Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vårsamling 2010PPT 1 26.-28.april 2010, Clarion Hotel Stavanger ASSS-nettverk Pleie- og omsorgstjenester Tina Skarheim, KS

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vårsamling 2010PPT 1 26.-28.april 2010, Clarion Hotel Stavanger ASSS-nettverk Pleie- og omsorgstjenester Tina Skarheim, KS"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vårsamling 2010PPT april 2010, Clarion Hotel Stavanger ASSS-nettverk Pleie- og omsorgstjenester Tina Skarheim, KS

2 Tirsdag 27.april 2010 Velkommen!

3 Velkommen til samling v/Tina Oppstart Velkommen Presentasjoner Programmet for samlingen Målsettinger og ambisjoner… ASSS 2010, fremdrift Evt, praktisk

4 Program Tirsdag 27.april :30Velkommen, oppstart 09:00SHR 11:30Lunsj 12:30Kostra :00Slutt faglig program 17:55Oljemuseet 20:00Middag Restaurant Renaa

5 Program Onsdag 28.april :30Oppstart Produksjonsindekser 11:00Oppsolidering 12:00Slutt Lunsj og hjemreise

6 ASSS PLO aprilNettverkssamling 18.maiFrist for kommentarer på utfordringsnotat Strek settes for direktekontakt rådgiver - nettverk juniPK-møte, rammer for arbeidet 15.juniKS starter arbeidet med rapport 25.juniexcel/figurer publiseres Arbeid med rapport, versjoner, justeringer 1.oktoberAlle rapporter publiseres på åpent nett oktPLO-samling

7 Samhandlingsreformen Marit Bore, Levekårssjef og Bente Gunnarshaug, rådgiver, Stavanger kommune: Presentasjon av samhandlingsstrategi mellom Stavanger kommune og Stavanger Universitetssykehus Presentasjon av samarbeidsprosjekt mellom Stavanger kommune og bl.a. Stavanger helsehus Wenche Halvorsen, Virksomhetsleder, Fredrikstad kommune: Presentasjon av samhandlingsprosjekt mellom Fredrikstad kommune og Sykehuset Østfold Therese Sivertsen, rådgiver, KS: KS-perspektivet: Hva er de viktigste spørsmål og utfordringer for PLO-tjenestene? Oppfølgingsspørsmål og dialog underveis Pause ca kl 10:00 Erfaringsdeling og samtale rundt bordene frem mot lunsj

8 12:30 – 16:30 Kostra og Iplos 2009

9 Datagrunnlag og avgrensning Datagrunnlag Kostra 2009 (nivå 2 og nivå 3), publisert 15.mars 2010 Avgrensning Kostra-funksjoner som er definert som Pleie- og omsorgstjenester: Funksjon Aktivisering og støttetjenester overfor eldre og funksjonshemmede Funksjon Pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon Funksjon Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende Funksjon 261 – Institusjonslokaler Veileder Viktig å følge med på endringer, årlig veileder fra KRD med justering av titler/innhold i funksjonene

10 Indikatorer 2009, Pleie- og omsorg Enkeltindikatorer først – profiler sist! Følger rekkefølge i sammenstillingsnotatet 1.Behov 2.Prioritering 3.Dekningsgrader 4.Produktivitet 5.Tjenesteprofiler

11 Behov

12 Hva styrer behovene? Hvordan måle behov for tjenester? Finnes det objektive målemetoder, eller er det kun etterspørsel som gir oss kunnskap? Viktigste kilder Andel innbyggere i ulike aldersgrupper Registrerte behov hos tjenestemottakere Andre kjennetegn ved innbyggerne eller kommunen? Levekårsindeks – erstatning? Annet

13 Behov – andel eldre innbyggere 22

14 Behov – andel 80 å r og eldre som er enslige 24

15 Behov – registrert bistandsbehov hos mottakere av hjemmetjenester Høy andel med lite bistandsbehov – sammenfallende med høye dekningsgrader? Relevant i fht terskel - innslagspunkt Samvariasjon med timetildeling? 25

16 Mottakere av hjemmetjenester 0-66 år, fordeling på bistandsbehov 26

17 Mottakere av hjemmetjenester 67 år og eldre, fordeling på bistandsbehov 28

18 Behov – andel brukere i institusjon med omfattende bistandsbehov Ikke/49

19 Ressursbruk pr innbygger Våre indikatorer viser ressursbruk pr innbygger. Ulik ressursbruk kan forklares med ulikt inntektsnivå eller ulik prioritering Gjennomsnittstall som synliggjør hvor mye penger kommunen bruker til en tjeneste – sett i forhold til hvor mange som kan motta tjenesten

20 Netto driftsutg. hjemmetjeneste 0-66 år, konsern ekskl. sosiale utg., kr pr innb 0 – 66 år 32

21 Netto driftsutg. hjemmetjeneste 67 år og eldre, konsern ekskl. sosiale utg., kr pr innb 67 år og eldre 33

22 Netto driftsutg. institusjonstjeneste, konsern ekskl. sosiale utg., kr pr innb 80 år og eldre 32

23 Dekningsgrader Hvem mottar tjenester Kapasitet Sammensetning av tilbudet Angivelse av hvor stor andel av målgruppen (%) som mottar tjenester Indikatorer beregnes ved å ta antall brukere av tjenesten og dele på antall personer i målgruppa

24 Andel innbyggere som enten er beboer på institusjon eller mottar kjernetjenester 35 NB alle typer hjemmetj er inkludert! Se i smh med prioritering og enhetskostnad

25 Andel innbyggere som mottar hjemmetjenester, aldersfordelt 37

26 Andel innbyggere 80 år og eldre som mottar hjemmetjenester,

27 Innbyggere 80 år og eldre, dekningsgrad tjenester 36

28 Mottakere av hjemmesykepleie og praktisk bistand, aldersfordelt 39

29 Boliger med heldøgns bemanning, aldersfordeling av beboere Ikke

30 Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år og eldre 43 Inkludert i institusjonsbegrepet: Sykehjem, aldershjem eller boform med heldøgns omsorg, korrigert for evt utleie. Beboere i barneboliger eller avlastningsboliger er ikke inkludert. Data er hentet fra skjema 5 pkt 2 og 5.

31 Plasser i institusjon i % av innbyggere 80 år og eldre, X Hva skyldes endringer? Endring i antall eldre – uendret kapasitet? Endring kapasitet?

32 Sammensetning av institusjonstilbudet, fordeling av type plasser Ikke

33 Indikator i tjenesteprofil: Andel beboere på tidsbegrenset opphold Hentet fra Kostra nivå 2, forklaring: Indikatoren viser heldøgnbeboere som er skrevet inn for korttidsopphold i prosent av alle innskrevne heldøgnsbeboere pr Andel heldøgnsbeboere på korttidsopphold=(Heldøgnsbeboere innskrevet for korttidsopphold / heldøgnsbeboere innskrevet i alt)*100 Teller=Heldøgnsbeboere innskrevet for korttidsopphold pr Data er hentet fra skjema 5 pkt.7 tom årgangen, fom fra IPLOS. Nevner= Heldøgnsbeboere innskrevet i alt pr Data er hentet fra skjema 5 pkt 7 tom årgangen, fom fra IPLOS.

34 Beboere på langtidsopphold i institusjon. Fordeling på bistandsbehov 49

35 Utnyttelsesgrad institusjonsplasser tidsbegrenset opphold 54

36 Utnyttelsesgrad institusjonsplasser langtidsopphold 55

37 Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem,

38 Årsverk leger pr 1000 plasser i institusjon Stavanger: fra 10,8 til 14,6

39 Produktivitet Hvor mye tjenester som tilbys for en sum kroner Enhetskostnad Kostnadseffektivitet Gjennomsnittlig enhetskostnad – indikasjoner på produktivitet Indikatorer beregnes ved å dele forbrukte ressurser på antall leverte enheter

40 Netto driftsutg. hjemmetjenester 0 – 66 år, konsern ekskl. sosiale utg. Kr pr mottaker og gj.sn. bistandsbehov, år 57

41 Netto driftsutg. hjemmetjenester 67 år og eldre, konsern ekskl. sosiale utg. Kr pr mottaker og gj.sn. bistandsbehov, 67 år og eldre 59

42 Netto driftsutg. hjemmetjeneste. Konsern ekskl sosiale utg. Kr pr vedtakstime 67

43 Korrigerte brutto driftsutgifter pr komm. plass i institusjon, konsern ekskl. sosiale utg Andel beboere med omfattende bistandsbehov 68

44 Korrigerte brutto driftsutgifter pr kommunal plass i institusjon, konsern ekskl. sosiale utg,

45 Legetimer pr uke pr beboer i sykehjem 52

46 Årsverk lege pr plasser i institusjon 53

47 Andel årsverk i brukerrettede tjenester med fagutdanning 73

48 Andel fravær av totalt antall årsverk 72

49 Forenklede tjenesteprofiler Diskusjonsgrunnlag på samling Ressursbruk pr innbygger Deekningsgrader Produktivitet

50 Enkel profil , Fredrikstad

51 Enkel profil , Bærum

52 Enkel profil , Oslo

53 Enkel profil , Drammen

54 Enkel profil , Kristiansand

55 Enkel profil , Sandnes

56 Enkel profil , Stavanger

57 Enkel profil , Bergen

58 Enkel profil , Trondheim

59 Enkel profil , Tromsø

60 Oppsummering etter diskusjoner (litt mer detaljer på kommende bilder) Timer – for mye uklart, store følgefeil Hva skjer i Helsedir vedr sletting av timer for brukere som er rapportert med > 168 t/u? Kommunene har ulik praksis for hva som legges inn i hjemmetjeneste Psykisk helse –kan ulik føring (timer) forklare ulikheter i tall?

61 Timer –Timer pr bruker > 168 strykes –Skaper også store følgefeil fordi fordeling av timer brukes som grunnlag for fordeling av kroner på aldersgrupper o/u 67 Kan vi få ssb med på at komm registrerer reelt antall timer (slik komm oppfatter det), og at komm kan få de ”store” tallene i retur, og at SSB reduserer til 168 timer. I alle fall jobbe for at ssb ikke nuller, dette er det aller dårligste alternativet –Selv en reduksjon til 168 t/u er ille Uklart om SSB slår sammen ulike tjenester pr bruker, og deretter nuller dersom samlet vedtak overstiger 168 timer. Dersom dette er tilfellet, så vil antallet timer som nulles være enda større enn hva vi tidligere har trodd

62 Kommunene kan ha ulik praksis for hva som legges inn i hjemmetjenester –To eksempler Lar Tuberkulose – smittevern/komm.helse eller hjemmetj (254)? –Det finnes mange flere tjenester…

63 Psyk helsearbeid Hvordan registreres utgifter Hvordan registreres brukere Eks noen komm tildeler hjspl til psyk helse Avgrensn 241 – 254

64 Forberede kommentarer på tjenesteanalyse –15 min Oppsummering pr kommune: –Forberede tilbakemeldingen til KS på utfordringsnotat –Ta gjerne utgangspunkt i de diskusjonene dere har hatt i løpet av dagen...

65 Program Onsdag 28.april :30Oppstart Produksjonsindekser 11:00Oppsolidering 12:00Slutt Lunsj og hjemreise

66 Produksjonsindekser – hvorfor tema på samling? PI brukes allerede av andre i analyser og dokumentasjon av kommunene, derfor viktig at ASSS-kommunene selv har kunnskap og bevissthet PK bestemt at PI sannsynligvis skal brukes i ASSS Viktig at PLO-nettverket bidrar og gir innspill! –Innhold og vekting –Fordeler – nytteverdi –Svakheter - fallgruber

67 Produksjonsindekser Innlegg v/Trond Hjelmervik Hansen

68 Produksjonsindekser - gruppearbeid 1.Deltakerne sorterer seg på linje etter ønsket tema 2.Til sammen 5-6 bord, deltakernes interesse bestemmer hvor mange bord vi får på hvert tema 3.Gruppeleder: Den med flest bokstaver i fornavnet Blå: Vi som er litt usikre, forstår vi dette, hva var uklart/vanskelig? Rosa: Hvilke indikatorer kan/bør inngå i PI, og hva bør være vektingen? Turkis: Hvordan kan indeksene brukes på en god måte, fordeler og ulemper ved å bruke PI i ASSS

69 Svar fra gruppene Dette er ikke ASSS PLO sine endelige konklusjoner eller tilbakemeldinger, men er ment å gi noen innspill tilbake til Programkomiteen og til de i KS som arbeider med Produksjonsindekser

70 Plenum Oppsummering av økta Oppsummering av diskusjoner – plenumsrapportering ASSS PLO sine innspill, særlig punkter som er viktig å melde til PK/SG

71 Hvordan kan indeksene brukes på en god måte? Hva kan være fordeler og ulemper/farer ved å bruke PI i ASSS-rapportene? Komme i gang med bruk så raskt som mulig Siden andre bruker PI så må vi også kjenne til elementene som ligger inne Tar høyde for inntektsnivå, prod.evne og befolkningssamennsetning er en fordel Ulempe: får ikke sett egen utvikling isolert sett, bare i fht snittet. Bevissthet omkring gjennomsnitt som norm (referansenivå) Kan være lurt å se på de som skiller seg mye ut – hva er forklaring, hvilke grep gjør disse kommunene? Kan brukes som et kart for å se hvordan man selv ligger an i fht andre Skeptisk til å bruke gj.snitt som ”magnet” for utviklingsretning Kilde, datagrunnlag er usikkert. Selv om vi gjør mange beregninger så er fortsatt kilde og datagrunnlag usikkert Kvalitet i hjemmetjenesten – hva er egentlig det?

72 Hvilke indikatorer kan/bør inngå i PI for PLO? Hva bør være vektingen? Ulike indikatorer for ulike tjenester 1. Noen indikatorer som er for hele PLO (uavhengig av tjeneste) –Andel i personellet med fagutdanning (kvalitet) –Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov 2. Heldøgns/institusjonstjeneste –Andel innb som er beboere i inst (alle som bor) + beboere i bolig med heldøgns bemanning –Andel beboere i enerom (med bad) (kvalitet) –Legedekning i institusjon (kvalitet) Hjemmetjeneste –Totale mottakere av kjernetejenester, herav Andel med bare praktisk bistand Andel med bare hjspl Andel som får begge deler Andel som har dagopphold –Andel av de som har hj.tj som i tillegg har korttidsopphold i løpet av året

73 Utfyllende innspill Formel for produksjonsevne er vanskelig å forstå Forslag: Beregne produktivitet før man korrigerer for utgiftsbehov – fordi produktivitet (enhetskostnad) i seg selv er interessant Jfr diskusjon om timer – hva skjer hvis vi bytter ut brukere med timer i PI? Simulere… Viktig å ha en tydelig forklaring ut til kommunene om hvordan dette gjøres, f.eks –forklare (argumentere) for hvorfor vektingen innad i PI er som den er –betydning av utgiftsandeler –regel om at hovedind skal telle 80 % til sammen. Budsjettandeler avgjør vekting innenfor disse

74 Rapport 2010  Indikatorvalg – endringer fra utfordringsnotat?  Andre innspill?  Fremdrift og frister aprilNettverkssamling 18.maiFrist for kommentarer på utfordringsnotat Strek settes for direktekontakt rådgiver - nettverk juniPK-møte, rammer for arbeidet 15.juniKS starter arbeidet med rapport 25.juniexcel/figurer publiseres 1.oktoberAlle rapporter publiseres på åpent nett oktPLO-samling

75 SHR – hvordan kan/bør PLO-nettverket følge opp, arbeide videre? Vurdere konsekvenser av endringer som kommer, eks personellbehov Finansieringsordning, fersk informasjon på neste samling Hvilke sekkeposter behøves fremover? Kostrafunksjonene 253 og 254 vil være for store ”Faglig forsvarlig tilbud” skal beskrives i enkeltvedtak – uavh av de kjente termene for tjenester (både type og volum). (Kjell W) Bør være et AU for forberedelse av samlingen. Konklusjon: Ønsker felles samling med Kommunehelse-nettverket

76 Timer, antall brukere Spørsmål: Kan ulikheter mellom kommuner forklares med organisering mv innenfor psykiskt helsetjeneste? Trondheim arbeider videre med dette frem mot neste samling Må ha en kontaktperson fra hver kommune

77 Feilkilde i Iplos - timer SSB sin praksis for stryking av timer! –Dersom en bruker er registrert med > 168 timer pr uke så strykes alle timer for denne bruker –Dette skaper store følgefeil fordi fordeling av timer brukes som grunnlag for fordeling av ressurser på aldersgrupper o/u 67. Kan vi få SSB med på at komm registrerer reelt antall timer (slik komm oppfatter det), og at komm kan få de ”store” tallene i retur, og at SSB reduserer til 168 timer. Dagens praksis i SSB – at alle timer nulles – er det aller dårligste alternativet! –Selv en reduksjon til 168 t/u er ille, men bedre enn å nulle helt ut PLO-nettverket ønsker også avklart hvorvidt SSB slår sammen ulike tjenester pr bruker, og deretter nuller dersom samlet vedtak overstiger 168 timer. Dersom dette er tilfellet, så vil antallet timer som nulles være enda større enn hva vi tidligere har trodd Konklusjon fra ASSS PLO-nettverket er at man ønsker å fortsatt bruke indikatorer og beregniner, på tross av svakheter

78 Endringer/feil i utfordringsnotatet?  Sjekk netto utg hj tj 0-66 pr innb 0-66

79 Feilkilde mht antall brukere og ressurser som brukes til hjemmetjenester Komm legger ulike oppgaver inn i hjemmetjeneste –Lar –Tuberkulose – smittevern/komm.helse eller hjemmetj (254)? –Osv – mange flere! –Dette bør diskuteres i nettverket, jobbe for å avklare ulikheter, evt harmonisere praksis

80 Kostra-funksjoner Samhandl reformen Psyk helse Ta opp med ssb hvordan dette bør påvirke kostra-funksjoner –Behovet for mer finmasket kostra-struktur

81 Neste samling Ytre ramme: oktober 2010 Evt november, felles med kommunehelse Avklaringer som må gjøres: Varighet? PK ønsker at nettverket vurderer en-dags samling Nå er hele runden tatt – hva nå? Hvor? Tema? Prat rundt bordene Høyttenkning og konklusjon i plenum

82 Konklusjoner – neste samling Tina følger opp initiativet om felles samling med Kommunehelse Forslag –Høst 2010 en dag –Ellers høstsamling: en dag, KS utfordres på å følge opp med analyse av tema fra vårsamling/analyse av årets rapport –Vårsamling som nå Sammen med komm.helse først, og plo alene etterpå Mulig å legge vårsamling et annet sted enn våre 10 komm? Vi kan hente inn noen eks fra Danmark

83 12:00 Lunsj Takk for nå, god tur hjem!


Laste ned ppt "Vårsamling 2010PPT 1 26.-28.april 2010, Clarion Hotel Stavanger ASSS-nettverk Pleie- og omsorgstjenester Tina Skarheim, KS"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google