Alkoholbruk, partilfredshet og samlivsstatus Før, inn i, og etter svangerskapet – korrelater eller konsekvenser? Sonja Mellingen Psykologspesialist/PhD 9.mai 2016

Vil vi ha fuktig feminisme?

Denne presentasjonen Rask gjennomgang av kunnskapsgrunnlag – Studien – Teori – Samliv og alkohol – Data Problemstillinger og resultat Anbefalinger

Kunnskapsgrunnlaget En befolkningsstudie Høyere utdanning enn befolkningen for øvrig i samme aldersgruppe Lite sannsynlig at svært sårbare grupper er deltakere og følger opp en slik studie

Teori

Sosiale roller Tilegnelse av nye sosiale roller

Rolle-akkumulerings hypotesen

Rolle-overlast hypotesen

Mulighetsstrukturers betydning

Kollektiv drikkekultur Totalkonsum Ledermanns teori om totalkonsum, ble videre bearbeidet av Skog Bygget på sosial læringsteori – Samhandling påvirker alle deltakere i et sosialt system 1.Alkoholbruk er lært 2.Drikkevanene til den enkelte er synkronisert med drikkevanene til de rundt vedkommende Individers konsumnivå er preget av gjensidig avhengighet – En finner en betydelig likhet i grupper – Drikke-kultur har et kollektivt preg Samspill 1.Det generelle forbruksnivået i aktuell befolkning (liter ren alkohol pr. år) 2.Hvordan/hvor ofte personen drikker (mønster mht frekvens og mengde) 3.Situasjonen det drikkes i (når/til hvilken tid og med hvem) 4.Hva som drikkes 5.Personens sosiale atferd under påvirkning av alkohol (glad og utadvendt, kranglete, innadvendt, trist osv.) 1. Drikkevanene i personens sosiale nettverk 2. Endogene faktorer (individuelle karakteristika, biologiske- psykologiske, tidligere erfaringer, motiver og personlige preferanser) 3. Eksogene faktorer: generelle eller spesifikke a)Materielle forhold – pris og tilgjengelighet, økonomi b)Sosiokulturelle forhold i personens miljø - normer og tradisjoner 5 faktorer

Endring i totalkonsumet innebærer endring i andelen høykonsumenter Alkoholmengde per person og år Antall som drikker Gjennomsnitts- forbruk Skog, 1985: The population moves in concert up and down the consumption scale

Sammenhengen mellom alkoholkonsum og partilfredshet er kurvelineær Partilfredshet Alkoholkonsum

Negative effekter Positive effekter Kvanta Frekvens Alene eller sammen Mønster mellom partnere Kjønn Klima i forholdet fra før Å tilbringe tid sammen Problemløsning Seksuell tilfredsstillelse Stressmestring Balanse arbeid – familie Hjelpsomhet og støtte Kommunikasjon Kognitiv attribusjon Å tilbringe tid sammen Problemløsning Seksuell tilfredsstillelse Stressmestring Balanse arbeid – familie Hjelpsomhet og støtte Kommunikasjon Kognitiv attribusjon Avstand, krangel, vanskelig kommunikasjon Å ha det gøy, nærhet og intimitet Alkoholens effekt på parfungering ( Levitt & Cooper, 2010; Marshal, 2003; Fischer & Wiersma, 2012)

Datagrunnlag Mor & Barn-studien (MoBa – Folkehelseinstituttet) 6. versjon inneholder: – ( ) barn – (95 200) mødre – (75 200) fedre Design: – Longitudinelt – Spørreskjema – Rekruttering ( ) – Tidsspenn for innsamling av data pr. deltaker, fra 17 uker i sv. sk. til barnet er 8 år – Måleantall: 9 (mor 8 far 1) – Måletidspunkt mor uke <17 uke 22 uke 30 _________________ 6 mnd 18 mnd 36 mnd 5 år 7 år Før fødsel Etter fødsel

Prosjekt «Samliv og helse» Ved Høgskolen i Bergen – Senter for Kunnskapsbasert praksis Delstudie - Samliv og alkohol – To øvrige delstudier

Samliv og alkohol Longitudinell studie som ser på prosessen i et parforhold fra før man innser man er gravid Inn i svangerskapet Og frem mot barnet er 3 år To hovedfokus – Alkoholbruk – Partilfredshet

Avhandlingens innhold IChanges in alcohol use and relationship satisfaction in Norwegian couples during pregnancy (Mellingen, Torsheim and Thuen, 2013) IIPredictors of Postpartum Change in Alcohol Use in Norwegian Mothers (Mellingen, Torsheim and Thuen, 2015) IIIEffect of Prepregnancy Alcohol Consumption on Postpartum Relationship Satisfaction and Divorce among Norwegian Mothers (Mellingen, Torsheim and Thuen, 2015)

Artikkel I «Changes in alcohol use and relationship satisfaction in Norwegian couples during pregnancy» Publisert i: Substance Abuse Treatment, Prevention, And Policy; januar 2013

Problemstillinger 1.Kartlegge eventuelle endringer i alkoholbruk hos vordende foreldre, i det de innser de er gravid 2.Se på tilpasningsforskjeller mellom førstegangsforeldre og erfarne foreldre 3.Kartlegge i hvilken utstrekning partenes alkoholbruk før og inn i svangerskapet er assosiert med partilfredshet

Resultat artikkel I

Oppsummert Førstegangsfødende mødre og fedre endrer seg mest – 90.0% mødre stoppet å drikke – Far red HED 0.48 pr.mnd* – Far frekv. red 0.21 pr. uke* – Far red 0.78 AU pr. gang* – 2.2 % fedre stoppet å drikke Erfarne foreldre endrer seg mindre – 82.5 % mødre stoppet å drikke – Far red HED 0.25 pr. mnd* – Far frekv. Red 0.11 pr. uke* – Far red 0.43 AU pr. gang* – 2.1% fedre stoppet å drikke

Alkohol og samliv Førstegangs mødre – – Alk.konsum før sv.sk. ass. med lavere samlivs- tilfredshet Fars alkohol konsum predikerte ikke mors samlivs-tilfredshet – men høyt før sv.sk. nivå hos far, var forbundet med at han selv ikke var så tilfreds.

Artikkel II «Predictors of Postpartum Change in Alcohol Use in Norwegian Mothers» Publisert i: Journal of Studies on Alcohol and Drugs; juli 2015

Problemstillinger 1.I hvilken grad endrer mødre sitt alkoholkonsum som en funksjon av tid fra fødsel til barnet er 36 mnd? 2.Har familiestruktur (øvrige barn og samlivsstatus) betydning for utviklingsmønster ved alkoholkonsumet?

Resultater Første rapporterte alkoholkonsum etter svangerskapet 0-3 mnd4-6 mnd7-18 mnd19-36 mndAvholdende Samlivsstatus Gift (n=15 525) 45.6%24.9%18.7%4.7%6.2% Samboer (n=16 562) 44.4%28.5%18.1%4.8%4.1% Enslig (n=579) 41.8%27.3%19.5%4.0%7.4% Familiestørrelse Første barn (n=18722) 44.2%28.7%15.9%5.6%5.7% Andre barn (n=9349) 46.8%24.6%21.2%3.5%3.9% Tredje el. Flere (n=4595) 44.3%23.3%23.0%3.8%5.5% Alk. før sv.sk Sjeldnere enn ukentlig (n=23297) 33.9%29.1%23.7%6.2%7.1% Ukentlig (n=6062) 67.9%23.9%6.6%1.3%0.3% Flere ganger i uken (n=3214) 81.2%15.1%2.7%0.7%0.3%

Alkoholfrekvens og enheter første barn ALKOHOL FREKVENS ALKOHOL ENHETER

Resultatene oppsummert Alkoholkonsum før sv.sk. er prediktivt for gjenopptakingsmønster Betydningen av sivil status avtar med antall barn. Gifte mødre drakk hyppigere, tidligere enn de øvrige samlivsstatusene Enslige mødre drikker sjeldnere, men flere enheter når de først drikker, enn samboende og gifte mødre, men denne effekten varierte med familiestørrelse (antallet øvrige barn).

Artikkel III «Effect of Prepregnancy Alcohol Consumption on Postpartum Relationship Satisfaction and Divorce among Norwegian Mothers» Publisert i: Substance Use and Abuse; Supplementary Issue: Harm to Others, desember 2015

Problemstilling 1.Hvilken betydning har mors alkoholkonsum forut for svangerskapet, for utviklingen i partilfredshet fra barnet er født og til det er tre år? 2.I hvilken grad er eventuelle sammenhenger mellom alkoholkonsum og samlivsbrudd mediert av partilfredshet?

Sammenheng alkoholkonsum, partilfredshet og risiko for samlivsbrudd Uke 17 i svangerskapet

Resultater Alkoholkonsum forut for svangerskapet predikerer utviklingen i partilfredshet etter at barnet er født Høykonsumenter har en kraftigere reduksjon i partilfredshet enn de øvrige Utviklingen i partilfredshet gir høyere risiko for samlivsbrudd Effekten av alkoholforbruk før svangerskapet, på risiko for samlivsbrudd, forsvinner når man kontrollerer for hvorvidt svangerskapet var planlagt, og varigheten av forholdet

Oppsummering I Kvinner i Norge stopper å drikke alkohol når de innser de er gravid Vordende fedre REDUSERER alkoholbruken sin!!!

MYTE!? Uke 19!!!!

Oppsummering II Mors alkoholbruk før svangerskapet er prediktiv i forhold til gjenopptakingsmønster av alkoholbruk etter svangerskapet – Gifte mødre drikker hyppigere tidligere enn samboende og enslige mødre – Enslige mødre drikker mer når de først drikker, enn det gifte og samboende mødre gjør

Oppsummering III Høykonsumenter av alkohol forut for svangerskapet, ser ut til å ha en kraftigere reduksjon i partilfredshet etter en fødsel og frem mot at barnet er tre år Reduksjon i partilfredshet etter fødsel øker risiko for samlivsbrudd Effekten av alkoholbruk forsvinner når man kontrollerer for hvorvidt svangerskapet var planlagt og varighet av forholdet

Anbefalinger I Strukturelle forventninger til far kan ha betydning, og må fortsette, ikke raseres. Hvilken identitet tilbyr samfunnet/systemer til den vordende far? – I «vanlige» familier – I «sårbare» familier

Anbefalinger II Gjenopptak av alkoholbruk etter svangerskapet Mødre med et høyt/hyppig forbruk av alkohol forut for svangerskapet er en mulig risikogruppe mht gjenopptaking av alkoholbruk etter at barnet er født Mor og far bør motiveres til å snakke om alkohol i slutten av svangerskapet Rett etter fødsel Holdningsskapende arbeid mht småbarnsforeldre og alkoholbruk generelt Mer kunnskap om hvordan alkohol selv i små mengder påvirker samspillet mellom omsorgspersonen og barnet – i et tidlig stadie i tilknytningen – Markert respons - tilknytningsteori – Jfr forskning på samspill mellom barn og mødre med subklinisk depresjon (Skotheim, 2013)

Anbefalinger III Utviklingen i partilfredshet etter svangerskapet predikerer risiko for samlivsbrudd – Påvirket av mors alkoholbruk forut for svangerskapet – Hvorvidt svangerskapet var planlagt – Varighet av forholdet Tiltak som er rettet mot parets håndtering av det å få barn – kan være viktig for å forebygge samlivsbrudd – særlig blant foreldre med uplanlagte svangerskap, korte forhold, og høyt alkoholforbruk i forkant av svangerskapet

Fuktig feminisme Max Weber – inconvenient facts «brysomme fakta» De samme rettighetene til beruselse – kulturelt sett – men vil vi det? Behov for å finne indre standarder? Hvor mye vil JEG drikke? I hvilken sammenheng vil JEG drikke? Hva er bra for MIN helse? Hva er bra for dem rundt meg?

Takk for meg!