Anne-Lise Mietle/wjl Sansestimulering 1 Telefonkonferanse 16. mars 2010 V/Anne-Lise Mietle ergoterapeut Alderspsykiatrisk avd. Søndre Borgen Diakonhjemmet Sykehus

Anne-Lise Mietle/wjl Sansestimulering 2 Sanseintegrasjon Def.: Hjernens evne til å bearbeide sanseinntrykk fra kroppen så de blir brukbare for personen Sanseinntrykk er føde for hjernen. Det skal sanseinntrykk til for at en person skal holde seg våken

Anne-Lise Mietle/wjl Sansestimulering 3 Hvilken sanser har vi? Syn Hørsel Smak Lukt Taktil sans Muskel- og ledd sans Vestibulærsans

Anne-Lise Mietle/wjl Sansestimulering 4 Sansene – de tre primære Taktil sans - oppfatter berøring, temperatur og smerte Proprioseptiv sans – oppfattelsen av musklenes og leddenes spenningstilstand, stilling og bevegelse Vestibulærsansen – registrerer og påvirker balanse, fart, motvirkning av tyngdekraft og likevekt

Anne-Lise Mietle/wjl Sansestimulering 5 Taktile system A: Diskriminerende sensibilitet/taktile system B: Alarmerende taktile system De to taktile systemene kommuniserer på vei opp til hjernestammen. A virker dempende på B, og (A) er med på å bestemme hvor mye vi skal reagere på B

Anne-Lise Mietle/wjl Sansestimulering 6 Proprioseptive sans = Ledd og muskelsansen Persepsjon og tolking av bevegelser fra musker og ledd. Trykk, berøring, vibrasjon, strekk, hastighet og spenning

Anne-Lise Mietle/wjl Sansestimulering 7 Vestibulærsansen Sansen er viktig for evnen til å holde oss oppreist og gir oss informasjon om hodets stilling til enhver tid Vestibulærsansen har en samlende og modulerende effekt på integrasjonsprosessene i hjernen

Anne-Lise Mietle/wjl Sansestimulering 8 Hjerne- stammen Cortex Subcortikal Det perifere nervesystemet Hjernestammen - retikulærsubstansen SI

Anne-Lise Mietle/wjl Sansestimulering 9 SI har virkning på: Endring av våkenhetstilstand –vekke –berolige Endring av stemningsleie Øke motivasjon – gjøre apati mindre Fremme bearbeiding av sensorisk data Assosiasjoner – hukommelse Hemme stresshormoner

Anne-Lise Mietle/wjl Sansestimulering 10 Behandlingsmål -å forberede sentralnervesystemet til å filtrere, bearbeide, samordne og integrere de tilstrømmende stimuli på en hensiktsmessig måte slik at responsen blir meningsfull Mottar sensoriske impulser fra sanseorganene. Disse føres til hjernen og oppfattes (persepsjon) Sanseinntrykk gjenkjennes gjennom assosiasjon utfra tidligere opplevelser av lignende art og sammenstilles til en helhet Jo oftere en stimuli blir gjentatt, jo mer intergrert i hjernen blir den. Hjernen gjenkjenner stimulien/aktiviteten og til slutt går det automatisk (automatikk)

Anne-Lise Mietle/wjl Sansestimulering 11 Behandlingsprinsipper Øke lystfølelsen – behandling skal være morsom Øke oksygenopptaket – bedre blodgjennomstrømming, øke respirasjon Motivere til aktiviteter som utvikler / integrerer

Anne-Lise Mietle/wjl Sansestimulering 12 Stadier SI-behandling Arousal – våkenhet (hjernestammenivå) Stimulere vestibulært – proprioseptivt Kognitiv trening (corticalt) Berolige

Anne-Lise Mietle/wjl Sansestimulering 13 Arousal Arousal er en forutsetning for at cortex kan bearbeide stimuli relevant Våkenhet er avgjørende for sanseintegrasjon Man skal ikke stille kognitive spørsmål før man er våken Arousaleffekten påvirker vårt limbiske system, senteret for våre følelser

Anne-Lise Mietle/wjl Sansestimulering 14 Aktiviteter Fremmede aktiviteter øker strømmen av stimuli til hjernestammen/vekker pasienten Hemmende aktiviteter demper strømmen av stimuli til hjernestammen/roer pasienten

Anne-Lise Mietle/wjl Sansestimulering 15 Fremmende aktiviteter snurre rundt/hurtig tur i rullestol hurtige rykkvise bevegelser/skifte retning frisk luft – vind lett berøring hurtig musikk med fast rytme/marsjmusikk vibrasjon, høy frekvens/elektrisk tannbørste duft av hvitløk, eddik, kaffe, sterke smaksopplevelser store bevegelser/fallskjerm/ballong latter er innvendig jogging

Anne-Lise Mietle/wjl Sansestimulering 16 Hemmende aktiviteter hengekøye/gyngestol ensartet rytme varme/teppe å pakke om fast berøring/holde om stille musikk, men med struktur vibrasjon, lav frekvens/togkjøring/vibrasjonsmadrass tygge duft av bananolje, lavendel, parfyme ensartet gangrytme kuledyne børstebehandling

Anne-Lise Mietle/wjl Sansestimulering 17 SI i behandling av personer med demens Individuelt og i gruppe Bruke teorien i ADL-aktiviteter Unngår sensorisk deprivasjon unngå overstimulering Forebygge uro – stimulere når pasienten er orientert og i ro Gi en sanselig opplevelse La all aktivitet foregå på den dementes premisser

Anne-Lise Mietle/wjl Sansestimulering 18 Understimulering Perseptuelle forandring – forvrengt oppfattelse, hallusinasjoner Kognitive forandringen – manglende konsentrasjon, nedsatt hukommelse, uoppmerksomhet Affektive forandringer – aggresjon, apati, likegladhet Fysiologiske forandringer – hjertebank, EEG forandringer Balanseproblemer

Anne-Lise Mietle/wjl Sansestimulering 19 Kuledynen Fylt med plastikkuler – gir punktvise trykk Hjelpemiddel i psykiatrien Tyngden av kuledynen gir en dyp proprioseptiv stimulering som: –hemmer strømmen av impulser til CNS, og man oppnår at pas. føler seg mer i ro –økt kroppsbevissthet og får pas. til å føle seg mer fysisk avgrenset