Om metoder

Skolevurderingsprosessen

Om metode «Før jeg ved, hvad jeg skal undersøge, kan jeg ikke vide, hvordan jeg skal gjøre det» (Jette Fog, 1979) - Dette indikerer at metodene velges som en følge av, og i forhold til det fenomenet en vil undersøke. «Den som bare har en hammer ser alle problem som spiker» (G. Morgan, 1988) Den norske samf. viteren Johan P. Olsen sier at organisasjoner er gamle løsninger på søking etter nye problemer (å løse).

Skolevurdering og metode - Skolevurdering blir også et spørsmål om metode. - Vi står altså overfor et valg av metode i forhold til hva vi vil undersøke. T. Ålvik argumenterer for en samfunnsvitenskapelig tilnærming. Samfunnsvitenskapene har mange og jamstilte metodiske tilnærminger. Metodene er et hjelpemiddel, og vi må ikke dogmatisk forsvare den ene eller den andre metoden.

Hva vil vi? Noen avgjørende faktorer for metodevalg. Ønske om helhetsforståelse Ønske om nyansering av tolkninger, forståelse, meningsrammer. Ønske om forståelse av sosiale prosesser Ønske om et tverrsnittsbilde av fenomenet, gjøre sammenligninger Ønske om å si noe om styrken i sammenhengene, og omfanget av fenomenet.

Alle metodene har sine sterke og svake sider. Binder en seg på forhånd til en metode, vil dette innsnevre frihet og valg av problemstilling. Vanligvis skiller en mellom kvalitativ- og kvantitativ metode. Dette skillet er ikke absolutt, og disse metodene kan oftest utfylle hverandre. Kvantitativ: forklaring Tallfesting frekvens/hyppighet Bredde, deler Kvalitativ: Forståelse tolkning dybde helhet Skolevurdering og metode

Noen praktiske eksempler Dagbok/feltnotat FordelerUlemper Enkel å gjennomføre. Ingen hjelp eller ekstra utstyr. Detaljer og spesifikk info. Faller ut Gir god kontinuitet og oversiktSamtaler og enkelte utsagn vanskelig å fange opp. Informasjonen kan studeres og analyseres når tid Fungerer bra i små grupper, vanskelig i store grupper Fungerer som hjelp for hukommelsen Nyttig når læreren skal lage en case eller annen beskriv. Kan være subjektiv (normativ). VÆR BESKRIVENDE

FordelerUlemper Tar ”nøytralt” opp all aktivitet i ”søkeren” Stille akt. Og akt. Utenfor søkeren faller utenfor. Samler inn ”masse” materialeTidkrevende bearbeiding og tolking Fleksibel. Kan overlates til/i ei gruppe Mye irrelevant informasjon Kan registrere utviklingEnkelte kan bli forstyrret av opptaksutsyr Lyd-/videoopptak Noen praktiske eksempler

FordelerUlemper Etablerte relasjoner mellom lærer og elev Tidkrevende Gir presis informasjon. Lite irrelevant info. Opptaksutstyr kan forstyrre samtalen Kan gjennomføres i skoletiden i eller utenfor klassen Fortolkning av samtaler med mindre barn. Kan følge opp problemer når de oppstår. Intervju

FordelerUlemper Lett å administrere. Lett å fylle utTidkrevende analyser Lett å følge oppKrevende utarbeidelse av relevante spørsmål Forutsetter direkte sammenligning av individer eller grupper Vanskelig å få spørsmål som går i dybden Dataene er kvantifiserbareAvhenger mye av leaseferdighet hos barna. Barn vil ofte gi ”riktige svar” Spørreskjema Noen praktiske eksempler

Om metoder Kvantitative metoder a) Presisjon: forskeren streber mot maksimalt god avspeiling av den kvantitative variasjonen. b)Få opplysninger om mange undersøkelses- enheter. Går i bredden. c)Systematiske og strukturerte observasjoner, spørreskjema med faste svaralternativ. Kvalitative metoder a)Følsomhet: forskeren streber mot best mulig gjengiving av den kvalitative variasjonen. b) Mange opplysninger om få undersøkelsesenheter. Går i dybden. c)Mer usystematiske og ustrukturerte observasjoner, intensive intervju, intervjugide uten faste oppsatte spørsmål og svaralt. Dagbok.

Kvantitative metoder d)Interesse for det felles, det gjennomsnittlige det representative e)Livsfjærnhet: Datainnsamlingen skjer under betingelser som er forskjelligge fra den virkeligheten en ønsker å undersøke. f) Interesse for adskilte variable. Kvalitative metoder d)Interesse for det som er særegent, unikt og event. avvikende. e)Livsnærhet: Datainnsamlingen skjer under betingelser som ligger nær opp til den virkeligheten en ønsker å undersøke. f)Interesse for sammenhenger, strukturer Om metoder

Kvantitative metoder g)Framstilling og forklaring h)tilskuer eller manipulator: Forskeren ser fenomenet utenfra og streber mot roller som den nøytrale observatør. Variasjon på visse variabler kan eventuelt manipuleres fram. i) Jeg-det forhold mellom forskeren og undersøkelses-personen. Kvalitative metoder g) Framstilling og forståelse h) Deltaker eller aktør: Forskeren ser fenomenet innenfra. Han vedgår at han påvirker resultatene gjennom det at han er til stede både som tilskuer og deltaker. i) Jeg-du forhold mellom forskeren og undersøkelses-personen. Om metoder