Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Om forebygging, folkehelse Og Utskrivningsklare pasienter

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Om forebygging, folkehelse Og Utskrivningsklare pasienter"— Utskrift av presentasjonen:

1 Om forebygging, folkehelse Og Utskrivningsklare pasienter
Tjenesteavtalene 10 og 5 Om forebygging, folkehelse Og Utskrivningsklare pasienter

2 Utgangspunkt: samhandling
NOU 2005 «Fra stykkevis til helt-en sammenhengende helsetjeneste.» Wistløffutvalget. (Innholdsreformønske) Stortingsmelding 47 ( ) Reform med økonomiske virkemidler. Wisløffutvalget gjorde en utredning som leverte en bred analyse av samhandlingsutfordringene i Nou 2005 fra stykkevis til helt- en sammenhengende helsetjeneste. Denne dannet grunnlaget for at staten og KS i 2007 inngikk avtale for å forbedre samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Dette resulterte i Stortingsmelding 47 samhandlingsreformen «rett behandling på rett sted til rett tid», denne ble vedtatt i stortinget 19. juni 2009. Stortingsmeldingen beskriver fem hovedgrep: 1.Klarere pasientrolle, 2. ny kommunerolle, 3. Etablering av økonomiske insentiver, 4. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles for i større grad å bruke sin spesialkompetanse. 5. Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer.

3 «Gode pasientforløp er satt sammen på en rasjonell og koordinert måte for å møte pasientens ulike behov» Samhandlingsreformens intensjoner kan oppsummeres slik: «Gode pasientforløp er satt sammen på en rasjonell og koordinert måte for å møte pasientens ulike behov.

4 Tjenesteavtalene Helse og omsorgstjenesteloven § 6-2 : Krav til avtalens innhold Helse og omsorgstjenestelovens § 6-2 definerer i elleve punkter hva avtalene mellom kommunen og sykehuset som et minimum skal inneholde.

5 Tjenesteavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging
Folkehelseloven er styrende for denne avtalen. Utjevne og motvirke sosialt betingede helseforskjeller Dreining fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv Tverrsektorielt, helhetlig helsefremmende arbeid Kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet på en forsvarlig måte. Folkehelseloven av 19/6-2009, endret sist 14/6-2013, pålegger kommuner, fylker og stat til å tenke helse i alt vi gjør. Sentrale mål er å utjevne og motvirke sosialt betingede helseforskjeller. Innebærer en dreining fra sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv. En avgjørende suksessfaktor er fokus på tverrsektorielt og helhetlig helsefremmende arbeid. Loven skal sikre at kommunen, fylkeskommunen og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte.

6 Definisjoner Folkehelse: Befolkningens helsetilstand, og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som fremmer folkehelsen Helse fremmende arbeid: Systemrettet arbeid for å fremme positive helsefaktorer Folkehelse kan defineres som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid kan beskrives som samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Helsefremmende arbeid, kan defineres som systemrettet arbeid for å fremme positive helsefaktorer, eller som « den prosess som gjør folk i bedre stand til å bedre og bevare sin helse»

7 Tre forebyggingsnivåer
Primærforebygging Sekundærforebygging Tertiærforebygging Primærforebygging vil være å forhindre at problem, skade eller sykdom oppstår i befolkningen, denne typen forebygging resulterer i reduksjon i antall nye tilfeller. Sekundærforebygging retter seg mot å redusere omfang, alvorlighet eller varighet av et problem når det først har oppstått. Tertiærforebygging henspiller på å redusere problemer som kan oppstå som følge av at en skade, sykdom eller lidelse oppsto. Det vesentlige blir innsats som forhindrer eller letter følgetilstander.

8 Kommunen og UNN Samarbeid om helsefremmende og forebyggende oppgaver
Styrke kunnskapsgrunnlaget om folkehelse i regionen Utvikle indikatorer Evaluere effekt Gjensidig ansvar for veiledning, kompetanseutveksling og kunnskapsformidling i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Spesielt fokus på barns psykiske helse. UNN og kommunen skal Samarbeide om Helsefremmende og forebyggende oppgaver, i dette inngår elementer som å styrke kunnskapsgrunnlaget om folkehelse i regionen, være med å utvikle indikatorer på folkehelse, samt å evaluere effekter av tiltakene som er iverksatt. Partene har et gjensidig ansvar for veiledning, kompetanseutveksling og kunnskapsformidling i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Den psykiske helsen til barn skal ha spesielt fokus, dette gjelder også barn som pårørende.

9 Kommunen og UNN Partene skal påvirke befolkningens helse gjennom vektlegging av de bakenforliggende årsaksfaktorene for god helse. Partene skal påvirke befolkningens levevaner Samarbeid om forebyggende tjenester Samarbeid om smittevern og miljørettet helsevern Koordinering av tjenester og planer Partene skal påvirke befolkningens helse gjennom vektlegging av de største årsaksfaktorene for god helse, vi kan da ramse opp: Trygg oppvekst, Arbeidsdeltagelse, forutsigbar Inntekt,Utdanning, Boligforhold, Sosial tilhørighet og tilgjengelighet, Lovpålagte helse-, sosial- og barneverntjenester,Ytre miljøfaktorer, Individuell helseatferd. Levevanene skal forbedres gjennom å ha fokus på områder som fysisk aktivitet, forebygge overvekt, godt kosthold, tannhelse, psykisk helse, røykeslutt, rusforebygging og sikkerhetsfremmende og skadeforebyggende arbeid. Partene har ansvar for å utvikle samarbeid om forebyggende tjenester, samt frisklivs- og lærings- og mestringstilbud, der forholdene ligger til rette for dette. Partene skal samarbeide om smittevern og miljørettet helsevern. Partene er pliktige til å samarbeide om koordinering av tjenester og planer for pasienter og brukere med behov for langvarige tjenester og sikre medvirkning fra brukere i planlegging og evaluering av helsefremmende og forebyggende tjenester.

10 Kommunen Forebygging og helsefremmende fokus ved ytelse av helse- og omsorgstjenester Folkehelsehensyn i den generelle samfunnsplanleggingen Folkehelsearbeid skal inngå i planverk og internt samarbeid mellom ulike aktører i kommunen. Så kommer vi inn på kommunens spesifikke ansvar: Forebygging og helsefremmende arbeid skal være integrert i kommunens ytelse av helse og omsorgstjenester, i tillegg skal brukermedvirkning være en integrert del av dette på individ og systemnivå. Hensynet til folkehelsa skal også ivaretas i den generelle samfunnsplanleggingen. Folkehelsearbeidet skal inngå i planverk og internt samarbeid mellom ulike aktører i kommunen. I plan og bygningsloven er oppvekstforholdene sentrale elementer.

11 Kommunen Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer
Utvikle tilbud på bakgrunn av oversikten Kommunen skal ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Ut i fra denne oversikten skal kommunen utvikle helsefremmende og forebyggende tilbud til befolkningen for alle grupper.

12 Kommunen Tidlig intervensjon God koordinering av forebyggende innsats
Godt system for migrasjonshelse Bidra inn i forebyggende tilbud utviklet av UNN Ha et kommunalt system for smittevern og miljørettet helsevern Dialogmøter med helseforetaket Kommunen har ansvar for tidlig intervensjon og god koordinering av forebyggende innsats for kommunens innbyggere Kommunen skal også utvikle et godt system for å ivareta helsen til våre nye landsmenn Kommunen har ansvar for å bidra inn i forebyggende og helsefremmende tilbud utviklet av UNN, herunder lærings og mestringstilbud. Et kommunalt system for smittevern og miljørettet helsevern skal være på plass. I små kommuner skjer dette ofte gjennom et interkommunalt samarbeid. Kommunen skal delta aktivt i samhandlingen med helseforetaket gjennom regelmessige dialogmøter, samt delta i felles evaluerings- og utviklingsarbeid.

13 UNN Fremme folkehelse Motvirke sykdom
Sikre brukermedvirkning på individ og systemnivå Bidra til tilpasset og tilgjengelig tjenestetilbud UNN er ansvarlig for å fremme folkehelsen og motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemming, det er også UNNs ansvar å sikre at brukermedvirkning på individ og systemnivå. Unn skal også bidra til at tjenestetilbudet blir tilgjengelig og tilpasset pasientenes behov.

14 UNN Sammenstille og formidle virkninger av det helsefremmende arbeidet
Bidra i utviklingen av tilbud Tidlig intervensjon overfor barn Bistå kommunen i arbeidet med smittevern og miljørettet helsevern Årlige drøftingsmøter Veiledning UNN har ansvar for å bidra til å ajourføre data og formidle kunnskaper om positive virkninger av, eller om svikt i, det helsefremmende arbeidet. På bakgrunn av oversikten over nødvendige helsefremmende og forebyggende tiltak til befolkningen, skal UNN bidra i utviklingen av helsefremmende og forebyggende tiltak for alle befolkningsgrupper i kommunen. UNN har ansvar for tidlig intervensjon overfor barn og barn som pårørende. UNN har ansvar for å bistå kommunen i arbeidet med smittevern og miljørettet helsevern. UNN Skal delta aktivt i samhandling med kommunen i årlige drøftingsmøter i tillegg skal UNN delta i felles evaluerings- og utviklingsarbeid. UNN har ansvar for å veilede personell i kommunehelsetjenesten, samt veilede befolkningen og bidra inn i forebyggende og helsefremmende tilbud utviklet i kommunene.

15 Brukermedvirkning Bruker skal ha støtte til:
Å utvikle kompetanse og ferdigheter i god egenomsorg Sammen med helsetjenesten utvikle plan for oppfølging ved langvarig sykdom Partene skal tilstrebe brukermedvirkning og ansattemedvirkning innenfor sine organisasjoner når det gjelder gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling gjennom felles møteplasser. Reell brukermedvirkning krever at helsetjenesten kartlegger pasientens mål og behov for diagnostikk og behandling. Helsetjenestens oppfølging skal avspeile både god faglig praksis og de ønsker og behov som pasienten selv uttrykker. Synspunkter og tilbakemeldinger som kommer frem gjennom brukerundersøkelser og fra brukerorganisasjoner skal tillegges vekt.

16 Tjenesteavtale nr. 5 Formål
Klargjøre helseforetakets og kommunens ansvar og oppgaver vedrørende opphold i, og utskrivning fra spesialisthelsetjenesten av pasienter innen somatikk, rusbehandling og psykisk helsevern. Avtalen skal bidra til: At pasienten skal oppleve best mulig sammenheng i helsetjenesten At det opprettes et løsningsfokusert samarbeid med og om pasienter med forventet behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten, slik at pasienten uten forsinkelser, får et godt tilbud på riktig sted. Sikre effektiv, korrekt og sikker informasjonsflyt mellom og innenfor behandlings- og omsorgsnivåene. Redusere risikoen for uheldige hendelser.

17 Ansvars- og oppgavefordeling mens pasienten er innlagt UNN
Melding om innlagt pasient Formidle kontaktinformasjon til kommunens helse- og sosialtjeneste Formidle funksjonsnivå og forventet hjelpebehov ved utskriving. Vurdere behov for rehabiliteringstjenester, søknader v. behov. (Helseopplysning ved søknad/tidligmelding) Unn sender melding til kommunen om innlagt pasient innen 24 timer etter innleggelse eller innen 24 timer etter at det er klart at pasienten har behov for nye/endrede kommunale tjenester etter utskriving. Telefonisk meldinger kan erstatte skriftlige. Meldinger skal dokumenteres. Formidling av kontaktinformasjon skjer i samme operasjon. Når pasientens status er kartlagt og sykehuset har en oversikt over forventet behov fra kommunen, skal sykehuset formidle disse behov til kommunen. Dette skjer gjennom en såkalt tidlig melding, eller helseopplysning ved søknad, som sendes ut elektronisk. Gjennom denne dialogen vil kommunen kunne stille avklarende spørsmål og en kartlegging gjøres fortløpende. Bruk av elektronisk meldingsutveksling sikrer at dialogen er dokumentert. Denne er da en del av pasientjournalen.

18 Ved omfattende problemstillinger
Avtale samarbeidsmøte. Medvirke til etablering av ansvarsgruppe Informere om rett til koordinator og individuell plan (IP) Psykisk helsevern: UNN skal som hovedregel igangsette arbeidet med IP, etter samtykke fra pasient og kommune. Ved omfattende problemstillinger skal det avtales samarbeidsmøter med pasient, pårørende og kontaktperson fra kommunen for å avklare ansvar, utveksle informasjon og planlegge videre forløp. Plan for utskrivning skal dokumenteres i Journal. Planen overleveres pasient/pårørende, og sendes til medvirkende i k.helsetjenesten. Ved behov skal UNN også medvirke til opprettelse av ansvarsgruppe i samråd med pasient og kommune. UNN skal informere pasienten om rett til å få oppnevnt koordinator og individuell plan, samt medvirke til at denne utformes, eller at prosessen startes. Dette forutsetter at pasient og kommune samtykker. Når det gjelder pasienter i det psykiske helsevern, skal institusjonen som hovedregel igangsette arbeidet med IP. Men dette krever også et samtykke fra pasient og kommune. Dette gjøres i samarbeid med andre tjenesteytere for å bidra til et helhetlig pasienttilbud.. Dersom pasienten ikke samtykker, men det allikevel er et åpenbart behov, må hjelpen likevel koordineres. Ved tvungent ettervern skal individuell plan utarbeides.

19 En liten tilleggsoppgave for UNN
Kartlegge pasientens behov for hjelpemidler ved utskriving, i dialog med pasient, pårørende og kommunen. Unn har også en liten rolle i forhold til å kartlegge behov for hjelpemidler…

20 Kommunens ansvar og oppgaver:
Etablere et system for mottak av meldinger fra helseforetaket som inkluderer meldingsbekreftelse Etablere koordinerende enhet og gjøre den kjent for helseforetaket Oppnevne kontaktperson, koordinator Kontakte behandlende enhet, straks etter mottatt melding om innlagt pasient (Innleggelsesrapport) Avklare pasientens hjelpebehov etter utskriving. Delta i samarbeidsmøte etter avtale Koordinere kommunale tjenester (ansvarsgruppe/IP) Gi beskjed om og når pasienten kan tas imot System for mottak av meldinger og utsending av meldingsbekreftelse er innbakt i rutiner for meldingsutveksling mellom UNN og Kommunene. Etablering av koordinerende enhet/team skal sørge for en helhetlig oppfølging av pasientløpet, og sørge for at de rette instanser i kommunen blir involvert. Koordinator eller kontaktperson er UNN sitt kontaktpunkt mot kommunen i tillegg til at denne koordinatoren har oversikt over pasienten. Når melding om innlagt pasient er kommet til kommunen skal kommunen snarest sende ut en «innleggelsesrapport» som inneholder sentrale opplysninger om pasienten. Dette er også innbakt i meldingsrutinene. Ved utskriving skal kommunen skaffe seg informasjon om hvilke hjelpebehov pasienten har. Dette skjer i dialog med pasient, institusjonspersonale og evt pårørende. Ved behov for samarbeidsmøter skal kommunen delta i disse etter avtale med UNN. Ved behov for mer langvarig oppfølging skal kommunen opprette ansvarsgruppe eller igangsette arbeid med individuell plan. I dialogen med sykehuset skal kommunen også gi tilbakemelding om mulighetene for å ta i mot pasienten, og evt også tidspunkt for dette.

21 Utskrivningskriterier
«Bestilling» skal være avklart Framkommende problemstillinger skal være avklart Uavklarte spørsmål skal redegjøres for Standpunkt til diagnose(r), plan for oppfølging Samlet funksjonsnivå, med endringer underveis og forventet utvikling skal være vurdert. Det skal foreligge en oppdatert medikamentliste Ved ytterligere behov for tjenester fra spesialisthelsetjenesten skal relevant kontakt etableres og plan for denne oppfølgingen skal beskrives. Når sykehuset melder en pasient som utskrivningsklar skal problemstillinger som var angitt av innleggende lege være avklart. Problemstillinger som har fremkommet underveis skal være avklart, Dersom det er problemstillinger som ikke kan avklares, skal disse redegjøres for. Det skal foreligge klart standpunkt til diagnoser og det skal foreligge en plan for oppfølging av pasienten. Medikamentliste skal være oppdatert og avklart, i tillegg skal det presiseres hvilke endringer som er foretatt under innleggelsen. Pasientens samlede funksjonsnivå, også endringer av dette under innleggelsen og forventet fremtidig utvikling skal være vurdert.

22 Utskrivningsprosessen UNN:
UNN skal avgjøre om en pasient er utskrivningsklar Jamfør kriteriene Melding om utskrivningsklar pasient Avmelding utskrivningsklar pasient Beregning av utskrivningsklare døgn UNN har ansvar for å avgjøre om pasienten er utskrivningsklar. Utskrivningskriteriene ligger til grunn for dette. Dersom kriteriene er oppfylt, skal foretaket så tidlig som mulig gi melding om utskrivningsklar pasient til kommunen. Dette skjer straks utskrivningstidspunkt er avklart. Melding om utskrivningsklar pasient skal utformes slik at det fremgår hvilke vurderinger og konklusjoner som er gjort i henhold til kriteriene. Dersom situasjonen endrer seg slik at ytterligere behandling kreves, skal pasienten avmeldes utskrivning, ny melding om utskrivning sendes så snart tidspunktet er kjent. Beregning av antall utskrivningsklare døgn stoppes inntil pasienten er utskrivningsklar igjen. Dette dokumenteres.

23 Utskrivningsprosessen Kommunen
Umiddelbart følge opp melding fra UNN Overføre pasienten til rett kommunalt omsorgsnivå Informere pasient og kontaktperson om saksgang og vedtak av betydning Kontrollere om kriterier er oppfylt Ved faglig uenighet om utskrivning, opprettes dialog med behandlende lege Kommunen skal gi tilbakemelding til helseforetaket på søknader og om og når kommunen kan ta i mot pasienten. I tillegg skal kommunen iverksette planlegging og etablering av tjenester i kommunen. Kommunen skal sørge for at pasienten knyttes til rett omsorgsnivå i kommunen så snart som mulig etter at de er vurdert som utskrivningsklare. Kommunen skal fortløpende gi informasjon til pasient og kontaktperson i behandlende enhet om hvor saksbehandlingen står, samt vedtak som har betydning for pasientens utskrivning. Det sjekkes at pasienten oppfyller kriteriene for utskrivning Dersom det oppstår faglig uenighet omkring utskrivningen, skal kommunen ta kontakt med behandlende lege ved UNN for å få diskutert/avklart denne.

24 Utskrivning UNN Varsle aktuell instans i kommunen og/eller pårørende
Epikriser og fagrapporter sendes ut innen forsvarlig tid, Opplysninger som er avgjørende for oppfølging følger pasienten Informasjon for videreføring eller iverksettelse av IP Sende med nødvendige resepter Rekvirere tilpasset transport Ved utskrivning skal aktuell instans i kommunen varsles, dette skal dokumenteres av begge parter, el. Meldinger blir liggende i journal. Epikriser og fagrapporter sendes innen forsvarlig tid etter utskrivningen, denne sendes til aktuell kommunal instans som har ansvar for å følge opp pasienten. Dersom pasienten ikke motsetter seg dette. Nødvendige opplysninger for å følge opp pasienten skal følge denne ved utskrivning. Herunder også vurderinger og anbefalinger dersom dette var en ø-hjelpsvurdering som ikke resulterte i innleggelse. Prøvesvar og lignende ettersendes så snart som mulig. Ved utskriving til hjemmet eller institusjon, sendes epikrise til pasientens fastlege senest innen en uke, og raskere dersom oppfølging er påkrevd før det er gått en uke. Sykehuset skal også sende med nødvendige resepter og medikamenter om nødvendig for å unngå avbrudd i behandlingen. Sykehuset er ansvarlig for å rekvirere tilpasset transport for hjemreisen.

25 Utskrivning Kommunen Forsvarlig mottak av pasient hjemme eller i institusjon Oppfølging av kommunale vedtak Opprette koordinator og eventuell videreføring av ansvarsgrupper og IP Kommunens ansvar når pasienten skrives ut er at tjenesten er klar til å ta i mot pasienten og gi en forsvarlig oppfølging. Fattede vedtak følges opp. Opprettelse av koordinator for pasienten vil vel i de fleste tilfeller bety pasientansvarlig innenfor pleie og omsorg. Her praktiseres det sikkert litt forskjellig. Ved behov opprettes eller videreføres ansvarsgruppe og IP.

26 Varsel om utskrivningsklar pasient
Sendes umiddelbart etter at pasienten er definert som utskrivningsklar (jamfør kriterier) Varsel gis virkedager mellom 0800 og 1400 Hjemmeboende med «uendret» behov gjøres henvendelsen direkte pr telefon eller på annen måte. (Ikke tidsbegrensning) Ved institusjonsplass – telefonisk kontakt eller lignende (ikke tidsbegrensning) Når elektroniske meldinger er på plass skal disse i tillegg brukes i alle tilfeller Kommunen har krav på redegjørelse for sykehusets vurderinger Varsel om utskrivningsklar pasient skal sendes fra sykehuset så snart pasienten er definert i henhold til kriteriene. Varsel skal sendes virkedager mellom 08 og 14, men i fohold til pasienter som har et omsorgsbehov som er tilnærmet uendret, eller at pasienten har en institusjonsplass, så gjelder ikke denne tidsbegrensningen. Og pasienten skrives ut så snart kommunen gir klarsignal. Dersom kommunen ønsker det kan det kreves redegjørelse for sykehusets vurderinger. Krav om redegjørelse rettes til leder ved utskrivende avdeling. Denne skal være så utfyllende at kommunen kan ta stilling til om vilkårene for utskrivning er oppfylt. Redegjørelsen skal være skriftlig og skal fortrinnsvis gis elektronisk.

27 Meldingsdialogen Oversikt over meldingsflyten mellom kommunen og UNN. Unn åpner for meldingsutveksling ved å sende ut melding om innlagt pasient. En kan da si at adresseringen er opprettet.

28 Økonomi Betaling for utskrivningsklare pasienter reguleres av lov og forskrift Kontaktpunkter skal være kjent av begge parter Betaling for utskrivningsklare pasienter er regulert av helse og omsorgstjenestelovens § 11-3 og 11-4, samt forskrift om kommunal medfinansiering av 18.nov 2011 nr 30 Begge parter er forpliktet til å utarbeide og gjøre kjent adresse – og telefonlister der det entydig går frem hvor meldinger knyttet til utskrivning av pasient skal rettes. Rutiner for hvilke elektroniske meldinger som sendes mellom partene skal innarbeides. Sykehuset skal også gjøre kjent hvor klager skal sendes.

29 17 millioner i ekstradøgn for 2014
Helse og omsorg i tromsø forventes å ha en budsjettsprekk på 40.2 millioner, 17 av disse er for utskrivningsklare pasienter. Nordlys 27/

30 Betaling Gjelder fra og med den dagen varsel er sendt
Gjelder til den dagen kommunen bekrefter at de kan ta imot Kommunen skal varsle mellom 08 og 15 Varslingsdag er ikke med i betalingskravet Forverring av tilstand (Ikke oppfylte kriterier) – Avbrutt betalingsplikt Ny prosess når pasienten er utskrivningsklar igjen Betaling for pasienter som er utskrivningsklare gjelder fra og med den dagen varsel om utskrivningsklar pasient er sendt. Kravet gjelder til kommunen gir beskjed om at de kan ta imot pasienten. Denne dagen skal ikke tas med. Varsel sendes så tidlig på dagen som mulig. Dersom pasientens tilstand endrer seg slik at pasienten ikke lenger er utskrivningsklar, så avbrytes betalingsplikten. Ny betalingsplikt inntrer når pasienten på nytt defineres som utskrivningsklar og nytt varsel er sendt.

31 Samtykke og meldingsutveksling
Utveksling av informasjon baseres på presumert samtykke Elektronisk meldingsutveksling skal brukes når denne løsningen er innført Meldingsrutiner følges med de standarder som er innlemmet Med utgangspunkt i helsepersonellovens §25 og 45 baseres informasjonsutvekslingen på pasientens presumerte samtykke. Pasienten bør informeres om sin rett til å motsette seg dette, med de konsekvenser dette måtte innebære. (Ideelt sett bør slike situasjoner være avklart i forhold til de pasienter som allerede er inne i det kommunale tjenesteapparatet) Alle kommunene i Troms har nå Meldingsutvekslingen på plass. Dette er nå standard kommunikasjonsmåte.

32 Uenighet og tvist Dersom kommunen mener at
Utskrivningskriteriene ikke er oppfylt At betalingsdøgn ikke stemmer Skal dette meldes til UNN ved leder for Nasjonalt senter for samhandling og Telemedisin (NST) Feil i utsendt faktura meldes til Økonomi- og analysesenteret ved UNN Medisinskfaglig uenighet skal behandles av medisinskfaglige ledere hos partene før den bringes inn som tvist. Uenighet om betalingsplikt kan meldes Nasjonal tvisteløsningsnemd for helse- og omsorgssektoren Uenighet og tvist meldes til UNN ved leder for Nasjonalt senter for Samhandling og Telemedisin Det kan da dreie seg om at kriteriene for utskrivning ikke er oppfylt, eller at betalingsdøgn ikke stemmer. Feil i faktura meldes til Økonomi og analysesenteret ved UNN Medisinskfaglig uenighet skal behandles av medisinskfaglig ledere hos begge parter før den bringes inn som tvist. Uenighet om betalingsplikt kan meldes Nasjonal tvisteløsningsnemd for helse- og omsorgssektoren.

33 Avvik Uønskede samhandlingshendelser Meldes til NST og til kommunens ledelse Medarbeider fyller ut skjema «Avviksmelding - uønskede samhandlingshendelser» (www.unn.no/samhandling/avviksskjema) skjema sendes nærmeste overordnet. Leder gjennomgår skjema og sender videre til NST NST registrerer avviket og sender det videre til påklaget instans Meldingen skal være ferdigbehandlet innen 4 uker, NST informeres ved ferdigbehandlet avvik Alle avtalene ligger på retningslinjer/category21244.html Uønskede samhandlingshendelser eller avvik i rutinene skal meldes til NST og kommmunens ledelse Medarbeider fyller ut skjema, finnes på nett på UNN sin hjemmeside under samhandling. Dette sendes nærmeste overordnede Leder går igjennom dette og sender videre til UNN ved NST, her registreres det og sendes videre til påklaget instans. Behandlingstiden er på 4 uker, NST skal ha informasjon ved ferdigbehandlet avvik.

34 Avviksskjema Avslutningsvis vil jeg vise dere avviksskjemaet som dere finner på UNN sin nettside, under samhandling. Her finner dere også tjenesteavtalene for den enkelte kommune.


Laste ned ppt "Om forebygging, folkehelse Og Utskrivningsklare pasienter"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google