Kommunal medfinansiering: Er det en god ide? Terje P. Hagen Institutt for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter
Advertisements

System for utskrivningsklare pasienter
Hvilke tjenester kan kommunene og helseforetak være interessert i å kjøpe fra de private rehabiliteringsinstitusjonene? •Samhandlingsreformen forutsetter.
1 Prosjekt ”Sammen for rehabilitering på Helgeland, Del 2” Helgeland Rehabilitering, et billigere alternativ.
Samhandling i kommunene mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.
Samhandlingsreformen
Kommunen og samhandling - utfordringer
Status ” Felles Strategi” Oppfølging av handlingsplan Samarbeidsutvalget 1. september 2011 Kari Bratland Totsås.
Samhandlingsreformen Eldrerådskonferanse, Honne 19. september 2012 Gunvor Øfsti, SI.
Samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal
Samhandlingsreformens utfordringer og muligheter
Reduserer kommunale akutte døgnenheter (KAD) antall innleggelsen av eldre pasienter ved somatiske sykehus? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og.
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
Haugalandsløftet Møte i styringsgruppen Kari Ugland, samhandlingssjef.
REHABILITERING Ved Helsehuset Sarpsborg
NFF-møte Dagsorden • Samhandlingsreformen intensjoner • Områder i Samhandlingsreformen i 2012 • Virkemidler i 2012 • Avtaler med sykehuset – samarbeid.
Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Styringsinformasjon | Styringsdata.
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
SAMHANDLINGSREFORMEN ORIENTERING BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL, OMSORG
Team Referanser Prosess Metoder Funn Asplan Analyse Team Referanser Prosess Metoder Funn Konkurranseutsetting i offentlig sektor Asgeir Fløtre Asplan Analyse.
Inntektssystemet Kommunenes inntekter Ansvar, målsetting og verktøy Arbeid med inntektssystemet Forbedringer for å oppnå målsettingen Vår anbefaling Samhandlingsreformen.
Samhandlingsreformen St.melding 47
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Erfaringer med etablering av kommunalt øyeblikkelig hjelp døgntilbud
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Høstseminar avd Buskerud FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
Tromsø Hammerfest Kirkenes Harstad Narvik Stokmarknes Lofoten Bodø Rana Mosjøen Sandnessjøen Innlegg på samhandlings- konferanse, Tromsø 25. mai 2010 Ina.
Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren
Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Helse- og omsorgsavdelingen
Regionalt henvisningsmottak for private rehabiliteringsinstitusjoner i Midt-Norge (ReHR) Orientering om: Rehabiliteringsinstitusjonene – status etter et.
”POST 5 SER DEG”  INNLEDNING  PRESENTASJON AV AVDELINGEN  NOEN ORD OM SENTRALE ASPEKTER VED MILJØTERAPIEN  KJENNETEGN VED PASIENTGRUPPEN  DEN PRAKTISKE.
Samdata 2012 Somatikk.
Senter for helseadministrasjon
Samhandlingsreformen Av Vigdis Giltun. Riktig diagnose: Må samle et helhetlig ansvar for helsetjenesten Behov for mer spesialiserte helsetjenester i kommunene.
Samhandlingsreformen Av Kari Kjønaas Kjos. Riktig diagnose: Et mer helhetlig ansvar for helsetjenesten Flest mulig helsetjenester i kommunene Tiltak for.
Status pr august / 2.tertial Helse Midt-Norge Regionalt brukerutvalg 29. september 2014.
Samhandlingsreformen – Hva skjer?
Samhandlingsreformen SAFO SørØst Høstmøte Hva er samhandlingsreformen? Forebygge fremfor bare å reparere Få kommune og Spesialisthelsetjenesten.
Professor Kjetil Storesletten, Universitetet i Oslo
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.
Samhandlingsreformen i kommunene- Erfaringer fra Ski kommune
18. august 2003 HLED1101 Innføring i helseledelse og organisering Forelesning 1: Hovedtrekkene i helsesektorens organisering Terje P. Hagen Senter for.
Høringsforslag - revidert inntektssystem Gardermoen, 11. februar 2016.
Ny betalingsforskrift på kommunal medfinansiering og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter.
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Superbrukerforum 23.april 2013 Seksjon Samhandling Anne Fiskaa Spes.rådgiver, stab samhandling.
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
Nullalternativet Hva skjer om vi fortsetter som egen kommune ? Noen betraktninger fra rådmannen.
20. november, dagskurs for arbeidsplasstillitsvalgte i barnehage/fagsenter Budsjett 2016.
Er samhandlingsreformen god helseøkonomi? Jon Magnussen Nasjonale dekanmøtet 6 juni 2011.
| Fredagsforum | 1 Samhandlings- statistikk Helsedirektoratet Beate M. Huseby.
Kommuneproposisjonen 2017 og RNB enkeltheter med særskilt relevans for Telemarkskommunene.
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
Helse- og omsorgsdepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 2 Helse- og omsorgsdepartementet Oppfølging av HelseOmsorg21 med fokus på kunnskaps- og.
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
SiS – Førde Samhandlingsreformen fra ord til handling Politisk rådgjevar Tord Dale.
1 Samhandlingsseminar Innledning om kostnadsflyt.
Samhandlingsreformen – tilsynsblikket Losby-seminaret, 21.november 2011 Petter Schou, fylkeslege.
1 Helse Nordmøre og Romsdal HF Onsdag 23. februar 2011 Nytt finansieringssystem.
Samhandlingsreformens konsekvenser for pleie og omsorgstilbudet FoU-prosjekt nr Samarbeidsprosjekt mellom IRIS og Nasjonalt senter for distriktsmedisin.
Samhandlingsreformen – St. meld nr 47 ( )
Virkningene av nytt inntektssystem på kommunene i Møre og Romsdal
Samhandlingsreformens betydning for St. Olavs Hospital;
Samhandlingsstatistikk Del I: Komparativ statistikk
Eldrerådet Vidar Roseth
NTAF Etterutdanningskurs
Reduksjon av uønsket variasjon
Utskrift av presentasjonen:

Kommunal medfinansiering: Er det en god ide? Terje P. Hagen Institutt for helseledelse og helseøkonomi Universitetet i Oslo

1) Innledning Kommunal medfinansiering: Kommunene belastes for en andel av behandlingskostnadene i spesialisthelsetjenesten Begrunnelse –gi kommunene insentiv til å utvikle alternative tilbud til sykehusbehandling Forebygging Tidlig intervensjon Bedre koordinering av tjenester

Nærmere om problemstilingene Hva forklarer variasjoner i bruk av spesialisthelsetjenester? –Behov hos pasientene Alder Sosioøkonomiske forhold Helsemessige forhold –Reiseavstander til sykehusene –Variasjoner i det kommunale tilbudet? Substitusjon?

Substitusjon? –Ja: Ekspansjon av kommunalt tilbud vil redusere forbruket av spesialisthelsetjenester, generell medfinansiering bør vurderes –Nei: Ekspansjon av kommunalt tilbud vil ikke redusere forbruket av spesialisthelsetjenester, generell medfinansiering bør ikke innføres –Noen områder: Differensierte løsninger?

2 Empiriske analyser Fire forhold analyseres –Innleggelser og dagbehandling (totalt og 80 år og over) –Bruk av offentlige og private poliklinikker (avtalespesialister) –Rehabilitering (inkl privat opptrening) –Utskrivningsklare pasienter Tilnærming –Bryter forbruk ned på kommunenivå og tester ut alternative forklaringer på variasjon i forbruk –Faste effekter for helseforetak –Data fra 2007 eller seneste år med tilgjengelige data

Forbruk per innbygger på kommunenivå GjennomsnittStd avvikMinimumMaksimum Inneliggende og Dagbehandling (utenom rehab.) 0,2030,0270,1360,363 Poliklinikk og avtalespesiali ster 0,0370,0060,0180,108 Langtidsliggedae ger 0,013 0,0010,046 Rehabilitering og opptrening 0,0210,0060,0040,066 Totalt forbruk0,2740,0340,1830,454

Noen konklusjoner Ingen generelle effekter av kommunalt tilbud på forbeuk av spesialisthelsetjenester, men –Effekter for aldersgruppen 80 år og over (institusjonsplasser) –Effekter for forbruk av langtidsliggedager

To forbehold –Er det kommunale tilbudet modellert for lite spesifikt? –Analysen forholder seg til dagens institusjonelle forhold (variasjoner rundt gjennomsnittet, ikke betaling) Likevel: Lite substitusjon

3) Hva skjer hvis vi innfører kommunal medfinansiering? –Styrken på insentivene –Risiko for kommunene

a) Styrken på insentivene Anta at kommunepolitikerne innser –Lite substitusjon –Kan bidra med noe når det gjelder rehabilitering

La oss videre anta 20% medfinansiering av rehabilitering –Utgifter 2007: 780 kr per innb, 20% tilsvarer 156 kr per innbygger –Gjennomsnittskommunen får ca 1,7 mill kroner mer Kommune A: Reduserer bruken av spesialisthelsetjenester med 5% etter to år, ytterligere 5% to neste år Kommune B: Reduserer bruken av spesialisthelsetjenester med 10% etter to år, ytterligere 10% to neste år

Effekter av 20% kommunal medfinansiering Kommune AKommune B Effekter etter 2 år - Utgifter til spesialisthelsetjenester kr kr - Frigjort til økt kommunal innsats kr kr Effekter etter 4 år - Utgifter til spesialisthelsetjenester kr kr - Frigjort til økt kommunal innsats kr kr

Kommune B vil da kunne finansiere ca ¾ sykepleierstilling etter fire år, kommune A halvparten Er det rimelig å anta at ¾ sykepleierstilling i tillegg til de ca 300 ansatte i PLO skal redusere bruken av rehabilitering med 20%? Eller: Er det rimelig å anta at kommunal rehabilitering kan drives 5 ganger mer effektivt enn i spesialisthelsetjenestene?

b) Økt risiko på kommunene Pengene flyter tilbake, men kommunene er eksponert for varierende etterspørsel Vil vi kunne bygge et inntektssystem som håndterer dette?

4) Sykestuer Hvordan sykestuene påvirker forbruket av spesialisthelsetjenester, vil avhenge av flere forhold, for eksempel: –Kompetanse –Avstander/tilgjengelighet

OmrådeBehovForbrukAvvik Gud- brandsdal 1,096 Valdres1,099 Numedal1,043 Hallingdal1,004

OmrådeBehovForbrukAvvik Gud- brandsdal 1,0961,023-0,073 Valdres1,0991,087-0,013 Numedal1,0431,015-0,028 Hallingdal1,0041,086+0,082

5) Alternativer til generell kommunal medfinansiering Tiltak for å ekspandere og bedre kvaliteten i kommunale PLO-tjenester –Sykehjempsplasser: Investeringstilskudd –Kvalitet i sykehjemmene: Lønnstilskudd for sykehjemsleger, pleiepersonell Svake effekter på sykehusforbruk, Svakere grad av rasjonering, høyere kvalitet

Målrettede betalingsordninger –Kommunene får fullt ansvar for utskrivningsklare pasienter (betaling fra første dag etter varslet utskrivningsklar) –Bør ansvaret for rehabilitering og opptrening overføres til kommunene? Avgrense område Bør trolig knyttes til kommunereform

Pilotprosjekter –Enkelte HF –Bestemte pasientgrupper –Høyere betaling enn 20% ( )

6) Oppsummering Generell kommunal medfinansiering vil trolig være –Lite treffsikker –Påføre kommunene risiko