Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon - FFO Brukermedvikning, men først……

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFO Hvem/ hva er FFO?

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon FFO FFO har 77 medlemsorganisasjoner som til sammen har mer enn medlemmer, FFO er Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke.

FFO har gjennomgripende medlemsskap Hovedorganisasjonene =) FFO nasjonalt Fylkeslagene =) Fylkes FFO Lokallagene =) Kommune FFO Når organisasjonen er medlem nasjonalt er den automatisk medlem i fylket og kommunen.

Hvem er så FFOs medlemsorganisasjoner? Det er store og små organisasjoner. Eks. på store organisasjoner (over medlemmer): Hørselshemmede Landsforbund Diabetesforbundet Landsforeningen for Hjerte og lungesyke Norsk Revmatikerforbund Blindeforbundet Astma og Allergiforbundet

Eksempler på mellomstore (2500 – 9999 medlemmer): MS forbundet Parkinsonforbundet Personskadeforbundet Psoriasisforbundet CP foreningen Dysleksi Mental Helse Autismeforeningen

Eksempler på små organisasjoner ( 0 – 2500 medlemmer) *Døveforeningen *Migreneforbundet *Afasiforbundet *Foreningen for slagrammede *Foreningen for blødere *Foreningen for hjertesykebarn *Foreningen for kroniske smertepasienter *Foreningen for Cystisk Fibrose

FFOs overordnede mål: FFOs overordnede mål er samfunnsmessig likestilling og deltakelse for funksjonshemmede. Vi ønsker å gjøre hverdagen til funksjonshemmede og kronisk syke bedre.

Syn Hørsel Orienteringshemmede Bevegelseshemmede Miljøhemmede Skjulte funksjonshemminger FFO representerer:

FFOs hovedmål: Oppvekst og utdanning Sikre barn og ungdom med funksjonshemning og kronisk sykdom gode oppvekstvilkår, og at alle for reell adgang til skole og utdanning på alle nivå og områder. Arbeid Målet er at mennesker som lever med funksjonshemning og kronisk sykdom sikres mulighet til å bruker sine evner og kapasitet i aktiv deltakelse i arbeidslivet

Helse Målet er ett godt utbygd helsetjeneste som ivaretar mennesker med kronisk sykdom og funksjonshemning sine behov, uten at dette påfører den det gjelder kostnader. Sikre funksjonshemmede og kronisk syke habilitering/rehabiliteringstilbudet de trenger. Tilgjengelighet Målet er at samfunnet er tilgjengelig, slik at mennesker som lever med funksjonshemning og kronisk sykdom skal delta aktivt på alle livsområder og være en del av samfunnets fellesskap.

Levekår Målet er at mennesker som lever med funksjonshemning og kronisk sykdom sikres en levestandard på linje med den øvrige befolkning. Selvstendig dagligliv Målet er at mennesker som lever med funksjonshemming og kronisk sykdom sikres muligheten til å leve et selvstendig liv ved at det gis individuelt tilrettelagt tilbud etter behov og at bruker selv deltar i og har innflytelse på utformingen av tilbudet.

FFOs funksjon: Interessepolitisk talerør Skape samarbeid mellom funksjonshemmedes organisasjoner – kjempe sammen for felles sak. Være et talerør for fellessaker FFO er ”samfunnets” samarbeidspart

Styret Medlemmer av de organisasjonene som eier FFO. FFO jobber med brukermedvirkning hele tiden.

BRUKERMEDVIRKNING HVORFOR?

Stortingsmelding 34 – Brukermedvikning vil si at den som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbud.

FFOS DEFINISJON PÅ BRUKERMEDVIRKNING: Brukermedvirkning er når en bruker eller en brukerrepresentant går i dialog med politikere og / eller tjenesteytere og på likefot tilbyr kompetanse og spesialkunnskap – basert på egne og/eller andres erfaringer – for å løse ulike samfunnsoppgaver.

Begrunnelser for brukermedvirkning Brukermedvirkning er en menneskerett. Brukermedvirkning er en demokratisk rettighet. Brukermedvirkning er et middel for å sikre kvalitet på tjenester og produkter. Brukermedvikning er en overføring av erfaringspassert kunnskap fra bruker til beslutningstaker eller tjenesteyter.

Former for brukermedvikning Individuell brukermedvirkning Brukermedvikning på systemnivå

Individuell brukermedvikning Brukermedvikning der den enkelte bruker deltar i planlegging, gjennomføring og evaluering av eget behandlings- og tjenestetilbud. På dette nivået jobber ikke FFO.

Brukermedvirkning på systemnivå Brukermedvirkning der en brukerrepresentant samarbeider med myndighetene om den generelle utformingen av tjenestetilbud og politikk for funksjonshemmede. Det er her FFO skal være!

Hvem er en bruker? Den som selv er funksjonshemmet eller kronisk syk. Pårørende til barn og voksne. Ansatte i funksjonshemmedes organisasjoner

Hvem skal vi representeres? Med ordet BRUKERREPRESENTANT menes en som representerer brukere av tjenester. Som brukerepresentant for FFO skal du representere alle grupper funksjonshemmede – ikke bare din egen funksjonshemming.

En brukerrepresentant bør Ha bearbeidet egne negative opplevelser Være løsningsorientert fremfor problemorientert Se det positive fremfor det negative Ha evne til å se helheten, se de økonomiske rammene Huske at de representerer en hel gruppe med store og ulike behov

Krav til brukerrepresentanten Seriøsitet Prioritere oppgaven Være forberedt Være løsningsorientert Være aktiv

Kvalitet Kunnskap og innsikt Bruke nettverk – viktig å delta på FFO sine samlinger for å få et nettverk, bestående av representanter fra mange ulike organisasjoner.

Orientering Følge med i samfunnsdebatten Sette seg inn i sakene Innhente opplysninger / kunnskap

Brukermedvikningens hensikt: Tilføre en kunnskap fagfolkene ikke har, nemlig brukenes egne erfaringer, utvise en felles forståelse av hva som kjennetegner brukernes situasjon. Kvalitet – bedre tjenestene til brukerne BRUKERKOMPETANSEN

Brukermedvirkningsarenaer vi har i dag. Regionene Regionale Helseforetak RHF Sykehusapotekene i regionen NAV – bilutvalg Fylkene Helseforetakene HF i fylket Nav inkl. hjelpemiddelsentralen på fylkesplan Rådet for likestilling av funksjonshemmede på fylkesplan Ulike institusjoner – privat og offentlige – for eksempel rehabliteringsinstitusjonene

Kommunene Nav på kommunalt plan / områdeutvalg Institusjoner – i de ulike kommunene Frisklivssentralene/ Lærings- og mestringssenter Råd for likestilling av funksjonshemmede i kommunene

OPPLÆRING/ KURS I BRUKERMEDVIRKNIG Alle fylkes-FFO tilbyr opplæring/ kursing i det å være brukerrepresentant. I FFO Nord-Trøndelag har vi Grunnkurs/opplæring i brukermedvirkning Hva vil det si å være brukerrepresentant? Kurs for etablerte brukerrepresentanter Disse er ofte temabaserte kurs etter ønske fra våre brukerrepresentanter Dialogmøter/ konferanser med for eksempel representanter fra kommunale råd for funksjonshemmede eller våre representanter ved de lokale rehabiliteringssentrene osv.

Brukermedvirkning i kommunene Kjært barn har mange navn: Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Rådet for likestilling av funksjonshemmede Kommunalt råd for funksjonshemmede Viktig arena for dere som jobber på kommunalt nivå

Lovfesting Lov om råd for mennesker med nedsatt funksjonevne – loven trådte i kraft 10. september Alle kommuner skal ha ett slikt råd. Noen kommuner slår sammen eldre råd og råd for funksjonshemmede – ikke ønskelig. Noen har interkommunalt samarbeid Evt. andre samarbeidsformer Velges for 4 år i forbindelse med kommune og fylkestingsvalget.

Lovens formål: Paragraf 1: Kommuner og fylkeskommuner skal sørge for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal sikres åpen, bred og tilgjengelig medvirkning i arbeidet med saker som er særskilt viktige for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette gjelder blant annet tilgjengelighet, arbeid mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne og tjenester for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Oppnevning Det er kommunestyret som vedtar mandat for og sammensetning av rådene. Det er de samme folkevalgte organene som også fastsetter antall medlemmer i rådet, og oppnevner leder og nestleder.

Sammensetning Brukerrepresentanter – forslås fra FFO/SAFO eller fra lokalorganisasjonene i kommunen. Politikere – oppnevnt av kommunestyret. Ansatte i kommunen – teknisk sektor, helse og sosialsektor, kultur osv.

Rådet skal være: Rådet er et rådgivende organ for kommunen og kommunepolitikerne. Brukermedvikning på systemnivå handler om å komme inn tidlig nok i prosessene. -Inn på idestadiet -i planleggingen -i høringsrunden -i evalueringen

Rådet i arbeid – sakstyper - hovedoppgaver Årsbudsjett og økonomiplaner Kommunale planer Tiltak, forslag og planer i helse- og omsorgssektoren Boligprogram, reguleringssaker og byggesaker

Samferdselssaker og kommunikasjonsplaner Kulturelle tiltak som skal gjelde befolkningen generelt Skoler, SFO tilbud og barnehager Idrett

Brukerorganisasjonenes medvirkning Medlemmene i rådet skal representere ”alle” mennesker med nedsatt funksjonsevne. I større saker er det hensiktsmessig for rådet å forelegge saker til uttalelse i brukerorganisasjonene – dette for å få et bredere grunnlag av synspunkter å vurdere ut i fra, samt at brukerorganisasjonene kan ha kompetanse og kjenneskap til saksområdet, som ikke rådet innehar.

Det at organisasjonene interesserer seg for rådets arbeid, er positivt. Dette gjør at det interessepolitiske arbeidet også for større plass i organisasjonene. Organisasjonene oppfordres til å ta kontakt med det kommunale rådet, for at saker som er viktige for dere i deres kommune.

Hvordan ta kontakt? Rådet skal ha en ansatt sekretær i kommunen – saker dere ønsker skal opp, bør kanalisere dit. Det er også mulig å ta kontakt direkte med rådsmedlemmer. Det er viktig med skriftlighet.

Hvor finner vi informasjon om rådet i min kommune? Gå inn på kommunens hjemmeside Under politiske råd / utvalg finner dere som regel rådet for funksjonshemmede. Der bør det stå hvilke brukerrepresentanter og politikere som er medlemmer av rådet.

Hva kan være lurt å gjøre seg kjent med? Kan være lurt og kjenne til kommunal saksgang. Når jobber kommunen med budsjettet – når skal det vedtas? - Bestandig lurt å komme i forkant her. Hvordan jobber man med en reguleringsplan ? Hvor tas det avgjørelse om hjemmetjenestene i kommunen? Får barn i din kommune den spesialundervisningen de har krav på?

Hvordan få til god brukermedvirkning? Ha en god dialog Respektere hverandres meninger Engasjerte politikere og brukere Kurs til brukerrepresentantene i kommunal regi (folkevalgtopplæringen) God praktisk tilrettelegging

Ny arena i kommunene Lærings- og mestringssenter i noen kommuner. Frisklivssentralene Livsstilssykdommene Nå også funksjonshemmede og kronisk syke – Lærings- og mestringstilbud

Til slutt Konklusjonen er at god brukermedvirkning vil gi bedre og mer effektive offentlige tjenester, og det vil gi bedre beslutningsunderlag for beslutningstakere som fortsatt skal tas av de folkevalgte organer.

Takk for oppmerksomheten!