Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO"— Utskrift av presentasjonen:

1 FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO
Systemutvikling i offentlig forvaltning rammer og prinsipper, IKT-arkitektur med mer Om grunnleggende om styringsformer, prinsipper og mål for IKT-bruken i forvaltningen Hovedtrekkende i en systemutviklingsprosess, Litt om rammeverk og modeller Litt om krav til nettbaserte IKT-løsninger Viktig litteratur St.mld. 17( ): Eit informasjonssamfunn for alle., Kap. og 7 Kjos, Bård (red.): Innføring i Informasjonsteknologi, Kap. 7: Om systemutvikling. FAD: Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor, kap. 1 og 2 < DIFI om IKT-arkitektur: FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO DRI H 09 Rammer for Systemutvikling

2 DIFI workshop Arild Jansen 30032009
Struktur lenkesamling Hvordan er infrastrukturperspektivet relevant for grunndata og metadata? Denne figuren er vel enkel å ”mappe”, dvs. å se hva de enkelte lenkene skal peke på . 2 DIFI workshop Arild Jansen DRI H 09 Rammer for Systemutvikling 2

3 Noen grunnleggende styringsprinsipper
Regjeringen (Kongen) fastlegger sin egen organisering F eks opprette/nedlegge og/eller endre arbeidsoppgaver i departementene Sektorisert og linjeansvarsprinsippet Det enkelte departement og sektororgan har fullt ansvar og myndighet i egen IKT-utvikling og bruk Regjeringen vil (i praksis) i liten grad overstyre fagdepartementene [Semi]konstitusjonelt skille mellom staten og kommunen Staten kan bare indirekte grad styre kommunes IKT-bruk Interkommunalt samarbeid er så langt stort sett frivillig FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

4 Fads-ministerens prioriteringer (Basert på St. mld. 17 2006-2007)
Fornying av offentleg sektor, auka velferd og betre tenester Brukarvennleg og døgnopen forvaltning Offentlig sektor skal utvikle og tilby elektroniske selvbetjeningsløsninger til innbyggerne og næringsliv Samhandling mellom offentlige virksomheter skal foregå elektronisk for å understøtte effektiv tjenesteproduksjon og elektronisk tjenesteyting Miside.no Meir koordinering Det må etableres overordna nasjonale rammer for  IKT-løysingar med fokus på samarbeid på tvers.  Tre områder: Standardisering Etablering av felles IKT-Arkitektur Etablering og gjenbruk av offentlige felles IKT-komponenter/ løsninger FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

5 Utvikling av informasjonssystem Organisasjons- Regelutvikling
Automatiseringsvennlig lovgivning Analyse av rettskilder Innspill til regelverksendring IT som verktøy for organisatorisk endring IT som argument for organisatorisk endring *Selvbetjent forvaltning *Diffus forvaltning Jus som innhold * Autentiske rettskilder * Transformerte rettskilder * Automatiseringsgrad * Skjønn/faste regler Jus som krav til IS Jus som ramme for systemutvikling E-forvaltnings- prosjekter Organisatorisk endring som krever rettslig respons Jus som skranke og Jus som virkemiddel for organisatorisk endring Organisasjons- utvikling Regelutvikling

6 Eksempel: StudentWeb’
Universitetet som organisasjon sammen med de lover, instrukser osv. som gjelder denne virksomheten Datasystem = formaliserbar del StudentWeb Organisasjon Rammer for systemet Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo ++ Informasjonssystem De formaliserte deler av dette regelverket , retningslinjer Hva innebærer vår forståelse av informasjonssystemer når vi skal utvikle datasystemer ? DRI1001 H Arild JansenDRI H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO DRI H 09 Rammer for Systemutvikling

7 Forstudie - Foranalyse :
Systemutviklingslivssyklus – Faser i systemutviklingsarbeidet: et teknologisk perspektiv Forstudie - Foranalyse : Problem – og mulighetsanalyse - avdekke problemer mm Systemavgrensning og behovsanalyse Se systemet utenfra og klarlegge behov og rammer : tekniske, organisatoriske, økonomiske, juridiske, sikkerhet Systemanalyse -> kravspesifikasjon Systemutforming : (design/konstruere) Realisering og implementasjon Bruk/Drift , videreutvikling Avvikling DRI H 09 Rammer for Systemutvikling

8 Vannfallsmodellen (med laksetrapper) System feasibility Validasjon
Programvareplaner og behov Produktdesign Verifisering Detaljert design Kode Enhetstest Integrasjon Produktverifisering Implementering Systemtest Bruk og vedlike- hold Revalidering Vannfallsmodellen (med laksetrapper) DRI H 09 Rammer for Systemutvikling

9 Spiralmodellen- skjematisk skisse
Fastlegge mål og rammer Vurdere alternativer, risikovurderinger Risikoanalyser Analyse Prototyping Krav utforming Vurdering Planlegge neste fase Utvikle neste produkt

10 Spiralmodellen Et forsøk på å kombinere evolusjonær tankegang med de positive sider av konstruksjonstenkning Fokus på risiko og reduksjon av risiko Utvikling oppdelt i et sett av sykler (i spiralen) Målsetning (hva skal oppnås f.eks. funksjonalitet, ytelse, etc.) Alternative måter å realisere løsning for dette (utvikle, kjøpe, etc.) Identifisere begrensningene (kostnad, grensesnitt, etc.) DRI H 09 Rammer for Systemutvikling

11 Faser i SU-arbeidet- den organisatoriske siden (OU)
Problemidentifisering og problemanalyse (diagnose): Fastsette mål for endringsarbeidet Klarlegge endringsbehov Beskrive (utforme) organisatoriske endringer Nye rutiner, prosedyrer, ansvars- og beslutningsstrukturer etc. Beskrive opplæringsbehov Realisere og gjennomføre endringene Opplæring, motivasjon ,.. Igangsette ny organisasjonsform DRI H 09 Rammer for Systemutvikling

12 Faser i SU – rettslige aspekter
Endringer i regelverket kan være en begrunnelse for et SU-prosjekt Folketrygdreformen, Skattereformer ,.. Endringer i regelverket kan være en nødvendig og planlagt del av et SU-forløp (men ikke hovedbegrunnelsen) Lånekasse-prosjektet, delvis også Skatteprosjektene Endringer i regelverket kan komme som en (utilsiktet?) konsekvens av SU-prosjektet

13 3 cases gjennomgås Skatteetaten, Flidprosjektet : 15- 20 års periode
Samordnet opptak: ca 15 år (?) Lånekasse – ca ?? år Forskjeller mht Størrelse – utbredelse Profesjonell organisasjon Antall og type brukere Rammer og policy

14 Skatteetaten – et eksempel
FLID-prosjektet: Folkeregister og ligningskontor Innføring av Data Første gang ligningskontorene fikk effektivt saksbehandlingsverktøy i ligningsarbeidet Kostnad ca 1 mrd. Fase Periode Hensikt – Oppgave LSP-arbeidet: Langsiktig system-planlegging Kartlegging av behov for økt bruk av edb i hele Skatteetaten, og utarbeiding av en samlet strategi/plan for dette. FLID-prosjektet: Utvikling og utprøving. Utvikling og utprøving av egnede edb- og organisasjonsløsninger for likningskontor og folkeregisterkontor, samt utarbeiding av en samlet prosjektplan for gjennomføringen. Gjennomføring Gjennomføring av edb-anskaffelse og –innføring og omstilling av alle landets likningskontor og folkeregisterkontor. Omstillings-oppfølging Videre oppfølging i linjeorganisasjonen av den planlagte omstillingen ved kontorene for å sikre at den blir fullført og at gevinstene blir sikret.

15 Hva karakteriserer FLID-prosjektet Del av et større utviklings- og omstillingsprogram 1982-96
Startet som teknologiutvikling, resulterte i Forenklet ligning og verdiorientert arbeid (regelendringer og org. omstilling) Skifte i fokus (målformulering) fra rasjonalisering/effektivisering til til forenkling og beslutningstøtte Bedre tjenester (økt kompetanse) og økt kvalitet (gevinstrealisering på flere plan) Prosjektet ble gjennomført i tett samarbeid med arbeidstagerorganisasjonene 20 % (ca 100 NOK ble brukt til kompetansehevning) FLID-arbeidet ble svært viktig å utvikle en prosjektorganisajon og prosjektlederkompetanse i etaten I tillegg til innføring av edb, skulle prosjektet omfatte en gjennomgripende fornyelse av forvaltningsområdet (i tråd med fornyelsesprogrammet ”Den Nye Staten”) Prosjektet resulterte i en omfattende reorganisering av Skatteetaten)

16 Samordna Opptak – fra kaos til automatiset behandling

17 Samordna opptak - grunnmodellen
Juskurs Arild Jansen , AFIN, UiO Samordna opptak - grunnmodellen Omfatter saksbehandlingssystemer ved lærestedene, SO-basen, registreringsbasen med mer SO sentraldatabase, Registreringsdatabasen, Nasjonal vitnemålsdatabase Lokalt opptaks System (FS) Lokalt opptaks System (FS) UNINETT Universitetet i Oslo Lokalt opptaks System (MSTAS) 17 Juskurs Arild Jansen SERI /AFIN, UiO DRI H 09 Rammer for Systemutvikling 17

18 Lånekassa: Fra tungrodd forvaltningsorgan til brukervennlig servicebedrift
1994 Maskinell søknadsbehandling, men papirbasert søknad 2000 Pilotprosjekt for elektronisk søknad ved H i Gjøvik Men basert på ”spesialiserte” PC-kiosker” (pga av sikkerhet) 2004/2005 Første elektroniske løsning, men sikkerhetsløsning basert på ”Tippekortet” 2008/2009 Sikkerhetsløsning integrert med Altinn/MinSide

19 Verdikjeden i lånekassen

20 Lånekassen- nær papirfritt !
WEB/ Front end Sentral database m/data fra lærestedene Skatte- direktoratets m/kontonur + fødselsnr LIS LKs bank- forbindelse Kundens bank- Kontroll av opptak og betalt semester- avgift Søknad med kontonr Betalings- oppdrag 1 2 3 7 8 KUNDE E-post om at vedtak er fattet og kan leses på WEB 4 5 Kunden leser vedtak og underskriver låneavtale og Gjeldsbrev 6 m/kontonr + Vedtak 20 Juskurs Arild Jansen SERI /AFIN, UiO

21 Hvilken samordning er det mellom disse prosjektene Svar : Liten ,
Det er et økende ønske om sterkere grad av samordning Fastleggelse av standarder Krav til IKT-arkitektur Krav til bruk av fellesløsninger Krav til med samspill og samvirke mellom systeme Krav om enklere tilgang og bruk av felles datagrunnlag Felles ikt_Arkitektur i Offentlig Sektor (FAOS) FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO

22 FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO
FINF H Forvaltningspolitikken som ramme for IKT-politikken Arild Jansen, AFIN Rammeverket – Felles IKT-arkitektur i offentlig virksomhet (FAOS) (beskrevet i St. mld. 17 ) 22 FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO DRI H 09 Rammer for Systemutvikling 22

23 Om arkitekturprinsipper
FINF H Forvaltningspolitikken som ramme for IKT-politikken Arild Jansen, AFIN Om arkitekturprinsipper Tilgjengelighet Interoperabilitet Sikkerhet Åpenhet Fleksibilitet Skalerbarhet Enhetlig 23 FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO DRI H 09 Rammer for Systemutvikling 23

24 Noen generelle krav til nett-baserte IKT-løsninger
Kvalitet på nett: Bruk av forvaltningstandarder Krav til universell utforming:

25 Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 11: Plikt til universell utforming av IKT
Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar.  Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar Plikten omfatter ikke IKT-løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning.  Organet utpekt etter § 16 annet ledd kan gi dispensasjon fra plikten etter annet ledd dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner.  Kongen skal gi forskrifter med nærmere bestemmelser om avgrensning av virkeområdet og innholdet i plikten til universell utforming […..]


Laste ned ppt "FINF- H 09 , Arild Jansen. AFIN/UiO"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google