Dato 29/4-08 Ortogeriatri Fremtidens behandling av eldre traumepasienter? Geriater Paal Naalsund og fysioterapeut Bård Bogen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Har sykepleierdrevne hjertesvikt poliklinikker effekt?
Advertisements

Hjerneslag -epidemiologi
Unimed 1 Noe om status for forskning om akuttpsykiatriske tilbud Forskningssjef Torleif Ruud SINTEF Unimed Helsetjenesteforskning Avdeling for psykisk.
Infeksjoner, rus og psykiatri
Rehabilitering i hjem og nærmiljø etter hjerneslag
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Det sømløse helsevesenet – Erfaringer fra Trondheim
Geriatrisk rehabilitering. Geriatri ? Rehabilitering ? •Forskrift om habilitering og •rehabilitering, individuell plan og koordinator” av ,
REHABILITERING Ved Helsehuset Sarpsborg
Akutt sykdom hos den skrøpelige gamle
TVERRFAGLIG FORSKNING I KLINISK PRAKSIS, HVA SKAL TIL?
Evaluering av effekt og kostnader Vidar Halsteinli, SINTEF Unimed
Hvilke pasienter egner seg for kommunale akutte døgnopphold?
Olaviken tilbyr spesialisthelsetjeneste-tilbud ved å drive:
Rehabilitering – hva kan OUS bidra med?
Veien videre for den slagrammede
Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren
FRA HJEM TIL SYKEHJEM- VIA SYKEHUS
Kommunale sykehusplasser?
Etter selvmordsforsøket
Klinisk aktivitetsavdeling (KLA)
Ulf Sigurdsen, MD, MSc, PhD
Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008 Hvem er brukere av eldresentrene ? En sammenligning av hjemmeboende over 65 år som er brukere av eldresentrene.
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Trygdeforskningsseminaret 2014 Does pain severity and level of disability guide selection to rehabilitation in specialist health care? Inger Haukenes Phd.
”the beginning of the wisdom lies not in the answer, but in the question”
REHABILITERING I NORGE
Klikk for å redigere tittelstil i malen Klikk for å redigere tekststiler i malen Andre nivå Tredje nivå Fjerde nivå Femte nivå 1 Spesialisert behandlingsavdeling,
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
”Hva når urinlekkasjen består” Oppfølging og utredning hos uroterapeut
Hvorfor ortogeriatri? Ortogeriatrisk avdeling Sørlandet sykehus Arendal GERIT 3.febr 2015 Overlege Audhild Egeland Torp.
1 Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Bred geriatrisk utredning og behandling Hvordan gjør vi det? Ingvild Saltvedt Overlege,
1 Trombolytisk behandling av akutt iskemisk hjerneslag Eivind Berge Ullevål Universitetssykehus 1. november 2001.
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
Oslo universitetssykehus er lokalsykehus for deler av Oslos befolkning, regionssykehus for innbyggere i Helse Sør-Øst og.
SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssykehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog,
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
1 Samhandling rundt den eldre pasienten fra et kommune- perspektiv Tove Røsstad, IIIC, Høst 2012.
Polyfarmasi i sykehjem Øyvind Holme Tilsynslege Songdalstunet.
Samhandlingsreformen og ledelsesutfordringer Januar 2009.
Er det farlig å gjennomgå delirium? Lege/stipendiat Maria Krogseth Geriatrisk avdeling Oslo Universitetssykehus.
Livsforlengende behandling skal/skal ikke? GerIT Pål Friis Sørlandet sykehus.
PÅRØRENDEUNDERVISNING JOVAN RANDJELOVIC ALDERSPSYKIATRIASK KLINIKK BLAKSTAD SYKEHUS HF.
ABBA – STROKE study PhD student Marie H. Ursin Bærum sykehus, Vestre Viken HF.
Klinikk Belastningslidelser Ivar Rossvoll Ortopedisk avdeling.
Angst og depresjon etter hjerneslag B. Fure Geriatrisk avdeling Ullevål universitetssykehus HF.
Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli,
Helse-Bergen – samhandling mellom helseforetak og kommuner Bergen Ingebjørg Laupsa Halstensen.
1 Nytten av CRP i vurderingen av akutt funksjonssvikt hos eldre Astrid Wester Lovisenberg Diakonale Sykehus.
1 Treatment of acutely sick, frail elderly patients in a geriatric evaluation and management unit - A prospective randomised trial Ingvild Saltvedt Hovedveileder:
”Den geriatriske utredning” Olav Sletvold NTNU-RiT.
Hjerneslagkonferansen 15. april 2016 Kriterier for spesialisert rehabilitering i Sørlandet sykehus Sindre Steen og Anne Kari Thomassen Koordinator ESR.
Klar for utskrivning? Marianne Mesteig, spesialergoterapeut MSc Klinikk for kliniske servicefunksjoner, Avdeling for geriatri, St. Olavs Hospital HF 1.
Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Haraldsplass Sykehus
Legemiddelgjennomgang i korttidsavdeling
Lindrende behandling ved livets slutt
Norsk kongress i geriatri
Hydrocephaluspoliklinikken
Er ØHD eit godt tilbod til den gamle pasienten?
Irene W. Langengen
Meta-analyser og systematiske oversikter
Landskonferanse i alderspsykiatri, Bodø 2014
Innlegg fellesmøte for samarbeidsutvalgene
AKUTT KONFUSJON Ass.lege Lill Mensen, Generell Indremedisinsk avdeling, Ullevål sykehus
AKUTT FUNKSJONSSVIKT HOS ELDRE.
Ambulant team Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege
Gamle hjemmeboende pasienter som akutt-innlegges på sykehus- Hvordan skal de best behandles og rehabiliteres på sykehjem? Jenny Foss Abrahamsen, Sykehjemsoverlege,
Ortogeriatri Ingvild Saltvedt og Marte Mellingsæter St
Fra Idé til virkelighet
Å være forberedt- forhåndssamtaler for personer med demens
Utskrift av presentasjonen:

Dato 29/4-08 Ortogeriatri Fremtidens behandling av eldre traumepasienter? Geriater Paal Naalsund og fysioterapeut Bård Bogen

Estimat av økning i andel mennesker i Norge over 67 år mellom (SSB) Estimat av økning i andel mennesker i Norge over 67 år mellom (SSB)

–Ca. hvert 3. menneske over 65 år, og annethvert menneske over 80 år faller minst 1 gang årlig. –Tendensen til å falle øker med alderen –Fall utgjør 20-30% av traumerelaterte sykehusinnleggelser –Fall er hovedårsak til død ved traume for eldre i EU. –Ca. hvert 3. menneske over 65 år, og annethvert menneske over 80 år faller minst 1 gang årlig. –Tendensen til å falle øker med alderen –Fall utgjør 20-30% av traumerelaterte sykehusinnleggelser –Fall er hovedårsak til død ved traume for eldre i EU.

De Nordiske landene (særlig Norge) har svært høy forekomst av osteoporose. ca 14-36% av kvinner over 50 år og ca 60% av kvinner over 70 år har nedsatt bentetthet. ( Falch og Meyer 1998, Norsk folkehelseinstitutt 2007 ) Images from L. Mosekilde, Technology and Health Care ung eldre

Age (years) 0% 10% 20% 30% 40% 50% Prevalens Forekomst av osteoporose i lårhalsen hos svenske kvinner OSTEOPOROSE

–Norge helt i toppen av forekomst av hoftebrudd i Vest-Europa: Ca opereres årlig i Norge. Forekomst av hoftebrudd 60+ (

–Høy gjennomsnittsalder (79,7 år Hoftebruddsregisteret 2007) –Høy komorbiditet (flest ASA 3, Hoftebruddsregisteret 2007). –Høy mortalitet: 2-3 ganger større sjanse for død etter hoftebrudd. –Prognosene dårlige: –Høy gjennomsnittsalder (79,7 år Hoftebruddsregisteret 2007) –Høy komorbiditet (flest ASA 3, Hoftebruddsregisteret 2007). –Høy mortalitet: 2-3 ganger større sjanse for død etter hoftebrudd. –Prognosene dårlige: Hoftebrudd

40% Unable to walk independently 30% Permanent disability 20% Death within one year 80% Unable to carry out at least one independent activity of daily living 1 year after hip fracture: Cooper. Am J Med. 1997; 103(2A):12s-19s Hoftebrudd

Funn fra forstudie HDS: –Pasientregistrering i 3 måneder: Alle pasienter over 70 år lagt inn på kirurgisk/ortopedisk post for øyeblikkelig hjelp (n=58) Gjennomsnittsalder 82,2 år (70-97 år) Ca halvparten hoftebrudd Resten underarmsbrudd, kompresjonsbrudd i rygg etc Funn fra forstudie HDS: –Pasientregistrering i 3 måneder: Alle pasienter over 70 år lagt inn på kirurgisk/ortopedisk post for øyeblikkelig hjelp (n=58) Gjennomsnittsalder 82,2 år (70-97 år) Ca halvparten hoftebrudd Resten underarmsbrudd, kompresjonsbrudd i rygg etc Hoftebrudd

Funn fra HDS: –Vanlig med tilleggssykdommer: I gjennomsnitt 2,2 tilleggsdiagnoser –39% hadde 3 eller flere diagnoser –Sannsynligvis en del udiagnostisert sykdom (bla depresjon/demens) –De fleste bodde hjemme uten hjelp (55%) –Kun 13% trengte ikke noe hjelp ved utskrivning –62% trengte mer hjelp da de reiste ut, enn det de hadde før de ble innlagt på sykehus for brudd Funn fra HDS: –Vanlig med tilleggssykdommer: I gjennomsnitt 2,2 tilleggsdiagnoser –39% hadde 3 eller flere diagnoser –Sannsynligvis en del udiagnostisert sykdom (bla depresjon/demens) –De fleste bodde hjemme uten hjelp (55%) –Kun 13% trengte ikke noe hjelp ved utskrivning –62% trengte mer hjelp da de reiste ut, enn det de hadde før de ble innlagt på sykehus for brudd Hoftebrudd

Hva er ortogeriatri? Et samarbeid hvor ortopedisk og geriatrisk kompetanse benyttes i behandling av eldre traumepasienter. Et tillegg av geriatrisk og tverrfaglig tilnærming til denne pasientgruppen Svært mange av de gamle som innlegges med bruddskader/kontusjoner har høy sykelighet og redusert funksjon, med flere diagnoser og stort medikamentforbruk :

Flertallet av de eldre traumepasientene er ”geriatriske” før det aktuelle traumet!

Holde pasienten i live Reparere bruddet Holde pasienten mobil Unngå at pasienten kommer inn med nytt brudd Kvalitetskontroll over prosessen Akutt medisinsk behandling Ortopediske utfordringer Multidisiplinær rehabilitering Osteoporosebehandling og sekundærforebygging David Marsh, Institute of Orthopaedics University College of London Ortogeriatri

Pasienten er slapp og dårlig Sykepleiere reagerer, vil ha legetilsyn Kirurg kommer for å se på pasient Kirurg vil se det an noen dager Pasienten er slapp og dårlig Kirurg ber om medisinsk tilsyn Indre- medisiner kommer Pasienten har hjerteinfarkt 1 dag 2 dager Hoftebruddspasient innlagt på kirurgisk post:

Ortogeriatri HVA KAN GERIATRIEN BIDRA MED? – Økt fokus på de eldres medisinbruk, tilleggssykdommer og aktuelle aldersforandinger – Fall: årsak og forebygging. – Utrede og forebygge benskjørhet – Medisinske komplikasjoner oppdages tidligere: -Delir/forvirring: forebygging og behandling -Infeksjoner: tidlig diagnostikk og behandling. -Sirkulasjon: Hjerte-komplikasjoner, slag, blodpropp – Psykisk og kognitiv vurdering – Planlegging :videre rehabilitering,tilrettelegging hjemme. – Vurdere rehabiliteringspotensiale/riktig omsorgsnivå – Hindre at pasienten legges inn på ny HVA KAN GERIATRIEN BIDRA MED? – Økt fokus på de eldres medisinbruk, tilleggssykdommer og aktuelle aldersforandinger – Fall: årsak og forebygging. – Utrede og forebygge benskjørhet – Medisinske komplikasjoner oppdages tidligere: -Delir/forvirring: forebygging og behandling -Infeksjoner: tidlig diagnostikk og behandling. -Sirkulasjon: Hjerte-komplikasjoner, slag, blodpropp – Psykisk og kognitiv vurdering – Planlegging :videre rehabilitering,tilrettelegging hjemme. – Vurdere rehabiliteringspotensiale/riktig omsorgsnivå – Hindre at pasienten legges inn på ny CGE=Comprehensive geriatric evaluation

Ortogeriatri Tverrfaglig tilnærming: – Ergoterapeuten:vurdering av kognisjon, ADL og behov for hjelpemidler/boligtilpasninger. – Fysioterapeuten:forflytningsteknikk og styrke, bevegelighet og funksjon. – Sykepleiere(og hjelpepleiere) basal pleie, med ”rehabiliteringstilnærming”.Mobilisering, med pasient- deltakelse.Koordinerende rolle vedrørende primærhelsetjenesten og videre rehabilitering.Økt fokus på bla ernæring og delir. – Ernæringsfysiolog:ernæringsstatus; veldig mange er underernærte ved innleggelse. – Andre: Sosionom, rehabiliteringsteam Tverrfaglig tilnærming: – Ergoterapeuten:vurdering av kognisjon, ADL og behov for hjelpemidler/boligtilpasninger. – Fysioterapeuten:forflytningsteknikk og styrke, bevegelighet og funksjon. – Sykepleiere(og hjelpepleiere) basal pleie, med ”rehabiliteringstilnærming”.Mobilisering, med pasient- deltakelse.Koordinerende rolle vedrørende primærhelsetjenesten og videre rehabilitering.Økt fokus på bla ernæring og delir. – Ernæringsfysiolog:ernæringsstatus; veldig mange er underernærte ved innleggelse. – Andre: Sosionom, rehabiliteringsteam

Ortogeriatri ULIKE MODELLER: Geriateren og det tverrfaglige teamet er ”konsulenter” Geriateren og det tverrfaglige teamet er integrerte i behandlingslinjen (Heyburn et al 2004)

Stenvall M, Olofsson B, Nyberg L, Lundstrom M, Gustafson Y.Stenvall M, Olofsson B, Nyberg L, Lundstrom M, Gustafson Y. Improved performance in activities of daily living and mobility after a multidisciplinary postoperative rehabilitation in older people with femoral neck fracture: a randomized controlled trial with 1- year follow-up. J Rehabil Med. 2007;39(3): Stenvall M, Olofsson B, Nyberg L, Lundstrom M, Gustafson Y.Stenvall M, Olofsson B, Nyberg L, Lundstrom M, Gustafson Y. Improved performance in activities of daily living and mobility after a multidisciplinary postoperative rehabilitation in older people with femoral neck fracture: a randomized controlled trial with 1- year follow-up. J Rehabil Med. 2007;39(3): Vidan et al JAGS 2005: Multidisc geriatric vs usual care Lower in-hospital mortality Fewer major medical complications Higher partial recovery at 3 mths Vidan et al JAGS 2005: Multidisc geriatric vs usual care Lower in-hospital mortality Fewer major medical complications Higher partial recovery at 3 mths Fischer et al J Orthop Trauma 2006 Orthoger vs consultation service 21% reduction in medical complications Fischer et al J Orthop Trauma 2006 Orthoger vs consultation service 21% reduction in medical complications Yea et al JAGS 2006 Interdisc geriatric vs usual care Recovery of walking ability p=0.001 Improvement of ADL (p=0.001), q-ceps strength (p=0.04), pain (p=0.03), physical function (p=0.001), depression (p=0.008) Yea et al JAGS 2006 Interdisc geriatric vs usual care Recovery of walking ability p=0.001 Improvement of ADL (p=0.001), q-ceps strength (p=0.04), pain (p=0.03), physical function (p=0.001), depression (p=0.008) Huang et al J Clin Nursing 2005 Geriatrician/discharge planning vs usual care LOS (p=0.002) Non significant reduction in readmission, but increased time to readmission (p=0.02) Improvement in ADL (p=0.01), social func (0.05), phys func (p=0.01), bodily pain (p=0.01), mental health (p=0.01). Huang et al J Clin Nursing 2005 Geriatrician/discharge planning vs usual care LOS (p=0.002) Non significant reduction in readmission, but increased time to readmission (p=0.02) Improvement in ADL (p=0.01), social func (0.05), phys func (p=0.01), bodily pain (p=0.01), mental health (p=0.01). Cameron ID, Handoll HHG, Finnegan TP, Madhok R, Langhorne P. Co-ordinated multidisciplinary approaches for inpatient rehabilitation of older patients with proximal femoral fractures. Cochrane Database of Systematic Reviews 2001, Issue 3. Huusko TM, Karppi P, Avikainen V, Kautiainen H, Sulkava R. Huusko TM, Karppi P, Avikainen V, Kautiainen H, Sulkava R. Randomised, clinically controlled trial of intensive geriatric rehabilitation in patients with hip fracture: subgroup analysis of patients with dementia. BMJ. 2000;321(7269): Huusko TM, Karppi P, Avikainen V, Kautiainen H, Sulkava R. Huusko TM, Karppi P, Avikainen V, Kautiainen H, Sulkava R. Randomised, clinically controlled trial of intensive geriatric rehabilitation in patients with hip fracture: subgroup analysis of patients with dementia. BMJ. 2000;321(7269):

Stenvall M, Olofsson B, Nyberg L, Lundstrom M, Gustafson Y.Stenvall M, Olofsson B, Nyberg L, Lundstrom M, Gustafson Y. Improved performance in activities of daily living and mobility after a multidisciplinary postoperative rehabilitation in older people with femoral neck fracture: a randomized controlled trial with 1- year follow-up. J Rehabil Med. 2007;39(3): Stenvall M, Olofsson B, Nyberg L, Lundstrom M, Gustafson Y.Stenvall M, Olofsson B, Nyberg L, Lundstrom M, Gustafson Y. Improved performance in activities of daily living and mobility after a multidisciplinary postoperative rehabilitation in older people with femoral neck fracture: a randomized controlled trial with 1- year follow-up. J Rehabil Med. 2007;39(3): Vidan et al JAGS 2005: Multidisc geriatric vs usual care Lower in-hospital mortality Fewer major medical complications Higher partial recovery at 3 mths Vidan et al JAGS 2005: Multidisc geriatric vs usual care Lower in-hospital mortality Fewer major medical complications Higher partial recovery at 3 mths Fischer et al J Orthop Trauma 2006 Orthoger vs consultation service 21% reduction in medical complications Fischer et al J Orthop Trauma 2006 Orthoger vs consultation service 21% reduction in medical complications Yea et al JAGS 2006 Interdisc geriatric vs usual care Recovery of walking ability p=0.001 Improvement of ADL (p=0.001), q-ceps strength (p=0.04), pain (p=0.03), physical function (p=0.001), depression (p=0.008) Yea et al JAGS 2006 Interdisc geriatric vs usual care Recovery of walking ability p=0.001 Improvement of ADL (p=0.001), q-ceps strength (p=0.04), pain (p=0.03), physical function (p=0.001), depression (p=0.008) Huang et al J Clin Nursing 2005 Geriatrician/discharge planning vs usual care LOS (p=0.002) Non significant reduction in readmission, but increased time to readmission (p=0.02) Improvement in ADL (p=0.01), social func (0.05), phys func (p=0.01), bodily pain (p=0.01), mental health (p=0.01). Huang et al J Clin Nursing 2005 Geriatrician/discharge planning vs usual care LOS (p=0.002) Non significant reduction in readmission, but increased time to readmission (p=0.02) Improvement in ADL (p=0.01), social func (0.05), phys func (p=0.01), bodily pain (p=0.01), mental health (p=0.01). Cameron ID, Handoll HHG, Finnegan TP, Madhok R, Langhorne P. Co-ordinated multidisciplinary approaches for inpatient rehabilitation of older patients with proximal femoral fractures. Cochrane Database of Systematic Reviews 2001, Issue 3. Huusko TM, Karppi P, Avikainen V, Kautiainen H, Sulkava R. Huusko TM, Karppi P, Avikainen V, Kautiainen H, Sulkava R. Randomised, clinically controlled trial of intensive geriatric rehabilitation in patients with hip fracture: subgroup analysis of patients with dementia. BMJ. 2000;321(7269): Huusko TM, Karppi P, Avikainen V, Kautiainen H, Sulkava R. Huusko TM, Karppi P, Avikainen V, Kautiainen H, Sulkava R. Randomised, clinically controlled trial of intensive geriatric rehabilitation in patients with hip fracture: subgroup analysis of patients with dementia. BMJ. 2000;321(7269): Hva viser tidligere forskning? Tendens mot gode resultater for funksjon, medisinske komplikasjoner, re-innleggelser og død. Cochrane-oversikten (Cameron et al 2001) er forbeholden; heterogen intervensjon og ulike måleinstrumenter. Ingen Norske studier (klare) så langt. Hva viser tidligere forskning? Tendens mot gode resultater for funksjon, medisinske komplikasjoner, re-innleggelser og død. Cochrane-oversikten (Cameron et al 2001) er forbeholden; heterogen intervensjon og ulike måleinstrumenter. Ingen Norske studier (klare) så langt.

PROSJEKTET: Oppnås det en tilleggseffekt med ortogeriatrisk behandlingslinje for eldre pasienter med hoftebrudd? Design: Kontrollert, tidssekvensielt, ikke- randomisert Inklusjon: Hoftebrudd, 65+, ≤ mild kognitiv svikt, ikke-intensiv pasienter. Eksklusjon: Sykehjemspasienter, betydelig demens, kritisk syke pasienter. Samarbeidspartnere: –Professor Jan M Bjordal, Institutt for fysioterapi, HiB –Professor Leiv M Hove, Institutt for kirurgi, UiB/overlege ortopedisk seksjon, HUS –Professor Rolf Moe-Nilssen, Institutt for samfunnsmedisin, UiB

Kontrollgruppe (n=100) Intervensjon (n=100) Sept 06 Okt 07 Des 08 ”Vanlig”, kirurgisk oppfølging Orto- geriatrisk behandling- slinje 6-måneders- oppfølging (Av praktiske årsaker ble vi nødt til å avslutte inklusjon i kontrollgruppen etter 100 pasienter.)

Variabler: Innkomst: –ASA –Kjønn/alder –Høyde/vekt –Boligstatus –Omsorgsnivå –Tid fra brudd til hospitalisering –Tid fra hospitalisering til operasjon –New mobility score –EQ-5D –Morbiditet Kirurgi –Bruddtype –Operasjonsmetode SAMARBEIDSPARTNERE: UNIVERSITETET I BERGEN HØGSKOLEN i BERGEN HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS SAMARBEIDSPARTNERE: UNIVERSITETET I BERGEN HØGSKOLEN i BERGEN HAUKELAND UNIVERSITETSSYKEHUS

Variabler: Utreise: –Mobilitet (Timed ”Up & Go”) –Funksjon (Mod. Barthel-20) –Sykdommer tilkommet/oppdaget under opphold –Endringer i medikamentbruk –Utreisedestinasjon –Omsorgsnivå –Smerte –Forventninger 6-månedersoppfølging (oppmøte på ca 70% til nå) –Røntgen –Smerte –Funksjon –TUG –Reinnleggelser –Nye fall

Fallgruber: Ikke-randomisert! Veldig viktig at vi inkluderer på lik basis! Fare for at vi bare inkluderer de friskeste (de som kanskje har mest nytte av tilbudet er de demente og deliriske med mange medisinske komplikasjoner). Har vi funnet de riktige variablene? Kognitiv status, depresjon og delir ikke systematisk registrert. For personavhengig? Den tverrfaglige /geriatriske arbeidsmåte trenger tid å innarbeide!

Ortogeriatri Kontrollgruppen

Ortogeriatri Kontrollgruppen

Ortogeriatri Verdier ikke registrert for alle Kontrollgruppen

Ortogeriatri Verdier ikke registrert for alle Kontrollgruppen

Ortogeriatri ICC(1,1):.89 95% KI for en måling: ±9.9 sek 95% KI for repeterte målinger: 14.0 sek Kontrollgruppen

Ortogeriatrisk behandlingslinje så langt.. Geriatervisitt mandag og torsdag (samt tilgjengelig på calling). Tilknyttet ergoterapeut. Fysioterapeut som før. Internundervisning sykepleiere. Sykepleierne hospiterer på geriatrisk post. Videreutdanning i geriatri for sykepleiere. Økt fokus på ernæring/tilgang på ernæringsfysiolog. Økt fokus på demens, delir og depresjon. Tverrfaglig samarbeidsmøte. Geriater deltar på kirurgisk møte. Har besøkt Diakonhjemmet,St Olav og Ullevål. Planlagt hospitering Hvidovre Hospital, København. Planlagt besøk NUS (sykehuset i Umeå)

Ortogeriatrisk behandlingslinje så langt.. Våre erfaringer: –Behov for tiltaket. –Klart økt fokus på bla ernæring, delir/demens/depresjon, GI-komplikasjoner, postoperative medisinske komplikasjoner –Sykepleiegruppen svært positive og engasjerte. –Sykepleierne må rullere grunnet pleiebelastning, men dermed blir alle sykepleierne involverte. –Kirurgene er positive. Lite direkte involvert, men økende bevissthet om geriatriske problemstillinger.

Haraldsplass Diakonale Sykehus Vår opplevelse så langt er at ortogeriatrisk behandlingslinje innebærer en betydelig kvalitetsforbedring i behandlingen av våre eldre traumepasienter. Den store utfordringen blir å vise dette med forskning!