Kvalitetskonferansen 5.nov. 2015 Prosjekt i Forbetringsprogrammet SLUTTRAPPORT «Behandlingslinjeprosjektet» Psykisk helsevern for barn og unge.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Legger dagens løsninger for e-meldinger til rette for god samhandling og dokumentasjonsprosess knyttet til fagområdene: Psykisk helsevern, barn, tverrfaglig.
Advertisements

Løpende måling av pasienttilfredshet ved Psykiatrisk Divisjon, Stavanger Universitetssjukehus, 2013   Alle pasienter som har gått i poliklinisk behandling,
Samhandling vedr tilbakehold i institusjon uten eget samtykke
Kartlegging og overføring av pasienter med rehabiliteringsbehov fra sykehuset til kommunehelsetjenesten.
Videreutvikling og ny organisering
Enkeltfamilietilbud til første episode pasienter
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
Line Hurup Thomsen, PKO sykepleier Stavanger universitetssykehus
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Helse Finnmark – der sola aldri går ned....
Elektronisk samhandling Ahus - primærhelsetjenesten
ISO-sertifisering av Dagkirurgisk enhet - etablering og praksis
Likeverdige tjenester – tilpassede tjenester Pasient- og brukarombodet Pasient- og brukarombodet i Hordaland Rune J. Skjælaaen.
«Ferdig rehabilitert, men ikke ferdig»
Prosjektet ”Nasjonalt pasientregister for muskelsyke”
Samhandlingsavtalene status og fremtid •Kvalitet i helsetjenestene •Det handler om kvalitet-medvirkning og prioritering •Brukermedvirkning i samhandlingsavtalene.
Diagnostikk og behandling av rusmiddelavhengige
Felles innsats mot mobbing
Aktuell videreutvikling -
PROSJEKT REHABILITERING. Bakgrunn Samhandlingsreformen/Overføring oppgaver til kommunene Avtalene/samarbeidsfora Klargjøring av ansvar mellom kommuner.
Mangfold Landskonferanse…… Trondheim september 2011 Administrerende direktør Nils Kvernmo.
- Rask og god hjelp til ungdom med rusproblemer og psykisk lidelse
2002 Toril Bakke FAGLIGE RETNINGSLINJER Toril Bakke HELSELSEPERSONELLOVEN: § 4 : Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til.
M. Haanæs Slik kan det gjøres Eksempler og resultater fra ulike prosjekt i PRO tjenesten i Holtålen kommune.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
Pasientforløp alkohol
Hva skjer med klienten i brukerens tidsalder? Ingerid Aamodt
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Evaluering av Barne- og familieenheten(BFE ) Direktør for oppvekst og utdanning Planlagt startdato: Fase 1: 15. juni 2013 Planlagt sluttdato : Fase 1 +
ET HELHETLIG OG TILPASSET TILBUD TIL RETT TID
Å være i prosess Lier kommune Sandefjord
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og.
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
På lag med deg for din helse BFK Ekstern samhandling mars 2016.
Resultater pasienttilfredshet Habilitering Barn og Unge Habilitering Barn og Unge - oppdatert pr
Regional Planer PH og TSB Møte med RBU 31.august 2015 Sigrid Aas, rådgiver HMN, PH plan Elise Solheim, rådgiver HMN, TSB plan.
Allmennlegeforeningen ØH-DØGNOPPHOLD i Karmøy kommune.
- Tryggere for meg!- Enklere for oss! Interne ventelister og overflyttinger i psykisk helsevern Klinikk PHA.
Fylkeslege Helga Arianson 1 Utfordringer i samarbeid og erfaringer fra tilsyn Solstrand 28. oktober 2009 Fylkeslege Helga Arianson.
| Workshop om samhandlingsstatistikk - SSB og Helsedirektoratet | 1 Samhandlingsreform og to nye lover: Behov for ny kunnskap.
Hanne Elin Skår Forløpskoordinator ved Helse Førde.
Nytt fra klinikk for psykisk helsevern for barn og unge Oktober – seminar om psykisk helse for barn og unge Solstrand Avdelingssjef Liv Åse Dybdal.
​ Stort nasjonalt engasjement for forebygging av overdosedødsfall! Oppsummering fra det nasjonale læringsnettverket1.
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
Strategisk helseplan for Fjellregionen Arbeidsutvalget 10. mai 2010 Regionrådgiver Rune Jørgensen Regionrådet 26. mai Brit Kværness.
| 1 Samhandlingsreform og statistikkbehov Arbeidet fremover | Samordningsrådet KOSTRA.
Orientering etter tilsyn - Kommunikasjon i helseforetak - kirurgiske enheter Styremøte
Til deg som er henvist og fått tilbud ved Allmenn psykiatrisk poliklinikk, Nydalen DPS Behandling Når utredningen konkluderer med at det foreligger en.
Prosjekt ”Pårørende en ressurs”
Standardisert pasientforløp Elektrokonvulsiv terapi (ECT)
Evaluering av TSB fusjonen i Helse Midt-Norge i 2013/2014
Presentasjon av Pasientforløp Arbeidsvurdering
Standardisert pasientforløp Langvarige rygg- og nakkeplager Tverrfaglig poliklinikk rygg-nakke-skulder Utarbeidet våren 2015.
”I pasientens fotspor”
Standardisert pasientforløp Kronisk lymfatisk leukemi
KOSTRA arbeidsgruppe rus- og psykisk helsearbeid
økt grunnbemanning og ansvarliggjorte medarbeidere for økt nærvær
Plan for universell utforming i Asker kommune
Nord-Trøndelag fylkeskommune – hva har vi gjort siden sist?
Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten
2017 Pakkeforløp kreft Helse Førde
Data om kommunal innsats innen PSYKISK HELSEARBEID og RUS
Det er nok best at alle styrer med sitt…
Den gylne regel Prioritering av psykisk helsevern og TSB
Barn og ungdom i pakkeforløp Linda H
Rose Mari Eikås, rådgiver, seksjon for e-helse, Helse Bergen
Styringsmål 2018 Litt om ventetider og avvisning
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Utskrift av presentasjonen:

Kvalitetskonferansen 5.nov Prosjekt i Forbetringsprogrammet SLUTTRAPPORT «Behandlingslinjeprosjektet» Psykisk helsevern for barn og unge

Bakgrunn for prosjektet Omorganisering av PBU i 2011 Fire selvstendige enheter ble samla i ei avdeling: Sogndal BUP Førde BUP Nordfjord BUP Ungdomsavdelingen UPH seksjonsleder Mary-Ann Refseth

En avdeling - PBU Behov for å se på prioriteringer, arbeidsmåter og ressursbruk i de ulike seksjonene Ønske om å utvikle og befeste felles kultur Ønske om helhetlige pasientforløp seksjonsleder Mary-Ann Refseth

Målet med prosjektet Sikre barn og unge med psykiske lidelser et likeverdig tilbud i Sogn og Fjordane Identifisere flaskehalser i pasientforløpet fra mottatt henvisning til epikrise sendt Forslag til endrede arbeidsmåter for å sikre optimal bruk av ressursene i avdelinga seksjonsleder Mary-Ann Refseth

Avgrensing av prosjektet Sikre lik praksis i utredning og behandling God brukermedvirkning God ressursbruk seksjonsleder Mary-Ann Refseth

Målet etter avgrensing: Lik praksis i poliklinikkene: – Minste standard kartlegging av alle pasienter – Utredning og behandling av pasientgruppene ADHD og autismespekterlidelser – Brukermedvirkning gjennom bruk av behandlingsplan Bedre samhandling mellom post og poliklinikk Bedre ressursbruk Fornøyde pasienter/foresatte Fornøyde medarbeidere seksjonsleder Mary-Ann Refseth

Prosjektorganisering seksjonsleder Mary-Ann Refseth

Kartlegging gjennomført 2012/2013 Medarbeiderundersøkelse Brukerundersøkelse Bruk av minste standard kartlegging: Anamnese Screeninginstrument (DAWBA, CBCL, ASQ) Bruk av behandlingsplan Tid fra oppstart til diagnose på akse 1 var satt + diagnoser på alle akser Samhandling mellom UPH og poliklinikk: Kvalitet på henvisning/rutiner Samarbeidsmøter under innleggelse Utskrivingsrutiner ADHD Rutiner ved hver seksjon Autismespekter Rutiner ved hver seksjon Ressursbruk Antall pasienter, henvist, starta opp og avslutta per stilling Antall konsultasjoner per behandler seksjonsleder Mary-Ann Refseth

Svarprosent 84% 46% i 2006 Kven har svart ? 62 % føresette 38 % pasient Måtte du vente for å få tilbud ved institusjonen ? Nei 42 % Ja, men ikkje lenge 46 % Ja, ganske lenge 10 % Ja, altfor lenge 2 % Gj.snitt ventetid for dei som har fått starta behandling er 50 dagar ,7 % 53 % 19 % 12,3 %

60% av dei som har fått skjemaet har svart 1- er stort behov for endring 4- er gode, tilfredstillande arbeidsmiljøforhold 79 % opplever tilfredsstillande arbeidsmiljøforhold og lite eller ingen behov for endring 21 % melder at det kan bli bedre

Pasientstraum og antall konsultasjonar – per ref. stilling Ressursbruk I samarbeid med controller utvikla eit mål på ressursbruk. Seksjonsleiarane får kvar månad tilbakemelding med oppdaterte grafer

Arbeidsgruppe samhandling UPH - poliklinikk Gjennomgang av de 15 første pasientene innlagt i 2012 og registrere samarbeid/kontakt med poliklinikk og vurdere kvaliteten på henvisningene Mål: Utarbeide og revidere rutinene Øke kvaliteten på henvisningene med 30% Øke samarbeidet mellom post og poliklinikk med 30% seksjonsleder Mary-Ann Refseth

Arbeidsgruppe MSK, behandlingsplan, ressursbruk Utarbeide rutine for MSK og behandlingsplan Utarbeide sjekkliste for behandlerne Utvikle måleverktøy for ressursbruk 30% reduksjon i tid fra 1.konsultasjon til diagnose registret i DIPS 50% økning i bruk av behandlingsplan 10% økning i antall konsultasjoner seksjonsleder Mary-Ann Refseth

Rapportering seksjonsleder Mary-Ann Refseth

Framdriftsplan for arbeidet med EK Avdelingspesifikke rutiner blir gjennomgått i avdelinga sitt kvalitetsråd

Resultat Bruk av minste standard kartlegging økte 63% reduksjon i tid fra 1. konsultasjon til diagnose på akse 1 ble registret i DIPS Behandlingsplan økte med mer enn 50% 15% flere konsultasjoner og 4% flere pasienter Kvaliteten på henvisningene til UPH økte med 56% Samarbeidsmøter post-poliklinikk økte med 59% seksjonsleder Mary-Ann Refseth

Oppsummering God relasjon og kommunikasjon i møte med pasient og foresatte Oversiktlig dokumentasjon av funn, vurderinger og behandling Grunnlaget for god behandling Engasjerte og kompetente medarbeidere God ressursbruk Kvalitet

Refleksjoner Vi har målt det som kan måles Og oppnådd gode resultat Men er kvaliteten i pasientbehandlinga bedre? Hvem definerer kvalitet og hvordan kvalitet blir målt, og hvordan vekte «kvalitetene»? Hva er viktigst for våre pasienter: – Psykisk helseproffene peker på : å bli sett, forstått og virksomme behandlingsmetoder tilpasset den enkelte. «Mennesket med fagkunnskap» seksjonsleder Mary-Ann Refseth

Fagpersonene er den viktigste ressursen og kvaliteten vi har Større fokus på våre medarbeidere og kompetansen de har til å utrede/behandle, og skape gode og utviklende relasjoner til pasientene med bruk av fagkunnskapen Handlingsrom til å utøve faget uten for mye detaljstyring som griper inn i hvordan vi organiserer pasientarbeidet – «skreddersøm» seksjonsleder Mary-Ann Refseth

Etter forbedringsprosjektet Vi fortsetter med fokus på «pasientens helsetjeneste» og bruk av behandlingsplan/egen medvirkning i utredning og behandling Etablere rutiner for halvårlig saksgjennomgang opp mot sjekklista og tilbakemelding til henviser/fastlege Identifisere pasientforløpene der vi ikke får til endring/bedring Finne måter å evaluere på i hvert enkelt behandlingsforløp Fra gruppenivå til det enkelte pasientforløp seksjonsleder Mary-Ann Refseth