Kan teknologien hjelpe oss? Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold BCC Aug. 2005.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Forskning og utvikling
Ny hverdag - nye utfordringer
Mappevurdering Et redskap for dokumentasjon, vurdering og læring Kurset IKT og læring Høgskolen i Lillehammer, 3. mai 2010.
Lærende nettverk IKT + skolebasert vurdering = SANT Av Vibeke N Holm
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Digital kompetanse i Mat og helse
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
DET DIGITALE VERKTØYET I HAGEN BARNEHAGE
Tidligere læreplaner.
Innlegg på arbeids- og temamøte Thon Hotel Oslo Airport ved Anders Tveit Innlegget finnes i sin helhet på:
Den digitale skole - Et prosjekt fra utdanningsdirektoratet.
NYE LÆRINGSMULIGHETER MED IKT NVU-konferansen 2007 Høgskolen i Bergen, 14. mars.
Utdanning for informasjonssamfunnet – hvorfor digital kompetanse?
Læreplanen Historie Vg2.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Velkommen til IKT og læring!
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Digital kompetanse - for hvem og hvordan?. Digital kompetanse Nå nytter det ikke lenger å vente på at det skal gå over. PFDK er her og er kommet for å.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Hvorfor er kompetase viktig frem mot 2020
Skolens digitale tilstand og ITU-monitor
Hjem-skole-samarbeid Rollemodeller Engasjement
Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Å være digital.
Regjeringens navn på den nye skolereformen
Verktøy for kreativ og språklig produksjon NKUL etterutdanning Halden september 2009 Karin Dahlberg Pettersen Berit Hope Blå
Høgskolen i Oslo Oslomodellen: IKT integrert i allmennlærerutdanninga IKT’s rolle i lærerutdanningen, og spesifikt om IKT-faget Studiebesøk fra Göteborg.
Digital Mappevurdering Mattias Øhra. Søknad vedrørende digitale mapper 12 år siden.
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Hvorfor IKT som grunnleggende ferdighet i skolen? Mattias Øhra.
Lærerutdanning Mattias Øhra DIGITALE LÆREMIDLER Av Høgskolelektor Mattias Øhra Prosjektleder.
Digital kompetanse Mattias Øhra tallets oppbrudd fra det tradisjonelle samfunn kjennetegnes av familiært forankrede samlivsmønster (Gemeinschaft.
Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold
Læring i digitale omgivelser Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold UIO MEVIT Høst 2005 (Medier, undervisning og læring)
SOSIOKULTURELT LÆRINGSPERSPEKTIV ”historie” v/ Mattias Øhra
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra tallets oppbrudd fra det tradisjonelle samfunn kjennetegnes av familiært forankrede samlivsmønster (Gemeinschaft.
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
Å være student Mattias Øhra
Digital mappevurdering - eller? IKT og MAPPEVURDERING Anne Anne Fængsrud
Digital skole hver dag Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold.
Norges offentlige utredninger NOU 2003: I første rekke Forsterket kvalitet i en grunnopplæring for alle ___________________________________________________________.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
Framtidas kompetanse Problemstillinger. 1 Utfordringer og muligheter Hva kjennetegner framtidas samfunns- og arbeidsliv? Hvilke samfunnstrekk legger premisser.
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
Fra industri til informasjonssamfunn Mattias Øhra.
Det får da være grenser! Voksenrollen i 2009? Mattias Øhra 2009
TPO, mappemetodikk og grunnleggende ferdigheter Rakel.K.R.Næss Anne-Beathe Mortensen-Buan.
Digital kompetanse Presentasjon basert på essayet ”Den sjette kompetansen” Jostein Tvedte.
DIGITAL SKOLE HVER DAG Mattias Øhra. Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn.
Er gullfuglen skutt? LMS i Norsk utdanning Mattias Øhra ProgramForum for Program for digital kompetanse
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
Foto: Helén Eliassen Arbeidsuke på 9.trinn Elevene skal ut i arbeidspraksis i uke 3, (13. til 17.januar) PRYO Sverresborg skole.
LINK Lokale informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg August 2001 Visjon Et Lærende Lokalsamfunn.
Foto: Helén Eliassen Arbeidsuke på 9.trinn Elevene skal ut i arbeidspraksis i løpet av 9.skoleår. PRYO Sverresborg skole.
ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)
Den energiske læreren Vil du bli noe stort? En lærer har stor påvirkning på andres liv. Som lærer kan du gi barn og unge de beste forutsetninger for å.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
Realfagskommunen Asker
IKT for læring Mattias Øhra.
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT )
Evaluering og mappevurdering
Digitale mapper - LMS - personlig publisering
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Mattias Øhra 2002.
Digital kompetanse Mattias Øhra 2005.
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Utskrift av presentasjonen:

Kan teknologien hjelpe oss? Mattias Øhra Stipendiat ved Høgskolen i Vestfold BCC Aug. 2005

Hvor er vi?

Europa

Norge

Vestfold

Brunstad Brunstad

Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Digitale skiller:  Forskjeller mellom elever  Forskjeller mellom klassetrinn  Forskjeller mellom skoler  Forskjeller mellom kommuner

Hvor er vi i norsk skole ift. IKT? Mye kan tyde på at det i grunnskolen blir brukt svært liten tid ved PC-en i løpet av en vanlig skoleuke PC-bruken er også lite integrert i det faglige arbeidet. I 2003 ble det konstatert at 50% av elevene brukte datamaskinen mindre enn 1 time pr uke. God nyhet: Markant bedring i videregående skole???

Hvor er vi i norsk skole ift. IKT?  Forskjeller mellom grunnskoler og videregående skoler  Ungd.trinnet 6,5 elever pr PC  Videreg.skole 2,5 elever pr PC

IKT-FRELSEN? 1.Teknologien løser ikke alle de kompliserte og mangfoldige fenomener innefor læring og utdanning 2.Teknologisk overtro bygger på sammenblanding av informasjon og kunnskap. 3.Teknologi = kommunikasjon

I industrisamfunnet var arbeidsprosessen oppdelt og arbeidet var automatisert. Utdanningssektoren understøttet dette gjennom at kompetansekravene var oppdelt. Man skulle ha paratviten og kun noen få skulle være kreative (Qvortrup 03). Kapital var bedriftenes viktigste innsatsfaktor. Informasjonssamfunnet krever evne til improvisasjon, problemløsning og kreativitet. Kunnskap er blitt organisasjonenes viktigste kapital. Fra industrisamfunn til informasjonssamfunn Fra det moderne til det postmoderne

Globalisering SAMFUNN: finne noe sammen Informasjons- og kommunikasjons- teknologien gjør oss kommunikative med hele verden Globalisering  Økonomisk  Kulturelt  Politisk  Religiøst

Kunnskapsdeling Hva kjennetegner informasjons- og kommunikasjonssamfunnet?

Multimediesamfunnet Vi lever i et multimediesamfunn hvor bl.a. medier som TV og internett smelter sammen til en ny og voldsom kulturell arena. Multimediesamfunnet er et samfunn der multimedia er menneskets viktigste symbolske miljø

Vinnere og tapere? Det nye samfunnet produserer nye vinnere og nye tapere. Manuell Castells (Castells 98) skiller mellom The interacting, de som makter å operere aktivt innefor informasjonssamfunnet og The interacted de som passivt lar andre sette premissene. Dvs han skiller mellom dem som handler aktivt, og dem som det handles i forhold til. Sentrale kompetanser:  Basiskompetanse (lese, skrive, regne)  Digital kompetanse og dannelse  Endringskompetanse  Kreativ kompetanse  Kunnskapsdelende kompetanse

Digital kompetanse Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper og holdninger ved bruk av digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet. ”Kultur for læring” satses det på fem grunnleggende ferdigheter: 1.å kunne uttrykke seg muntlig 2.å kunne lese 3.å kunne uttrykke seg skriftlig 4.å kunne regne 5.å kunne bruke digitale verktøy

"ICT literacy", Digital kompetanse eller dannelse (ITU 03). 1.Motta Forutsetter at den enkelte vet om at informasjon finnes og er i stand til å finne den. 2.Håndtere Forutsetter evne til å behandle informasjon for å løse konkrete oppgaver. 3.Integrere Evne til å sammenfatte informasjon og sammenligne og kontrastere informasjon fra ulike kilder. 4.Evaluere Evne til å vurdere informasjon i forhold til kvalitet og relevans 5.Skape Egenproduksjon gjennom å tilpasse, anvende, designe og forfatte ulike former for informasjon.

Suksesskriterier med IKT i skolen 1.Digitale mapper 2.Klare læringsmål for den enkelte elev 3.Trening/automatisering av basiskunnskaper ved hjelp av IKT 4.Aktivt engasjement 5.Arbeid i grupper 6.Regelmessig interaksjon og tilbakemelding fra lærer 7.Forankring mot realistiske og motiverende arbeidsoppgaver

Suksesskriterier Vi tenger en sentral minstestandard for PC tetthet og hastighet En helhetlig organisatorisk forankring for pedagogisk bruk av IKT. Involvere:  Skoleledere  Lærere  Foreldre  Elever

En mappe har to hovednivåer Mediekunnskap Arbeidsmappe Thor Andre Hanne Victoria Thor Andre Hanne Victoria Mappeeksempler Kristins mappeappeeksempler Kristins mappe Borrevann 1 Borrevann Karmakongen Presentasjonsmappe Eksempel Eksempel

S L U T T