Mandat Anbefalinger. Samhandlingsarenaer Nettverksbygging Forskning Fagutvikling Formidling.

Slides:

Advertisements

Liknende presentasjoner

Kompetanse i lys av samhandlingsreformen

Advertisements

Demensplan 2015 Den gode dagen.

Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5

Bruk av velferdsteknologi – Hvor trykker skoen?

Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus

Nasjonal strategi for diabetesområdet

Songdalen kommune Gjennomgang av kompetansesentre

Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.

St.meld.nr 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening

Hva kan KS bidra med for at kommunene skal sikre bruker- representantene relevant opplæring? Spesialrådgiver Liv Kaatorp, KS Hedmark og Oppland.

Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?

Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet

Samhandling i Indre Østfold

«Ferdig rehabilitert, men ikke ferdig»

DEMENSPLAN 2015 ”DEN GODE DAGEN”

Bjørg Landmark og Sissel Eriksen. 9. november 2010

Helsenettverk Lister Lindring i Lister Møte i prosjektgruppen Mandag

Opplæring – i et helsepolitisk perspektiv

Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.

Demensteam Lier Kommune

PROSJEKT REHABILITERING. Bakgrunn Samhandlingsreformen/Overføring oppgaver til kommunene Avtalene/samarbeidsfora Klargjøring av ansvar mellom kommuner.

Utvikle standardisert analyse og kunnskapsbase Et samarbeid mellom Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Helseforetaket i Nord-Trøndelag og Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal Visjoner for samhandling Geiranger Christian Bjelke.

Fylkeskonferansen 2. og 3. oktober 2012 Marianne Munch –– Laila Helland – Elisabeth Moen Synnøve Skarpenes.

Pårørendesatsingen Kari-Ann Baarlid

Nasjonalforeningen for folkehelsens demensforeninger

Toril Lahnstein Divisjonsdirektør Divisjon primærhelsetjenester

Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.

Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.

3 år igjen, - Når vi målene i Demensplan 2015?. Når demensplanen er gjennomført i 2015 SKAL: ”Framtidens omsorgsutfordringer står på dagsorden i kommuneplan.

Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Statusoppdatering utviklingssentrene i Buskerud

Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune

UNDERVISNINGSSYKEHJEM

Demensomsorgens ABC.

Etter TV-aksjonen Hovedmål for TV-aksjonen Økt åpenhet og forståelse Livskvalitet og deltakelse Forskning som kan bidra til å løse demensgåten.

Omsorgsplan 2015 – Hva kan Fylkesmannen bistå kommunene med? Møte med helse- og omsorgsnettverk Selbu – 4.mars 2009 Fylkeslege Jan Vaage.

Senter for helsefremmende arbeid - fra avmakt til mestring

Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer.

”the beginning of the wisdom lies not in the answer, but in the question”

NSF FGD Landskonferanse 2015 Mona Michelet

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Bodø 19. oktober 2010 Sigrid J. Askum KS Helse.

NSF Østfolds fylkesmøte 25.(-26.) mars 2015

INFORMASJON OM ELDREOMSORGENS ABC

informasjon fra Haugesund kommune1 Bjørgene omsorg- og utviklingssenter.

OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.

1 FORSLAG TIL FOKUS- OG INNSATSOMRÅDER Sak 19/2015 Forslag til handlingsplan OSU Øystein Lappegard, samhandlingssjef Hallingdal Eva Milde, leder.

Innspill til strategi og satsingsområder Vestre Viken og kommunehelsesamarbeidet Overordnet samarbeidsutvalg 7. Desember 2015 Klinikkdirektør Kirsten Hørthe,

Legeplan Eldrerådet Meera Grepp kommuneoverlege. Overordnet mål Kommunen skal sikre at innbyggere har tilgjengelige legetjenester av god kvalitet og som.

Follo – et spennende utgangspunkt Befolkning Enebakk Frogn Nesodden Oppegård Ski Vestby Ås

Opptrappingsplan for rusfeltet ≡ «Regjeringen vil ha en ny og forsterket innsats for mennesker med rus- og eller psykiske problemer, og vil derfor.

Primærhelsetjenesten i et fremtidsperspektiv Anette Mjelde, avdelingsdirektør Psykisk helse og rus Lillestrøm 3. desember.

Tittel på ditt foredrag Sted, dato Foredragsholder Stillingstittel.

Helse- og omsorgsdepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 2 Helse- og omsorgsdepartementet Oppfølging av HelseOmsorg21 med fokus på kunnskaps- og.

| 1 Samhandlingsreform og statistikkbehov Arbeidet fremover | Samordningsrådet KOSTRA.

Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?

Samhandlingsreformen – fra ord til handling Statssekretær Robin Kåss Samhandlingsavdelingen, HOD Fagforbundets samhandlingskonferanse 7. oktober2010.

Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oppland – Nasjonale føringer 1.

Presentasjon av Pasientforløp Arbeidsvurdering

Standardisert pasientforløp Langvarige rygg- og nakkeplager Tverrfaglig poliklinikk rygg-nakke-skulder Utarbeidet våren 2015.

Arbeid, skole og studier – viktige arenaer i kreftrehabilitering

Ny ordning for Utviklingssentrene

Standardisert pasientforløp Kronisk lymfatisk leukemi

KVALITETSPOLITIKK for Rehabiliteringsklinikken

Erfaringer og utfordringer ved etablering av prosjektet «Mu eallilan eallin – Guovdageainnu modellen» Kari Johanne Johannessen, VIPS-veileder Britt.

Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune

Veien videre – oppfølging fra sentrale myndigheter

Utviklingshemning og psykiske lidelser

Reformen «Leve hele livet «innebærer ikke at

Utskrift av presentasjonen:

Mandat Anbefalinger

Samhandlingsarenaer Nettverksbygging Forskning Fagutvikling Formidling

Sam- handling Depres jon Medisiner Ernæring Fall Slag Demens Pasient- sikkerhet Aldring Eldremedisin

Horisontal og vertikal samhandling

GeriatriAlderspsykiatriSomatikk Psykiatri Rus Nevrologi HOD Fylkesmann KS NKfAH Sykehjem Hjemmetjenester Sykehjemsleger Fastleger Pasient - er Pårørende Frivillige Kommunepsykiatri UiB UiS HiSF HSH USHT FOUSAM SESAM SfOFV Kavli SEFAS Allmennlegeforskere

NCD strategien (WHO - Noncommunicable Chronic Diseases)  videreføring og utvikling av det primærforebyggende arbeidet  økt vektlegging av arbeidet med tidlig diagnostikk  økt vektlegging av sekundærforebygging  sikre pasientforløp med god kvalitet på behandling og oppfølging i alle ledd  styrke brukerne og pasientenes rolle og trekke dem mer aktivt med i behandlingen av egen sykdom

Horisontal og vertikal samhandling Livskvalitet Hjerte - hjerne Tjenesteutvikling

Nasjonale retningslinjer – demens (2016 – 2017)

DP2020 Forebygging – det som er bra for hjertet er bra for hjernen NCD-strategien ( ) som virkemiddel for å forebygge demens Fallforebygging Forebyggende hjemmebesøk Diagnose til rett tid og tett oppfølging etter diagnose Kompetanseheving – Utredning og diagnostisering Modellprogram for oppfølging etter diagnose Læringsnettverk for helhetlig pasientforløp Nasjonal faglig retningslinje om demens Aktivitet, mestring og avlastning Aktivitetstilbud Avlastning Pårørendeskoler og brukerskoler Samarbeid med frivillige Pasientforløp med systematisk oppfølging og tilpassede tjenestetilbud Informasjonsarbeid Opplæringsprogram for ulike samfunnssektorer – Demensvenn Demensomsorgens ABC og miljøbehandlingens ABC Miljøterapi Personer med samisk eller minoritetsspråklig bakgrunn Mat og måltider Styrke hjemmetjenesten Botilbud Palliasjon Forskning Samfunnsøkonomi og demens Involvering og deltakelse Oppfølging etter diagnose Brukerskole Modeller for brukerinvolvering Kvalitetsindikatorer bl.a. basert på bruker- og pårørendeerfaringer

Utfordringer Samhandling (fastlegene) Personsentrert omsorg (organisering, personell, metoder) Brukermedvirkning (klinikk og fagutvikling) Tidlig oppdagelse (informasjon, media, case finding) Tidlig intervensjon (demensguide, demens(kreft)koordinator, Grimstadmodell) Sekundær forebygging Individualiserte behandlingsforløp (pakkeforløp, kvalitetsregister, retningslinjer) Tilpassede tjenester (personsentrert omsorg) Primærforebygging Spesielle grupper