Rådhuset 05. og 07.mai 2009. ”Tverrfaglig spesialisert rusbehandling” - et nytt tjenesteområde i spesialisthelsetjenesten - et nytt tjenesteområde i spesialisthelsetjenesten.

Presentasjon om: "Rådhuset 05. og 07.mai 2009. ”Tverrfaglig spesialisert rusbehandling” - et nytt tjenesteområde i spesialisthelsetjenesten - et nytt tjenesteområde i spesialisthelsetjenesten."— Utskrift av presentasjonen:

1 Rådhuset 05. og 07.mai 2009

2 ”Tverrfaglig spesialisert rusbehandling” - et nytt tjenesteområde i spesialisthelsetjenesten - et nytt tjenesteområde i spesialisthelsetjenesten Ruspoliklinikk (RUPO) Psykiatrisk Ungdomsteam (PUT) Ruspoliklinikk (RUPO) Psykiatrisk Ungdomsteam (PUT) Et tilbud til pasienter med rus-, avhengighet- og psykiske vansker Et tilbud til pasienter med rus-, avhengighet- og psykiske vansker Ruspoliklinikken må gi alle pasienter et faglig godt tilbud om tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Strategisk plan ARA 2006-2010 etter oppdrag fra Helse Øst) Ruspoliklinikken må gi alle pasienter et faglig godt tilbud om tverrfaglig spesialisert rusbehandling (Strategisk plan ARA 2006-2010 etter oppdrag fra Helse Øst)

3 F1x.2 Avhengighetssyndrom Bl.a. ”..høyere prioritering for å innta stoffet enn for andre aktiviteter og forpliktelser” Bl.a. ”..høyere prioritering for å innta stoffet enn for andre aktiviteter og forpliktelser” Og minst 3 av følgende: Og minst 3 av følgende: A.(1) Trang (Craving) A.(1) Trang (Craving) (2) svekket evne til å styre inntaket, stanse eller nedsette bruken (2) svekket evne til å styre inntaket, stanse eller nedsette bruken (3) abstinenssymptomer eller inntak for å oppheve eller unngå disse (3) abstinenssymptomer eller inntak for å oppheve eller unngå disse

4 F1x.2 forts. (4) toleranseutvikling (4) toleranseutvikling (5) dominerende rolle mht prioritering og tidsforbruk (5) dominerende rolle mht prioritering og tidsforbruk (6) vedblivende bruk tross erkjent skadevirkning (6) vedblivende bruk tross erkjent skadevirkning

5 Endringsprosessen Prochaska & DiClemente 1992 Føroverveielsesfasen (ikke et bevisst ønske om endring) Føroverveielsesfasen (ikke et bevisst ønske om endring) Overveielsesfasen (preget av ambivalens) Overveielsesfasen (preget av ambivalens) Beslutningsfasen (ønsker endring) Beslutningsfasen (ønsker endring) Handlingsfasen (jobber aktivt med å endre rusbruk, lære å mestre et liv uten rus) Handlingsfasen (jobber aktivt med å endre rusbruk, lære å mestre et liv uten rus) Vedlikeholdsfasen (jobbe med å opprettholde motivasjonen for rusfrihet, tilbakefallsforebygging) Vedlikeholdsfasen (jobbe med å opprettholde motivasjonen for rusfrihet, tilbakefallsforebygging) Tilbakefall (en del av prosessen, men jobbe med at det blir kortvarig, finne risikosituasjoner og nye handlingsalternativer) Tilbakefall (en del av prosessen, men jobbe med at det blir kortvarig, finne risikosituasjoner og nye handlingsalternativer)

6 Hva er god behandling? Biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle faktorer påvirker hele misbruksprosessen. Biologiske, psykologiske, sosiale og kulturelle faktorer påvirker hele misbruksprosessen. Det er vanskelig (umulig) å finne en forklaringsmodell eller en metode som kan hjelpe alle. Det er vanskelig (umulig) å finne en forklaringsmodell eller en metode som kan hjelpe alle. For de fleste pasienter er det en kombinasjon av tiltak, tilpasset den enkeltes behov, i riktig orden og med god ”timing” som kreves for en vellykket behandling. For de fleste pasienter er det en kombinasjon av tiltak, tilpasset den enkeltes behov, i riktig orden og med god ”timing” som kreves for en vellykket behandling. Ann-Gerd Melin og Christina Näsholm ”Behandlingsplanering vid missbruk”

7 Når det fungerer: Motivert henviser, spør direkte, gir god informasjon om tilbud, tilbyr praktisk / økonomisk støtte Motivert henviser, spør direkte, gir god informasjon om tilbud, tilbyr praktisk / økonomisk støtte Motivert behandler, er aktiv med å ta kontakt med pasienten, gir god informasjon, møter pasienten der han er i sin endringsprosess Motivert behandler, er aktiv med å ta kontakt med pasienten, gir god informasjon, møter pasienten der han er i sin endringsprosess Forventning om å lykkes gir energi og skaper motivasjon Forventning om å lykkes gir energi og skaper motivasjon

8 Aktuelle samarbeidspartnere Sosialtjenesten Sosialtjenesten fastlege fastlege Familien, når pasienten ønsker det Familien, når pasienten ønsker det Uteseksjonen i Oslo Uteseksjonen i Oslo NAV trygd / NAV arbeid NAV trygd / NAV arbeid Institusjoner innen TSB, akuttavdelinger psykiatrisk/medisinsk Institusjoner innen TSB, akuttavdelinger psykiatrisk/medisinsk Tidligere behandlere Tidligere behandlere Hjemmetjenesten i kommune/bydel Hjemmetjenesten i kommune/bydel Støttekontakt Støttekontakt

9 Oppsummering Kort ventetid mellom henvisning og første samtale Kort ventetid mellom henvisning og første samtale Kunnskap og evne til å skape håp om endring (motivasjon) Kunnskap og evne til å skape håp om endring (motivasjon) Forpliktende samarbeid mellom de ulike nivåene også før, under og etter institusjonsopphold Forpliktende samarbeid mellom de ulike nivåene også før, under og etter institusjonsopphold Fravær av egenandel…. Fravær av egenandel…. Et behandlerteam som er støttende og raust Et behandlerteam som er støttende og raust Et tilgjengelig og fleksibelt tilbud Et tilgjengelig og fleksibelt tilbud

10 Psykolog Rolf Sundet Vår primære oppgave er å lette menneskelig lidelse og øke sannsynligheten for at folk får flere handligs- og opplevelsesmuligheter. Forskning tyder på at å løse problem, lindre lidelse og bidra til helbredelse innebærer å arbeide i forskjellige kontekster og at endring og læring i en kontekst ikke nødvendigvis generaliseres til andre kontekster. Altså at virkelighetens menneskelige vansker ikke er monokontekstuelle, men multikontekstuelle. Vår primære oppgave er å lette menneskelig lidelse og øke sannsynligheten for at folk får flere handligs- og opplevelsesmuligheter. Forskning tyder på at å løse problem, lindre lidelse og bidra til helbredelse innebærer å arbeide i forskjellige kontekster og at endring og læring i en kontekst ikke nødvendigvis generaliseres til andre kontekster. Altså at virkelighetens menneskelige vansker ikke er monokontekstuelle, men multikontekstuelle.