EPDS Erfaringsdeling

Edinburgh Postnatal Depression Scale Utviklet i 1987, for å oppdage depressive symptomer hos kvinner som nylig har fått barn. Studier viser at 10-15% opplever ulik grad av barseldepresjon. Vurderingsskala som består av ti ledd, hvor kvinnen rangerer hvordan hun har følt seg de siste syv dager.

Modellkommuneforsøket Målgruppen for arbeidet er barn av psykisk syke og/eller barn av foreldre som misbruker rusmidler i aldersgruppen 0 – 6 år. Bodø kommune skal bruke EPDS som verktøy for å identifisere fødselsdepresjon og tilby støttesamtaler. Deprimerte mødre responderer langsommere og lite konsekvent på barnet. Barnets utvikling kan påvirkes. Målet er tidlig intervensjon Tilbys på 6 ukers konsultasjonen Gruppeveiledning av psykolog hver 6. uke

Eksempler

Praktisk gjennomføring Informasjon i svangerskap fra jordmor Informasjon på hjemmebesøket fra helsesøster Blir gjennomgående godt mottatt hos kvinnene. Bra med fokus på psykisk helse Setter av en time til 6 ukers konsultasjon Kvinnen bør sitte i fred og ro, og fylle ut skjemaet selv Dokumenteres i journal at EPDS er tatt og evt oppfølging

Fordeler vi erfarer ved bruk av EPDS Alle får tilbudet, ingen stigmatisering Krever kun en rask titt på skjemaet før en starter samtalen Åpner opp for å snakke om følelser Bryter tabuer omkring psykisk uhelse Strukturerer samtalen med mor Tydeliggjør hvem som trenger videre henvisning

Utfordringer Når i konsultasjonen skal skjemaet introduseres Avbrudd, eks. legeundersøkelse eller urolig barn. Fremmedspråklige Fars tilstedeværelse Helsesøsters sensitivitet kan avgjøre hvor mye kvinnen forteller Hva skrives i barnets journal?

Oppfølging En totalscore på 10 eller mer kan være tegn på at det er behov for en grundigere vurdering OBS det er hva som kommer fram i samtalen med kvinnen, snarere enn scoren som avgjør hva man skal gjøre videre. Tilby kvinnen en ny samtale så snart som mulig for å avklare videre oppfølging. Støttesamtaler med helsesøster, psykologkontakt, fastlege, eller akutt ambulant team.

Støttesamtaler Samtaler som har terapeutisk effekt. Får i gang en refleksjon hos mor Ikke råd, men lyttende Forskning viser en klar positiv effekt av støttesamtaler. Gjennomsnittlig 4-5 samtaler, hver eller annenhver uke, minutter. Oppfølgingsbehov vurderes fortløpende

Sensitivt samspill og trygg tilknytning mellom mor og barn – en form for vaksinering mot senere psykiske vansker