Forskningsdesign: tidsdesign Undersøkelser som gjennomføres over tid – longitudinelle studier: Panelundersøkelser (survey)‏ Gjentatte tverrsnittsundersøkelser (survey)‏ Kohort-studier (survey)‏ Tidsserier (dokumentanalyse)‏

Forskningsdesign: tidsdesign Panelundersøkelser: Deltakerne i utvalget utgjør et «panel» - og samme gruppe personer blir kontaktet med jevne mellomrom – og får ett sett med spørsmål om dagsaktuelle tema, stort sett samme operasjonalisering hvert år. Holdningsendringer måles optimalt på denne måten – dvs en kan dokumentere endringer I holdninger over tid Muliggjør hypoteser av formen: Når personer blir eldre får de en mer positiv holdning til EU

Forskningsdesign: tidsdesign Gjentatte tverrsnittsundersøkelser: Ulike utvalg forholder seg til samme problemstilling over tid – eksempler er levekårsundersøkelser, verdiundersøkelser som European Social Survey Operasjonaliseringen (utformingen av spørsmål) holdes konstant slik at en kan sammenlikne svar fra år til år. Muliggjør hypoteser av formen: Eldre personer har en mer positiv holdning til EU enn yngre personer. (men tester ikke ”når du blir eldre”... hypotesen over -

Forskningsdesign: project IDEELS Gjentatte tverrsnittsundersøkelser – et eksempel: Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) har siden 1997 deltatt i Project IDEELS med bruk av simulering / rollespill via internett, med utvalg av studenter fra hele Europa. Undersøkelsen fokuserer på studenter sin erfaring med å jobbe med studenter fra andre kulturer – med samme tverrsnittsundersøkelse fra høsten 1998 fram til 2007.

Forskningsdesign: project IDEELS Datainnsamlingen høsten 2001 ble preget av dramatiske internasjonale hendelser. Åtte uker etter 11. sept begynte vi datainnsamlingen I Steinkjer, Valencia, Bremen, Riga, München og Dubai. En ny variabel presenterte seg for forskningsprosjektet – holdninger før og etter 11. september Hvilken innvirkning hadde de dramatiske hendelsene i USA på holdningene til studentene? Nedenfor presenteres en del av resultatene fra dette forskningsprosjektet:

Forskningsdesign: project IDEELS Post-simulation Before vs after sept question/item Nov total I enjoy communicating with students in other disagree countries through the neutral simulation game agree Total (N) (151) (83) (98) (332) Chi-square=12,2 sign=0,02 Sutherland, Janet, Knut Ekker & Arnstein Eidsmo: Telematic Simulation in the Post-September 11 World. E-Learn AACE conference. ISBN )‏

Forskningsdesign: project IDEELS Project IDEELS: Intercultural Dynamics in European Education through online Simulation Benytter en variant av tverrsnittsundersøkelser med en kvasieksperimentelt pre- og post-design – dvs et spørreskjema før en hendelse – deretter et spørreskjema etter hendelsen. Hendelsen i dette tilfellet er deltakelse i et undervisningsopplegg med simulering av internasjonale forhandlinger over internett med studenter som deltakere. Den eksperimentelle variabelen er simuleringen / rollespillet med internasjonale forhandlinger. Simuleringen starter med et fiktivt kontinent – Eutropia – der flere nasjoner utvikler et samarbeid mht utdanning, infrastruktur for informasjonsteknologi, håndtering av immigrasjon osv. Studentene forhandler om løsning på disse felles problemene.

Forskningsdesign: project IDEELS

Webbasert kommunikasjonsforum i Project IDEELS mer info:

Forskningsdesign: tidsdesign Kohort studier: Et eksempel på en kohort studie er utvalg der variabelen alder defineres som aldersgrupper – f.eks kohort-gruppene 21-30; 31-40; 41-50; 51-60;61-70; 71-80;81-90; En kohort studie følger disse aldersgruppene over tid – og repeterer undersøkelsene med et bestemt antall år mellom hver undersøkelse (det samme antallet år er i hver gruppe). I eksemplet over repeteres undersøkelsen hvert 10-ende år. De som var i en alderskohort 1 første undersøkelse er i neste kohort ved andre gjennomføring osv. Utvalgene er ikke panel -dvs det er nye deltakere hver gang

Forskningsdesign: kohort-eksempel alder X X X X X X Spørreundersøkelsen blir gjentatt hvert 10. år med ulike deltakere – deltakere som var år i 1950 – er i samme kohort som gruppen år i 1970 – og er i samme kohort som gruppen år i 1990.

Forskningsdesign: kohort-eksempel alder X X X X X X Med denne kohortstrukturen gjennomføres spørreundersøkelsen hvert 5. år med ulike deltakere – så her har vi 5 års kohortgrupper.

Forskningsdesign: tidsserier Analyse av bedrifter over tid – der tidsfaktoren er repetitiv og kan være år, måneder eller dager – betegnes som tidsserier. Et eksempel kan være sykefravær: sykefravær (%)

Forskningsdesign: tidsserier I dette fiktive eksemplet (over) så vil dokumentasjon på endring i lederstil, arbeidsmiljø, produksjonsform, organisasjonsendring eller lignende i kanskje kunne forklare reduksjonen i sykefravær i bedriften. I andre sammenhenger kan det være behov for kortere tidsintervall for å få fram sesongvariasjoner I sykefravær – f.eks med kvartalsvis informasjon som I det fiktive eksemplet (under):

Forskningsdesign: tidsserier Analyse av bedrifter over tid – kvartalsvis informasjon (v v s h: vinter, vår, sommer, høst)‏ sykefravær (%) v v s h v v s h v v s h v v s h v

Forskningsdesign: tidsserier Her er et reelt eksempel på tidsserie design – sammenhengen mellom konjunktursvingninger og sykefravær: Konjunktursvingninger er operasjonalisert som sysselsettingsrate - %-andel av befolkningen som er sysselsatt (se side 8 I pdf-fila I lenken)‏

Forskningsdesign: flernivåanalyser/hierarkiske data Undersøkelser som gjennføres med datainnsamling på individnivå i bedrifter – og også samler inn data om disse bedriftene – så kan vi gjennomføre flernivåanalyser – og vi benytter hierarkiske data. La oss tenke oss at vi gjennomfører undersøkelser om holdninger til arbeidsmiljøet blant ansatte I et stort antall bedrifter. Dette er data på individnivå. I tillegg legger vi til data om bedriftene – lederstil, antall ansatte, organisasjonnsstruktur (hierarkisk eller flat) – og tar disse variablene med i analysen av individdata:

Forskningsdesign: flernivåanalyser/hierarkiske data Modell for undersøkelsen: Bedriftsnivå: lederstil antall ansatte Individnivå: utdanning holdning til arbeidsmiljø kjønn