Skogbruksplanlegging, hva nå? Selbu 31.8.2011 Svein Ola Moum Per Guldbrand Solli Jan-Erik Ørnelund Nilsen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Erling Bergsaker NORSKOG
Advertisements

Behov for forskning og utvikling knyttet til brukerinvolvering i offentlige IT-prosjekter Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004.
NORSK SAMFUNNSVTENSKAPELIG DATATJENESTE AS Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) ‘Erfaringer fra årets rapportering’ Fagskolekonferanse 2012,
AREALIS : Samarbeid for enklere tilgang til areal-, plan- og miljøinformasjon Arvid Lillethun Statens kartverk.
Miljødata i planleggingen Problemstillinger knyttet til effektiv bruk av miljøinformasjon Honne Jan-Erik Ørnelund Nilsen Skog og landskap.
1 Valg av system •Hadde et elektronisk ”hjemmelaget system” med en del begrensninger. •Overbevise ledelse om behov for nytt system. •Opprettet en prosjektgruppe.
ISO 9000:2000 Endringer v/Per L. Berge Excellence Norway
Skogbruksplanleggingen framover – rapport fra en arbeidsgruppe
Innovative offentlige anskaffelser
Prosedyre for IPLOS- registrering Hjemmetjenesten, Øra distrikt
Overordnet plan EFV-V EFV-sekretariatet
Videreføring av EFV (EFV-V) Ambisjonsnivå EFV-V prosjektet 4.september 2013.
Personalseminar Avdeling for IT Høgskolen i Østfold 18.mars 2005
Praktisk bruk av laserdata - enkelttre
RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver. Mandat for rammeplangruppen Rammeplangruppen skal vurdere og fremme forslag på følgende områder særskilt:
Kontroll av foryngelse Skogsamling på Heia 12. April 2013 Fylkesskogmester Rune Saursaunet.
Status eksisterende datagrunnlag
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Nasjonale kvalitetsregistre
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Bakgrunn: Nye rammebetingelser Universitets- og høgskoleloven av 2005 Rådets høgskolestrategi.
12-kommunesamarbeidett i Vestfold Strategisk plan
Naturmangfoldloven Prioriterte arter og utvalgte naturtyper 1
Naturinfo på nett Hvor finner vi lokalitetene Hvor finner vi artene Verdien av artsfunnene – fallgruber.
Kittil Skogen - Prosjektkontoret i Telenor Nordic
Miljøinformasjon og skogbruksplanlegging Hva bør vektlegges i utformingen av nye metoder og tilrettelegging av miljødata?
Arealsamling Stavanger 21 – 22 september 2004 Kartfesting av kjerneområder for landbruk Erik Anders Aurbakken rådgiver.
HKH – Hurtig Kartlegging & Handling Ingelin Tangestuen - prosjektleder
1/9 Christian Steel Rådgiver, SABIMAs sekretariat Ny naturmangfoldlov – Blir det godt nok?
TEMPORAL GIS, 16. – 17. oktober problemstillinger: Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (3Q): Digitalt markslagskart.
Økonomiske virkemidler Skogkultur –etablering og oppbygging av kvalitetsskog inkl miljøhensyn –distriktsprofil –statlig tilskudd pga langsiktige tiltak,
Ekspertgruppe for finansiering av universiteter og høyskoler Kort om mandatet og gruppens arbeid Torbjørn Hægeland 14. mai 2014.
Foredrag på vårsamling Heia den 12. april Bakgrunn Utviklingen fra 1994 til i dag 1994: 8 st 8 stillinger direkte knyttet til skogbruk 2013: 6 stillinger.
Noen sentrale kjennetegn ved plan- og budsjettprosessen: Det ble jobbet lite med mål og strategier. Kortsiktighet, dårlig sammenheng mellom planer, budsjett.
Standardisering av IT-virksomheten. Bakgrunn Lokal – sentral, arbeidsgruppe under IHR IT Kartlegging høsten 2011 Diskusjonsnotat februar 2012 Høringsnotat.
Prosjektavslutning og sluttrapport
Om Kunnskapsdepartementets bruk av CRIStin-data
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nettverk natur og kulturbasert nyskaping i Nord-Trøndelag? Turid Haugen, KS.
Evaluering av utbruddsvarslingssystemet Berit Tafjord Heier Avdeling for infeksjonsovervåking, FHI Smitteverndagene 2007.
Naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven
Klasse: 2HKI Student: Bertil Gjerstad Oppgnr: 25E
5 Handlingsplan kort sikt 6 Måling, oppfølging, sikre effekt
ØKS Økonomisystem for Skogordningene Skogfaglig samling Per Olav Rustad, SLF.
Forprosjekt – nytt skoleadministrativt system Vedlegg 6 – Prosessbeskrivelse Aktivitetsskolen.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Resultatkontroll foryngelse.
Skogbruksplanlegging Skogfaglig samling, Sandnes, Rogaland september 2010 Jan-Erik Ørnelund Nilsen Svein Ola Moum.
Naturmangfoldloven 1Interessekonflikter i skog Naturmangfoldloven.
Brukbarhetstesting og feltstudier INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 7 november 2010.
Landbruks- og matdepartementet Norsk mal: Startside Alternativ 4 Landbruks- og matdepartementet ©Torbjørn Tandberg Henriette Evensen og Guro Bolstad Fagsamling,
Regional Utviklingsarena Skog Scandic Rock City, Namsos 5. februar 2016 Skogprosjekt Namdal Knut Sklett Prosjektleder.
PRAKTISK BRUK AV NATURMANGFOLDLOVEN VED BEHANDLING AV SKOGSAKER Fylkesskogmester Trond Rian (Noe tilpasset / justert versjon av et foredrag av juridisk.
HOGST AV UNGSKOG Kartlegging H.kl I H.kl II H.kl III H.kl. IV Av
Asbjørn Følstad, SINTEF IKT Oslo, 10. juni, 2004
RIS-metoden for prosessforbedring
Forenkle, forkorte og forbedre
Kurs for nye prøvenemndsmedlemmer perioden
KOSTRA arbeidsgruppe rus- og psykisk helsearbeid
Oppsett for Skog og landskap Rapportering
En kartleggingsstudie
Ny skogbruksforskrift i Marka
Brukbarhetstesting og feltstudier
Brukermedvirkning i helseforskning
Rekrutteringsstrategi SU - prosjektbeskrivelse
Samarbeidsgruppemøte 5.november 2015 SAK: 5 Status veikartarbeidet
Smått og stort fra SLF 2011 Energiflisordningen - revidert satser
NIFS rapport om skog og naturfare: Regelverk, problemstillinger
Møte LOSAM Fellesadministrasjonen
Ny markaforskrift og skogbruk som næring
Standardisering av IT-virksomheten
VIGO OT.
Utskrift av presentasjonen:

Skogbruksplanlegging, hva nå? Selbu Svein Ola Moum Per Guldbrand Solli Jan-Erik Ørnelund Nilsen

Temaer Kort status om skogbruksplanaktivitet, SOM LUF-tilskudd Skogbruksplan, PGS Miljøregistreringer i skog – videreføring, JEN Ressurskartlegging, behov, muligheter, JEN Organisering av skogbruksplanlegging – arbeidsgruppe, PGS/JEN Diskusjon

Igangsatt 45 mill. dekar Avsluttet 25 mill. dekar

I gjennomsnitt 2,8 mill. daa avsluttet pr år Under arbeid nå avsluttes på 6,6 år

Skogbruksplanlegging ”under arbeid” Oppstart i 2006 eller tidligere Planlagt sluttført dato ikke oppgitt eller passert Skog og landskap har mottatt 16 av 69 med MiS-kart 14 prosjekter har fremdeles ikke oppgitt sluttdato

Miljøregistrering i Skog – MiS Videreføring Skogbruksplanlegging (arealkartlegging) - Arealforvaltning Landsskogtakseringen (utvalgskartlegging) - overvåking som bidrar til prioritering av arealforvaltning Lik kartleggingsmetode gir god relevans mellom overvåking og forvaltning!

MiS er 10 år! Det er registrert mer enn livsmiljøer i Skog og landskaps database for MiS, ca 6000 hule trær Dessverre har arbeidet med å legge inn data i databasen gått svært tregt. Fortsatt mangler data fra noen kommuner Databasen trenger revisjon Vi skal lage en brosjyre

Status for miljøregistrering - skogbruksplanlegging 36 mill. daa avsluttet 20 mill. daa under arbeid

FylkeProduktivt arealRegistrert MiSUtvalgt MiSForvaltnings-areal Totalt

LIVSMILJØAreal (dekar) Antall figurer Stående død ved Liggende død ved Rikbarkstrær Trær med hengelav Eldre lauvsuksesjon Gamle trær Hule lauvtrær798 Brannflater46654 Rik bakkevegetasjon Bergvegger Leirraviner Bekkekløfter Totalt Gjennomsnittsarealet for miljøfigurene er ca 9 dekar FylkeHule lauvtrær Totalt5 955

Andel av tot. Prod areal Stående død ved Liggende død ved Rikbarks- trær Trær med hengelav Eldre lauvsuksesjoner Gamle trær Rik bakkevegetasjon Totalt MiS-fordeling i Landsskog

Forvaltning av MiS - data Dataene fra miljøregistreringene som er levert til Skog og landskap har ikke en kvalitet som gjør at en kan lage god statistikk over arealer med buffersoner, hvilken forvaltning det er gitt råd om etc I forhold til kravene framover må det hentes inn mer informasjon – ny leveransespesifikasjon

Diameterklasse Treslag Totalt%andel Alm Ask Barlind Bjørk330 Dunbjørk Eik Furu330 Lind Lønn3250 Osp Rogn Selje Svartor Totalt %andel %andel trær over 60 cm59 %andel eiker over 60 cm22 Lokale data Drangedal – hule trær

MiS og arter I MiS er det rutine for å registrere og bruke kjente forekomster/biotoper for truede arter i livsmiljøer/nøkkelbiotoper. Lite data og dårlig kvalitet på arter i leveranser til Skog og landskap. Artsdatabankens database Artskart er ikke tilpasset skogbrukets behov for enkle og sikre rutiner for å finne fram til artsfunn vi må ta hensyn til. MiS og kommunale naturtyper Det er svært ulik praksis i de forskjellige fylkene med hensyn til om MiS og naturtypekartleggingen er samordnet. Dette fører til uklarheter og mye ekstraarbeid. Ved revisjon av registreringsopplegget for MiS må samordningen av MiS og naturtypekartleggingen i skog forbedres.

MiS og naturmangfoldloven Sertifiserte skogeiere må ta inn over seg økologiske funksjonsområder for prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Kravet til skogbruksplanene?

Videre arbeid Målsettingen for registreringene - formalisering Tilbud til alle – eiendomstørrelse – ikke økonomisk drivverdige arealer – uten skogressurskartlegging? Revisjon av tidligere registreringer - status Analyse av kvaliteten på første gangs registrering Krav til minimums kvalitet Feltarbeid Involvering av skogeier Dokumentasjon Datakvalitet sentralt register Buffersone – forvaltningsareal - nøkkelbiotop Skjøtsel Behov for ajourføring ved endringer

Forslag til aktiviteter Landskapsøkologisk vurdering (forskning) Oversikt over MiS data fra regionen. Oversikt over Nøkkelbiotoper i regionen. MiS i Landsskogtakseringen Tilleggsregistreringer siden sist Områder som av en eller annen årsak er hogd Naturtyper (kommunale) Forholdet til prioriterte arter og utvalgte naturtyper Artskart - truete arter Restaureringsbehov? Rutiner for ajourføring ved endringer

Informasjonsbehov ved skogtiltak Samordning av kritiske faktorer og ressurser MiS-elementer/nøkkelbiotoper Truete arter (rødlista) Prioriterte arter og utvalgte naturtyper Naturtyper (kommunale) Rovfugl Viltbiotoper Kulturminner …… Skogressurser Skognæringen Miljøhensyn Dokumentasjon Sertifisering Offentlig forvaltning Meldeplikt om hogst, veibygging mm Oppfølging av lover, forskrifter Tjeneste ved Skog og landskap ?

Funksjonalitetsbehov Brukertilpasset applikasjon i Kilden Filtrering – relevant/kritisk informasjon - kategorisering Standardisert symbolbruk Områdeavgrensing m/rapport Pålogging? Vedlikehold/koordinering 1 sted, Skog og landskap/Artsdatabanken? Mulighet for implementering i lokale systemer ? Kravspesifikasjon må utarbeides

Ressurskartlegging behov og muligheter

Samordning av metodikk for ”ny fylkestakst” og skogbruksplanlegging Utvikle metoder som kan bruke 3D fjernmålingsdata

Strategi for metodeutvikling Utvikle metoder som kan bruke flere typer fjernmålingsdata som laserdata og flybilder Metodene skal være vitenskapelig baserte Må testes i pilotprosjekt og publiseres før de benyttes i stor skala Produkter: Kart over skogressurser Statistiske estimater Høyde

Ulike nivåer For store områder (regioner) benyttes utelukkende prøveflater For mellomstore områder benyttes en kombinasjon av prøveflater og fjernmåling For små arealer brukes kun fjernmålingsdata Landsskogtakseringen/skogbruks- planlegging

Vestfold – test område Flybilder Svært gode resultater så langt Utfordringer både vitenskapelig og ved implementering

Frogn – lite test område Laserdata Gode resultater så langt Metode tilpasses som for flybilder

Organisering av skogbruksplanlegging Arbeidsgruppe Skal legge fram rapport som belyser spørsmål knyttet til framtidig skogbruksplanlegging (formål, behov og organisering) innen Arbeidsgruppa består av: Seksjonssjef Per Guldbrand Solli, SLF (leder) Seniorrådgiver Jan-Erik Ørnelund Nilsen, S&L (sekretær) 1 representant fra NORSKOG 1 representant fra Norges skogeierforbund (skogeierandelslagene) 1 felles kandidat fra NORSKOG og NSF som representerer kystskogbruket Gaute Arnekleiv, FMLA Sør-Trøndelag Helge Nordby, FMLA Buskerud Seniorrådgiver Beate Løken, LMD følger gruppas arbeid som observatør og tiltrer møtene etter behov. Referansegruppe etableres etter behov.

Mandat for gruppas arbeid Hva er behovene og målene for skogbruksplanlegging framover? Hvilke utfordringer skal skogbruksplanleggingen håndtere? Hva er status for skogbruksplanleggingen? Omfang Metoder Innhold Sterke og svake sider ved skogbruksplanleggingen Organisering Tilskuddsordning Metode- og teknologivalg Registreringsparametre Miljøregistreringer Planproduktet til skogeier Oppslutning Forskriften

Hovedelementer og opplegg i skogbruksplanleggingen framover Formålet med skogbruksplanleggingen Miljøinformasjon? Skogressurser? Nye behov, bruksområder og brukere framover? Andre utmarkstemaer? Organisering av anskaffelsesprosessen Finansiering Tilgang på informasjonen i skogbruksplanene Rettighetsproblematikk Hvem skal ha innsyn og på hvilken måte? Behovet for sentral lagring og innsyn? Hvordan kan skogbruksplanleggingen bidra til å dekke behov for informasjon i kommuner eller for andre større områder? Hvilke alternativer finnes? Gruppas tilrådinger