PISA 2009 i et nordisk perspektiv Nordisk møte i Helsinki Oslo 26. januar 2011 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Institutt for lærerutdanning og skoleforskning
Advertisements

Hva skjer i den første leseopplæringen? Haugalandet
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Lesevaner og IKT-bruk blant elever fra språklige minoriteter i Norge En sammenlikning mellom elever.
Norske elevers leseferdighet på 4. og 5. trinn
Na 105 Naturfagdidaktikk Gerd Johansen,
PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo.
Satsing på MNT •Norge har siden 2002 hatt nasjonale strategier for satsing på MNT •Startet med resultatene fra PISA og TIMSS.
NORDPLUS BARNS KULTUR OG BARNEKULTURELLE UTTRYKK I NORDEN.
STASJONSUNDERVISNING
TIMSS 2011 Matematikk og naturfag 8. trinn og 4. trinn Liv Sissel Grønmo Institutt for lærerutdanning og skoleforskning Universitetet i Oslo.
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO Rett spor eller ville veier? Norske elevers prestasjoner i PISA Marit Kjærnsli Oslo 30.
Den andre leseopplæringa
Lesing – lesetrategier. Aviser i undervisningen
Vurdering og læring - hva kan vi lære av internasjonale komparative studier?
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
Matematikk og kjønn -mer enn ”hvem som er best”? Line Rønning Føsker, LUB2 1.desember 2009.
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
Barnehagens rolle i barns utvikling – bare positiv? Oppvekst og utvikling, NTNU Samfunnsforskning Vera Skalicka.
Den grunnleggende ferdigheten å kunne regne Introduksjon.
1 Naturfag i norsk skole Besøk fra Danmark 1. februar 2016 Anders Isnes Naturfagsenteret.
Valg av programområde og fag til Vg2 Et viktig valg for tiden din her på Nadderud, og for veien videre.
Muligheter for internasjonalisering Utlysning av midler 2016.
Kapittel 13 Dei nordiske språka. Mål Gjere greie for nokre skilnader mellom norsk, svensk og dansk Gjere greie for nokre likskaper mellom dei tre språka.
Alternativer til nett Enova og Statnett starter FoU-prosjekt for å få fram de beste totalløsningene Nasjonal kraftsystemmøte, Gardermoen, Jan.
Ungdomsarbeidsløshet og frafall fra videregående skole. En nordisk sammenlikning Erling Barth, Institutt for samfunnsforskning Samarbeid med Karsten Albæk,
FYR – SETT FYR PÅ MATEMATIKKEN ØNSKER Å – SÅ ELEVENE FORSTÅR DET.
Indikatorrapporten Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt Redaktør/spesialrådgiver Espen Solberg Internasjonale trender og Norges posisjon.
Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling UiO AKTUELLE UTFORDRINGER I MATEMATIKKFAGET Analyser fra TIMSS 2007 og PISA+ Ole Kristian Bergem.
Lesevaner og IKT-bruk blant elever fra språklige minoriteter i Norge basert på data fra PISA 2000 og 2006 Rita Hvistendahl og Astrid Roe Forskningsspørsmål:
Lesing og minoritetselever LUT 2, 8. sept 2009 Marit S. Solem.
Den energiske læreren Vil du bli noe stort? En lærer har stor påvirkning på andres liv. Som lærer kan du gi barn og unge de beste forutsetninger for å.
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Gjennomgående ferdigheter
Velkommen til foreldremøte.
Skrivekurs Innhold: Analyse av oppgavetekst Begrepsavklaring
Studieveien.
Jente ’08 Visste du at... Dette dokumentet er hentet fra ressursbanken.no (den norske kirke) og kan brukes fritt til ikke-kommersielle formål.
Delevaluering av prosjektet Haugalandsløftet
Hvordan skal vi gjøre jobben vår i 2060?
Tilbakeføring av kommunal andel av selskapsskatt fom 2005 – nettoeffekt
Spørsmål til diskusjon Leselyst- en bok for alle
Kort presentasjon av prosjektet
Inntrykk fra indisk helsevesen
En sammenlikning av viktige tall Hvorfor er ting slik de er?
Medarbeiderundersøkelse Universitetet i Stavanger
Tekstseminar Hvor ble det av leken?.
Orientering om valg av programfag 2018
Valgfag innsats for andre
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
Nasjonale prøver på 5. trinn høst 2017
Fagartikkel Hvordan arbeide med et kapittel i Fabel. Anne-Grete Fostås
CLILprøvar og språkutvikling - resultat frå eit prosjekt på 7. trinn
Ta utgangspunkt i elevenes interesser og erfaringer B – Samarbeid
Hvorfor satse på lesing?
Kartlegging av kognitiv funksjon ved MS
Samtaletrekk B – Samarbeid
Samtaletrekk B – Samarbeid
Bevis i matematikk- undervisningen
Elevenes valg av fremmedspråk Gerard Doetjes
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Steng ruteren før skolegangen ryker,- eller?
Teknologi i realfagene B – Samarbeid
La elevene løse oppdraget B – Samarbeid
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
UTKAST Prosjektøkonomistyring Felles for forvaltning av nye rapporter og håndtering av innspill til endringer EFP-prosjektet høsten 2013.
Vi kartlegger først og fremst for å kunne legge fram data på utviklingssamtalene. Observasjon- og kartleggingsverktøy kan brukes til planlegging og tilrettelegging.
FAGFORNYELSEN hva innebærer det -hvordan jobber vi i Færder
Sykefraværsstatistikk for Det medisinske fakultet 2018
Avdeling for utdanning seniorrådgiver Hege Skarsfjord
FAGFORNYELSEN hva innebærer det -hvordan jobber vi i Færder
Utskrift av presentasjonen:

PISA 2009 i et nordisk perspektiv Nordisk møte i Helsinki Oslo 26. januar 2011 Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

Deltakelse PISA land 34 OECD-land 65 land 34 OECD-land

PISA (Programme for International Student Assessment) PISA måler 15-åringers prestasjoner i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelse hvert tredje år med ulike fokusfag: – PISA 2000: Lesing (Reading literacy) – PISA 2003: Matematikk (Mathematical literacy) – PISA 2006: Naturfag (Science literacy) – PISA 2009: Lesing – PISA 2012: Matematikk Alle de tre fagene er med hver gang for å kunne måle endring over tid.

Prøven måler elevenes evne til aktivt å bruke kunnskaper og erfaringer i aktuelle situasjoner som er relatert til de tre fagområdene – Finne fram til relevant informasjon, forstå og tolke, reflektere og vurdere, tenke kritisk, analysere, resonnere, trekke konklusjoner, begrunne for og i mot konklusjoner

Prestasjoner i et nordisk perspektiv Skår for de nordiske landene i poeng over eller under OECD-gjennomsnittet for 2009

PISA 2009 Resultater i lesing for OECD- landene

PISA 2009 Resultater i matematikk for OECD- landene

PISA 2009 Resultater i naturfag for OECD- landene

LesingMatematikkNaturfag Shanghai (Kina)*556Shanghai (Kina)*600Shanghai (Kina)*575 Korea539Korea546Finland554 Finland536Singapore*562Hongkong (Kina)*549 Hongkong (Kina)*533Hongkong (Kina)*555Singapore542 Singapore*526Taipei (Kina)*543Japan539 Canada524Finland541Korea538 New Zealand521Liechtenstein*536New Zealand532 Japan520Sveits534Canada529 Australia515Japan529Estland*528 Nederland508Canada527Australia527 Belgia506Nederland526Nederland522 Norge503Macao (Kina)525Taipei (Kina)*520 Estland *501New Zealand519Tyskland520 Sveits501Belgia515Liechtenstein*520 Polen500Australia514Sveits517 Island500Tyskland513Storbritannia514 USA500Estland*512Slovenia512 Liechtenstein*499Island507Macao (Kina)*511 Sverige497Danmark503Polen508 Tyskland497Slovenia501Irland508 Irland496Norge498Belgia507 Frankrike496Frankrike497Ungarn503 Taipei (Kina)*495Slovakia497USA502 Danmark495Østerrike496OECD gj.snitt501 Storbritannia494OECD gj.snitt496Tsjekkia500 Ungarn494Polen495Norge500 OECD gj.snitt493Sverige494 Danmark499 Frankrike498 Island496 Sverige495

Endringer i prestasjoner fra PISA 2000 til 2009 OECD-gjennomsnittet var satt til 500 poeng for alle tre fagområdene i PISA – 500 poeng betyr det samme fra gang til gang, og vi sammenlikner derfor de norske prestasjonene med det samme hver gang. Mange av oppgavene er de samme hver gang. – Nye oppgaver blir relatert til den samme skalaen.

Endringer i norske prestasjoner fra PISA 2000 til 2009 Feilmargin er omtrent 5 skårpoeng for hvert punkt

Endringer i svenske prestasjoner fra PISA 2000 til 2009

Endring i lesing fra PISA 2000 til PISA 2009 for de nordiske landene

Endring i matematikk fra PISA 2003 til PISA 2009 for de nordiske landene

Endring i naturfag fra PISA 2000 til PISA 2009 for de nordiske landene

Endring i lesing fra 2000 til 2009 OECD-landene

Endring i matematikk fra 2003 til 2009

Endringer i naturfag fra 2006

Kjønnsforskjeller i de nordiske landene Differansen i poeng mellom jentenes og guttenes skår i hvert av fagområdene

Prosentandel elever på de høyeste og laveste nivåene i lesing i Norden NorgeDanmarkFinlandIslandSverige Nivå 5 og over Nivå 1 og under

Prosentandel elever på de høyeste og laveste nivåene i matematikk i Norden NorgeDanmarkFinlandIslandSverige Nivå 5 og over Nivå 1 og under

Prosentandel elever på de høyeste og laveste nivåene i naturfag i Norden NorgeDanmarkFinlandIslandSverige Nivå 5 og over Nivå 1 og under

Variansen mellom og innen skolen Mellom skoler Innen skolen

Andel varians mellom skoler i de nordiske landene i perioden 2000 til 2009

Takk for oppmerksomheten!