Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Haraldsplass Sykehus

Presentasjon om: "Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Haraldsplass Sykehus"— Utskrift av presentasjonen:

1 MEDISINSKE UTFORDRINGER I ET REHABILITERINGSLØP FOR DEN ELDRE PASIENTEN
Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Haraldsplass Sykehus Foredrag Rehabiliteringsdager HDS mai 2017

2 HVA ER REHABILITERING AV DEN ELDRE PASIENTEN?
Rehabilitering: å gjenopprette tidligere funksjon i størst mulig grad- å bli ”habil” igjen Rehabilitering etter funksjonssvikt over tid og/eller etter akutt sykdom eller skade. Ofte ressurs-og tidkrevende. Som oftest basert på en tverrfaglig behandlingsmodell.

3 HVEM ER DEN ELDRE REHABILITERINGSPASIENTEN?
Slagpasienten Den ortopediske traumepasienten Eldre som har gjennomgått annen kirurgi Opptrening etter langt sykeleie/betydelig sykdom. Opptrening etter akutt sykdom hos allerede skrøpelige pasienter. Eldre hjerte-lungepasienter Den sammensatte geriatriske pasienten med bla depresjon, ernæringssvikt, generell funksjonssvikt.

4 REHABILITERINGEN Tverrfaglig: felles målsetting, strukturerte behandlingsmøter og felles evaluering. Egnede omgivelser Tid Optimalisert behandling av tilleggsykdom/ medisinering Tilrettelegge hjemmeforhold og hjemreise: kommuneergoterapeut, vurdere praktisk hjelpebehov og tilbud i kommunen i samarbeid med forvaltningen Involvere og informere de pårørende.

5 HVA VISER FORSKNINGEN? Tidlig og integrert geriatrisk rehabilitering av gamle sårbare pasienter med akutt sykdom eller hoftebrudd ved geriatrisk enhet på sykehus gir mindre komplikasjoner, mindre delir, bedre funksjonsevne og lavere dødelighet Bla Litteraturgjennomgang 2007 ved Pettersen&Brun Wyller En rekke studier har vist effekt av ortogeriatri Slagrehabilitering av eldre er også godt dokumentert. Studier viser at generell styrketrening og balanse-trening gir effekt på muskelstyrke, stabilitet og gir redusert falltendens.

6 HVOR? Sykehus: geriatriske sengeposter, slagenheter, ortogeriatriske enheter, dagtilbud. Egne spesialiserte rehabiliteringsavdelinger. Private rehabliteringsinstitusjoner Rehabiliteringsavdelinger sykehjem IMA(intermediære avdelinger) Kommunale dagtilbud med tilknyttet treningstilbud og terapi. Hjemmebasert: «Hverdagsrehabilitering», terapeut hjem, annet….

7 HVOR? II Samhandlingsreformen hadde bla som intensjon at mye av rehabiliteringen av eldre skal skje i primærhelsetjenesten. Iverksatt fra 1/ og innebar bla kommunal medfinansiering på 20% ved sykehusinnleggelser-og dagtakst fra dag 1 når pasientene meldes utskrivingsklare. Dette har begrenset muligheten for behandling av eldre skrøpelige med behandlings-og rehabiliteringsbehov i spesialisthelsetjenestenen .

8 Å vurdere hvem som vil profittere mest på rehabilitering kan være vanskelig : *En pasient med dårlig prognose kan bli mye bedre *Små fremskritt kan ha stor betydning *Pasienter med antatt gode forutsetninger kan oppnå dårlige sluttresultat. Mange faktorer har betydning for den eldre pasientens rehabiliterings”potensiale”.

9 POSITIVE FAKTORER Vilje til bedring Motivasjon Forståelse
Fysisk reservekapasitet Humør Evne til egeninnsats God støtte i familie og omgivelser Tilgjengelig behandlingstilbud.

10 NEGATIVE FAKTORER Kognitiv svikt/manglende forståelse for rehabiliteringens formål. Svikt i motivasjon: bla manglende egeninnsats. Trettbarhet/betydelig redusert fysisk yteevne Manglende rehabiliteringstilbud. Lite nettverk/manglende ressurser i familien.

11 REHAB. AV DEMENTE Pasienten må kunne følge instruks ,huske instruksjon innlære bevegelsesmønstre, forstå avlastning Ved lett demens kan man nyttiggjøre seg enkel rehabilitering,spesielt opptrening av basal motorisk funksjon,og andre enkle , men viktige funksjoner Ved mer langtkommen demens vanskeligere å nyttiggjøre seg systematisk opptrening-mer fokus på generell mobilisering Enkelte demente kan komme seg raskere på bena enn ikke demente………..

12 HELHETLIG REHABILITERING

13 FYSISK VURDERING Hjerte/sirkulasjon Respirasjon Nevromuskulært
Syn/hørsel Status før aktuell sykdom/skade Status etter aktuell sykdom/skade Maksimal korrigering av samtidig sykdom & funksjonssvikt Ernæringsstatus

14 ANNEN SYKDOM Akutt på kronisk.
Samtidig forverring av underliggende sykdom Annen akutt sykdom i samme forløp Vanligst infeksjoner Kardiologiske komplikasjoner Andre akutte sykdomstilstander Komplikasjoner til behandling: bivirkninger av medikamentell behandling, komplikasjoner etter kirurgi, uønskede hendelser.

15 3 kroniske sykdommer ved 85 år
Barnett, Karen, et al. "Epidemiology of multimorbidity and implications for health care, research, and medical education: a cross-sectional study." The Lancet  (2012):

16 SMERTER Smerteproblemer før det aktuelle-allerede medikamentbruk? Misbruksproblematikk? Smerteutfordringer relatert til akutt sykdom/kirurgi Toleranse: eldre får i større grad bivirkninger, bla sedasjon og abdominale problemer. Dette også på lavere doser. Psykogene faktorer….. Vanskelig å bli smertefri, tolerere smerte….. Polyfarmasi

17 POLYFARMASI 30% av eldre >65 år bruker >5 medisiner
Eldre har 7 ganger økt risiko for innleggelse pga av bivirkninger 10-40% av de eldre bruker potensielt problematiske medisiner Medikamentbivirkninger er den store imitatoren Medikamentell behandling av eldre er dårligere dokumentert Viktig med legemiddelgjennomgang i et rehabiliteringsløp! Men: bevis for at god bruk av medisiner fører til bedre helse er basert på expert opinion. Redusert styrke, balanse og styrke ved simvastatin, metoprolol, omperazol, paracet, citalopram

18 Norsk Geriatrisk Forening. https://legeforeningen

19 MEDIKAMENTGJENNOMGANG
Foreligger indikasjonen ennå? Finnes uheldige medikamentkombinasjoner? Unødig(dobbelt)medikasjon? Har pasienten bivirkninger i betydelig grad? Kan noen doser reduseres? Kan noen preparater seponeres?

20

21 DELIR Utløses av akutt sykdom/totalbelastning
Akutt debut, svingende forløp. Hyperaktivt, hypoaktivt eller blandet Svært vanlig: ca 50 % ved hoftebrudd, ca 25% av eldre innlagt ved medisinske avdelinger. Forsinker og vanskeliggjør rehabiliteringsprosessen Behandling: behandle akutt sykdom/underliggende årsak-skjerming/miljøtiltak sikre basale funksjoner evt medikamentell behandling

22 FALL Mange pasienter i et rehabiliteringsløp har stor fallfare
Studier viser at mobilisering/trening av bevegelsesfunksjon i seg selv er en risikofaktor for fall Delir øker fallfare Ukjente/uegnede omgivelser…… Kartlegge fallfare: «Trygg pleie», vurdering balanse/gangfunksjon(for eksempel Bergs balanseskala, TUG), angst for å falle(FES-1). Tiltak: egnet ganghjelpemiddel, antisklisokker, hofte beskyttere, belysning, fjerne «fallobjekter», tilsyn +++

23 Eliminasjon Eliminasjonsvansker relatert til opphold forstyrrer ofte en rehabliteringsprosess, tar mye fokus for pasienten. Mange får abdominale plager, de som har det fra før opplever ofte en forverring Det skyldes flere faktorer: Sengeleie/mindre bevegelse Annen mat enn man er vant med Bivirkninger av medisiner Vannlatningsvansker: retensjon, hyppig vannlatning, ubehag uten UVI, bla ved kateterbruk.

24 ERNÆRING Ernæringsutfordringer svært vanlig under innleggelse av eldre pasienter og i det videre rehabiliteringsløp Mange har ernæringsvansker før det aktuelle Kartlegge: Kostliste/drikkeliste. På sykehus «Trygg pleie» Tiltak: hvis tilgjengelig vurdering av ernæringsfysiolog, beregne energibehov, forslag til tiltak kostplan/ernæringstilskudd /beriking/ønskekost Til tross for adekvate tiltak kan ernæringen være en begrensende faktor i rehabiliteringen!

25 PSYKISKE FAKTORER Angst Depresjon Motivasjon Sekundær gevinst

26 ANGST Etter traume / fraktur : angst for å falle gir uhensiktsmessig bevegelsesmønster Etter slag : Angst for nye slag –begrenser aktivitet sosialt og fysisk Angst for å være alene minsker muligheten for et selvstendig liv.

27 DEPRESJON Viktig å diagnostisere og behandle tidlig i rehabiliteringen. Depresjonsbehandling egner seg svært godt som del av rehabilitering! Ofte oppnås svært godt resultat! Depresjon kan gi pseudodemens,redusert motivasjon,svekket oppmerksomhet og likegyldighet

28 MOTIVASJON Motivasjon = ønske X tro X belønning kostnad
Motivasjon er svært viktig for et godt rehabiliteringsresultat

29 SOSIALE FAKTORER Nettverk :familie ,venner ,naboer. Bosituasjon
Økonomi Kommunale ressurser.

30 FAMILIEN Familien som ressurs :Støttende ,positiv, finner løsninger ,ivaretar den syke. Familien som problem :Problematiserer , begrenser mulighetene ,feil fokus (…trenger behandling selv !? ……) Sekundær gevinst : Ved å være syk og hjelpeløs får pasienten mer oppmerksomhet og omsorg. Viktig med god kartlegging av nettverket.

31 BOFORHOLD /ØKONOMI Tilrettelagt leilighet vs gammelt hus på flere plan. Trapper vs heis i høyhus/blokk Adkomst til hus /leilighet Dørstokker ,rekkverk, hjelpemidler + + Villig til å flytte til servicebolig/omsorgsbolig ? Økonomi : Hjelp ,flytting ,utbedring + + Tilbudet fra hjemmetjenestene også vesentlig. Beboer sykehjem :ressursene på sykehjemmet bla tilgang til fysioterapi.

32 TIL SLUTT: Rehabilitering av eldre krever en bred og tverrfaglig tilnærming-som omfatter fysisk og psykisk funksjon,grad av aldring, psykososiale faktorer og motivasjon. Rehabiliteringen krever mer tid enn hos yngre-og ofte mer ressurser. En tilleggsutfordring hos de eldre, og spesielt ved rehabilitering etter akutt sykdom, er samtidige medisinske utfordringer Den målte bedring kan være beskjeden, men kan allikevel ha stor betydning for daglig funksjon og grad av selvstendighet. En målrettet rehabilitering kan føre til en mer selvstendig funksjon med behov for et lavere omsorgsnivå og ikke minst bedre livskvalitet!