FINF4001 Høst 2008 Systemutvikling: Tilnærmingsmåter & perspektiver

Presentasjon om: "FINF4001 Høst 2008 Systemutvikling: Tilnærmingsmåter & perspektiver"— Utskrift av presentasjonen:

1 FINF4001 Høst 2008 Systemutvikling: Tilnærmingsmåter & perspektiver
Temaer: IS og systemutvikling – et overordnet syn Mål, rammer, aktør , omgivelser Perspektiver og tenkemåter Systemutvikling eller organisasjonsutvikling Faser i utviklingsarbeidet Litteratur Avison & Fitzgerald, Information Systems, Kap. 1-5 Dahlbom og Mathiassen, kap. 3 Wroldsen: Skattetaten,.. I Jansen & Schartum, kap. 5 Se også rapporten til FAD: Bedre samordning og styring av viktige IKT-prosjekter i staten FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN FINF aug. Arild Jansen

2 Repetisjon om informasjonssystemer (IS)
Repetisjon om informasjonssystemer (IS) IS karakteristika Menneskelig konstruksjon Knyttet til bestemt(e) arbeidsoppgave (r) Eies av en organisasjon i forandring, og ofte mange interessenter med ulike krav Motivasjon for utvikling av IKT-baserte IS Rasjonalisering/effektivisering, bedre tjenester, økt kvalitet, endring og mobilitet, strategisk bruk (konkurransefortrinn, f eks. binde kunder til seg) Hva er målet med IKT-prosjektet ? Automatisering av beslutninger eller ”informatisering” (beslutningstøtte, ledelsesinformasjon, styring) eller strategisk bruk (realisere organisasjonens mål) kommunikasjon og samarbeid .eller overvåkning og kontroll FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN FINF aug. Arild Jansen

3 Hva forstår vi med systemutvikling
The way in which an IS is conceived: analysed, designed and implemented. Avison &Fitzgerald (System analysis): the process of studying and analysing, developing, and maintaining a computer system (Beekman) Software engineering is the discipline concerned with the application of theory, knowledge, and practice for effectively and efficiently building software systems that satisfy the requirements of users and customers : ACM/IEEE(/ Information Management (IM) .. includes the capture, digitization, representation, organization, transformation, and presentation of information; …efficient and effective access and updating of stored information, data modeling and abstraction ….also information security, privacy, integrity, and protection in a shared environment. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN

4 FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN
Hva og hvem er relevant i en SU-prosess To To eksempler som drøftes i plenum System for Økonomistyring Mål: Effektivisering, bedre styring og kontroll Interessenter (stakeholders) Studenter, administrasjon sentralt (flere) studiekonsulenter (fakultet/institutt), undervisere, Omgivelser: Universitetet adm. sentralt og på fakulteter, departementet Studentweb ved UiO Mål: Bedre kommunikasjon med studentene (kontroll), understøtte adm. Av programmer og emner Interessenter: (stakeholders): Studenter, administrasjon sentralt (flere) studiekonsulenter (fakultet/institutt), undervisere, Omgivelser: Universitetet sentralt og lokalt, faglærere, studentenes hverdag (på og utenfor UiO), Lånekassa, SO,.. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN

5 Skatteetaten – et eksempel
FLID-prosjektet: Folkeregister og ligningskontor Innføring av Data Første gang ligningskontorene fikk effektivt saksbehandlingsverktøy i ligningsarbeidet Kostnad ca 1 mrd. Fase Periode Hensikt – Oppgave LSP-arbeidet: Langsiktig systemplanlegging Kartlegging av behov for økt bruk av edb i hele Skatteetaten, og utarbeiding av en samlet strategi/plan for dette. FLID-prosjektet: Utvikling og utprøving. Utvikling og utprøving av egnede edb- og organisasjonsløsninger for likningskontor og folkeregisterkontor, samt utarbeiding av en samlet prosjektplan for gjennomføringen. Gjennomføring Gjennomføring av edb-anskaffelse og –innføring og omstilling av alle landets likningskontor og folkeregisterkontor. Omstillingsoppfølging Videre oppfølging i linjeorganisasjonen av den planlagte omstillingen ved kontorene for å sikre at den blir fullført og at gevinstene blir sikret. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN

6 FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN
Hva karakteriserer FLID-prosjektet Del av et større utviklings- og omstillingsprogram Startet som teknologiutvikling, resulterte i Forenklet ligning og verdiorientert arbeid (regelendringer og org. omstilling) Skifte i fokus (målformulering) fra rasjonalisering/effektivisering til informatisering bedre tjenester (økt kompetanse) og økt kvalitet (gevinstrealisering på flere plan) Prosjektet ble gjennomført i tett samarbeid med arbeidstagerorganisasjonene 20 % (ca 100 NOK ble brukt til kompetansehevning) FLID-arbeidet ble svært viktig å utvikle en prosjektorganisajon og prosjektlederkompetanse i etaten I tillegg til innføring av edb, skulle prosjektet omfatte en gjennomgripende fornyelse av forvaltningsområdet, i tråd med fornyelsesprogrammet ”Den Nye Staten” FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN

7 Rammer for systemutvikling i staten Noen sentrale dokumenter
Kost-nytteanalyse av IT-prosjekter (1990) • Omstiling med IT. Utfordringer for ledere i forvaltningen (1996) • Store statlige IT-prosjekter - Styring, organisering og ansvarsfordeling (1997) • Utviklingsprosjekter med IT (1996) • Veileder i behandling av usikkerhet i samfunnsøkonomiske analyser • Veileder i samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering av IKT-prosjekter • Risikostyring i staten - håndtering av risiko i mål- og resultatstyringen, metodedokument • Veileder. Hvordan få en god start på risikostyring i statlige virksomheter : Senter for statlig økonomistyring (SSØ) • Felles begrepsapparat - Kvalitetssikring av kostnadsoverslag • Veileder i samfunnsøkonomisk analyse (FIN, 2005) • Veileder for felles krav til styringsdokument - Kvalitetssikring av kostnadsoverslag, herunder risikoanalyse for store statlige investeringer. • Rammeavtale for kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ (Finansdepartementet, juni 2005) FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN

8 FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN
Tradisjonell SU fokuserer problemet – men har lett for å glemme brukerne og brukernes organisasjon! . (Edb)-system Bruker Modell av virkeligheten Virkeligheten Problemområdet: Formål/oppgave: Eks Økonomistyring Studentregistrering Anvendelsesområdet: Del av brukerorganisasjonen Eksemple : Økonomiavd. eller brukerne (sjølbetjening) Studentenes egen hverdag FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN FINF aug. Arild Jansen

9 Mathiassen et al (Object-oriented –analyse og design) 4 perspektiver :
Fruktbar model av problemområdet (struktur og funksjonalitet Tilpasset /integrert i anvendelsesområdet , f eks skjermbilder, brukervennlighet, Må kunne fungere på en gitt teknisk plattform Kunne utgjøre en helhet av fungerende deler (brukerklienten, datamodellene, funksjonene) FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN

10 Ulike egenskaper ved problemområdet og anvendelsesområdet
Ulike egenskaper ved problemområdet og anvendelsesområdet Stabilitet Mål og strategi Strukturer Prosedyrer og retningslinjer Datagrunnlaget … Eks : Lønns- og personal- system, regnskapssystem Dynamikk Endringer i omgivelsene Uforutsigbare hendelser Mellom-menneskelige relasjoner - konflikter Symbolske verdier, bedriftskultur, ansikt utad, følelser.. Eks: E-handelsløsning,logistikksystem studentvev’en FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN FINF aug. Arild Jansen

11 Systemutviklingslivssyklus – Faser i systemutviklingsarbeidet:
Forstudie - Foranalyse : Problem – og mulighetsanalyse - avdekke problemer mm Systemavgrensning og behovsanalyse Se systemet utenfra og klarlegge behov og rammer : tekniske, organisatoriske, økonomiske, juridiske, sikkerhet Systemanalyse -> kravspesifikasjon Systemutforming : (design/konstruere) Realisering og implementasjon Bruk/Drift , videreutvikling Avvikling Vi sier her ingen ting om hvordan de ulike faser skal gjøres (metoder, verktøy), hvilke rekkefølge, iterasjon mm FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN FINF aug. Arild Jansen

12 Faser i systemutviklingsarbeidet: Den tekniske siden av problemet
Analyse: Se systemet utenfra Beskrive behov og krav: Utarbeid en kravspesifikasjon Utforming/design : Se systemet innenfra Skape grunnlag for å realisere systemet gjennom å konstruere en logisk ’modell’ Realisere systemet: Utvikle: programmere (ev. kjøpe tilpasse ferdig) Implementere systemet Installere og konfigurere, gjøre systemet driftsklart Igangsetting og drift Avvikling FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN FINF aug. Arild Jansen

13 Faser i SU-arbeidet -2 Den organisatoriske siden (OU)
Faser i SU-arbeidet -2 Den organisatoriske siden (OU) Problemidentifisering og problemanalyse (diagnose): Fastsette mål for endringsarbeidet Klarlegge endringsbehov Beskrive (utforme) organisatoriske endringer Nye rutiner, prosedyrer, ansvars- og beslutningsstrukturer etc. Beskrive opplæringsbehov Realisere og gjennomføre endringene Opplæring, motivasjon ,.. Igangsette ny organisasjonsform FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN FINF aug. Arild Jansen

14 FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN
Faser i SU-arbeidet -3 Analyse og design hører sammen og kan ikke sees på som helt separate aktiviteter Nye behov og krav vil framkomme under design (og realisering /implementasjon) Læring [i alle faser av arbeidet] er en viktig del av SU- aktivitetene Omgivelsene og rammebetingelsene forandrer seg ofte (alltid) underveis Systemutvikling er ikke kun utvikling av det tekniske system, men like endring av organisatoriske og sosiale forhold i organisasjonen. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN FINF aug. Arild Jansen

15 Noen ulike perspektiver på et informasjonssystem
Fokus på de formaliserte regler og prosedyrer Eks. Algoritmer, lovtekster/regler, … Fokus på informasjon og data F eks. strukturerte databaser/registre Fokus på elementer og relasjoner (struktur) F eks. nettsteder Fokus på faktiske hendelser – det virkelige liv Transaksjonssystemer Fokus på ulike roller og interesser [konflikter] saksbehandlersystemer, arbeidsflytsystemer, CSCW,.. Dette har konsekvenser for hvordan utviklingsarbeidet bør organiseres og metoder som anvendes FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN FINF aug. Arild Jansen

16 Noen analyse og design-metoder
Noen analyse og design-metoder Funksjonsorientering (FO) Beskriver hva som skal gjøres: Eks. lover&regler Dataorientering (DO) Beskriver hvilke data datasystemet skal inneholde Eks: personregister, lagersystem Hendelsesorientert (HE) Hvordan reagerer på viktige begivenheter Transaksjonssystem (billettbestlling ) Objektorientering (O-O) Objekter som grunnlag for innkapsling av data og operasjoner på disse Beskriver hvilke data systemet skal bearbeide Kombinerer særlig FO og DO på en elegant måte FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN FINF aug. Arild Jansen

17 Systemer, perspektiver og tenkemåter
Systemer, perspektiver og tenkemåter Systemer (Dahlbom og Mathiassen, kap. 3) Teknologi, data, informasjon og kunnskap Rasjonell versus romantisk tenkemåter Blant annet inspirert av Peter Checkland : Soft Systems Methodology (In System Thinking, Systems Practice) FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN FINF aug. Arild Jansen

18 To verdensanskuelser - det rasjonelle versus det romantiske
Rasjonalisme - arven fra Aristoteles, Galileo, Descartes, Bacon, Newton, Leibniz,.. Utviklingen av naturvitenskapen Skille mellom en ’ytre’ (sann) og ’indre’ (sanset) verden Sann kunnskap er basert vitenskapelig representasjon av virkeligheten (formalisering) Tenkning er symbolmanipulasjon Romatikken arven fra Socrates, Platon, Data blir til informasjon gjennom fortolkning basert på forståelse av bakgrunn og kontekst Kunnskap utvikles både fra teori og praksis Noen begreper kan ikke defineres, men forklares ved eksempler Vekt på kultur, kunst, følelser FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN FINF aug. Arild Jansen

19 Datamaskinen - kalkulasjon eller informasjonsbehandling
Utgangspunktet er Descartes mekanistisk systemforståelse Klar, eksakt og sann representasjon av verden Verden er stabil Reduksjonisme, gjentagbarhet/forkastbarhet Verden oppfattes som en maskin - f eks. som byråkratier med formell arbeidsdeling og styring Den logiske, analytisk ’tenkende’ maskin (Babbage, Turing, von Newman) Utgangspunkt i organisk, dialektisk forståelse av virkeligheten’ ’Verden’ må forstås som helheter kan bare beskrives ved fortolkning Virkeligheten er i stadig forandring - uforutsigbar- Organisasjoner koordineres ved uformell, direkte interaksjon mellom medl. Datamaskinen som medium for menneskelig samhandling FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN FINF aug. Arild Jansen

20 Organisasjonen : Maskin eller kultur Arbeidsdeling og koordinering
Organisasjonen : Maskin eller kultur Arbeidsdeling og koordinering Byråkratiet Nøyaktig beskrivelse av arbeidsoppgaver Organisasjon som ’optimal algoritme Stabile omgivelser Rasjonalitet og effektivitet Entydige mål Forutsigbarhet – Lav usikkerhet Vertikale informasjonssystemer Organismen Lever i dynamisk samspill med omgivelser i stadig endring Forandring skaper usikkerhet Liten grad av formalisering Sjølstendige, men sam-spillende enheter ( ansvar) Tette nettverk- uformelle strukturer Horisontale nettverk: E_post, CSCW,.. FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN FINF aug. Arild Jansen

21 Ulike fagretninger - grunnfilosofier -1
Fokuserer på ulike systemtyper eller ulike deler av systemutviklingen Software engineering – også omtalt som ’hard systemutvikling Fokus på lage formaliserte beskrivelser, streber etter en korrekt modeller av virkeligheten Vekt på formelle språk, metoder og teknikker, Menneske-maskin er brukergrensesnitt-problem FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN FINF aug. Arild Jansen

22 FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN
Grunnfilosofier -2 Sosioteknisk systemutvikling: (eks. på såkalt myk systemutvikling Vekt på å forstå og fortolke virkeligheten Likestiller tekniske og sosiale sider av ’systemet’ Systemløsninger er resultat av forhandlinger og kompromiss mellom ulike interesser blant partene i en organisasjon Systemutvikling må også omfatte organisasjonsutvikling og læring FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN FINF aug. Arild Jansen

23 FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN
Utviklingsmodeller Også referert til som prosess modell for programvareutvikling Fokuserer på hva som skal gjøres i de ulike delene / fasene og hvor lenge det skal gjøres En utviklingsmodell beskriver Hvilken faser utviklingen består av Hvilken rekkefølge fasene skal komme i Etablerer kriteria for overgang fra en fase til neste (dvs. avslutningskriteria, kriteria for valg og inngangskriteria for de ulike fasene) Representerer ulike tilnærminger til systemutvikling Gjenspeiler også evolusjon av programvareutvikling FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN FINF aug. Arild Jansen

24 FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN
System feasibility Validasjon Programvareplaner og behov Produktdesign Verifisering Detaljert design Kode Enhetstest Integrasjon Produktverifisering Implementering Systemtest Bruk og vedlike- hold Revalidering Vannfallsmodellen (med laksetrapper) FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN FINF aug. Arild Jansen

25 Fossefalls’modellen’ er utilstrekkelig !!
Fossefalls’modellen’ er utilstrekkelig !! Problemet er ikke veldefinert (upresist) Ønsker og behov er uklare/ikke konsistente Rammer og begrensninger er ikke klarlagt Verden er i forandring Brukernes ønsker endrer seg Omgivelsene endrer seg Tekniske forhold endrer seg Alternative modeller er nødvendig Evolusjonær systemutvikling Eksperimentell systemutvikling Ekstrem programmering FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN FINF aug. Arild Jansen

26 Utviklingsmodeller (forts.)
Evolusjonsmodeller: løsningen blir gradvis utviklet basert på erfaring Iterativ systemutvikling: utvikling der omfanget gradvis økes og fasene gjentas Prototyping: en prototype utvikles som til slutt blir systemet Transformasjonsmodeller: antar at høy nivås spesifikasjoner (eks. Algoritmer, regelverk, osv ) kan automatisk bli transformert til spesifikasjoner på lavere nivå (fra formelle spesifikasjoner til programvare) FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN FINF aug. Arild Jansen

27 Ulike syn/perspektiver på utvikling av IS
Ulike syn/perspektiver på utvikling av IS Konstruksjonsprosess Utvikle et ny teknisk løsning, som et verktøy. Teknisk og organisatorisk forandringsprosess Studentweb, elektronisk ligning, Lånekassa web-baserte søknadsbehandlersystem Erkjennelsesprosess Analyse av organisasjonen: f eks. SAP-prosjekter, ligningsetatens FLID-prosjekt, innføring av kundestøttesystemer i bedrifter Organisasjons-strategisk/politisk prosess F eks. påtvunget innføring av elektronisk kommunikasjon, Telenors: et papirløst kontor Bankenes innføring av sentraliserte IS Hva var planen versus hva det blir i praksis i praksis? FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN FINF aug. Arild Jansen