Beredskapssamling for Kommunene i Trøndelag Værnes 12.-13. nov. Øystein Kvistad, beredskapskoordinator i Verdal kommune.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Norske Redningshunder
Advertisements

Teknologi i klasserommet
Bygg web på Opplæring Presentasjon Idium AS Bygg web på Opplæring.
Ta livet og øyeblikket tilbake
Kontoinnstillinger Slik kommer du til «Kontoinnstillinger»:
22 tips for den faglitterære forfatteren
Kontoinnstillinger Slik kommer du til «Kontoinnstillinger»:
Slik kommer du til «Personverninnstillinger»: Logg inn på Facebook.
eDialog24 Operator Nyheter og endringer i versjon Sentinel eDialog24 AS Ingvald Ystgaards vei 3A 7047 Trondheim Telefon: Faks:
Hvordan intervjue en forsker?
BEREDSKAPSØVELSE Gjennomføring, erfaringer og konklusjoner fra beredskapsøvelsen i Drammen kommune, Vann og avløp. Ane Prøsch-Oddevald GVD temadag.
Eksamen med tilgang til Internett. Forsøk våren 2012
Godt verktøy er halve jobben
KOMMUNEN- EN AKTØR I GRUNNBEREDSKAPEN
- roller og forventinger
Personlig planlegging
Levanger kommune Driftskomiteen Medarbeiderundersøkelsa 2009 – Øystein Lunnan DK Orientering DK Medarbeiderundersøkelsa 2009.
I dag: litt om kommunikasjon
Krisestøtteverktøy DSB-CIM
Gå inn på denne internettadressen:
Brukergrensesnitt og design av skjermbilder
Kommunikasjonsstrategi Innherred Samkommune
IPT - Telemark Kartleggingsprosjekt IPT Paul Alfsen Njål Myrseth.
Mål og forventninger for Ehandel i Universitets- og høgskolesektoren Leverandørsamling – Pulje Mars 2008.
E-samhandling 1-2 linje i Vestfold - en ny start Kommuneoverlege Ole Henrik Augestad Sandefjord kommune ehelseseminar, Sandefjord,
Mandag 8. November Powerpoint..
LOBBYVIRKSOMHET Hvordan få gjennomslag for våre meninger og standpunkter hos politikere? Jon G. Olsen Styreleder VOFO-Akershus Daglig leder Akershus musikkråd.
”Brukermedvirkning for mennesker med begrenset samtykkekompetanse”.
UNG som skyggeredaksjon. Anne Lene Blystad. Jeg er koordinator for UNG-reporter redaksjonen i Hamar Arbeiderblad. Jeg er 22 år, nyutdannet journalist.
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
Hvordan omsette kunnskap til handling – erfaringer fra Steinkjer
Jæger: Robuste og sikre systemer INF150 Programmering Kapittel 2: Problemløsning Kapittel 3.1 og 3.2.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
11. Balancing technology with people’s needs Bruk av teknologi.
Kort brukerveiledning Arkiv plug-in Februar 2015
Arbeidslivstrender Hvordan møter Hydro Polymers disse utfordringene Torsdag 4. november 2004 Leif Hellebø, Hydro Polymers AS.
Kommune/bydel vår. Effektivitet? Altfor mye tid brukes til intern administrasjon og problemh å ndtering. Hverdagen preges i stor grad av "den sjuende.
Presseskrivet. presseskrivet Til hvem Når sende Innhold Oppfølging.
Myter – organisasjon og ledelse i barnehagen
Beredskap Risikohåndtering, kontinuitets- og katastrofeplaner.
Problemløsning.
Kontaktmøte for beredskapskoordinatorer og informasjonsmedarbeidere Øivind Langseth Rådmann Lillehammer 10. Mars 2016 Fylkesmannen i Oppland.
Oift Fartøyvernets ABC Kostnadsoverslag. Fartøyvernets ABC KOSTNADSOVERSLAG Er det noen vits i å få et kostnadsoverslag på en jobb som skal utføres? Hvorfor.
Flytkningsituasjonen – en beredskapsutfordring? Per Ketil Riisem Seniorrådgiver samfunnssikkerhet og beredskap Trondheim kommune.
Veien videre etter kurs 45 min Utviklet for FM MR av:
2 HMS og beredskap ved UiO 16. oktober HMS og beredskap - UiO –HMS og Beredskap (EHMSB) ble etablert med i alt syv medarbeidere (tre nye.
1 Risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunen. v/ konstituert rådmann/organisasjonssjef Randi Rasmussen, Malvik kommune Fylkesmannens kommunesamling 12. november.
Nytt fra Fylkesmannen Fylkesberedskapssjef Per Arne Stavnås.
Resultater fra delprosjekt 1:
Kjennskap til etablering av «Innbyggerservice» og inntrykk av informasjon fra kommunen generelt Bergen omnibus Januar 2017.
Velkommen til foreldremøte
Havariøvelse 26. august 2016 Hasvik kommune
Informasjonssikkerhet i hverdagen
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
En verden av usikkerhet
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
VIS DETTE LYSBILDET: INTRODUKSJON
Hei : Tusen takk for at vi fikk komme
Hverdagsmakt Etter foredrag/inspirasjon av Stine Marlen Henriksen på SOR-konferansen Innrømmer glatt: dette er ikke noe jeg har sugd av eget bryst.
Digital kompetanse ved eksamen i matematikk
Den tredelte hjernen Forklar dampbåtmetaforen, om de tre hjernedelene og hvordan disse delene samarbeider. Hvis det oppleves krevende kan dere se neste.
Informasjonssikkerhet i hverdagen
Hjelp og bistand fra Norsk Landbruksrådgiving, NLR øst
Barneverntjenestenes erfaringer med bruk av tolk
Stress Hva betyr det å være stresset? Hva gjør deg stresset?
Progresjonsrapporter -utfordringer og løsninger
Den tredelte hjernen Forklar dampbåtmetaforen, om de tre hjernedelene og hvordan disse delene samarbeider. Hvis det oppleves krevende kan dere se lysbilde.
Å se andre innenfra og seg selv utenfra
Utskrift av presentasjonen:

Beredskapssamling for Kommunene i Trøndelag Værnes nov. Øystein Kvistad, beredskapskoordinator i Verdal kommune

CIM sala bim? Erfaringer med bruk av CIM i Verdal kommune  Brukt i skarpe situasjoner… nylige eksempler: kalksilokollapsen, ekstremvær/flom  …og nå under den store LRS-øvelsen 29. okt industriulykke: Eksplosjon/brann ved Tine Meieriers anlegg på Ørin i dag: Snakke primært med utgangspunkt i denne øvelsen

Kjensgjerninger 1.De fleste kommuner har knapt med ressurser/stram økonomi 2.De færreste kommuner har en beredskapskoordinator i full stilling 3.De fleste kommuner disponerer krisestøttesystemet CIM 4.De færreste kommuner behersker CIM (utnytter mulighetene i CIM) fordi systemet stort sett benyttes kun når det er kriser. 5.CIM snakker dårlig med de arkiv-, saksbehandlings- og kvalitetssystemer som kommunen(e) ellers bruker.  …det fører til behov for "dobbel bokføring"  …som igjen fører til frustrasjon  …som igjen fører til mindre bruk

Påstander (mine) 1.CIM er konseptuelt fornuftig tenkt (nomenklatur/funksjonalitet) 2.CIM har mye å gå på når det gjelder brukergrensesnitt 3.De fleste kommuner disponerer en Concorde, men i 9 av 10 tilfeller har du faktisk bare bruk for et sykkelbud 4.Hvis du har begrenset med ressurser (tid/mennesker), og du ikke prioriterer nok tid til å øve, da har CIM alle forutsetninger for å være "overkill": KISS (keep it simple, stupid!) 5.CIM er altfor ustabilt

Erfaringer med CIM (1) Påstand 1: «CIM er konseptuelt fornuftig tenkt» Et verktøy som lar deg beskrive hendelsen (hva har skjedd), huskelister for tiltak (hvem gjør hva), logg (hva skjer, hva er besluttet), verktøy for informasjonsdeling (ansatte, befolkning, servicekontor, media), rapporteringsverktøy, ressursoversikt, tilgang til planverktøy osv. Alt du trenger – og vel så det…

Erfaringer med CIM (2) Påstand 2: «CIM har mye å gå på når det gjelder brukergrensesnitt» CIM er muligens fornuftig i sin datastruktur, men svak grafisk presentasjon gjør verktøyet mindre intuitivt og oversiktlig enn det kunne og burde vært. Konsekvenser for oss/vår vurdering: 1)Vi bruker ikke CIM til å lage ROS-analyser (selv en flat wordfil gir bedre oversikt enn gammeldags mappestruktur i CIM. Vi lager ROS i Excel og Word) 2)Vi har sagt opp (befolknings)varsling i CIM (UMS) og i stedet valgt Varsling 24 – hovedsakelig pga. brukervennlighet 3)Loggsystemet inviterer til ″brukerfeil“ i den forstand at det er så fort gjort å glemme å hake av for «frigi informasjon». Dette vet vi av erfaring (øvelser i egen kommune og andre kommuner der vi har vært observatører). = Trøbbel, hvis du har et servicekontor som er avhengig av loggen for å vite hva slags informasjon de kan gå ut med.

Erfaringer med CIM (3) Påstand 3 og 4: «De fleste kommuner disponerer en Concorde, men i 9 av 10 tilfeller har du faktisk bare bruk for et sykkelbud.» «Hvis du har begrenset med ressurser (tid/mennesker), og du ikke prioriterer nok tid til å øve, da har CIM alle forutsetninger for å være "overkill. Keep it simple, stupid!» Murphys lov: «If there are two or more ways to do something, and one of those ways can result in a catastrophe, someone will do it» Sånn er det med loggføring i CIM også. Øysteins lov: «Loggfører vil ALLTID glemme å frigi minst ett loggpunkt» Så hva gjør vi med det?

Erfaringer med CIM (4) Fjern feilkilden!

Erfaringer med CIM (5) Faktum #1)  Loggføring går fort. Faktum #2)  Når loggpunkt ikke frigis, får ikke servicekontoret den informasjonen det skal ha. Som regel er det servicekontoret som opplever trykket…  …fra befolkningen  …fra pårørende/foresatte  …fra media I kriser bør servicekontoret ha noe å si. Basert på erfaringer fra tidligere øvelser, har vi kommet til den erkjennelse at vi kommer til å glemme å frigi loggpunkt. Derfor ny strategi på årets LRS-øvelse: Servicekontoret skal ikke forholde seg til loggen (ut over å føre loggpunkt selv). De skal kun forholde seg til a)...enten punkt 1, 2 og 3 (av totalt 5) i situasjonsrapporten(e) b)...og/eller pressemeldinger c)...og/eller mediasvar

Erfaringer med CIM (6) Servicekontorets ENESTE skjermbilde

Erfaringer med CIM (7) Resultat fra siste øvelse: Media “gikk på″ servicekontoret i Levanger og Verdal 3 ganger. Hver gang, og på begge steder, fikk de samme svar. Det var konsistens over hele linja. Pressen ga opp "å ta" servicekontoret. Servicekontoret fikk beskjed om å henvise til politiet for alle spørsmål som angikk selve redningsarbeidet. I tillegg beskjed om å frigi ordførerens mobiltelefonnummer til pressen. Det forutsetter at ordfører faktisk tar telefonen, er tilgjengelig! Ordføreren VAR tilgjengelig. Det tok av alt trykket mot kriseledelsen (vi fikk ikke en eneste telefon - ikke jeg som er beredskaps- koordinator og informasjonsansvarlig, ei heller rådmannen.) NB! Vi fører selvfølgelig logg, men det blir mitt ansvar som forfatter av situasjonsrapporten(e), å få med den informasjonen som skal være med. Rolleplasseringen i kriserommet blir da viktig!

Erfaringer med CIM (8) Kriserommet (nytt oppsett)

Erfaringer med CIM (9) Påstand 5: «CIM er sørgelig ustabilt»  Vi opplever stadig vekk at systemet henger.  Skjedde også under LRS-øvelsen (noe fylkesmannen kan bekrefte)  Løste det med å skrive i Word, klipp og lim inn i CIM. Uholdbart!  Opplever også stadig vekk at innholdet i vinduer forsvinner. Eksempelvis at Servicekontoret ikke får opp situasjonsrapporter som er skrevet og haket av som «godkjent». Kontakt med leverandøren (OneVoice) gir som regel rask fiks, men vi har opplevd at feil som er ″løst″ på kvelden dukker opp igjen morgenen etterpå. Får en ekkel følelse av ″strikk og binders″. Vi kan mao. ikke feste lit til CIM som eneste krisestøttesystem, vi har derfor backupløsninger – en kombinasjon av laminerte tiltakskort og annen kommunikasjons- og loggføringssoftware (Excel, Word og Outlook).

CIMma CIMmarum 1.Det beste med CIM er at mange bruker det 2.CIM er utmerket til å strukturere oppgaver, loggføring og situasjonsrapportering i kriser 3.Har du begrensede beredskapsressurser (tid og mennesker), tilpass CIM-bruken til et håndterlig nivå for din organisasjon. Keep it simple. 4.CIM er altfor ustabilt og brukergrensesnittet for lite intuitivt. For vår del betyr det systemduplisering og ekstra kostnader. 5.Verdal kommune vil fortsatt bruke CIM Takk for oppmerksomheten!