VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE PÅ 3.TRINN! PROGRAM: Info fra FAU- representanten Barn som opplever vold – informasjon fra Gjesdal kommune Lesing og skriving Lekser Mobbeplan Info fra klassekontaktene

Foreldremøte 3. trinn Skolene i Gjesdal ”For barns beste - må vi tørre å tenke det verste”

Noen barn opplever vold i hverdagen. Det gjelder også barn som bor i Gjesdal. Derfor må vi våge å snakke om vold. Som en del av kommunens forebyggene arbeid: Vold som tema på foreldremøter i barnehager og skoler. Det gis også informasjon til elever på ulike alderstrinn. VISJON: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge opplever at de er verdifulle og får brukt ressursene sine.

Handlingsplan mot vold i Gjesdal Sette søkelys på: Innbyggere og ansatte i Gjesdal skal ha forståelse for at vold kan skje i nærområdet og med barn og familier de kjenner. ”Du ser det ikke før du tror det!” Mål: 1.Forebygge at barn og unge utsettes for vold. 2.Oppdage og melde fra ved mistanke om at barn utsettes for vold. 3.Ivareta og tilby behandling til barn og familier som opplever vold.

Hva er vold? «Vold er enhver handling rettet mot en annen person som gjennom at denne handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får denne personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutter å gjøre noe den vil» (Isdal 2000). Volden har mange uttrykk. Isdal opererer med fem ulike voldstyper: fysisk, seksuell, materiell, psykisk og latent.

Barn som opplever vold.. Når vi sier at et barn opplever vold, mener vi: 1. Barnet blir selv direkte utsatt. 2. Barnet er vitne, hører, vet, opplever følgene av volden. Disse formene for vold er like skadelig for barna!

Kilde: Stine Sofie Stiftelsen Omfanget av vold i nære relasjoner er vanskelig å fastslå. Definisjonen og forståelsen av vold i nære relasjoner endrer seg over tid og mørketallene er store. Kilde: St.melding 15 ( ). ”Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handler om å leve”.

Skadevirkninger Å utsettes for vold påvirker: Utvikling av hjerne og nervesystem Tilknytning – nære relasjoner Hukommelse og læring Selvbilde og sosial fungering, fysisk og psykisk helse

Tegn og symptomer Barn og unge som opplever vold og overgrep viser ofte lite utad, og holder det for seg selv. Enten fordi det er tabu og flaut, de føler seg maktesløse eller fordi de er truet til taushet. Symptomer hos barna kan bl.a. være: Konsentrasjonsvansker, aggresjon, angst, depresjon, lav selvfølelse, skyldfølelse, manglende sosiale ferdigheter, rusproblemer og psykiske vansker.

Vær opptatt av hvordan barn du møter har det: Barn trenger voksne som viser interesse, har tid, lytter til hva barna forteller, anerkjenner deres opplevelse, inkluderer, viser interesse, forstår og setter grenser. unicef.no unicef.no Hva kan du gjøre?

Dersom du eller andre trenger å snakke med noen om vold, kan du ta kontakt med: Helsestasjonen, barneverntjenesten eller politiet Mer informasjon om vold Jegvilvite.no – informasjon til barn, unge og foresatte atv-stiftelsen.no – alternativ til vold – alarmtelefon for barn og unge Ved mistanke om vold: Kontakt barneverntjenesten eller politi Jegvilvite.no atv-stiftelsen.no Hva kan du gjøre?

For barns beste – må du tørre og tenke det verste! Se film: Far til kamerat

«Det kan være nok med Den ene som ser og forstår. Men det trengs minst én. Er det én som har vært der og sett, kan det være nok til å redde livet.» (Finn Skårderud)

LESING

Fra fonologisk til ortografisk lesing s-o-l sol = fonologisk lesing = ortografisk lesing sol

LESING – hva kan dere gjøre? Se på overskriften. Skann teksten for vanskelige ord og førles disse. La barnet få gjenfortelle leseleksa til en voksen. Samtal om leseleksa. Still spørsmål til det som barnet har lest og la barnet lage spørsmål til deg. Hvis barnet ikke spør selv - forklar begreper og finn synonym; f.eks taus kan være det samme som stille og rolig.. Veiledning på lureord (”det” leses ”de”). Øv på intonasjon. ROS viktig! Vær tilstede

SKRIVING Fokus i 3. trinn: Lage setninger. - stor bokstav i starten av setningene - punktum, eller annet tegn, på slutten av setningen - sammenhengende skrift Retting (lekser) Retter ting vi har hatt fokus på: - lureord f eks de, det - stumme lyder f eks hund, hånd, - ord med skj-, sj-, tj-, kj -, -ng - dobbel og enkel konsonant

LEKSENE På Solås skole har vi følgende målsetting med lekser: Elevene får arbeide videre, repetere, overlære og puggetrene. Foreldrene får mulighet til å følge med. Gir daglig trening i lesing og sikrer mengde med lesing.

Hva er mobbing? Negative handlinger Styrkeforskjell mellom mobber og den som blir mobbet. Ujevn maktbalanse. Må skje over tid, gjentatte ganger. »Olweus & Roland

Hva gjør skolen når mobbing oppdages? Plikt: Alle ansatte har plikt til å gripe inn. Alle ansatte har plikt til å melde fra til rektor. Sette i gang nødvendige tiltak. Tiltak: På Solås skole har vi en tiltaksplan som er delt inn i 3 faser.

FASE 1 1. Kontaktlærer/annen ansatt har samtale med den som blir mobbet. 2. Kontaktlærer/annen ansatt har samtale (informerer) med mobberen/ mobberne (alltid en og en). Kan bli aktuelt å snakke med alle mobberne etterpå. 3. Informere foresatte om saken. 4. Samtale mellom mobbeoffer og mobber/mobberne og kontaktlærer/annen ansatt. –Avtale - muntlig eller skriftlig. 5. Informere foresatte om denne samtalen (se punkt 4). 6. Oppfølgingssamtale med mobber og mobbeoffer etter 1 uke, 2 uker og en måned. Her sjekker en om avtalen holdes.

Fase 2 Foresatte til begge parter, kontaktlærer og administrasjon kalles inn til eget møte. Skriftlig referat lages fra dette møtet. Ansvar for referat har skolens administrasjon. Sterkere virkemiddel blir tatt i bruk. Det viktigste er å sette trykk på mobber/mobberene.

Fase 3 Som fase 2 + andre etater (f.eks. PPT, helsesøster, barnevern, politi)

§ 9-a (opplæringsloven) Når elev eller foreldre ber om tiltak etter § 9-a

Ny nettside FAU Klassekontaktene har ordet