Hva består maten av og hvordan virker den

Presentasjon om: "Hva består maten av og hvordan virker den"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva består maten av og hvordan virker den

2 Maten består i stort av karbohydrater, protein, fett, antioksidanter, vitaminer og mineraler
Vi skal ha mest energi fra karbohydrater (55-65%) Proteiner bygger muskler og består av aminosyrer Fett er energilager i hovedsak (20-30 % av energien) Antioksidanter beskytter maten og oss Vitaminer er stoffer som trengs for å få visse reaksjoner til å skje og som beskytter noen stoffer i kroppen(noen er også antioksidanter) Mineraler er sporstoffer som vi trenger i små mengder

3 Litt om energi og inntak, protein, fett og sukker
Fedmeepidemien er godt dokumentert

4 Results from the Diogenes
Spontaneous drop in prevalence of overweight/obesity in household children Papadaki A. et al Pediatrics. 2010

5 Den norske virkeligheten
Vi øker litt (hele tiden) Det blir et klasseskille Kostnadene til reparasjon øker meget raskt

6 Det er ikke bare mengden som avgjør hvor mye vi bør spise
Matpakke 7. klasse

7 Stivelse Vanlig sukker
Stivelse er sukker fruktsukker Stivelse Glukose eller druesukker Vanlig sukker

8 Vi spiser like mye energi av hver, hva er best og hvorfor?
byggrynsgrøt

9 Bygg inneholder lange fibre som det tar lang tid å bryte ned kalt Betaglukaner
I kroppen fungerer disse som langsom energi og de beskytter mot matforgiftning, kreft og gir fiber til tarmen

10 Antioksidantkapasitet (FRAP) i korn
* * Halvorsen et al. 2002

11 Blodsukker Sulten FETT til lager bygg Tid til neste måltid Pasta, ris
Poteter og hvitt mel Sulten FETT til lager bygg Tid til neste måltid

12 Rask blodsukkerstigning gir deponering til fett
Selv om energimengden er for liten til å holde helt fram til neste måltid

13 Eksempel på like mange kalorier
2 kg 100g 1 kg

14

15 I Norge har vi de riktige råvarene for de riktige valgene

16 våre barns framtid

17 helse

18 vakrere

19 muskler

20 Fiber, Mn, Vitamin A, B og C, Jern, Calsium
Beskytter mot kreft spesielt i siste del av tarmen, reduserer dårlig Kolesterol, bra for blodsirkulasjon og reumatisme Søt, sprø, saftig og fruktig leve lengre Vitamin A

21 Korn og fiber bedre konsentrasjon energi lengre

22 mer trivsel

23 Naturens egen hudkrem utenpå og inni
C E

24 Naturen er full av vakker hud
Vi må ut og hente, sanke og bruke Det er gratis

25 mindre sykdom

26 mindre konflikter Regulerer mage Stimulerer immun- forsvaret
Bedrer sårheling Beskytter mot kreft mindre konflikter

27 Mange helserelaterte fortrinn
Fedme Diabetes type 2 Immunrelaterte sykdommer Reduksjon av blodkolesterol – hjerte kar Kreft sterkere

28 Det viktigste er ikke antallet valgmuligheter
men at det er godt

29 Vi må spise mat med lavere energitetthet
Det vil si nordiske råvarer som fisk, bær, gulrot, kål, løk, kålrot, brokkoli og grovt mel fra rug, havre og bygg Bedre konsentrasjon og ro i skolen energi som varer lenger

30 Hva vi skal spise mindre av

31

32

33 Riktige valg

34 Hele regnbuen hver dag

35 Sjømat spesifikt Laget av NIFES for Fiskesprell

36 Hvorfor bør barn og unge spise mer sjømat?
Foredraget er utarbeidet av Livar Frøyland Forskningssjef Sjømat og helse Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Jeg skal i dag snakke litt om hvorfor det er så viktig å sette fisk og sjømat på middagsbordet eller som pålegg i matpakken til barn og unge. Foto: NIFES

37 Hva spiser barn og unge i dag?
Mye fett, mye sukker Riktig fett? Lite grønnsaker og sjømat Vi vet ikke så veldig mye om hva barn egentlig spiser, men generelt kan man si at de spiser for mye fett og for mye sukker. Når fettinntaket er høyt, er det også viktig å sørge for at man spiser riktig type fett, -og gjør barn det? Dessverre spiser de for mye mettet fett slik situasjonen er i dag. Barn har også generelt et for lavt inntak av frukt og grønnsaker, som kan gi for lite fiber og for lavt inntak av enkelte vitaminer og sporelementer. Barn på omtrent 2 år spiser en del fisk, men dessverre er det slik at 75% av alle barn mellom 4 og 13 år sjelden eller aldri spiser sjømat. Kilde: Et helhetssyn på fisk, VKM. I denne presentasjonen skal jeg si litt om hvorfor det er så viktig å prøve å endre på dette. Foto: NIFES

38 Eksempler på to svært ulike menyer for barn og næringsinnholdet i disse
Meny med sjømat Yoghurt med musli + juice Grovt brød med makrell i tomat + lettmelk Eple + gulrot Laks + fullkornpasta + salat Meny uten sjømat Bolle + sjokomelk Loff med salami + helmelk Pølse + pommes frites + kokosbolle +saft Men hvordan påvirkes egentlig inntaket av omega-3 og vitamin D av det barn og unge faktisk spiser. Dette vet vi egentlig lite om, og for å belyse dette har vi lekt oss litt med noen svært ulike menyer. Vi har laget en bra dag med sjømat, grønnsaker, frukt og grovt brød og uten snop og kaker. Så har vi tatt den andre ytterligheten, som nok ikke er helt representativt men som likevel ikke er helt utenkelig. Foto: NIFES

39 Menyene ble veid og oppmalt
Vi veide all maten slik at vi visste hvor mye vekt hver enkelt meny faktisk hadde, og så puttet vi alt fra en meny opp i en kjøkkenmaskin og kvernet rundt. Foto: NIFES

40 …og analysert for fett, omega-3 fettsyrer og vitamin D
Da menyene var ferdig homogenisert, ble de analysert på NIFES’ laboratorier for total fettmengde, omega-3 fettsyrer og vitamin D Foto: NIFES

41 Næringsstoffene i menyene
Begge menyene inneholdt omtrent samme mengde fett, henholdsvis 80 og 88 gram Omega-3 Vitamin D Kun menyen med sjømat inneholdt de sunne omega-3 fettsyrene EPA og DHA og vitamin D Menyene med og uten sjømat inneholdt ca 80 og ca 90 gram fett. For middels aktive barn, er gram fett et ganske fornuftig inntak av fett, så fettinnholdet i begge disse menyene kan sies å være greit. –men så kommer vi til spørsmålet om hvilken type fett. I menyen med sjømat, ser vi at inntaket av omega-3 fettsyrene DHA og EPA er ca 6 gram. Hvis vi går ut fra internasjonale anbefalinger på 0,5 gram EPA og DHA pr dag, betyr det at disse barna har fått i seg marine omega-3 fettsyrer for hele uken og vel så det. Nå er nok to skiver makrell i tomat og en lakseskive til middag ikke det man spiser hver dag, men dette viser i hvert fall at bidraget med marine omega-3 fettsyrer fra fisk er vesentlig. Disse barna får også i seg ca 2 ganger dagsbehovet for vitamin D. I menyen uten sjømat finner vi verken marine omega-3 fettsyrer eller vitamin D overhodet. –Så selv om fettinntaket i denne gruppen var litt høyere, viser det seg altså at denne menyen ikke inneholder noe av de marine omega-3 fettsyrene.

42 Hvorfor spise mer sjømat?
Sjømat en viktig del av et balansert kosthold Fisk og annen sjømat bidrar med viktige næringsstoffer: proteiner av høy kvalitet vitamin B12 og vitamin D mineralene jod og selen omega-3 Illustrasjon: NIFES Her kan du bare lese tekste.

43 Hva er vi som foreldre opptatt av hos barna våre?
Sjømat beskytter mot hjerte kar sykdom Vokse og utvikle seg normalt fysisk Skaffe seg en god helsemessig plattform Klare seg bra på skolen Kunnskapsmessig Sosialt (ha venner) Trives med seg selv Utseende Humør Astma Læringsevne Diabetes Overvekt Utvikling av hjernen Dyslektiske og hyperaktive barn Depresjon Foreldre ønsker å bidra til å gi barn en så god plattform som mulig utfra de mulighetene man har, blant annet gjennom en god fysisk helse. Så ønsker vi at de skal klare seg godt på skolen, i hvert fall på rett side av midten, og at de ikke skal falle utenfor det sosiale miljøet i barnehagen eller på skolen, men være sosialt velfungerende med gode venner. Forhåpentligvis klarer vi som foreldre også å bidra til at de trives med seg selv, både når det gjelder utseende og humør. –Men hva har sjømat egentlig med denne listen å gjøre? –Det eneste vi har tilstrekkelig god dokumentasjon på er at marine omega-3 fettsyrer hjelper mot hjertekarsykdom (Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i Norsk kosthold, 2006, og det løser vel neppe alle de utfordringene jeg har listet opp her. –Nei, de gjør ikke det, og sjømat er på ingen måte noen vidundermedisin som løser alle fysiske, psykiske, kunnskapsmessige og sosiale problemer her i verden, og det vil vi heller overhodet ikke påstå. Likevel er er det indikasjoner på at sjømat virker positivt inn på stadig nye områder. Her er noen av de områdene der det er økende dokumentasjon på at sjømat har en positiv innvirkning: reduserer risiko for astma og diabetes, bedrer læringsevne, hjerneutvikling og tendenser til dysleksi og hyperaktivitet. Forskning tyder også på at sjømat kan forebygge overvekt og depresjon. Den beste garantien for å ta ut full helsegevinst fra maten er å ha et variert kosthold og her spiller sjømat en viktig rolle. Nyere forskning tyder på at sjømat er positivt for andre tilstander Et variert kosthold som inkluderer sjømat er viktig for god helse

44 Gode kostvaner starter tidlig!
Betydning av sjømat gjennom hele livet? Sjømat er en naturlig del av et variert kosthold, og sjømat er viktig for å gi oss en god ernæringsstatus. Dette gjelder gjennom hele livet, og for mange av de gunstige helseeffektene av sjømat er det aldri for sent å begynne. Likevel vet vi at gode kostvaner starter tidlig, og at de gode kostvanene man klarer å etablere i barneårene, får betydning for hva man spiser som voksen. Derfor er det så viktig å legge inn ressurser på riktig og god ernæring hos barn. Illustrasjon: NIFES Gode kostvaner starter tidlig!

45 Sjømat – god kilde til næringsstoff som vi finner lite av i andre matvarer
150 gram torsk dekker dagsbehovet for vitamin B12, selen og jod. I tillegg får man mer marin omega-3 enn det som er dagsbehovet (internasjonal anbefaling) 150 gram makrell filet vil gi mellom ganger dagsbehovet av marint omega-3 (internasjonal anbefaling), 9 ganger dagsbehovet av vitamin B12 og dobbelt så mye vitamin D som dagsbehovet I sjømat finner vi en del næringsstoffer som i liten eller ingen grad finnes i andre næringsmidler. Dette gjelder blant annet marine omega-3 fettsyrer, vitamin D, selen og jod. I tillegg er sjømat en meget god kilde til vitamin B12. Mange tenker kanskje at for å få i seg disser viktige næringsstoffene fra det marine miljø, må man spise feit fisk som laks eller kveite, men faktisk gir den magre torsken også mer enn dagsbehovet for de fleste av disse næringsstoffene, bortsett fra vitamin D. Hvis man derimot spiser makrell får man også i seg vitamin D og man får for eksempel marine omega-3 fettsyrer for flere dager fremover. Men hvor mye omega-3 man får fra makrell vil variere med fettinnholdet som endres i løpet av sesongen. Makrell inneholder litt mindre jod enn torsken. I Norge skiller ikke myndighetene mellom ulike typer omega-3 fettsyrer. (Til informasjon til deg som foredragsholder dersom du får spørsmål) Internasjonale anbefalinger på dagsbehovet for omega-3: Disse varierer fra 0,2 gram til mer enn 1 gram, generelt anbefales ca 0,5 gram for å motvirke hjerte-kar sykdom. Dersom inntaket av omega-6 er svært høyt vil man anbefale at man i tillegg til å ta marin omega-3 også reduserer inntaket av n-6. Men, man erstatter ikke fisk ved å ta tilskudd.

46 Omega-3 fettsyrer fra sjømat er unike
Omega-3 fra frø og nøtter er ikke identiske med omega-3 fra sjømat Foto: NIFES Omega-3 fettsyrene i sjømat består hovedsakelig av EPA og DHA Omega-3 fettsyren fra frø og nøtter kalles ALA Omega-3 kommer fra to hovedkilder: 1) Frø og nøtter fra landlevende planter og trær som brukes til å lage matoljer eller 2) fra fisk og annen sjømat fra havet. Det er omega-3 fettsyrene fra sjømat som har de dokumenterte helseeffektene. Sjømat er en naturlig kilde til de marine omega-3 fettsyrene: EPA, eikosapentaensyre og DHA, dokosaheksaensyre. Frø og nøtter inneholder ALA, alfa-linolensyre. De dokumenterte helseeffektene beskrevet for omega-3 gjelder hovedsakelig EPA og DHA, altså fra fisk og annen sjømat fra havet De dokumenterte helseeffektene beskrevet for omega-3 gjelder hovedsakelig EPA og DHA

47 Hjernen vår Bortsett fra fettvev, er det hjernen som inneholder mest fett i kroppen vår Hvis vi tørker hjernen, er % vekten fett Vi finner mye DHA i hjernen Hjernen består hovedsakelig av fett. I tillegg omgis hver eneste celle i kroppen vår av en cellemembran som også inneholder mye fett. Fettet i cellemembranene og i hjernen vår påvirkes av fettet vi spiser, man blir hva man spiser. I tillegg har vi mye DHA i hjernen. DHA er involvert i prosesser som påvirker syn, læring, hukommelse, adferd, med mer. For mer info:

48 Omega-3 fettsyrer (DHA) er viktig for utvikling av hjernen.
Omega-3 inntak hos gravide ved svangerskap og amming: økt oppmerksomhet hos spedbarn og smårollinger (4 år) Omega-3 status = høy Barnets utvikling = meget bra Omega-3 status = lav Barnets utvikling = bra Påvirkningen av barn starter veldig tidlig, faktisk allerede i mors liv. I studier fra 2003 og 2004 fant man betydelig bedre atferd og utvikling hos barna hvis moren hadde god omega-3 status enn hvis moren hadde dårlig omega-3 status ved fødselen. Det moren spiser i svangerskapet har altså direkte effekt på barnets utvikling de første leveårene. –Og her er det DHA vi snakker om, altså den lange omega-3 fettsyren som kommer fra det marine miljø. Det er også viktig å opprettholde en god omega-3 status ved amming fordi barnet da fortsatt vil få tilført de gode fettsyrene gjennom melken. Ref: Martinez, M (1992) J Pediatrics 120(4) S129-S138, Colombo et al (2004), Child Development, 75, og Helland et al. 2003, J. Pediatrics, 111: E39–E44. Barnas atferd og utvikling var betydelig bedre utviklet hvis moren hadde god omega-3 status (DHA) ved fødselen Omega-3 fettsyrer (DHA) er viktig for utvikling av hjernen. Illustrasjoner: NIFES

49 Nye spennende forskning på gang
EU prosjekt ledet fra NIFES: Vil inntak av skreddersydd laks hos gravide: 1.Bedre omega-3 status hos mor? 2. Bedre omega-3 hos babyen? 3. Forebygge mot utvikling av astma i tillegg til eksem og allergi hos barnet? Ny kunnskap om helseeffekter ved å spise sjømat er viktig og dersom man finner nye viktige funn kan dette endre de råd som myndighetene gir knyttet til inntak, særlig gjelder dette for de mest sårbare gruppene i befolkningen som gravide og barn og ungdom. I et EU prosjekt vil mer enn 100 gravide kvinner spise to måltider laks i uken den siste delen av svangerskapet frem til fødsel. I dette studiet vil man gi studere effekten av sjømat som mat og ikke enkeltkomponenter (for eksempel kapsler med marine omega-3 fettsyrer), i tillegg er laksen grundig analysert med tanke på uønskete stoffer og tilfredsstiller alle krav i EU. Denne type forskning er også meget viktig sett i lys av såkalt nytte risiko perspektiv, jfr. Et helhetssyn på fisk og annen sjømat i Norsk kosthold, VKM Man studerer effekten av mat (her laks) og ikke fiskeolje eller kapsler med fiskeolje. Foto: NIFES

50 DHA viktig for hjerneutvikling hos foster
Fosterets hjerne trenger DHA og særlig etter uke 35 Mors lager av DHA synker under graviditeten og under amming Hvordan kompensere? Sjømat er en naturlig kilde til DHA og andre næringsstoffer Hvordan kan dette henge sammen? Hva er det som gjør at DHA har en så viktig rolle i barns utvikling og atferd? Vi vet at DHA går inn i sentrale strukturer i hjernecellene og påvirker hjernecellene positivt. DHA øker gjennom svangerskapet, og at det spesielt mot slutten av svangerskapet (fra uke 35 se slide) foregår en betydelig økning av DHA i hjernen hos fosteret. –Og denne innbyggingen av DHA er nødvendig for at hjernen skal fungere optimalt. Tilstrekkelig DHA er nødvendig for at hjernecellene skal kunne snakke sammen. –Men hva skjer da med morens lager av DHA, jo det tappes både under svangerskap og amming, og moren må tilføre mer DHA for å kunne forsyne både barnet og seg selv i fortsettelsen. –Og det er her sjømat kommer inn som den eneste naturlige kilden til DHA. Martinez (1992) J. Pediatrics, 120 (4): S129-S138.

51 Sjømat og mental helse Særlig vist for svangerskapsdepresjon der de deprimerte mødrene hadde lite DHA i blodet Befolkningsstudier viser en sammenheng mellom lav forekomst av depresjon hos folk som spiser sjømat Illustrasjon: NIFES Mødre som spiser fisk og annen sjømat regelmessig under svangerskapet og under amming ser ut til å ha en mye lavere risiko for å utvikle svangerskapsdepresjon. Det er også mye som tyder på at folk som har et regelmessig inntak av fisk og annen sjømat ikke så lett rammes av depresjon. Ref: Hibbeln JR (1998), Lancet, 351:1213, Hibbeln, JR (2002), J Affect Disord, 69: og Su et al (2008) J Clin Psychiatry 18: e1-e8.

52 Jod Sjømat = naturlig kilde til jod
Viktig for normal energiomsetning og vekst I Norge er fisk og melkeprodukter viktige kilder Mange unge jenter og voksne kvinner ligger under anbefalingene Sjømat er også en av de ytterst få naturlige kildene til jod. Melkeprodukter inneholder også jod fordi kyrene fôres på kraftfôr – særlig om vinteren, som er tilsatt jod. For barn og unge er jod helt sentralt fordi det er en nødvendig faktor i normal energiomsetning og vekst, og er det noe barn og unge skal, så er det jo nettopp bruke energi og vokse. I Norge vet vi fra en doktorgrad i 2004 at en god del unge jenter og kvinner ligger under anbefalingene, og globalt sett er det slik at 30% av verdens befolkning står i fare for å få for lite jod. Ref. Dahl et al Publ Health Nutr Illustrasjon: NIFES

53 Bein og tenner Kalsiumopptak = Viktig for barn! Vitamin D Vitamin D
Foto: NIFES Lages i huden fra en kolesterolforbindelse Lys hud: Høy vitamin D produksjon Mørk hud: Lav vitamin D produksjon Vitamin D Kalsiumopptak Vi mennesker kan lage vitamin D i huden ved hjelp av sollys. Mengde sollys, alder og påkledning er alle faktorer som styrer hvor mye vitamin D vi klarer å lage. I tillegg har kroppens pigmentering mye å si. Det betyr at mennesker med høy pigmentering i huden, vil lage mindre vitamin D selv. Både for oss nordboere, og spesielt for innvandrere til Norge, er kosten en meget viktig kilde til vitamin D. Kroppen trenger vitamin D for å ta opp nok kalsium som igjen trengs til bein og tenner. Det vi som barn klarer å bygge inn av kalsium i skjelettet får vi igjen som eldre når prosessen uvegerlig går motsatt vei. Dess mer vi klarer å bygge inn før vi fyller 30, dess bedre beskyttelse har vi mot beinskjørhet i alderdommen. –Og i tillegg til sollyset, kommer altså vitamin D fra feit fisk og andre produkter som er tilsatt vitamin D (tran, margarin, melk, etc.). Bein og tenner = Viktig for barn!

54 Fedme og diabetes Diabetes og fedme +3.1 kg Mer diabetes II
Vektøkning hos barn: Mer diabetes II Diabetes type II skyldes at insulinet virker dårlig, slik at man får en dårlig regulering av blodsukkeret Fiskeolje er kjent for å motvirke type II diabetes i dyreforsøk Ny forskning viser at også protein fra torsk beskytter mot type II diabetes hos både dyr og mennesker 1975 2000 Barn og unge har økt vekten sin betydelig de siste årene. Noe skyldes at de også er blitt høyere, men generelt er barn blitt fetere de siste årene. En 9 åring i 1975 veide ca 3 kg mindre enn en 9-åring gjorde i Når gjennomsnittsvekten har økt, betyr det at antall barn og unge som er overvektige og som lider av diabetes type II også har økt. Man har visst at fiskeoljer kan motvirke utviklingen av type II diabetes hos rotter. Ny forskning viser at også protein fra torsk har denne positive effekten. Ref figur: Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet, Ouellet, V et al. 2007, Diabetes Care, 30: og Storlien et al. (1987), Science, 237: 885–888.

55 Astma Antall barn med astma kan ha økt fra 10% til 20%
Studier tyder på at risikoen for å utvikle astma i voksen alder fordobles dersom en aldri spiser fisk i barndommen. I følge Norges astma og allergiforbund kan antall barn med astma ha økt fra 10 til 20% de senere årene. Det har vært spekulert mye på årsaker til økningen i barneastma, men i en doktorgrad fra Universitetet i Bergen nå i høst, antydes det at risikoen for å utvikle astma i voksen alder fordobles dersom en aldri spiser fisk som barn. Kilde: NAAF. Resultatene er dokumentert i en artikkel i Birger N. Lærums doktorgradsprosjekt ved Seksjon for lungemedisin, UiB i Prosjektet inngår i en Nordisk studie; "Respiratory Health in Northern Europe (RHINE)". Studien omfattet over kvinner og menn i alderen 23 til 54 år fra Reykjavik på Island, Bergen i Norge, Göteborg, Umeå og Uppsala i Sverige, Tartu i Estland og Århus i Danmark.

56 Trenger du mer informasjon om temaet sjømat og helse?
Da kan du kontakte instituttet på Det finnes også nyttig informasjon på nettsidene våre Og på Matportalens hjemmesider: Om du ønsker mer informasjon om Fiskesprell prosjektet: Andre nyttige linker: