Kulturrådets FoU-arbeid Førde 01.04.16 Mål for FoU i Kulturrådet │Å etablere et solid kunnskapsgrunnlag for Kulturrådets egen virksomhet, for kulturfeltet.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Barnevernkonferansen 2013 Union Hotell Geiranger 18
Advertisements

Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning Reaksjoner på og tilpasninger til resultatbasert finansiering av universiteter.
Forskningsrådets policy for FoU ved høgskolene Møte med Høgskolen i Telemarks styre 19. september 2013 Spesialrådgiver Berit Hyllseth.
Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Geir Arnulf Sak Et velfungerende forskningssystem.
ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø.
Billedkunst og kunsthåndverk Prioriterte arbeidsområder og støtteordninger Kulturrådets ansvar og oppgaver • Kulturrådets hovedoppgave er å gi økonomisk.
SOSIALT ARBEID FRA PRAKTISK ARBEID TIL UNIVERSITETSDISIPLIN?
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Veien videre… Direktør Stein Slyngstad, ABM-utvikling Innlegg på Det nasjonale museumsmøtet Trondheim, 9. september 2010.
Humaniora og næringsutvikling Dekan Kathrine Skretting Det humanistiske fakultet NTNU.
Kompetansekartlegging
Forskerskoler – nøkkelen til en bedre PhD-utdanning?
NORDPLUS BARNS KULTUR OG BARNEKULTURELLE UTTRYKK I NORDEN.
Kunst i offentlig rom - KORO
Storbynettverket 7 største byene (Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø, Drammen) Utvikle kompetanse og kunnskap Hovedfokus 2009 og.
Presentasjon av mulige problemstillinger og mulige metoder
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
University of Tromsø – Institute of Medical Biology Vitenskapelig publisering - forskernes behov og forskernes praksis Bård Smedsrød Instituttleder IMB.
Om kunnskapskonstruksjon i en aksjonsforskningstilnærming
Norsk kulturråd Stein Slyngstad, avd.dir. kunstavdelingen Fylkeskulturkonferansen i Hedmark 2012.
Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny ”Kulturstrategier for Levanger kommune”. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Behovet.
Anne M Jervell Strategiske veivalg? Anne M Jervell STYREMØTE Tema:Strategi.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
OPERAPROSJEKTET -en presentasjon. OPPRINNELSEN Begynnelsen av 80 – tallet, New York Utviklet seg videre til The Royal Opera House i London Kurs for lærere.
OPERAPROSJEKTET. Den pedagogiske lederrollen Hvordan operaprosjektet kan påvirke den Må ta ansvar og kunne deligere ansvar Gruppeprosesser og samarbeid.
Nasjonale prøver.
HORDALAND MUSIKKRÅD Konferanse for lokale musikkråd Bergen, 12. – 13. mars 2010.
Den kulturelle skolesekken: Begeistring og byråkrati
Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014.
Forskningssamarbeid i UH-nett Vest: Status, utvikling og perspektiver Sigmund Grønmo Samarbeidsmøte HiB 30. november 2010.
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Nærings-ph.d.-ordningen Annette L. Vestlund, Divisjon for innovasjon.
Det nye Kulturrådet. Administrasjon for flere virksomheter NORSK KULTURRÅD 512 mill kr Kulturfondet, 224 mill kr Post 74, 25 mill kr Museum og arkiv STATENS.
Innovasjon i innhold, distribusjon og gjestestrømmer Reason to Return – R2R.
Mangfoldsåret 2008 markeringsår for kulturelt mangfold - Foto: Det flerspråklige bibliotek/ Deichmanske bibliotek.
Av Kjersti Ryen Strømnes, Konsulent
Regionale forskningsfond
Kulturlov Norsk kulturforum 21. April Norsk Kulturforum - NOKU Synliggjør kulturområdet. Representerer hele kulturfeltet. Har innflytelse på kulturpolitikk.
Høgskolen i Oslo Digitale mapper Profiler fordypningsgruppe 4.februar 2008 Vibeke Bjarnø og Eva Michaelsen Avdeling for lærerutdanning.
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
”Arbeid med flerkulturelle spørsmål i barnehagen.”
ETTERUTDANNING TØNSBERGBARNEHAGENE
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Xx Høgskolen i Gjøvik. INNHOLD 2 1)Høgskolen i Gjøvik 2)Mål og strategier 3)Satsingsområder.
Liv M. Lassen og Nils Breilid
Digitale tjenester Improvisert. Digidel Digital agenda for Norge — IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet Digital agenda for Norge, Meld. St.
Workshop: Veiledning innenfor kunst- og kulturfagene 26. – 27. oktober 2005 Senter for fransk-norsk forskningssamarbeid innen samfunnsfag og humaniora.
Samarbeid fylkeskommune og kommune Kunst, kultur og helse – Bergen 16.juni 2005.
Valgkomite sitt forslag Funksjonærmøte 2015 Innstilling levert av valgkomite bestående av: Silje Meskestad Ingunn Våer Tore Flesjø.
Hvordan bidra til kvalitetsutvikling i din barnehage? Utdanningsdirektoratets arbeid med Kvalitet i barnehagen (KiB) Kristina Kvåle og Victoria Elise Olsen,
Institutt for samfunnsforsknings erfaringer i lys av evalueringen av sosiologifaget 2.
FOLK2 Hva har vi oppnådd? Hvordan har vi gjort det? Hvordan skal vi arbeide videre?
1. Bruk konserten! - en praktisk inspirasjonsbok om: 2 Samspillet mellom opplevelse og læring Samspillet mellom kunst og pedagogikk Samspillet mellom.
Tanker rundt kommende SFU-er, og hvordan disse kan bidra til økt utdanningskvalitet Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT, Avdeling for utredning.
KULTURTANKEN Visjon, verdier og målsettinger
Mandat og rammeverk for evalueringen
Regionreform og kulturpolitikk
”nHS-fra prosjekt til institusjonalisering”
VS2010: Intensjoner og perspektiver sett fra Forskningsrådets side
Overordnet strategi SV-fakultetet
SUS 6/18 Strategiske utviklingsmål
Status for arbeidet med ny kulturmelding - en løypemelding.
Kulturrådet Fagetat underlagt Kulturdepartementet
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Kulturrådet og digitaliserings- arbeidet i museene
Bibliotekloven i Norge
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Kulturrådets FoU-arbeid Førde

Mål for FoU i Kulturrådet │Å etablere et solid kunnskapsgrunnlag for Kulturrådets egen virksomhet, for kulturfeltet mer generelt og for kulturpolitikken │Å styrke kunnskapen om kunst- og kulturlivet, bidra til refleksjon og begrepsdannelse, og legge til rette for forskning som frembringer nyttige innsikter og stimulerer til kritisk tenkning │Å styrke den offentlige kunst- og kulturpolitiske samtalen gjennom å drive aktiv formidling av relevant forskning

Evalueringer │Alle større utviklings- og forsøksprosjekt skal evalueres og gi kunnskap om Kulturrådets egne ordninger og tiltak │Sceneweb og Danseinformasjonens historieprosjekt (dokumentasjon og digital tilgjengeliggjøring av arkivmateriale) │Digital infrastruktur for museer (digitale systemer for forvaltning og formidling av museumsgjenstander) │Resultater fra NM i kunstløft (kunst for barn og unge) │Kunstnerstyrte visningssteder (visuell kunst)

Utredninger │Formål: Kartlegge tilstand og utvikling innenfor ulike deler av kulturen gjennom kvantitative og kvalitative undersøkelser │Arena, kunst og sted. Uni Rokkansenteret i Bergen. To rapporter │Musikk i tall 2012, 2013, og 2014 og Litteratur i tall Gjennomføres av Rambøll.

Forskning │Fri scenekunst i praksis. Utviklingen av fri scenekunst i Norge på 2000-tallet av Melanie Fieldseth │Eit eige rom. Norsk kulturråd 1965–2015 av Alfred Fidjestøl │Litteratur og digitalisering av Øyvind Prytz │En ny kirkelyd? Kirkemusikken i Norge på 2000-tallet │Forskningssatsingen «Kunst, kultur og kvalitet»

Gjennom oppdragsbaserte forskning- og evalueringsprosjekter skal Kulturrådets FoU-arbeid bidra til å │fremskaffe relevant kunnskap om utviklingstendenser i kunst- og kulturlivet i Norge │utvikle kunnskapsprosjekter av høy forskningsfaglig kvalitet med relevans for feltets aktører │stimulere til kritisk refleksjon over feltets virke- og tenkemåter │fremme metodisk og teoretisk mangfold i Kulturrådets kunnskapsproduksjon

Kulturrådets FoU-utvalg │Jorunn Veiteberg (leder), Hordaland/Danmark. Dr.philos. i kunsthistorie. │Trine Bille, Danmark. Ph.d. i økonomi, Associate Professor ved Copenhagen Business School, Department of Management, Politics and Philosophy. │Brita Brenna, Oslo. Professor i museologi, Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo. │Jan Fredrik Hovden, Hordaland. Dr.polit., førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, Universitetet i Bergen. │Knut Ove Eliassen, Sør-Trøndelag. Professor i litteraturvitenskap, Institutt for språk og litteratur, NTNU │Svein Bjørkås, Oslo (oppnevnt av Norges forskningsråd), Direktør i KORO, sosiolog, cand.polit.

Kunst, kultur og kvalitet │«Kunst, kultur og kvalitet» bidra til kunnskapsdannelse og refleksjon over kvalitet, kvalitetsforståelser og det grunnlaget kvalitetsdommer felles på i samtiden. │Hva forstår vi med kvalitet i dag? Hvordan fungerer kvalitetsbegrepene vi bruker? Hvilke funksjoner synes de å tjene?

Hvorfor kvalitet? Fornyet oppmerksomhet i kulturpolitikken og den bredere kulturelle offentligheten knyttet til spørsmål om kvalitet og kvalitets- vurderinger. Viktige kulturelle og samfunnsmessige endringer har bidratt til å sette etablerte forståelser av kunst, kultur og kvalitet under press (digtalisering, globalisering, fremveksten av et mer mangfoldig samfunn). Fokus på kvalitet som et kulturpolitisk mål, og som et redskap i fordelingen av offentlige midler. Konkret kunnskapsbehov blant annet innenfor Kulturrådets egne systemer.

Kunst, kultur og kvalitet Essay publiser på nettsiden: Antologi med forskningsartikler publisert 10. februar 2016 Utlyste forskningsmidler, 13 prosjekter har fått støtte

Kvalitetsforståelser. Kvalitetsbegrepet i samtidens kunst og kultur. Frederik Tygstrup: «Kultur, kvalitet og menneskelig tid» Brita Brenna: «Kvalitet og deltakelse i museer» Stian Grøgaard: «Om kvalitet under reformbyråkratiet» Odd Are Berkaak: «Kvalitet som agens» Bernhard Ellefsen: «Den ytterste instans» Anne Danielsen: «Nyskapende, sterkt og kompetent! Kvalitetsforståelser i musikkfeltet i lys av tre populærmusikalske sjangre» Tore Vagn Lid: «Kvalitetsbegrepenes dramaturgi. Fra å beskrive til å foreskrive (scene)kunsten. Refleksiv etyde» Knut Oterholm: «Folkebibliotek og kvaliteter i litteraturen: et formidlingsperspektiv» Linnéa Lindsköld: Ett användbart kvalitetsbegrepp: Kvalitetsbedömning i litteraturpolitiken» Knut Ove Eliassen: «Kvalitet uten innhold? Historiske perspektiver på kvalitetsspørsmålet»

«Kvalitet kan ikke være en absolutt gitt egenskap, den er et aspekt ved gjenstanden som trer frem i kraft av en målestokk. Det som måles, måles alltid i relasjon til noe annet; det vil si at det forutsetter sammenligninger av forskjellige objekter.» Eliassen i Kvalitetsforståelser, s. 9

Tildelinger Terje Colbjørnsen: «Opplevelser av kvalitet og relevans i algoritmiske anbefalinger» Erik Bjerck Hagen, Christine Hamm, Frode Helmich Pedersen, Jørgen Magnus Sejersted og Eirik Vassenden: «Kvalitet og kriterier i litteraturforskningen» Ole Marius Hylland: «Fra Critica til scenekunst.no. Scenekunstkvalitet i 1829, 1938 og 2015» Mats Johansson, Per Åsmund Omholt og Ola Berget: «Kvalitetsregimer i endring: Kulturpolitiske perspektiver på tradisjonskunsten i samtiden» Merete Jonvik: «Kvalitetsforståingar i kritikarstanden» Søren Kjørup: «Når jeg hører ordet ‘kvalitet’ …»

Nete Nørgård Kristensen, Karl Atle Knapskog, Kristina Riegert, Heikki Hellmann: «A Question of Quality? Nordic cultural critique in the media and the negotiation of popular culture» Håkon Larsen: «Det tomme kvalitetsbegrepet i kulturpolitisk debatt» Ellen Saur: «Hvordan forstå kunst, kultur og kvalitet innen disability art?» Simo Säätelä: «Om grunnlaget for kvalitetsvurderinger i kunst: en begrepslig undersøkelse» Ingrid M. Tolstad: «Forventningen om det uventede: Om grenseoverskridelse og nyskapning som kvalitetsmarkør i kunstneriske og kreative arbeidsprosesser». Elise Seip Tønnessen: «Kvalitetsvurdering av digitale bildebøker (bildebokapper)» Tony Valberg: «Kunstnerisk kvalitet under poststrukturelle betingelser»

FoU på nettet Forskning fra Kulturrådet ligger gratis på nettet