Reviktimisering Fagdag om barn og traumer SMISO Møre og Romsdal 7. Desember 2010 Knut Hermstad Dr.art, spes. i klin. Sexologi (NACS) Rådgiver RVTS Midt.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Å kunne kommunisere om seksualitet
Advertisements

Tid for endring – en kamp mot tvang, undertrykkelse og definisjonsmakt Mette Ellingsdalen We Shall Overcome (WSO)
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Trygge organisasjoner
Å arbeide med spiseforstyrrelser og selvskading
Samspill og Samhandling
KOLLEGASTØTTEORDNING VED SYKEHUSET I VESTFOLD
Pårørende en ressurs Mange spor og utfordrende veivalg.
Helse og sykdomsbegrepet
Mestring og forebygging av depresjon
- roller og forventinger
Alvorlige emosjonelle ustabile personlighetsforstyrrelser Den ”vanskelige” bruker/pasient/klient Morten Samsonsen.
Sammenhengen mellom somatisk sykdom og psykiske traumer hos barn
Snuoperasjoner Bedre psykisk helse
TRAUMATISERING OG SEKUNDÆRTRAUMATISERING I ARBEIDET
TERMA Terapeutisk møte med aggresjon.
Buskerudregionens incestsenter
Pasientsikkerhet i et brukerperspektiv
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Kristin Karlbom Sveaas Barnesykepleier/Helsesøster
Overgrep mot eldre som bor på sykehjem
Barn utsatt for seksuelle overgrep
RLE UKE 6 I gode og onde dager.
Psykiatri på reisen Foredrag for FIRM
Tvangsekteskap 20.Mai 2009 Av Shilan Shorsh.
Erfaringer gjennom 10 år v/fagkonsulent Elen F. Bogstad og
Er jeg min kropp. Er jeg mine tanker. Er jeg mine følelser
Behandlingstilbudet for mennesker med spiseforstyrrelser, IKS erfaringer Møte i NKNS Notater til innspill til diskusjon, basert på IKS erfaringer.
Rektorboligen på Staup/Levanger Tlf
Å overvinne psykisk sykdom – eller å vokse som menneske?
Unge som begår seksuelle overgrep
Å være offer, hva betyr det? Offerbegrepet og offeropplevelser i et kjønnsteoretisk perspektiv Helga Eggebø, sosiolog, Senter for kvinne og kjønnsforskning.
Seksuelle SMiso Rogaland.
Aggresjon.
copyright kjellaug johannessen
Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune
MOBBING OG RASISME Vg2 H3 Eleven skal kunne forklare hva mobbing og rasisme er, og drøfte forebyggende tiltak.
Gruppetilbud for unge voksne med generelle lærevansker eller lett utviklingshemming, HAVO Lassa ved SUS Identitet/Selvbilde/seksualitet v/Ole Jan Hustøl.
Depresjon.
Krisepsykiatri. Gjennom lovverket er kommunene pålagt å hjelpe mennesker i krise Kommunale kriseteam, består av bl.a. prest, fastlege, politi, helsesøster.
DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 1 Hva er utviklingshemming? 1.
RELASJONSVOLD OG IDENTITETSORIENTERT PSYKOTRAUMETEORI- OG TERAPI
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
DU SER DET IKKE PÅ MEG å leve med overgrepserfaring.
Menn og seksualitet Psykolog Atle Austad IKST Torggt 9a, 0181 Oslo
SEKSUELLE OVERGREP Kjennetegn og Fakta Elisabeth Torp kirkeligressurssenter.no.
SEKSUELLE OVERGREP Utfordringer knyttet til å delta i menighetsfellesskapet Elisabeth Torp kirkeligressurssenter.no.
Menn og seksualitet Psykolog Atle Austad IKST Torggt 9a, 0181 Oslo
Seksualitet på avveie for gutter og menn Overgrep og uavgrenset egen seksualitet.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Psykiske kriser Med psykisk krise mener vi at en person er kommet i en livssituasjon der hun ikke er i stand til å forstå eller handle ved hjelp av de.
SMISO ROGALAND AUGUST 2016 ER SINNE FARLIG ?. HVA SKAL JEG SNAKKE OM Sinne og aggresjon og problemer knyttet til dette sett i lys av egen oppvekst – og.
Krisesenteret i Telemark
INFORMASJON OM BARNEVERN
Seksuelle overgrep blant flyktninger og asylsøkere
Avdekkingskompetanse Veiledning til kommuneansatte
Kapittel 1 Helse og sykdom
Nuray Yildirim Gullestad regional koordinator v/IMDi Vest
Om å forsone seg med en fortid Ut av tåka 2018 Paul Leer-Salvesen
Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II
Mobbing og psykisk helse (Ungdomstrinnet)
Trakassering i norsk arbeidsliv
Vold mot eldre – utredning og diagnostikk
Denne presentasjonen er ment for ungdom
SMISO Hamar et selvhjelpssenter for:
HVORDAN FORSTÅ OG STØTTE FORELDRE OG BARN SOM HAR OPPLEVD SEKSUELLE OVERGREP?
Velkommen til foreldremøte om
Utskrift av presentasjonen:

Reviktimisering Fagdag om barn og traumer SMISO Møre og Romsdal 7. Desember 2010 Knut Hermstad Dr.art, spes. i klin. Sexologi (NACS) Rådgiver RVTS Midt

Seksuell reviktimisering To av tre som overlever seksuelle overgrep vil bli reviktimisert Seksuelle overgrep i barndommen dobler risikoen for seksuelle overgrep som ungdom / ung voksen 2 Knut Hermstad 07des10

Seksuelle overgrep – en definisjon Seksuelle overgrep er grenseoverskridende og integritetskrenkende handlinger, som utspiller i området mellom seksualitet, aggresjon og intimitet Knut Hermstad 07des10 3

Reviktimisering og retraumatisering Retraumatisering: Opplevelse av en situasjon der man erfarer den samme følelse av smerte som da det første traumet skjedde Reviktimisering: Gjenopplevelse av en situasjon der man erfare den samme tilstand av hjelpeløshet som ved det første traumet Knut Hermstad 07des10 4

Dynamikken i en overgrepsrelasjon Den utsatte:  Følelse av medskyld  Invadert og krenket seksualitet  Skam  Avmaktsfølelse  Truslenes kraft Knut Hermstad 07des10 5

Emosjonelle skader Unngår sterke følelser Liten tillit til egen dømmekraft De voksnes behov, ikke barnets, i sentrum Tillegger ikke egne emosjoner betydning Skyldfølelse Skamfølelse Aggresjon Angst Depresejon Knut Hermstad 07des10 6

Retraumatisering Fokus på gjentatte hendelser Reaksjonen skyldes hendelser i den ytre virkelighet Reaksjonens styrke kan henge sammen med personlige faktorer Knut Hermstad 07des10 7

Reviktimisering Vekt på personens opplevelse av hendelsen Personens sårbarhet er en viktig faktor Genetiske faktorer kan spille en rolle Knut Hermstad 07des10 8

Reviktimisering og offerposisjon Forholdet til autoriteter Forholdet til overmakten Redselen for ikke å bli trodd Knut Hermstad 07des10 9

Hva betyr det å være et offer? Offerposisjonen kan være byrdefull Det kan gi stor makt å være et ”verdig offer” Det kan følge rettigheter med å være offer Den individuelle friheten kan bli innskrenket Knut Hermstad 07des10 10

Viktimologien – et eget fagområde innenfor kriminologien Offerets rettigheter: –Motta medfølelse –Motta respekt –Motta økonomisk støtte –Moralsk overtak over krenkeren Offerets plikter: –Vise følelser, men ikke overdrevent –Balansere mellom hevngjerrighet og tilgivelse –Vise seg som et ”verdig offer” Jussen støtter alltid den krenkede Knut Hermstad 07des10 11

Ofrene blir ”straffet” Kvinnelige overgrepsutsatte blir psykiatriske pasienter, eller de får en rekke diffuse somatiske symptomer Mannlige overgrepsutsatte blir kriminelle, og må tåle samfunnets forakt Rusmisbruk er i stor grad et symptom på alvorlige overgrepserfaringer Rusmisbrukerne står nederst på rangstigen Knut Hermstad 07des10 12

Skam og skyld Det er ofrene som skammer seg … Det er ofrene som får skylda … Knut Hermstad 07des10 13

Reviktimisering i hjelpeapparatet Konkret: Den seksuelt misbrukte blir seksuelt misbrukt av sin hjelper Symbolsk: Den krenkede gir beundring og hengivenhet til (den narsissistisk skadede) hjelperen Overført: Den seksuelt krenkede blir krenket av hjelperens faglige teorier Knut Hermstad 07des10 14

Klinisk case: Gunnhild Grura (Jfr. Anna Louise Kirkengen, 2005) Pasienten som ble misbrukt av sin far og stefar. Fikk forståelse og medisinsk behandling av sin 20 år eldre lege – dette endte med et seksuelt forhold. Forteller senere om overgrepene til en gynekolog, men han setter ikke kroniske underlivssmerter og andre somatiske plager i forbindelse med overgrepene. Knut Hermstad 07des10 15

Helsevesenet makt Menneskets sykdom deles inn etter de medisinske spesialitetsgrenene, og ikke etter den hjelpsøkendes lidelse eller symptom. Den seksuelt krenkede blir krenket av hjelperens faglige teorier …. Knut Hermstad 07des10 16

Autoritet, makt og avmakt Makten i hjelpeapparatet Seksuelle overgrep som makthandlinger Avhengighet – for eksempel av en hjelper – skaper avmaktsfølelse, og et behov for å tilpasse seg hjelperens forventninger Knut Hermstad 07des10 17

Seksuelle skader Vanskelig med nærhet Prostitusjon, promiskuitet og dårlige grenser Nytelse og skam. Barn kan nyte å ha sex med voksne, selv om det er skadelig og galt Lystproblematikk smerteproblematikk Knut Hermstad 07des10 18

Skadevirkningene avhengig av Grad av vold Grad av trusler Hvem er gjerningspersonen Forholdet til gjerningspersonen Alder da overgrepet skjedde Generell sårbarhet Knut Hermstad 07des10 19

Behandlingstilbud Overgrepsmottakene Incestsentrene Betania Malvik Familievernet Primærhelsetjenesten Andre lokale hjelpetiltak RVTS: Veiledning Knut Hermstad 07des10 20

Hva er god behandling? Helsetjenesten og sykdomsforståelsen Overgrep og senere sykelighet Overgrep og livskriser Overgrep og mestringskompetanse Knut Hermstad 07des10 21

Behandling Oppøve eierskap til egen seksualitet Seksualitet på egne premisser Miljøets oppfatninger av sex Skille mellom ”her-og-nå” og ”den-gang-da” Samspillet med en partner Skyld og skam Parterapi Går det an å leve i et forhold uten sex? Knut Hermstad 07des10 22