Statsbudsjettet for 2013 og den politiske situasjon På skolelederkonferansen i KFF 13 okt 2012 Gen.sekr i KFF Torgeir Flateby 1.

Presentasjon om: "Statsbudsjettet for 2013 og den politiske situasjon På skolelederkonferansen i KFF 13 okt 2012 Gen.sekr i KFF Torgeir Flateby 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Statsbudsjettet for 2013 og den politiske situasjon På skolelederkonferansen i KFF 13 okt 2012 Gen.sekr i KFF Torgeir Flateby 1

2 Forventninger til statsbudsjettet I oktober 2011 uttalte en samlet KUF-komite i Innst 24 S :.. det er viktig med fortsatt tett kontakt mellom departementet og privatskoleorganisasjonene for å sikre en mest mulig lik forståelse av regelverk og modellbruk, og hvilke kriterier som skal danne grunnlaget for beregning av tilskuddet til disse skolene…….. ….Flertallet merker seg at departementet løpende følger situasjonen rundt tilskudd til private skoler og har dialog med privatskoleorganisasjonene om beregningene….. 2

3 Forventninger til statsbudsjettet 2 Alle friskoleorganisasjonene har gjennom Friskolenes Kontaktforum FK påpekt en rekke forhold som påvirker bevilgningsgrunnlaget. Det viktigste er at kommunenes føring av kostnader tyder på at omfattende oppgraderinger og vedlikehold ikke føres som vedlikeholdskostnader, men som investeringer. Dermed faller det utenfor grunnlaget for tilskudd til friskolene. Friskolene får ikke tilskudd til lokaler, men skal ha tilskudd til drift. I dette skal alt vedlikehold i skolesektoren inkluderes. Det skjer ikke. 3

4 Forventninger til statsbudsjettet 3 Vi har tatt opp: 1. Manglende vedlikehold på rette poster i KOSTRA 2. Uttrekk av avskrivningskostnader er galt 2. Uttrekk av kostnader til spes und mm gjøres feil. 3. Føring av visse felleskostnader i kommunene holdes utenfor tilskuddsgrunnlaget. 4. Spørsmål om en egen rentekompensasjonsordning 5.To elevtellinger i vg for å få reellt elevtall lagt til grunn for satsene Svarene var entydig nei: Kapitalkostnader skal ikke dekkes. Ingen reell dialog tross møter. En liten åpning for 3. Likevel hadde vi visse forventninger….. 4

5 Kap 228 private skoler Budsjettet delt i to med overordnet fra KD og det spesielle og detaljert fra Udir Først litt om KD Sum Regnsk 2011 Sald. Bud 2012 Forsl 2013 Økning på ca 6 % på totalen Tabell 4.4 Private skolar, tal på skolar og elevar Sum kap. 228 3 086 1513 091 2063 284 125 5

6 6

7 Andel elever i private skoler Hausten 2011 gjekk 2,4 pst. av grunnskoleelevane i private skolar i Noreg. Andelen er uendra sett i høve til hausten 2010. Hausten 2011 gjekk 7,9 pst. av elevane på vidaregåande nivå i private skolar. Hausten 2010 var talet til samanlikning 6,4 pst 7

8 Dramatisk kutt for en skole i vg! «Tidlegare har løyvinga på posten inkludert eit ekstra tilskott til Kongshaug Musikkgymnas Departementet foreslår å avvikle dette tilskottet på bakgrunn av omsynet til lik handsaming av skolar Denne endringa inneber isolert sett ein reduksjon av løyvinga på posten på 3,2 mill. kroner» «lik handsaming» er evt problemet. Hva var KM pengene til? MDD sats kontra ind musikk Oslo By steinerskole til rettssak mot KD. Fikk ikke gjennomslag. Lov til å forskjellsb. Anke vurderes visst Også Vennesla Musikkgymnas ønsker dette 8

9 Endringer i grunnskolen. Mlm KD og Udir Timetallet på 8. trinn økte med 0,5 time fra høsten 2012. Helårseffekten er lagt til satsen for 2013 med 0,998 %. Innføring av valgfag på 9. trinn fra høsten 2013, er beregnet til 0,79 % økning på satsen på ungdomstrinn. Tilskudd til leksehjelp 1724,- pr elev Tilskudd til kulturskoletilbud i skole/SFO på 1.–4. trinn blir innført fra høsten 2013: Det gis et tilskudd pr elev for elever på 1.-4. trinn som utbetales særskilt 2 ganger pr år. Sats for 2013 er beregnet tilskudd delt på antall elever på 1-4 trinn pr 1.10.2011. Tilskuddet utbetales med 100% av følgende satser per elev høsten 2013: kr 333,- 9

10 Så til Utdanningsdirektoratet og deres beregninger. Litt om grunnskolen Kostnadsgrunnlag fra KOSTRA er korrigerte brutto driftsutgifter for funksjon 202, 214 og 222 minus Andre salgs- og leieinntekter på samme poster Minus Avskrivinger funksjon 222 En endring i modellen at evt spesialskoler 214 er med i grunnlaget. Nødv. fordi ellers ikke samsvar mellom utgifter og elevtall… 10

11 Trekk for spesialundervisning Sum årstimer til spes.und trekkes ut fordi kommunene skal betale det direkte til Priv.sk. Likedan morsmål og tospråklig fagopplæring Så finner man ut hvor stor andelen er av helheten først i timer så trekkes denne prosenten i totalutgiften. I Halden 28,8 % i 2011 noe lavere enn året før På landsplan er denne utgiften økt vel 1 % Her har vi vårt spørsmål om en annen utregning. U-dir har gjort denne. KD avslått å bruke denne utregning! 11

12 Beregning av knekkpunkt 2011 Utgiften pr kommune beregnes Gjennomsnittlig skolestørrelse pr kommune beregnes Så beregnes et knekkpunkt mlm små og store skoler Knekkpunkt og satser finnes så ved hjelp av regresjonsanalyse basert på gjennomsnittlig skolestørrelse og «kost- nad pr skole» i alle kommunene. Mlm 46. og 47. elev i 2011 12

13 Eksempel på korrigering av satsen til de 46 første elevene på ungdomstrinn: 13

14 Satser grunnskoler 14

15 Satser grunnskoler endring 2012-13 Nasjonalt tilsk.grunnlag 100%Endr 2012-13 i % AntallBarnetrUngd.trinnBarnetrUngd.trinn 40137 100140 8008,9810,00 501309081344006,377,34 601190401221336,137,10 701105631133715,946,89 801042051068005,776,71 90992601016895,636,56 10095304976005,506,43 12588183902405,246,16 15083436853335,055,96 17580045818294,905,80 20077502792004,785,67 25073942755204,595,47 30071568730674,465,33 40068601700004,285,14 50066821681604,175,02 60065634669334,094,94 461371001408008,9810,00 471354531390987,678,67 481338751374676,427,40 15

16 Over til videregående skole Følgende kostnader danner grunnlag for beregning av satsene: Korrigerte brutto driftsutgifter inkl kjøp fra egne foretak og IKS og andre salgs og leieinntekter per elev for: det enkelte utdanningsprogram pedagogisk ledelse og pedagogiske fellesutgifter skolelokaler og internat skoleforvaltning 16

17 Eksempel : Sats for - studiespesialisering. Grunnlaget satsene bygger på: Korr bto driftsutg inkl kjøp fra egne foretak og IKS utdprog studiespesialisering (521) per elev 55 035 pluss Korr bto driftsutg inkl kjøp fra egne foretak og IKS ped. ledelse og ped. fellesutg (520) per elev 16 104 pluss Korr bto driftsutg inkl kjøp fra egne foretak og IKS, skoleforvaltning (515) per elev 14 358 pluss Korr bto driftsutg inkl kjøp fra egne foretak og IKS, skolelok, forvaltning og internat (510) per elev 25 280 minus Andre salgs- og leieinntekter per elev for funksjon 521, som inngår i kostnadsberegningen, trekkes fra kr 307 Andre salgs- og leieinntekter for funksjonene 510, 515 og 520, divideres på elever vektet, i fylkeskom videregående opplæring. kr 1 152 Ukorrigert sats for funksjon 521 studiespesialisering, blir på kr 109 318,- 17

18 Eksempel på korrigering av satsen til studiespesialisering: 18

19 Satser vg skoler 2013 smln m 2012 19

20 Kapittel 4-skolene tilskuddssatser 20

21 Fagskoler KD kap 276 Post 72 Anna fagskoleutdanning Posten omfattar tilskott til 16 fagskolar. Desse fagskolane har godkjende utdanningstilbod i fag som mellom anna kunst og film, design, kristent livssyn, byggfag og jordbruk. Dei skil seg med det frå dei tekniske og helse- og sosialfaglege fagskoletilboda. I tillegg har dei i større grad eit nasjonalt nedslagsfelt. Skolane låg tidlegare under kap. 6A i privatskolelova og har sidan fått akkreditering som fagskoleutdanning. 21

22 Fagskoler forts Tilskuddsbrevet for 2011, der står det at det var 14 skoler som ble overført. Den som kom i fjor må være den 15 (merkelig inngang tok 3,1 % regulering): Det tverrfaglige kunstinstituttet. Så er Bårdar overført i år, de var kap. 4-skole og er blitt godkjent som fagskole, nr 16. KD foreslår at tilskuddet blir overført til fagskolekap. Reguleringen blir på 3,3 %, hvis ikke noe nytt merkelig som i fjor Tidligere tilskuddsordning under kap 4 helt forlatt Synes nytteløst å få endret nå…, må forsøkes med ny regjering 22

23 Litt om den politiske situasjon 23

24 Litt om den politiske situasjon Statssekr Elisabet Dahle. Siden 2006 sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet. Som sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet har Elisabet Dahle ledet forbundets kontaktforum for grunnskolen. Hun har også vært medlem av Unios forhandlingsutvalg på tariffområdet til KS. 24 Ikke dialog med politisk ledelse i KD som de siste år. Kunnskapsministeren mer inne og ny statssekr. Møter ja.

25 Politisk situasjon endret Ikke dialog med SV i Stortinget på våre vegne. Aksel Hagen - jevnlig dialog med politisk ledelse Heidi Sørensen slipper oss ikke til foreløpig Valgkampen nærmer seg SV har fått fritt spillerom. SP og AP på sidelinjen i KD spørsmål nå Vanskelige bibelskolegodkjenninger med SV i KD Vil likevel fraråde å kutte dem helt. Vi kan få dem igjen etter valget Men vi må håpe mot valget og knytte sterkere kontakter mot høyresiden 25

26 Utfordringer m høyresiden evt inkludert sentrum i flertall Vil vi få tilskudd til lokaler nå?? Også de har vært og er utro mot oss Eksempler: ◦ Friskoleloven prioriterte ikke kr skoler ◦ Fikk ikke til husleie. Kun siste halvår 1-2 % ◦ Lokal debatt ved godkjenninger i Vest-Agder ◦ I Østfold har ikke KrF innstilt på ny kristen skole Ny lov som ikke prioriterer dagens formål i loven skaper usikkerhet på sikt! «Kommer og går» lovgivning er svært ustabilt Synliggjøringsforskriften er forankret i privatskoleforliket og PSL 26

27 Utfordringer m høyresiden i flertall På godkjenningsområdet har vi nå: Privatskoleloven § 2-1 Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag: a)religiøst b)anerkjend pedagogisk retning c)internasjonalt d)særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett e)norsk grunnskoleopplæring i utlandet f)særskilt tilrettelagd opplæring for funksjonshemma g)vidaregåande opplæring i små og verneverdige handverksfag. 27

28 Utfordr m høyresiden og sentrum Alternativet til dette i Friskoleloven var at frittstående skoler fikk rett til godkjenning når krav til kvalitet og innhold var oppfylt. Friskoleloven var det en del bra med, men den så for de kristne skolene bort fra foreldres sterkere rett når det er bunnet i religiøse og filosofiske grunner, sterkere eller «dobbelt rett enn rett til å opprette private skoler. Skapte politisk uro i mange leire, ikke bare rød Mitt syn er at politisk trenger vi heller et par nye grunnlagsbokstaver enn den totale retten til godkjenning og evt rett til å tjene penger på skoledrift. Langt fram i Norge før fortjeneste blir politisk stuerent. Kr skoler i Norge har meg bekjent ikke ønsket å tjene… Positivt m dem: 28

29 Innstilling 24 S (2011-2012) om Dok 8:134S 29 ……… Felles- og flertallsinnstilling først, så kommer: Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil særlig påpeke at manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon for mange friskoler. Disse medlemmer mener en gjeninnføring av kapitaltilskuddet vil være et helt avgjørende grep for å sikre en likere behandling av offentlige skoler og friskoler. Disse medlemmer viser til at gjeninnføring av kapitaltilskudd har vært et prioritert krav fra friskoleorganisasjonenes side, i tillegg til ønsket om at avskrivninger må tas inn i skolenes tilskuddgrunnlag og økt tilskuddsprosent. Disse medlemmer påpeker at intensjonen i privatskoleloven er at godkjente skoler som ikke drives av det offentlige, skal få dekket 85 pst. av sine kostnader gjennom tilskudd. Disse skolene har de samme krav til bemanning, lokaliteter og faglige planer som den offentlige skolen, og er i tillegg underlagt streng kontroll.

30 Innstilling 24 S (2011-2012) om Dok 8:134S 30 Forts Skoleslaget opplever likevel en rekke tilfeller der det er forskjellsbehandling. Dette gjelder f.eks. andel av ekstra finansieringspakker til skole, håndtering av «20- dagersregelen», tidspunkt for elevtelling og ikke minst kapital- eller husleiekostnader. Disse medlemmer mener også det er grunn til å se på rutinene for innrapportering av kostnader til lokaler i KOSTRA. Tilbakemeldinger viser store forskjeller i hvordan dette håndteres i de forskjellige kommuner. Disse medlemmer mener derfor det er viktig med en gjennomgang av grunnlaget for finansieringen av friskolene for å sikre at intensjonen i privatskoleloven følges, og støtter dokumentets forslag.

31 Utfordringer til H, FrP, KrF og V framover Om økonomi: Stå ved fellesmerknader i Innst. 24 S (2011-2012). Sørg for at fagskolene kap 276 under post 72 får kap 4-skoletilskudd Om godkjenning. La kristne skoler få være kristne skoler ut fra sine «dobbelte menneskeretter» Sørg for forenkling og manøvreringsevne for skolene som økonomiske institusjoner og la eleven og undervisningen, ikke jussen være viktigst i skolene…. 31

32 Krav til årets budsjett, til alle partier Redd Kongshaug MGs ekstratilskudd Sikre bedre satsgrunnlag via KOSTRA gjennom pkt 1-6 i de første foilene her Få opposisjonen til å skrive inn fellesmerknader i samsvar med Innst 24 S Er det mulig å få til noe som åpner for godkjenninger og ikke legger vekt på smålige krav til kapittel 4-skoler ? 32