Reviktimisering Fagdag om barn og traumer SMISO Møre og Romsdal 7. Desember 2010 Knut Hermstad Dr.art, spes. i klin. Sexologi (NACS) Rådgiver RVTS Midt
Seksuell reviktimisering To av tre som overlever seksuelle overgrep vil bli reviktimisert Seksuelle overgrep i barndommen dobler risikoen for seksuelle overgrep som ungdom / ung voksen 2 Knut Hermstad 07des10
Seksuelle overgrep – en definisjon Seksuelle overgrep er grenseoverskridende og integritetskrenkende handlinger, som utspiller i området mellom seksualitet, aggresjon og intimitet Knut Hermstad 07des10 3
Reviktimisering og retraumatisering Retraumatisering: Opplevelse av en situasjon der man erfarer den samme følelse av smerte som da det første traumet skjedde Reviktimisering: Gjenopplevelse av en situasjon der man erfare den samme tilstand av hjelpeløshet som ved det første traumet Knut Hermstad 07des10 4
Dynamikken i en overgrepsrelasjon Den utsatte: Følelse av medskyld Invadert og krenket seksualitet Skam Avmaktsfølelse Truslenes kraft Knut Hermstad 07des10 5
Emosjonelle skader Unngår sterke følelser Liten tillit til egen dømmekraft De voksnes behov, ikke barnets, i sentrum Tillegger ikke egne emosjoner betydning Skyldfølelse Skamfølelse Aggresjon Angst Depresejon Knut Hermstad 07des10 6
Retraumatisering Fokus på gjentatte hendelser Reaksjonen skyldes hendelser i den ytre virkelighet Reaksjonens styrke kan henge sammen med personlige faktorer Knut Hermstad 07des10 7
Reviktimisering Vekt på personens opplevelse av hendelsen Personens sårbarhet er en viktig faktor Genetiske faktorer kan spille en rolle Knut Hermstad 07des10 8
Reviktimisering og offerposisjon Forholdet til autoriteter Forholdet til overmakten Redselen for ikke å bli trodd Knut Hermstad 07des10 9
Hva betyr det å være et offer? Offerposisjonen kan være byrdefull Det kan gi stor makt å være et ”verdig offer” Det kan følge rettigheter med å være offer Den individuelle friheten kan bli innskrenket Knut Hermstad 07des10 10
Viktimologien – et eget fagområde innenfor kriminologien Offerets rettigheter: –Motta medfølelse –Motta respekt –Motta økonomisk støtte –Moralsk overtak over krenkeren Offerets plikter: –Vise følelser, men ikke overdrevent –Balansere mellom hevngjerrighet og tilgivelse –Vise seg som et ”verdig offer” Jussen støtter alltid den krenkede Knut Hermstad 07des10 11
Ofrene blir ”straffet” Kvinnelige overgrepsutsatte blir psykiatriske pasienter, eller de får en rekke diffuse somatiske symptomer Mannlige overgrepsutsatte blir kriminelle, og må tåle samfunnets forakt Rusmisbruk er i stor grad et symptom på alvorlige overgrepserfaringer Rusmisbrukerne står nederst på rangstigen Knut Hermstad 07des10 12
Skam og skyld Det er ofrene som skammer seg … Det er ofrene som får skylda … Knut Hermstad 07des10 13
Reviktimisering i hjelpeapparatet Konkret: Den seksuelt misbrukte blir seksuelt misbrukt av sin hjelper Symbolsk: Den krenkede gir beundring og hengivenhet til (den narsissistisk skadede) hjelperen Overført: Den seksuelt krenkede blir krenket av hjelperens faglige teorier Knut Hermstad 07des10 14
Klinisk case: Gunnhild Grura (Jfr. Anna Louise Kirkengen, 2005) Pasienten som ble misbrukt av sin far og stefar. Fikk forståelse og medisinsk behandling av sin 20 år eldre lege – dette endte med et seksuelt forhold. Forteller senere om overgrepene til en gynekolog, men han setter ikke kroniske underlivssmerter og andre somatiske plager i forbindelse med overgrepene. Knut Hermstad 07des10 15
Helsevesenet makt Menneskets sykdom deles inn etter de medisinske spesialitetsgrenene, og ikke etter den hjelpsøkendes lidelse eller symptom. Den seksuelt krenkede blir krenket av hjelperens faglige teorier …. Knut Hermstad 07des10 16
Autoritet, makt og avmakt Makten i hjelpeapparatet Seksuelle overgrep som makthandlinger Avhengighet – for eksempel av en hjelper – skaper avmaktsfølelse, og et behov for å tilpasse seg hjelperens forventninger Knut Hermstad 07des10 17
Seksuelle skader Vanskelig med nærhet Prostitusjon, promiskuitet og dårlige grenser Nytelse og skam. Barn kan nyte å ha sex med voksne, selv om det er skadelig og galt Lystproblematikk smerteproblematikk Knut Hermstad 07des10 18
Skadevirkningene avhengig av Grad av vold Grad av trusler Hvem er gjerningspersonen Forholdet til gjerningspersonen Alder da overgrepet skjedde Generell sårbarhet Knut Hermstad 07des10 19
Behandlingstilbud Overgrepsmottakene Incestsentrene Betania Malvik Familievernet Primærhelsetjenesten Andre lokale hjelpetiltak RVTS: Veiledning Knut Hermstad 07des10 20
Hva er god behandling? Helsetjenesten og sykdomsforståelsen Overgrep og senere sykelighet Overgrep og livskriser Overgrep og mestringskompetanse Knut Hermstad 07des10 21
Behandling Oppøve eierskap til egen seksualitet Seksualitet på egne premisser Miljøets oppfatninger av sex Skille mellom ”her-og-nå” og ”den-gang-da” Samspillet med en partner Skyld og skam Parterapi Går det an å leve i et forhold uten sex? Knut Hermstad 07des10 22