Klimasats – støtte til klimasatsing i kommunene Thomas Kiland-Langeland Fagdirektør Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Mai 2016.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
50 millioner til etablering av ladestasjoner i 2009 Camilla Nørbech
Advertisements

Plan og miljø Energi- og klimaplan for Bærum kommune utkast januar 2009 seminar om ny plan- og bygningslov februar 2009.
Klimajobber i nord Broen til framtiden 2015 Gaute Håkon Holand Wahl.
Interreg Nord LTU. Nordprogrammet delområde Nord og delområde Sápmi Areal: Nord ca km 2, Sápmi: ca km² (inkl. Kolahalvøya.
Økt aktivitets- og arbeidstilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne, både i forhold til drift og investering (strategi- og behovsplan). Arbeidet med.
Klimavennlige energiprosjekter i Knutepunkt Sørlandet Arild Olsbu, Agder Energi Nettkonsult. 9. november 2007.
Busser og miljø Eivind Selvig AS Civitas Rådgivergruppen Foredrag 21. februar 2007.
Veileder i helhetlig ROS-analyse i kommunen Arealbruk og naturfare - NIFS 5.November 2014 Cathrine Andersen.
Miljøsertifisering Hvor står NØK NØK produserer og leverer bare miljøvennlig energi! Vi har internt høy fokus på HMS Kraftbransjen var (er) av enkelte.
Ny ishall på Risenga Rådmannens innledning til formannskapet
Leverandørmøte – felles bransjemøte Utfordringer Vegdirektør Terje Moe Gustavsen 20. mai 2009.
E6 Helgeland Utviklingskontrakt Utbygging – utbedring - drift og vedlikehold NVF-møte 10. juni 2011 Bjørn Erik Selnes.
Revidert programplan VRI Anja Gjærum Informasjonsmøte om VRI 22.april 2013.
Inntekter i 2017 Nominell vekst i frie inntekter: 2 % (gjennomsnittet for Nord-Trøndelag 1,8 %) Reell vekst i frie inntekter: -0,5 % (deflator 2,5 %)
KOMMUNAL PLANSTRATEGI – ERFARINGER. Pbl § 10 – 1 « […] Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling,
Planlegging i sjø – taretråling
Sammendrag av resultater fra FoU-prosjektet:
Fossilfrie maskiner.
Sluttkonferanse Opplevelser i nord
”Grenselaust samarbeid”
nHS og Universitetspilotene - prosjektledersamling 15. mars 2007
Glommastien, Fredrikstad
Utvikling av Hias Miljøpartner AS
Bærekraftig samfunnsutvikling
Hvordan sikrer kommunen langsiktig økonomisk styring?
Landbruksnæringen i den nye kommunen vil bli en del større
Bærekraftig samfunnsutvikling
BUDSJETT 2017.
4/12/2018 Bjørn Songe-Møller Grants Subcommitee Chair Hei! Jeg er…
klimaplanen. Oppnevning av saksordfører
Næringslivets muligheter i Horisont 2020 – Møre og Romsdal
Støtte til innføring av energiledelse
1. LEDERUTVIKLING Fylkesmannen ansvarlig
BARNEHAGER Høsten 2016/våren 2017 ble prosessen med å legge ned Regnbuen barnehage f o m gjennomført. 17 barn og 7 ansatte er blitt fordelt.
Innføring i lovverket som gjelder barn og unge i planlegging
Enovas støtte til landstrøm
Grønne tiltak i blå næring – Enova hjelper deg til lønnsomhet
Lørenskog kommune PUBLISERT: 11. OKTOBER 2015
Klimaveikart Agder Presentasjon for kommuner og regionråd
Klimaveikart Agder Presentasjon for kommuner og regionråd
Økonomiplanprosessen Budsjett 2018 Økonomiplan
Budsjett og handlingsplan
Kollektivtransport og kostnader
Gudbrandsdalsmøte 2017 By og fjell – moderne bosetting som grunnlag for utvikling og verdiskaping.
Kompetanseutvikling og Effektiviseringsprogrammet Kompetanse koster, men inkompetanse koster mer! Det skal lønne seg å være seriøs ! NVF 2. mars 2015.
SkatteFUNN Eirik Normann,
Arbeid for å gjøre Nordland universelt utformet
Gevinstrealisering – hva og hvorfor? En enkel innføring
Kommunemøter RPBA - om RTP
E-handel.
Styring av og samarbeid om de regionale tilskuddsordningene i jordbruksavtalen. Seminar for fylkeslederne i Norges Bondelag 26. – 27. august, Landbrukets.
Prosjekt NAV Værnes Etablering av NAV Værnes KS-samling Gardermoen 25. april 2016 Kjell Fosse (Rådmann, Stjørdal kommune) Roar Vikvang (Leder, NAV.
Ambisjoner for utvikling i Alta
Dagens sykehusområde på Bragernes - byutviklingskonkurranse
Næringslivets klimahandlingsplan – virkemidler for utslippsreduksjoner
Nettverk for berekraftige bygg i Møre og Romsdal
12/29/2018 Bjørn Songe-Møller Grants Subcommitee Chair Hei! Jeg er…
Forskningsinfrastruktur – Litt kort om juridisk
Oslos strategi frem mot nullutslippsbyen Bioenergi – til transport!
Digital styringsmodell og prioriteringsprosess for prosjekter
Velkommen Konseptvalgutredning (KVU) E10 Fiskebøl - Å
Utredningsgruppe samferdsel
Klimasats og klimagasstatistikk
Formannskapet
Program for administrativ forbedring og digitalisering
Hva har det med GIS å gjøre?
Utskrift av presentasjonen:

Klimasats – støtte til klimasatsing i kommunene Thomas Kiland-Langeland Fagdirektør Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Mai 2016

Klimasats – rammer Inntil 100 mill. kr i 2016 – to tildelingsrunder Minst 5 år – nye midler hvert år – 2 runder hvert år Midlene er overførbare – større, sammensatte prosjekter mulig Tiltak som reduserer klimagassutslippene –Konkrete tiltak –Planlegging og utredning av tiltak –Nettverk og erfaringsdeling –IKKE: Klimatilpasning, forskningsprosjekter, karbonfangst –Helst ikke prosjekter som kan få støtte gjennom andre ordninger; sykkelveimidler fra SVV, Enova, bymiljøavtalene etc. Disse må i tilfelle være avklart først Kommuner, Fylkeskommuner og kommunale foretak kan søke –Prosjektene kan gjennomføres og finansieres sammen med næringsliv, organisasjoner og private Søknadsfrist 1. runde: 23. juni 2016.

Kategorier

1. Areal- og transportplanlegging Mål: Oppnå gode arealplaner med ekstra klimafokus Innhente kompetanse –Finne gode klimaløsninger i arealplaner. –Konkretisere særlig klimavennlige mulighetsstudier/planvisjoner eller konkrete løsninger for byområder eller tettsteder. Kartlegging av potensiale for klimagassreduksjon gjennom areal- og transportplanlegging i et område. Utredning av konkrete plangrep for redusere klimagassutslipp fra transport i et planområde. Leie inn klimafaglig plankompetanse, eller dekke lønn til ekstra kommunal eller regional prosjektmedarbeider som jobber spesielt med klima i arealplaner. Utredning av klimagrepenes virkninger på andre miljøområder, herunder naturmangfold og økosystemtjenester. PRI: Interkommunale planer, skaffe økt kompetanse i kommunen(e), kan betale lønn og OH for å skaffe bedre planer! – 1 mill. kroner

2. Klimavennlig transport Mål: Tiltak som bidrar til redusert biltrafikk gjennom tilrettelegging for økt kollektivtransport, sykkel og gange og bidra til fossilfri transport der det ikke er reelle alternativer til bil. Tiltak som gjør det mer attraktivt å velge kollektivt fremfor bil (fremkommelighet, bilrestriktive tiltak – parkeringsrestriksjoner, kollektivfelt/sykkelfelt på bekostning av bilkjørefelt, holdningsarbeid mm.). Tiltak som gjør det mer attraktivt å benytte gang- og sykkelveier –økt kapasitet på sykkelparkeringer, særlig ved kollektivknutepunkter, holdeplasser, butikker andre hyppig besøkte mål for lokale reiser, tyverisikring av sykkelparkering i tyveriutsatte områder, eller økt tilgjengelighet for gående og syklende til kollektivknutepunkter og holdeplasser. Ladepunkter eller annen infrastruktur for fossilfrie driftsbiler, taxier, busser, vareleveringer og anleggsmaskiner. Ladepunkter eller annen infrastruktur som stimulerer kommuneansatte og innbyggere til fossilfri transport i områder der kollektiv, sykkel og gange ikke er gode alternativ. Etablering av energistasjoner og plasser for bildeling Bidrag til å dekke merkostnad ved innkjøp av lav-/nullutslippskjøretøy i kommunal virksomhet og til kollektivtransport. Bidrag til å dekke av merkostnad når FK krever el, biogass eller hydrogen i kollektiv-utlysning. PRI: Kombinerte tiltak – tiltakspakker. Både bilrestriktive og kollektivfremmende – 7,5 mill. kroner

3. Utslippsreduksjon i andre sektorer Mål: Reduserte utslipp i kommunens drift, tjenesteyting eller samfunnsutvikling – bygg og eiendom, VA, innkjøp, landbruk, avfallsbehandling, energi mm. Klimatiltak i avfallssektoren, f.eks. økt sortering og klimavennlig viderebehandling, redusere lekkasjer av deponigass eller utnytte metan fra deponier. Bidrag til å dekke merkostnaden ved klimavennlige innkjøp. Bidrag til å dekke merkostnad for klimavennlige anleggsmaskiner i egen eller innleid maskinpark. Tiltak for å øke andel klimavennlige bygg i kommunen, for eksempel økt bruk av materialer med lavt klimagassfotavtrykk. Tiltak innen jordbruk og skogbruk, f.eks. opplæring i gjødselhåndtering. Utvikling av klimavennlige menyer i kommunal matservering. PRI: Tiltak som en del av en større pakke med klimatiltak – 7,5 mill. kroner

4. Forprosjekter for kommende tiltak MÅL: Støtte til forprosjekter skal gå til å konkretisere og detaljplanlegge ett eller flere tiltak i klima- og energiplanen, eller tiltak som på annen måte utpeker seg for klimagassreduksjon. Skal kunne gjennomføres innen 5 til 7 år Juridiske avklaringer kan være en del av tiltaket Kartlegging av klimakuttpotensial – effektberegninger bør inngå Ikke støtte til utarbeidelse av klima- og energiplaner – kroner

5. Interkommunale nettverk for kompetanseheving og erfaringsdeling MÅL: Støtte etableringen, videreføring eller utvidelse av nettverk for kompetanseheving, erfaringsdeling og samarbeid om tiltak for utslippsreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet Klimavennlige innkjøp og arealplanlegging Rutiner og kriterier for hvordan beregne og hensynta klimaeffekt en plan har Nettverket må: Ha et mål og enkel aktivitetsplan Ha et sekretariat med ansvar for drift og kontinuitet Bestå av minst 4 kommuner (inkl. FK). Tidl. antydet 6… Samarbeide med næring, de ulike kommunale sektorene, eiendomsutviklere, forskning og utdanning – og Fylkesmannen Støtten utbetales til nettverkssekretariatet. Årlig rapporteringskrav. Det kan søkes ekstra midler til spesielle arrangementer kr per kommune

Tildelingskriterier – må være oppfylt Tiltaket skal bidra til utslippsreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet. Tiltaket skal være politisk forankret, for eksempel i kommunestyre, formannskap, komité, utvalg eller ordfører. Vedtatt klima- og energiplan er godt nok. Midlene skal være utløsende for at tiltakene gjennomføres. Allerede fullfinansierte tiltak kan ikke få støtte. Kommunen må ha en egeninnsats. Tildelt støtte kan kun dekke deler av finansieringen. Det må foreligge finansieringsplan som viser hvordan kostnadene til investering og drift planlegges dekket.

Miljødirektoratets prioriteringskriterier Potensial for utslippsreduksjon. Estimert kostnadseffektivitet ved tiltaket som helhet vektlegges der dette er mulig å kvantifisere, og ellers på annen måte sannsynliggjort utslippsreduksjon. Realistisk budsjett for kostnader, og plan for gjennomføring og framdrift. Ambisiøse tiltak - utslippsreduksjon utover minimumskrav i lover og forskrifter. «Egentlig ikke tiltakspakke 1-tiltak» Andre effekter av tiltaket, positive og negative. Overføringsverdi/eksempelverdi/spredingspotensial. Grad av innovasjon i omstilling til lavutslippssamfunnet.

Søknadene Redusere energiforbruk – bytte energikilde fra fossil til fornybar Mer tre, mindre betong i bygg – merkostnad vil kunne få støtte Elektrifisering av kommunens egne kjøretøy er viktig klimatiltak –Ladestasjoner for egne og andres kjøretøy kan støttes – særlig der alternativene til bil er få. Ikke hurtigladere langs hovedveiene –Tunge kjøretøy – kontakt Enova –Ladestasjoner kan bli nedprioritert hvis det kommer mange slike søknader…  Viktig å synliggjøre hvorfor det er et viktig klimatiltak  Beskrive konkret hva en vil gjøre

Hva er Fylkesmannens rolle Informere kommunene! Bistå Miljødirektoratet i vurderingen av søknadene og gi utfyllende informasjon om prosjektene Delta i nettverk Evaluering av ordningen og kriteriene