Næringsutvikling på Kongsberg ærverdig fortid - levende nåtid

Samarbeidsarenaer mellom skole og industri -vi trenger nytenkning innen etter og videreutdanning Industri Skole Faglig koordinert grunnutd. Gradsorientert videreutd. Individbasert etterutdanning Oppdrags utvikling Prosj.oppg. Forskning / Oppdragsforskning Industrial Change Beyond 2000

Drivkrefter som øker behovet for anderledes utdanning Grunnutdanningen må rettes mer mot arbeidsmetoden i næringslivet og kunne orientere seg i en kaotisk infoverden Aldersgruppene endrer seg i Norge, hvilket krever mer læring – færre ungdom mellom 20 og 30 år i 2010 –Samme nivå på gruppen år frem til år 2010 – flere arbeidstakere mellom 50 og 62 i år 2010 Raskere teknologisk endring krever kontinuerlig læring Overgang fra masseprodukter til nisjeprodukter med kort levetid Alle typer industri må bli mer kunnskapsorientert for å kunne konkurrere Tjenesteindustrien er økende og blir internasjonal Arbeide / læring og innovasjon må kunne foregå parallelt

Drivkrefter og motkrefter i etterutdanningsbehovet Realvekst i industrien Andelen av ing og siv.ing behovet er økende Arbeiderrollen blir mer kunnskapsorientert i tillegg til ferdighet Forretnings modellene blir mer komplekse Det er et aldrings problem i industrien hvor konsekvensene kan motvirkes ved etterutdanning Opplærings behovet i industrien øker i bredde og endres i form 1 ukes opplæring pr år pr ing/siv.ing a kr gir 37,5 mill som markedsvolum på Kongsberg (2500 ing/siv.ing) Finansiering og ansvarsforhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver bremser prossessen Høyt arbeidspress i industrien bremser prossessen Lederholdning hvor utdanning er kostnad og ikke investering

Hva fremmer og hindrer fremvekst av etterutdannings- tilbudet Nye læremodeller som ligner mer på arbeidsmodeller utvikles –fra å dekke kunnskapsområder “just in case” –til å avdekke kunnskapsområder “just in time” Ny teknologi for distribusjon av kunnskapsprodukter er i sterk utvikling Det utvikles sterke nettprodudukter innen opplæring i et globalt marked Utdanningstilbudet kan komme til brukeren i stedet for at brukeren må gå til utdannings- institusjonen En rekke private aktører kommer inn i kunnskapsmarkedet De offentlige skolene sliter med å utvikle fleksible tilbud raskt nok De pedagogiske metodene og teknologien som bærer de, er uprøvd For liten kompetanse på nettbasert undervisning både hos skole og bruker Nye organisasjonsformer og nye forretningskonsepter må utvikles både hos bruker, megler og leverandør og dette krever langsiktig tenkning De akademiske gradene og fagplanene dekker ikke bredden i behovet og hindrer nye former for utdanning

Økende mismatch problem lokalt De lokale bedrifter har et breddebehov for kompetanse som går langt utover hva de lokale skoler kan levere Kravet til øket etterutdanning og livslang læring krever nye former for utdanning –Større bredde faglig –Krav om utdanning i arbeidssituasjonen eller ved egen PC –Individuelt tilpasset etterutdanning –Tilgang når behovet oppstår med lave oppstartkostnader De lokale skoler må konsentrere seg faglig for å kunne være gode nok på grunnutdanning ref: nettverk status Hibu samarbeider med eksterne kompetanseinstitusjoner om nye utdanningstilbud, men er fortsatt fokusert primært mot grunnutdanning og etterutdanning av ingeniører.

Tilbud og behovsskisse for utdanning på Kongsberg Grunnut- danning fag Etter og videreutd State of the art utdanning Metode/verktøy utdanning Leder- utdanning Produkt utdanning Almen grunn utdanning Utd.typer Tekniker Kategori Siv.ing Ing Arbeider MerkantilMarkeds fører NTNU UiO etc, Alle typer TOSHiBu BI, etc HiBu Kongsb. videreg. Her kreves det ny - tenkning Valg av utd. sted etter behov NTNU UiO etc Kommersielt marked utvikles med nye aktører HiBu TOS HiBu BI, etc TOSHiBu Bedrifts ansvar Offentlig ansvar

Nye funksjoner er under utvikling både hos HiBu og i industrien Industrien utvikler en organisasjon for behovs kartlegging og koordinering mellom bedriftene (KIKOM) Kongsberg Gruppen lager en virtuell behovskoordinator og innkjøper/ skreddersyer for kompetanseprodukter (Kongsberg Skolen) HiBu utvikler et nettbasert utdanningstilbud gjennom sitt ASTEP program (hovedsaklig rettet mot mikroelektronikk) TI arbeider med nettbasert utdanning direkte mot bruker Industrien tar i bruk ekstranett som gir en plattform for nettbasert læring. Dette går ikke fort nok og har ikke stort nok potensial

Eksterne prosjekter Lærende nettverk forsøker å få til et nasjonalt samarbeide om datastøttet prosjektorientert læring Deltakere NSB,Posten Sp.b.NOR etc og sammen med flere nasjonale aktører NSB og Posten er interessert i å ta frem en studie for et opplæringssenter på Kongsberg. IT Fornebu arbeider for å få en opplæringsnode på Fornebu NHO arbeider med et utdanningskonsept kalt Nettopp Buskerud Fylkeskommune har kompetanse på sin plan neste år Et REN (research and education nettw.) er i gang hvor HiBu og industriattashe i USA er drivkraft

Alternative fremtidsmodeller for skole/ind-1. (løst samarbeide skole /industri, markedsstyrt) En fortsetter som idag ved at HiBu fortsatt konsentrerer seg om grunnutdanning for ing og tradisjonell videreutd. av ing. Etter utdanning av siv.ing kjøpes utenfor Kongsberg ut fra en samarbeidsavtale med eks.vis NTNU, UiO etc. Industrien fortsetter sitt arbeide med kartlegging, koordinering og innkjøp av kompetanseprodukter og utvikler dette til kjøp over nett fra aktuelle leverandører nasjonalt og internasjonalt. HiBu er innholdslev. der hvor de er sterke og har produkter

Alternative fremtidsmodeller for skole/ind-3. (Forretningsmessig samarbeide skole / industri) HiBu,utvikler en form for læringshage for kompetanse produkter med fokus på etter og videreutdanning på ing/siv.ing nivå Denne læringshagen skal kunne tilby produkter i bredde og kunne ha dynamikk for rask tilpassning til individuelle behov ved å opprette nettverk og avtaler med aktuelle leverandører nasjonalt og internasjonalt Denne læringshagen selger sine produkter til industrien lokalt og eksternt basert på tilbud og etterspørsel Bedriftene tilrettelegger for bruk av nettbasert utdanning HiBu selger sine spissprodukter på det åpne markedet

Alternative fremtidsmodeller for skole/ind-2. (tett samarbeide skole / industri, regionalt koordinert) HiBu,TI og industrien utvikler en form for læringshage for kompetanse produkter med fokus på etter og videreutdanning på ing/siv.ing nivå Denne læringshagen skal kunne tilby produkter i bredde og kunne ha dynamikk for rask tilpassning til individuelle behov ved å opprette nettverk og avtaler med aktuelle leverandører nasjonalt og internasjonalt Dette konseptet utvikles sammen med den lokale industri og i en organisasjonsform som tilpasses en slik form for virksomhet –Felles finansiering og konseptutvikling i samarbeide –Godt utbygget nettverk gjerne gjennom nasjonale prosjekter –Kontinuerlig kartlegging av kompetansebehov –Kontinuerlig søk etter nye relevante utd. tilbud –Utvikling av tilbud innen nettbasert utdanning Bedriftene tilrettelegger for bruk av nettbasert utdanning HiBu selger sine spissprodukter på det åpne markedet

Følgende bør utredes hvis en ønsker å gå videre etter alt 2 Makro forståelse av behov for regionen. Prosjekter som er på gang i Kongsberg Vurdere tilknytning til nasjonale prosjekter som er i gang Kartlegge internasjonale trender innen nye læringskonsepter Utvikle et Kongsbergkonsept for en ny tid med nye roller mellom industri /skole og andre kompetansetilbydere Søke aksept hos industrilederene på Kongsberg Definere videre prosjekter innen kritiske områder Finasiering av pilotprosjekter for utprøving av konseptet Prioritering –Etter og videreutd. i industrien –Arbeide frem et konsept hvor de lokale skoler tar stilling til agentrollen og gir denne innhold –Støtte initiativ i den videregående skole på IT/nettbasert realfags undervisning

Etter og videre utd. prosjekt Etter- og videre- utdanning i Kongsberg (KNH skisse) HiBU TOS TI KIKOM Nasjonal Næringshage Leverandør marked forutdannings pakkerBrukermarked for utdannings pakker Brukere i Kongsb. Utdannings leverandører Metodeutvikling Kvalitetssikring eks kurs Brukere for egen grunn utd Behovs utvikling Fag utvikling Kvalitetssikring Utprøving Teknologileverandører Høyhastighets nett Multi medialab Etterutdanning Nyetableringer NTNU, UiO, SRI, BI, etc Offentlig finansiering Kunnskaps bedrifter Kompetanse infrastruktur Tinius ressurs Kursbørs Koordinering Rettigheter Handel

Hva består et godt læremiljø av Lokaler som fremmer prosjektarbeide og samhandling Sterke ITK systemer –Info on demand –Simulering –Presentasjons verktøy (multi media) –Programvare for samhandling –Internasjonal kommunikasjon Support av ITK systemene Veiledere som setter mål og styrer prossessen Lærings og prossess filosofi som driver frem deltakelse Gjerne samarbeid mellom aktører med ulik kompetanse og alder Fag, prossess, og bruk av verktøy læres samtidig

Hvor kommer endringene i kompetanse markedet ? Marked –Mange og nye aktører kommer på markedet –Stor bredde i tilbudet fra et globalt marked –Tilbudet i engelsktalende land er størst og passer best for Norge Regionsstruktur tilbud og etterspørsel –De enkelte regioner trenger mer bredde i utdanningen en hva de lokale kompetanseleverandører kan levere Leveranseform –Mer og mer kan finnes tilgjengelig på web.basis på internett –Kurstilbuder kan nå bruker på ulike måter Direkte på brukerens PCCD, Web, På høyteknologiske kurs senteraMed sterke data verktøy og nett Som fjernundervisning via videoKrever videokonf. utstyr Som klasseromsundervisningSom dagens undervisning Læringsformer –Utvikling fra just in case utdanning til just in time utdanning –Prosjektrelatert læring i aktuelle prosjekter –Selvstudier på fritid eks.vis på bruk av IT verktøy

Kommersielle modeller –Nye former for handel med kompetanseprodukter er under sterk utvikling –Det vil oppstå formidlings tjenester som finner, tilbyr og kval.sikrer produktet Hos bedriftene –Øket grad av kompetansekartlegging operativt og strategisk –Nytenkning i belønningsmetoder og former –Kjøps og koordinerings organer vil utvikle seg (KIKOM,Kongsberg skolen) Skolen –De må nyorientere seg for å kunne ta sin del av det kommende etter og videreutdannings marked Spørsmål som må besvares –Hva gjør vi på regionsplan for å møte denne utviklingen Overlater dette til det frie marked La de offentlige utvikle seg til å formidle og tilby utdanning på bredere basis Lage en virtuell nettverk organisasjon som er en portal til kompetansmarkedet Forsøke å lage et konsept for et større etter og videreutdannings senter –Ny og oppdatert læringsteknologiInvitere inn teknologileverandører –Forpleining i umiddelbar nærhetInvitere inn hotell –Nær transport knutepunktSamarbeide med NSB, busselskaper etc –Høy kapasitet på nettInvitere inn teleleverandører –La innholds leverandører etablere segSkoler Universiteter, konsulenter etc –Prosjektrelaterte læringsprossesser Hvor kommer endringene i kompetanse markedet ?

Bruksområder for et bredbåndsnett på Kongsberg Bit transport nivå Datanett m adm Internett 2 Transport Bruksområde Bruks data Firma til firma nett Intranett Ekstranett Kommende marked Support av strategiske allianser Utdannings nett Etterutdanning Videreutdanning Metode,verktøy Skolenett for HiBu,TOS, etc Internett forb. Rask tilkopling internett Lokale servere Elektr. handel FOU nett Utveksling av FOU info Fou samarb nett Eksisterende marked 120 selskaper 7 milliarder i omsetn (97) Sterkt internasjonal virksomhet 5000 sysselsatte Pris og org. avhengig Voksende etterutd marked 2500 ingeniører på Kongsberg ca 1000 siv.ing inkl skole, kommune Node for nettbasert utdanning Nye forr. metoder og utd former Voksende marked Lokal node/ server eksisterer Prosj. mot oml. igangsatt Industrien kj. FOU nasjonalt og internasj. Styrke lokal FOU er ønskelig Nøkkelspørsmål Nettet må kunne ta mange typer tjenester for å få volum opp og pris ned. Dette krever lokal koordinering og lokal nettadm Brukerterminal teknologi, kompetanse i bruk, båndbredde og innhold må utvikles i parallell (Hvor starter vi?)