinisk diagnose som kan verifiseres med MR us av hjerne.

 Hyponatremi er den vanligste elektrolyttforstyrrelse i klinisk medisin. Mangfold av årsaker som igjen krever korrekt utredning og behandling  Eldre skrøpelige pasienter er spesielt sårbare  Mild til moderat hyponatremi kan gi diffuse symptomer som gir svekket funksjonsevne spesielt hos eldre  Vurder volumstatus og om tilstanden er akutt eller kronisk  Alvorlige symptomer korrigeres raskt inntil symptomfrihet. Deretter sakte korrigering, spesielt hos de med kronisk tilstand og underernærte pasienter