Terrenget som faktor Observatørkurs modul 4a, 2012-13.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
NOEN TIPS OM PROFILERING
Advertisements

Montering av T-24 opphengsystem
Ole-Petter Kordahl & Roar Amundsveen Seksjon for økonomisk regulering
Når resultatene uteblir
Naturpåkjenninger og konstruksjonssikkerhet
ER DU EN PERSON SOM… Kan tenke nye tanker? Kan gjøre noe du ikke har gjort før? Kan du gjøre noe som ikke er typisk deg? Ser du for deg at du om ett år.
Veivalg om vinteren.
Klimatförändringar – myt eller sanning? Vad vet man i dag?
Forurensning og miljø Av: Lena, Iselin og Karoline Vi trenger naturen. Uten trær,planter og dyr hadde vi ikke klart å leve på jorda. Derfor er det viktig.
Globale sirkulasjoner og forskjellige klimatyper
Utfordringer i bransjen
Etat for byggesak og private planer Bergen kommune
Endringer i arbeidsmiljøloven
Oppgave i SketchUp Mette Moen våren 2012
Elever som forskere i naturfag – med wiki
Flomskred fra Flatbreen 8.mai 2004
Oppdateringsseminar 5. – 6. februar 2011 Alle operasjoner skal foregå i sikker høyde mer enn 500 fot over terreng Mikroflyhåndboka MINSTEHØYDER:
My Samien Sijte Tore Sætre Arbeidskrav ved HiOA, ZARK 1, 2012 vår.
Nasjonal handlingsplan for friluftsområder
Hvorfor koker vannet ved lavere tempratur i høyden?
Fagmøter på Helgeland Hvordan skal vi tilpasse oss en lenger vekstsesong? 1.
Prosjekt i inf3460, signalbehandling
Natur, miljø og teknikk i ny rammeplan for barnehagen
Hva er et kart? ”Et kart er en tegning av et stort eller lite område av jordoverflaten sett rett ovenfra!”
Hvordan utarbeides snøskredvarslene? Observatørkurs 2012/2013.
Norges vassdrags- og energidirektorat Skredfareskalaen Varslingskurs 2013/2014.
Faretegn i terrenget Markus Landrø SLF. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Nysnø ■ Ferske skred ■ Drønn og skytende sprekker ■ Vindtransportert.
Introduksjon til Snøskredvarslingen i Norge av Rune V. Engeset © Norges vassdrags- og energidirektorat Versjon
Snøskred og stabilitet Snøskredvarslinga. Norges vassdrags- og energidirektorat Stabilitet ■ Stabilitet definerer hvor stor kraft som må til for å få.
Ulike typer snøskred Karsten Müller. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Snøskred ■ Typer snøskred ■ Flakskred ■ Brudd og bruddforplantning.
Den dynamiske snøen Karsten Müller. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Snø ■ Snøens egenskaper ■ Omvandlingsprosesser i snøen ■ Flakdannelse.
Den levande Tellus - vårt felles ansvar. Avfallet gir frå seg klimagassar – CO2 om det vert brent – Metangass om det vert lagra på ein avfallsplass –
Snøprofiler og stabilitetstester Karsten Müller. Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Stabilitetsvurdering ■ Snøprofiler (gjennomføring) ■
Jordas ytre krefter.
Lesevaner og IKT-bruk blant elever fra språklige minoriteter i Norge basert på data fra PISA 2000 og 2006 Rita Hvistendahl og Astrid Roe Forskningsspørsmål:
Vitenskapelig usikkerhet Er det lett å se hva pH- verdien er? Hvilke andre metoder kan brukes til å måle pH? Foto: Cappelen Damm.
AMERIKA -Fredag v/Dagfinn Tynes- CANADA MEXICO.
Observatørkurs modul 4a, oppdatert nov 2016
Ha!...der var det kritiske laget!
Breckenridge, Colorado
Oppdatert av Skredfareskalaen Oppdatert av
Observatørkurs modul 4a,
Hvordan finne høyder i hht plan- og bygningsloven
Jordas ytre krefter.
Hvor skal kraftverket ligge?
Tilpasse «framhevet bilde» i paint
Snøskred og bruk av varsom.no
Snøskred og bruk av varsom.no
Modul 7.0 Presisjonsidrettenes egenart og mangfold
Snøskred og bruk av varsom.no
Velkommen til en enkel innføring i kart og kompass Steinar Lauritzen
Snøskred og bruk av varsom.no
Snøskred og bruk av varsom.no
RegClim Regional Climate Development under Global Warming / regclim
RegClim Regional Climate Development under Global Warming regclim.met.no Havforskningsinstituttet Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Universitetet.
1.
Kapittel 6: Inntektsdannelsen
Jordas ytre krefter.
Hvordan utarbeides snøskredvarslene?
Skredfareskalaen og fastsetting av faregrad
Montering av T-24 opphengsystem
Folkehelsemelding 2019 Den åttende levekårsundersøkelsen
Snø og snøskred Karsten Müller.
Oppgavestreng 4 · 256 A – Forarbeid
Velkommen til en enkel innføring i kart og kompass Steinar Lauritzen
Kap. 4: Landskapet endres
Kart og kartbruk For VG3 – landbruk co Leif Magne Aarnes.
Været: temperatur, vind og nedbør
Utskrift av presentasjonen:

Terrenget som faktor Observatørkurs modul 4a,

Norges vassdrags- og energidirektorat Innhold ■ Bratthet ■ Terrengform ■ Himmelretning ■ Høydenivå ■ H.o.h ■ klimasone

Norges vassdrags- og energidirektorat Bratthet Er en viktig skreddannende faktor. Side 39 Ådne Olsrud

Norges vassdrags- og energidirektorat Skredformer og bratthet Heng med en gjennomsnittlig bratthet på 35 grader er spesielt godt egnet for flakskred Naturlig utløste tørre løssnøskred løsner helst i terreng som er 40 grader eller brattere. Våte løssnøskred løsner også i heng under 40 grader LWD Tyrol SLF

Norges vassdrags- og energidirektorat Størrelse, utbredelse, bratthet og omfang

Norges vassdrags- og energidirektorat Terrengform Med tanke på fokksnø og snøomvandling er følgene terrengformer viktige: Åpne heng Heng under oppsamlingsområder og flater Terreng med fremstikkende steiner og klipper Renner og søkk Rygger og egger

Norges vassdrags- og energidirektorat Renner og søkk Samler fokksnø. jevn snøoverfalte, lite erosjon Tynt ved kantene Lokalt annen eksposisjon

Norges vassdrags- og energidirektorat Heng nedenfor oppsamlingsområder / flater Heng nedenfor oppsamlingsområder

Norges vassdrags- og energidirektorat Nær rygger og egger. Vindutsatt Fremstikkende klipper

Norges vassdrags- og energidirektorat Fremstikkende steiner / klipper Varierende snødekketykkelse Ofte 40 grader eller brattere

Norges vassdrags- og energidirektorat Himmelretning Sammen med bratthet er himmelretningen med på å bestemme hvor mye solstråling et heng får. Dette blir særlig viktig på slutten av vinteren og våren.

Norges vassdrags- og energidirektorat Høydenivå Terrenget har mye å si for hvordan snødekkets stabilitet varierer i ett område. Det finnes tre typiske høydenivåer som har ulike egenskaper med tanke på stabilitet. Bilde: Aadne Olsrud

Norges vassdrags- og energidirektorat Under skoggrensa

Norges vassdrags- og energidirektorat Store homogene heng i området mellom skoggrensa og til høydemeter under topper, egger og skar. Ådne Olsrud

Norges vassdrags- og energidirektorat Topper, rygger, egger og skar og 100- ca 300 høydemeter nedenfor Ådne Olsrud

Norges vassdrags- og energidirektorat H.o.h Temperatur, vind og nedbør varierer ofte mye med høyden.

Norges vassdrags- og energidirektorat Klimasone

Norges vassdrags- og energidirektorat Kilder ■ Harvey, Stephan et al, 2012, Lawinenkunde – praxiswissen für einsteiger und profis zu gefahren, Risiken und Strategien ■ Fredston, Jill and Fesler, Doug, 2010, Snow Sense – A guide to evaluating snow avalanche hazard