1 Hva skal barn spise? Utfordringer: Overspising Micronutrients Rønnaug Ødegård Overlege / førsteamanuensis II St Olavs Hospital / NTNU 2015 https://helsedirektoratet.no/folkehelse/kosthold-og-

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Råd for et sunt kosthold (1)
Advertisements

Råd for et sunt kosthold (1)
Sunn Livsstil Sunne matvaner!.
Aminosyre Arginin.
Maten er halve helsa ! Pernilla Egedius Seksjonsleder Forpleining
«3 muffins i døgnet» - Hva inneholder maten?
Kosthold for idrettsutøvere
FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Del 2 Barn og kosthold
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Et sunt kosthold.
Generelle ernæringsanbfalinger
Marianne Dahlum Helsesøster
Kurstreff 2 Kroppen trenger mange forskjellige stoffer for å fungere optimalt! Denne kursøkten skal gi en kort introduksjon til hvilke næringsstoffer som.
Barnefedme - forebygging
Presentasjon for diskusjon på foreldremøter m.m
Hva er omega-3-fettsyrer – og trenger vi dem?
Betyr ernæring noe for evne til fysisk aktivitet?
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Kosthold og ernæring ved revmatisme
Hva er det viktigste i livet ditt? Betyr det mye å ha god helse?
Hva du velger å spise har betydning for humøret ditt og konsentrasjonen din på skolen Ved å spise hver 3. – 4. time så holder du jevnt blodsukker, det.
Presentasjon Tema 2: Kosthold og helse Forholdet mellon mat og helse og hvordan komme i form Cristina Andrea Lydia.
Grunnleggende ernæring
Livea Xpress - Tallerkenmodellen -.
Protein og fett - Uke 9 -.
Sunt og godt Liv Irene Dalby Klinisk ernæringsfysiolog ved MS-Senteret Hakadal AS Mastergrad i ernæring fra Universitet i Oslo.
Klikk for å redigere undertittelstil i malen Ernæring og prestasjon Før –under - etter.
LIVSSTILSYKDOMMER Hjerte- og karsykdommer Diabetes Fedme Kreft Tannråte.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Energigivende næringsstoffer Protein 1 gram gir 17 kJ Karbohydrater1 gram gir 17 kJ Fett1 gram gir 38 kJ.
Livea Xpress Tallerkenmodellen. Måltidsrytme 3 hovedmåltid 2 mellommåltid Hver 3-4 time.
1 Proteiner i fisk; nye resultater og pågående forskning. Oddrun Anita Gudbrandsen Institutt for indremedisin, UiB
Idrettsernæring. Agenda ● Kort om karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer og mineraler. ● Måltidsvaner ● Hva spiser vi før trening? ● Hva spiser vi.
Teori mat&helse 1 Emne: Mat og livsstil Måltider HVORDAN: 4-6 måltider pr dag. 3-4 timer mellom hvert måltid. Variert kosthold Minst mulig sukker og.
Næringsstoffer. FETT.
KOSTHOLD FÅ KROPPEN TIL Å YTE MAX GJENNOM HVERDAGEN, PÅ TRENING OG KAMP!
SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssykehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog,
MAT 3. KLASSE v/ Henriette Heesch Holmen Kan dere et annet ord for mat?
Fisk Noen som har vært på fisketur? Hvorfor? Matauk eller bare moro? Renser dere selv?
Kompetanseheving sukker
Trygg mat og næringsstoffer
Kurstreff 2 Denne kursøkten skal gi en kort introduksjon til hvilke næringsstoffer som er i maten, med ekstra fokus på karbohydrater og fiber. Men først.
Grønnsaker, frukt, bær og nøtter.
VELKOMMEN TIL KURS kursøkt 1
Vitaminer og mineraler
Protein og fett Uke 9.
Livea Xpress Tallerkenmodellen.
Etter denne timen skal du kunne:
Hva vet vi om barn og smak
Vann for kroppen Nest etter luft, er det vann kroppen
Tiltakspakke for forebygging og behandling av underernæring
Hva vet vi om barn og smak
Små endringer i kostholdet i riktig retning
Hva består maten av og hvordan virker den
VANN.
Vitaminer og mineraler
Protein og fett Uke 9.
Livea Xpress Tallerkenmodellen.
Kroppens byggesteiner.
Grønnsaker, frukt, bær og poteter.
Ungdom og kosthald Kvifor er det ikkje likegyldig kva slags mat barn og ungdom et når de går på skule og er fysisk aktive ?
Vitaminer og mineraler
Tannhelseundervisning for innvandrere
Kroppens byggesteiner.
MAT FOR GLEDE OG GOD HELSE
Utskrift av presentasjonen:

1 Hva skal barn spise? Utfordringer: Overspising Micronutrients Rønnaug Ødegård Overlege / førsteamanuensis II St Olavs Hospital / NTNU ernering/spedbarnsernering-mat-og-drikke-det-forste- aret

2 Disposisjon 1)Amming 2) Endringer i ernæringsbehov i hh til alder 3) Overvekt

3 Læringsmål:

4 Morsmelk – karakteristika og fordeler Optimal sammensetnig av næringsstoffer; lavt protein (høyt lactalbumin og lactoglobulin), lavt nivå av kalk og fosfat, innholder lipase (spalter fett), høyt melkesukker, høyt nivå av flerumettede langkjedede fettsyrer Fremmer absorpsjon fra tarmen samt modning av tarmen lavt protein og høyt lactalb. gir surt miljø – rask ventrikkeltømning - fremmer god tarmflora - bedrer opptak av mineraler (Fe, Zn++) Fremmer immunsystemet - IgA, laktoferrin, lysozym og leukocytter

5 De små endringene …

6 Latent protective effects of breastfeeding on late childhood overweight and obesity: A nationwide prospective study Obesity Volume 22, Issue 6, pages , 17 MAR Volume 22, Issue 6,

7 Morsmelk assosiert med redusert risiko for barnefedme 1) Ernæringsmengde 2) Hormoner (appetitt-regulerende) 3) Tarmflora / inflammasjon 4) Sosioøkonomisk «status»/adferd/miljø - ”feeding practice” - grad av responsiveness - opptrening av selvregulering

8 Developmental origins of obesity: Early feeding environments, infant growth, and the intestinal microbiome American Journal of Human Biology Volume 24, Issue 3, pages , 29 FEB 2012 DOI: /ajhb Volume 24, Issue 3,

9 Morsmelkens ulemper: Opprettholder icterus: hemmer glucoronyl transferase? hemmer binding av bilirubin til ligandin? spalter konj. bili i tarm og gir økt entrohapatisk sirkulasjon? Overføring av virus: HIV, CMV Overføring av legemidler og gifter – delvis oppkonsentrering (nikotin) Overføring av fettløselige tungmetaller og bl.a. incetcticider - hard slanking unngås under ammeperioden.

10 Daglig kaloriforbruk hos gutter 108kcal/kg – 60(40) 50% 20-25% 5-10% 5% 5-20%

11 Proteiner Alder (mndr)g/kg/d ø gn 0-12,7 1-22,0 2-31,5 3-41,4 4-61, ,1 >121,0 Anbefalt proteininntak (SREF 2001) Essensielle aminosyrer; tryptofan, lysin, histidin, leucin, isoleucin, fenylalanin, threonin, methionin, arginin, valin – større innhold i dyreprotein - 50% av proteiner anbefales fra dyr/fisk. + økt i pubertet!

12 Fett Spedbarn: 50% av energiinntaket fett fram til 6 mndr - energitett (9 kcal/g) – mindre volum - sikrer tilførsel av fettløselige vitaminer (A og D) - sikrer tilførsel av de essensielle fettsyrene linolen-syre (omega-3)- viktig for prod. av langkjedede flerumettede fettsyrer DHA og EPA – cellemembraner i hjerne og retina. linol-syre (omega-6) – hud og vekst - arakidonsyre Morsmelk/erstatning gir tilfredstillende fettintak. Når blandet kost innføres fra 4-6 mndr kan spes. omega-3 mengden bli for liten. 5 ml tran daglig sikrer megden omaga-3 og -6 samt EPA og DHA

13 Vitaminer og mineraler Fettløselige (K,A,E,D) - Dekkes via mm (hvis mor har adekvat kost!) og via tran (5 ml tran/400IU Vit D) -K gis v/fødsel Vannløselige (C,B) -C stort depot ved fødsel -B (folsyre)-tilskudd i 6 mndr til premature barn Calcium Jern NaCl

14 Oppsummering: 0 3 Vit D(tran) Vit C+Jern(Kjøtt/fiskGrøt + frukt) 4 uker6 mndr Protein % i kosten 1 år Kalorier/kg MM/morsmelkerstatning Salt CV Fett 50 – 30 % CV

15  3år: kostsammensetning = voksen  Økt volum ved økt behov (pubertet, sykdom) Protein 10-15% Fett maks 30% Karb %

16 Årsaker til dårlig vektoppgang 1) For lite mat! Ekstrem gulping – gastroøsofageal reflux 2) Sykdom relatert til medfødte misdannelser; CNS, Hjerte, Nyre, Edokrine organer, lever/galle

17

18 Har dette barnet et ernæringsproblem??

19 T.Cole BMJ 2000 May 6;320(7244): GutterJenter

20 Eks. behandlingsresultat: 9 år: 135 cm, 50 kg 11 år: 145cm, 50 kg 11 år: 145cm, 57,6 kg BMI SDS (z-score) = Observert – forventet verdi (50 prc) SD

21 Endre utvalg… Flytt inn i grafen Sett inn kalkulering Geografi: Blandet År Vekt-kategori: Overvekt og fedme Endre utvalg… Flytt inn i grafen Sett inn kalkulering Måltall: Prosent Endre utvalg… Flytt inn i grafen Sett inn kalkulering Forekomsten øker (mest sannsynlig) fortsatt for voksne, men usikkert for barn. Folkehelseinstituttet 2008 populasjonen: 3474 barn fra 127 skoler Deltagelse 90% Alder 8-9 år VOKSNE Trender i fedmeprevalens

22 BMC Public Health Feb 13;14(1):160. Important periods of weight development in childhood: a population-based longitudinal study.Glavin K1, Roelants M, Strand BH, Júlíusson PB, Lie KK, Helseth S, Hovengen R.

23 ”Basiskosten” 4 m å ltider om dagen 5 om dagen (2 frukt + 3 gr ø nnsaker) (Kun é n porsjon middag) Vann som t ø rstedrikk Spise mindre fett og sukker

24 Mindre sukker… l brus = 25 sukkerbiter = 9125 sukkerbiter/ å r Dette tilsvarer ca 18 kg sukker/ å r

25 B å de brus, saft og lettbrus inneholder syre …

26 Velg smart! 1 sjokolademuffins 450 kcal/26 g fett 3 havreknekkebrød - 1 kokt egg og 1 tomat - 2 skiver fiskepudding 3 skiver rødbete - 2 skiver skinke Agurk- og purreskiver 1 pære og 1 kiwi 1 glass skummet melk 450 kcal/10 g fett

27 Snacks – ulike alternativer g potetgull: 1385 kcal 250 g peanøtter: 1410 kcal 250 g grønnsaker, dip av 1 dl Kesam og dippmixpulver: 130 kcal

28 ”Sunt kosthold” Generelle kostr å d etter norske anbefalinger –Mer frukt og gr ø nnsaker –Mindre fett og sukker –Fordelaktig for hele familien Ingen dietter eller kostlister (vanligvis) –Mindre porsjonsst ø rrelser –Fornuftige matvarevalg Kontroverser: Mettet / umettet fett? Exclusive breastfeeding 6 eller 4 mndr?