Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvorfor det ikke er så lurt at pengene følger eleven

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvorfor det ikke er så lurt at pengene følger eleven"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvorfor det ikke er så lurt at pengene følger eleven
Noen grunnleggende problemer med ressursfordelingsmodellen i Osloskolen Denne presentasjonen er et forsøk på å forklare hvordan den ganske kompliserte ressursfordelingsmodellen i Osloskolen fungerer. Alle tallene som brukes er tall fra Informasjon om lønnskostnader kommer fra etaten og tallene som brukes i skoleeksemplet er en faktisk ungdomsskole i Oslo og det er de faktiske tallene som brukes både når det gjelder økonomi og elevtall. Vi har gjort vårt ytterste for å gjøre eksemplene reelle og for å gjøre dette klart og tydelig. Vi håper dette er til hjelp når dere skal prøve å forstå hvordan denne modellen virker. Det er selvsagt mange sider ved økonomien i Osloskolen som ikke dekkes i denne presentasjonen, det dere finner her er rett og slett hvordan pengene fordeles fra Utdanningsetaten og ut til skolene. Det er bystyret i Oslo som bestemmer hvor mye penger Utdanningsetaten har til fordeling. HVEM HAR VEDTATT FORDELINGSMODELLEN? Laget av: Jorunn Folkvord, driftsstyremedlem og tillitsvalgt ved Seterbråten skole Ane Heiberg, forelder og tidl. driftsstyreleder ved Seterbråten skole med hjelp fra Kontaktforum grunnskole i Utdanningsforbundet Oslo

2 A B To skoler – Helt like Akkurat like store inntekter
For å lage dette eksemplet, har vi rett og slett tatt den samme skolen to ganger og det gir selvsagt nøyaktig like forutsetninger. Det finnes ikke til helt like skoler i Oslo, men det gir et godt eksempel for å vise hvordan ressursfordelingsmodellen fungerer. Akkurat like store inntekter Akkurat like mange elever Akkurat like elever Akkurat like lærere Akkurat like i alt som koster penger

3 Litt mer om skolene våre
Det er ungdomsskoler Det er 5 klasser på hvert trinn 371 elever i alt på skolen Klassene har i gjennomsnitt 24,7 elever, så det er plass til flere elever. Det går greit nok økonomisk, men det er stramt. Dette er tall fra en faktisk ungdomsskole i Oslo og det er dette elevtallet som la grunnlaget for tildelingen de fikk i budsjettåret Skolen har teknisk sett plass til å ta inn 79 elever til hvis de fyller opp alle klassene til 30 elever og hvis det plutselig skulle komme flyttende mange ungdommer til deres område. Skolen har det ellers stramt. De klarer å sette inn vikarer sånn at det ikke er timer hvor elevene blir alene, men det kan være at gruppedeling og spesialundervisning ryker. Utstyr til praktisk undervisning får de råd til ved å handle på Clas Ohlson og andre billigkjeder. De har et ønske om å kjøpe inn nye læreverk i flere fag, men det er det ikke penger til. Skolebiblioteket drives på et minimum.

4 Rektor planlegger neste skoleår
Dette foregår på våren. Elever som slutter i 10. klasse og begynner i 8. klasse telles opp for å se hvor mange klasser det blir. Det telles opp hvor mange timer det er behov for på hvert trinn, og dermed hvor mange lærere skolen trenger. Pengene skolen er tildelt viser om det er mulighet til å betale for alle timene man trenger. Hvis noen lærere slutter eller skal i permisjon, må det ansettes nye. Utstyr som har blitt ødelagt eller er utslitt må erstattes, hvis det er penger til det. Her betyr våren fra februar og utover. Skolens budsjett blir klart i slutten av januar, og fra da av foregår planleggingen av neste skoleår. Tallene vi bruker i eksemplene vår er fra et budsjettår som er det samme som et kalenderår (januar-desember), mens skoleåret går fra august til juli. Dette gjør selvsagt at det er mange ting som er enda mer kompliserte enn det framstår her, men rektorene er godt vant med å planlegge på denne måten.

5 Hvor mye penger får hver skole?
Et basisbeløp på kr. Elevsats på kr. pr. elev. Diverse tilleggsbevilgninger (særskilt norsk, sosiodemografiske kriterier, skolefrukt, valgfag, m.m.). Dette er satsene for ungdomstrinn. Andre tilleggsbevilgninger som finnes er: alfabetiserings- og mottaksgrupper, tidlig innsats (bare barnetrinn) og ulike øremerkede bevilgninger til helt spesifikke tiltak og prosjekter. Ikke alle skoler har øremerkede bevilgninger og de varierer normalt i størrelse mellom kr og kr, noen få får noe mindre eller en del mer. For barnetrinn er basisbeløpet kr og elevsatsen kr. For kombinerte skoler (1.-10) er basisbeløpet kr. Sosiodemografiske kriterier er ulike kriterier basert på statistiske beregninger for inntaksområdet til skolen. Det gjelder inntekt, sosialhjelpsmottakere, eneforsørgere, m.m. Det er ganske kompliserte kategorier og et slags system for vekting av de ulike kategoriene. NB! Noen vil kanskje merke seg at vi ikke har tatt med hele økonomien til skolen. Aktivitetsskolen er formelt en del av skolene med barnetrinn, men økonomien er ikke felles. Skolene har også en egen pott penger satt av til husleie, m.m, disse pengene er også satt opp for seg. I budsjettet kommer dette fram som kalles separate funksjoner med egne nummer. 202 – Undervisningsrelaterte midler (Det er denne biten denne presentasjonen handler om) 222 – Bygningsrelaterte midler 215 - Aktivitetsskolen

6 Hva sier etaten om modellen?
Den skal være enkel å operere. Pengene skal fordeles etter objektive kriterier. Den skal være forutsigbar. Den må oppfattes som rettferdig. Dette er kriterier for modellen som etaten selv operer med. Dette viser de til når de redegjør om modellen, og de har gjort det klart at de mener at modellen fungerer i tråd med disse kriteriene.

7 Hvordan jobber vi med modellen?
Rektorene planlegger nøysomt, økonomien i osloskolen er stram. Mange skoler har bare penger til et minimum av timer. Våre skoler har strenge rektorer med god kontroll på økonomien. Det blir satt opp budsjett, årsvikarer blir ansatt, nytt utstyr bestilt, liste over nye ønsker som må vente lages. SÅ KOMMER SOMMERFERIEN... Det finnes selvsagt mange opplevelser av modellen. Vi har tatt et slags gjennomsnittlig utgangspunkt hvor økonomien er stram uten at det er krise, og hvor det er god oversikt og kontroll med økonomien. Vi er fullt klar over at situasjonen kan være helt annerledes, ikke minst ved skoler hvor elevtallet er lavt sånn at det har vært økonomiske vansker lenge. Vi har valgt å ta et relativt positivt utgangspunkt for å vise hvordan modellen fungerer på noen områder.

8 Noe har skjedd Det er 10 elever flere på skole B.
Det er 10 elever færre på skole A. Dette tilsvarer en endring på omtrent 2,7% eller 0,7 elever pr. klasse. Det kan være mange grunner til at 10 elever flytter på seg. Det er et svært lite antall i et boområde som har en ungdomsskole med 5 paralleller.

9 Hva betyr 10 elever for økonomien til skolene?
Elevsatsen for ungdomstrinnet er kr. 10 elever er det samme som kr. Dette er noe som kan skje på hvilken som helst skole. Dette kan ikke rektor forutse. Det er flaks og uflaks. La oss se på hva kr betyr for en skole i Oslo. 10 elever er et uttrykk for tilfeldigheter, det handler ikke om masseflytting fra en skole eller stor tilstrømming til en skole. Det er et viktig poeng at dette er tilfeldighetenes spill. Det er små tilfeldigheter som gir store utslag. Jo strammere økonomien er i utgangspunktet, jo større utslag får små variasjoner.

10 Forholdet mellom lønn og drift
Denne figuren viser alle pengene fra funksjon 202 (Undervisningsrealterte midler) delt opp etter utgifter, ikke inntekter. Det viser at lønnsutgiftene (lærere, ledelse, kontorpersonale, rengjørere, vaktmester) er den absolutt største biten av kaka. Drift er alle andre kostnader for å drive undervisning i et bygg (lærebøker, kladdebøker, datautstyr, blyanter, basketballer, toalettpapir, kopimaskiner, vaskemidler, m.m.). Drift er en svært liten del av de totale utgiftene. Figuren her viser ikke tallene fra skolen vi har som eksempel men tallene fra en barneskole. Den samme figuren vil imidlertid komme fram uansett hvilken ordinær grunnskole du velger i Oslo. Det vil være noen lokale variasjoner, men ikke store.

11 513 000 kr kan være... 5 klassesett med naturfagbøker 60 000 kr.
6 elektroniske tavler kr. Vi har sjekket med rektorer på ulike grunnskoler, og dette er utgifter til innkjøp som er sannsynlige. Her vil det selvsagt være muligheter for variasjoner, men dette er eksempler som viser virkeligheten på en god måte. Rufuskort er egne reisekort med Ruter som skoler og barnehager kan bruke. Opp til 15 elever kan reise en dag på et kort, så en klasse trenger 2 kort pr. tur til museer eller andre steder i Oslo. Det er lett å se at kr. gir mulighet for innkjøp som kan bedre kvaliteten på opplæringen. Vi har gjort et utvalg i vårt eksempel, men pengene kunne også vært brukt til blant annet biblioteket, utstyr til kroppsøving, instrumenter til musikk, utstyr til mer praktisk undervisning i naturfag eller samfunnfag. 50% økning til mat og helse: kr 2 klasseturer med Rufuskort pr. klasse: 9000 kr 3 klassesett med bærbare PC-er kr. Og da er det fortsatt 8500 kr igjen...

12 Eller, det kan være... ...En lærer
kroner gir faktisk rom for å ansette en lærer til. Det må da være en nyutdannet lærer med 4 årig utdanning, er det mer utdanning eller erfaring, blir det for dyrt. Det er også litt usikkert å ansette noen hvis skolen ikke er sikre på at de har midler for det neste skoleåret. En ekstra lærer på en skole kan blant annet bety at mange elever som trenger litt hjelp kan få nettopp det, eller få elever som trenger mye hjelp kan få det. ...En lærer

13 kr i minus er verre... En skoleassistent 30 timer i uka koster ca kr. En nyutdannet lærer koster kr. Ungdomsskoler har få assistenter, og det er som regel etter enkeltvedtak. Skole A må melde en lærer overtallig og timeplaner må omlegges midt i året. En tilfeldig endring i elevtallet som ingen kunne styre, har fått store negative konsekvenser for skolen. Tallene på lønnsutgifter har vi fått fra Utdanningsetaten. Husk at en skoles lønnskostnader også skal dekke sosiale utgifter m.m., og derfor er mer enn hva læreren får utbetalt i lønn. Når det gjelder assistenter kan det være stor variasjon i lønn, vi har valgt en gjennomsnittlig assistent når det gjelder alder, ansiennitet og lokale lønnstillegg i vårt eksempel. Enkeltvedtak betyr at en eller flere elever har fått vedtak om at de har krav på assistent som støtter dem gjennom skoledagen. Vedtaket innebærer en individuell rettighet, og det er ikke noe man får uten grundig vurdering. Det er veldig bra at disse elevene ikke mister hjelp de har krav på selv om skolen har økonomiske vansker. Å melde en lærer overtallig, betyr ikke at vedkommende blir sagt opp. Alle ved skolen er ansatte i Oslo kommune, og overtallighet betyr at de må få et nytt arbeidssted i kommunen. Dette kan selvsagt ta tid midt i et skoleår. Dette er en stor påkjenning for den ansatte, for elevene som mister en voksen de har knyttet seg til og for skolen som helhet som må leve med usikkerheten rundt når endringer skal tre i kraft. Det er også sånn at skolen har lønnsansvaret for den ansatte inntil de har fått et nytt arbeidssted i kommunen. Dette innebærer at selv om skolen omorganiserer og melder ansatte overtallig, betyr det ikke at utgiftene forsvinner med en gang. I en situasjon hvor flere skoler melder lærere overtallig samtidig kan det ta lang tid før vedkommende får et nytt arbeidssted.

14 OG NOEN nye elever ER UTGIFTER...
Ny elev etter jul som sitter i rullestol og trenger assistent, ingen penger følger denne eleven. Mye omorganisering, ustabile forhold lærere/elever, og dårlige læringsforhold. Og neste år kan det hende at man har penger til å ansette det man mangler igjen... Noen elever i Osloskolen har behov for ekstra voksenhjelp på grunn av fysiske funksjonshemminger. Mange vil tro at elever som er svaksynte, tunghørte eller sitter i rullestol automatisk får den hjelpen de trenger. Dette er ikke tilfelle. Hver skole må finne penger på sine budsjetter, og det er ingen tilleggsbevilgninger. En elev i rullestol vil ofte trenge assistent store deler av skoledagen, og kan medføre en kostnad for skolen på kr årlig, i tillegg kan det være behov for ekstra utstyr og ombygging for å legge til rette. Spørsmålet om tilleggsbevilgninger for elever med funksjonshemminger har vært oppe flere ganger, og for noen år siden ble det bestemt at noen diagnoser skal utløse egne midler. Dette gjelder kun autisme, psykisk utviklingshemming og multifunksjonshemminger, ingen fysiske funksjonshemminger eller andre diagnoser som vi vet gjør at elever trenger mye ekstra hjelp. Dette systemet gjør at en enkelt elev kan oppleves som en byrde og ikke som en ressurs for sin nye skole. Det er også viktig å vite at det kan jo hende at det kommer til nye elever på skolen i løpet av neste sommer, noe som gjør at det blir mer penger igjen, og kanskje man kan ansette en ny lærer istedenfor den som måtte meldes overtallig året før. Dette er selvsagt fint, men det betyr at elevgrupper igjen vil bli omorganisert, at timeplaner og rutiner endres – og hvem vet hva som skjer året etter det igjen?

15 Modellen tar ikke hensyn til hva lærerne koster skolene
Stor forskjell etter ansiennitet og utdanning. Erfarne lærere koster mer. Nye lærere gir flere timer pr. krone. Seniornedslagene har stor betydning. Ressursfordelingsmodellen tar ingen hensyn til at det ikke er en fastpris på lærere. Lærere får lønn justert etter ansiennitet og utdanning. En lærer med 7 års utdanning koster mer enn en med 4 års utdanning, og en lærer med 20 års erfaring koster mer enn en som er nyutdannet. En lærer med 20 års erfaring er som regel i slutten av 40-årene og har mange år igjen i arbeidslivet. Adjunkt er den formelle tittelen på en lærer som har 4-årig lærerskoleutdanning. Eksempelet viser en kostnadsforskjell på mer enn kroner i året. I eksempelet har vi også gitt lærerne med lengre erfaring lokale lønnstillegg, det er noe de fleste lærerne i Osloskolen har. Det er merkelig at vi har et system som straffer skoler økonomisk for å ha lærere med høy utdanning og lang erfaring. Seniornedslag er et uttrykk som er godt kjent blant lærere. Dette betyr at lærere som har fylt 55 og 60 år har færre undervisningstimer enn andre lærere. Dette er et veldig bra tiltak som gjør at flere erfarne lærere blir lengre i yrket. For den enkelte skolen betyr det imidlertid at hver undervisningstime koster mer. Det hadde vært enkelt å legge inn et kriterie i ressursfordelingsmodellen som kompenserte skolene for de ekstra utgiftene med å ha eldre, erfarne lærere. Dette har likevel ikke skjedd.

16 Hvordan oppleves denne modellen?
Er den enkel å operere? Er pengene fordelt etter objektive kriterier? Er den forutsigbar? Oppfattes den som rettferdig?

17 Modellen tar utgangspunkt i elevene, men...
...én elev er en svært liten utgift for en skole. ...de elevene som faktisk koster, får man ikke penger til. ...elevmassen er uforutsigbar, lærermassen er svært forutsigbar. ...det er lærerne som koster, og det tar modellen ikke hensyn til. Dette er våre viktigste ankepunkter mot ressursfordelingsmodellen sånn som den ser ut i dag. Det er selvsagt mange flere detaljer man kan gå grundig inn i, men vi har altså valgt disse. Det vil også alltid være et spørsmål om hvor mye penger det er til fordeling. Når den store potten er knapp, så er det klart at det blir stramt rundt om på skolene. Men vi tror det er enda viktigere at systemet er forutsigbart når det er lite penger å fordele. Alle som styrer egen økonomi vet at når det er lite penger er det størst behov for forutsigbarhet og et tydelig system. Vi håper at denne presentasjonen har hjulpet dere til å forstå mer av hvordan økonomien i Osloskolen fungerer og hva det har å si for deres skole.


Laste ned ppt "Hvorfor det ikke er så lurt at pengene følger eleven"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google