Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status januar 2015 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status januar 2015 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av."— Utskrift av presentasjonen:

1 Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status januar 2015 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 ( ) Utdanning for velferd. Samspill i praksis)

2 Praksis -studier UHR/ Profesjons- rådet for farmasi: Prosjekt 3+2-modell for farmasi- utdanningen i Norge

3 DBH-reg institusjoner som H-2013 tilbyr følgende profesjonsrettete grunnutdanninger:lege ernær- ings- fysio- log psyko- log farma- søyt- provi- sor farma- søyt- resep- tar tann- lege tann- pleier tann- tekni- ker syke- pleier bio- inge- niør radio- graf audio- graf opti- ker orto- pedi- inge- niør ergo- tera- peut fysio- tera- peut verne- pleier barne- verns- peda- gog sosio- nom antall utd- program per UH- institusjon antall år utdann6 år5 år6 år5 år3 år5 år3 år 1 Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske universitet Universitetet i Oslo Universitetet i Nordland Universitetet i Bergen NTNU Universitetet i Agder Universitetet i Stavanger Lovisenberg diakonale høgskole 1 1 9Høyskolen Diakonova Høgskolen Stord/Haugesund Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Østfold Høgskolen i Volda Høgskolen i Vestfold Høgskolen i Telemark Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolen i Sogn og Fjordane Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Nord-Trøndelag Høgskolen i Nesna Høgskolen i Narvik Høgskolen i Molde Høgskolen i Lillehammer Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Harstad Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Buskerud Høgskolen i Bergen Haraldsplass diakonale høgskole Diakonhjemmet høgskole Betanien diakonale høgskole 1 1 totalt antall studietilbud per utdanningstype, og sum helse- og sosialfaglige profesjonsutdanninger med veiledet praksis: Oversikt over nasjonal fordeling av studieprogram

4 Gjennomgang av oppdraget som det står skrevet i oppdragsbrevet Målet med oppdraget er å gjennomføre et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene, slik at de kan møte framtidens kompetansebehov Prosjektgruppas forståelse langsiktig, utgangspunkt i reformer/strategier/planer utenfraperspektiv; svare på befolkningens behov Mulig sluttprodukt –Bro ml UH-sektor og tjenestene –Tettere kopling teori og praksis –Studenter synliggjort som ressurs –Økt status på utdanningsoppgaver i tjenestene –Bedre tjenester, mer yrkesrelevante utdanninger

5 OPPDRAGET INKLUDERER 3 PUNKTER 1.Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning Prosjektgruppas forståelse –mer praksis i kommuner, NAV, barnevern, privat sektor –utfordrende at ikke alle tjenester er likt forpliktet sørge for-ansvar vs medvirkningsansvar, osv –Nytt system for kompetansekrav – mulig forenkling? –Bli enige om et minstekrav

6 Forslag til løsning Arbeidsgrupper per profesjonsutdanning Bør samlet representere kompleksiteten i feltet Oppnevning fra både UH og tjenester Ledes/koordineres av prosjektgruppedeltakere Litt forskjøvet oppstart, felles leveranse Kick-off 23. januar og 25. februar Arbeidsgruppene skal ta utgangspunkt i Samfunnets behov og utfordringer knyttet til volum, kvalitet og relevans i praksisstudier, jf bakgrunnslitteratur Forslag til indikatorer for kvalitet og relevans Læringsutbyttebeskrivelser Styringskrav, - handlingsrom? Mandat (kortversjon) Foreslå endringer i omfang og type praksisstudier, inkl TPS Gi faglige og pedagogiske begrunnelser Begrunn forutsetninger, foreslå virkemidler/tiltak

7 2 Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene Prosjektgruppas forståelse –UHR (2010), NOKUT og NIFU (2013) (2014) har beskrevet mange kjennetegn for god praksis –Indikatorene skal være på forskriftsnivå, og kunne brytes ned/operasjonaliseres til hver enkelt utdanning –Indikatorene skal diskuteres, men ikke valideres –Risiko: kun fokus på det som kan telles, eller fokus som ikke gir mening der kvaliteten erfares Eksempler på kvalitetsområder (NIFU 2014) –Organisering, styring og struktur –Samarbeid mellom yrkesfelt og utdanningsinstitusjon –Praksisveiledning og kvalitetssikring av veiledning –Relevante og gode praksisplasser –Samarbeidslæring på tvers av sektorer og profesjoner –Finansiering

8 Framgangsmåte så langt –Felles forståelse av hhv kriterier og indikatorer (NIFU, NOKUT, Helsedirektoratet) –Gode læringsutbyttebeskrivelser og en forståelse av hva som gir læring i praksis er viktig –Råutkast med utgangspunkt i NIFU-rapport, ulike forskrifter, ”Utdanning + FoU=sant”, U-Multirank –Har av dette listet opp en rekke områder/kriterier –Sortering, bearbeiding og prioritering På systemnivå og individnivå Skal omfatte strukturer, prosesser og resultater Skal sikre periodene før og under praksis, utbytte og relevans Første milepæl: Forslag til noen få sentrale kriterier og indikatorer som skal diskuteres i fagmiljøene

9 Forslagene må vurderes ut fra en rekke krav til en god kvalitetsindikator Den må være: –Relevant - måler den noe som er viktig for kvaliteten innen området man ønsker å forbedre? Gir den mening? –Gyldig - er det dokumentert sammenheng mellom indikatoren og kvalitet? –Målbar - er det mulig å måle den? –Tilgjengelig - er data mulig å innhente? –Pålitelig og mulig å tolke - måles den likt av alle, og kan man stole på den? –Mulig å påvirke og sensitiv for endring - er den egnet til å måle effekten av et kvalitetsforbedringstiltak? –I tillegg bør bruken av indikatoren ikke føre til uheldig oppmerksomhetsdreining, slik at kvaliteten synker innen felt som ikke måles. fagplanutvalg/kvalitetsindikatorer.html

10 5 prioriterte kvalitetsområder – til diskusjon 1.Gjensidig forpliktende samarbeid om praksisstudier 2.Praksisveiledning 3.Samarbeidslæring på tvers av sektorer og profesjoner 4.Kunnskapsbasert praksis i praksisstudier 5.Systematisk kunnskapsutveksling og –utvikling på tvers av praksisfelt og UH-sektor Har framhevet områder vi mener særlig vil sette fokus på kvalitet og relevans i praksisstudiene

11 1Gjensidig forpliktende samarbeid Til diskusjon Samarbeidet reguleres av samarbeidsavtaler på institusjons- og enhetsnivå, samt student, lærer og praksisveiledernivå. –Foreslå avtalemal som fanger opp ansvar, roller mm Samarbeidsavtalene følges opp av etablerte samarbeidsarenaer på alle relevante nivå. Læringsutbyttebeskrivelser for praksisperiodene utarbeides, videreutvikles og evalueres i samarbeid mellom utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet. Partene samarbeider om å forberede praksisstudier, identifisere og tilrettelegge læringsaktiviteter på praksisstedet i tråd med læringsutbyttebeskrivelsene. Samarbeidet om å utvikle praksisarenaer og veiledningsmodeller, inklusiv modeller for TPS, beskrives. Kvalitet i praksisstudier beskrives og evalueres fra studenten, praksisstedets og utdanningsstedets erfaringer, og rapporteres i de samarbeidende institusjonenes kvalitetssikringssystemer.

12 2Praksisveiledning Til diskusjon –Praksisstedet har ansvar for veiledning av studenter i praksisstudier –Lærestedets undervisningspersonell medvirker til at studenten får god veiledning i praksisstudier –Studentene innlemmes i arbeidsfellesskapet –Praksisveileder er faglig oppdatert og benytter ulike kunnskapskilder i sin yrkesutøvelse (jobber kunnskapsbasert) –Praksisveileder har (bør ha?) veilederutdanning tilsvarende 10 studiepoeng (minimum). –Utdanningsinstitusjonen tilbyr veilederutdanning og kurs i kunnskapsbasert praksis tilpasset praksisstedet –Praksisstedets veiledningsoppgaver i praksisstudier inngår i personal- og virksomhetsplanlegging og følger budsjettprosessene

13 3Samarbeidslæring på tvers av sektorer og profesjoner Til diskusjon Studentene får i løpet av praksisstudiene erfaring med samarbeid om pasienter/klienter/brukere på tvers av relevante forvaltningsnivåer. Helse- og sosialfaglige studenter lærer av, om og sammen med hverandre i reelle pasient-/klient- og brukersituasjoner.

14 4 Kunnskapsbasert praksis * i praksisstudier Til diskusjon Studentene møter kunnskapsbaserte tjenester ** i praksisstudier. Studentene involveres FoU-arbeid i praksisstudier. *Kunnskapsbasert praksis innebærer at den samlede yrkesutøvelsen er basert på flere ulike kunnskapskilder, og at yrkesutøverne holder seg faglig oppdatert og bruker oppsummert forskningsbasert kunnskap når dette foreligger. En helse- og velferdsarbeider som skal jobbe kunnskapsbasert, må ha et bevisst forhold til bruk av ulike kilder til kunnskap. Fagmiljøene som gir utdanning, må selv være godt orientert og formidle erfaringsbasert og forskingsbasert kunnskap og metoder til bruk i tjenesteutøvelsen." (St m 13, kap s 89) **Kunnskapsbasert tjenesteutøvelse innebærer at yrkesutøvere bevisst og eksplisitt drar nytte av ulike kunnskapskilder, holder seg faglig oppdatert og bruker praksisrettet og annen type forskningsbasert kunnskap fra flere kilder, inkludert systematiske forskningsoppsummeringer der dette foreligger. I et stadig mer komplekst velferdssystem der mange brukere opplever sammensatte problemer, er det avgjørende for kvaliteten i tjenestene at de som tilbyr og utfører dem, forholder seg systematisk til kunnskap og kan samhandle på tvers av fagbakgrunn. (St m 13 s 41)

15 5Systematisk kunnskapsutveksling og –utvikling på tvers av praksisfelt og UH-sektor Til diskusjon Det er etablert kombinerte stillinger mellom tjenestene og utdanningssektor. Det er etablert hospiteringsordninger mellom tjenestene og utdanningssektor. Praksisfelt og UH-sektor initierer og gjennomfører felles prosjekter for å utvikle tjenestene.

16 Oppgave 3 Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som Iæringsarenaer Prosjektgruppas forståelse –Henger sammen med punkt 2 - kvalitetsindikatorer –Utrede behovet – skaffe et kunnskapsgrunnlag –Utfordres av ulike forpliktelser og uklare rammer –Få/ingen sanksjoner overfor praksissteder i dag om kravene i rammeplanen ikke innfris –Godkjenningsordninger vil måtte utløse ressurser Fire innsatsfaktorer som kan etterspørres? (jfr NIFU 2014) –Tilgangen til stabile og kompetente veiledere –Felles retningslinjer og kriterier for vurdering av praksis –Avtaleverk på institusjonsnivå –Omfang og forutsigbarhet for antall og type pr.plasser

17 Erfaringer fra andre utdanninger? –PG har oppsummert kravene til praksissteder for legers spesialistutdanning, politiutdanning, grunnskolelærerutdanning, lektorutdanning, læreplasser for lærlinger i videregående skole –Funnet varierende kriterier for hva som skal til for å bli godkjent –For legers spesialistutdanning og læreplasser er Hdir eksternt tilsynsorgan (…) –For de øvrige er det er samarbeid om kvalitetssikring av praksisstedet –Innhentet erfaringer med gjennomføring av godkjenning og konsekvenser av evt underkjenning –Sett spesielt på NOKUT og Hdir`s rolle som ekstern godkjenningsinstans/tilsynsorgan

18 Hva sier lov/forskrift, litteratur? Aktuelle rapporter, NOUer og St.meldinger berører kun indirekte spørsmålet om godkjenningsordninger –Viktig å vurdere evt godkjenningsordninger opp mot andre reguleringer, f.eks NOKUTs «Veiledning til studietilsynsforskriften» og Kvalifikasjonsrammeverket

19 Ved innføring av likelydende lovfestet plikt og samsvarende finansiering av praksisstudiene, ligger det bedre til rette for at universitet- og høgskoler i samarbeid med praksisfeltet kan sørge for god kvalitet og relevans praksisstudiene. (jfr egne prosjekter i oppfølgingen av St.m 13) Med Kvalifikasjonsrammeverket og tilsynsordningen har NOKUT nok virkemidler til å påvirke og styre kvaliteten på praksiselementene i utdanningen. NOKUT bør få en klar rolle i oppfølging av kriterier og indikatorer for kvalitet og relevans i praksisstudier (når disse er besluttet). En ny ordning for godkjenning av praksissteder vil ha begrenset nytteverdi for kvalitet og relevans i praksisstudiene. Prosjektgruppens vurdering og foreløpig standpunkt. Til diskusjon i SG 15. jan.

20 Begrensninger Mengden og kvaliteten på forskningslitteraturen er begrenset Enkelte utdanninger er sparsomt omtalt i bakgrunnslitteraturen Det foreløpige standpunktet diskuteres med NOKUT og i fagmiljøene, samtidig som det innhentes flere erfaringer

21 Forts. fra oppdraget Oppdraget avgrenses til å gjelde grunnutdanningene med tilhørende videre- og mastergradsutdanninger Prosjektgruppas forståelse – De som har veiledet praksis som en vesentlig del av utdanningen Status: Kartlegging er gjort, oppsummering pågår

22 Forts. fra oppdraget Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) i helse- og sosialfagutdanningene er et utdanningspolitisk mål for å imøtekomme arbeidslivets behov for bedre tverrfaglig samarbeid i helse- og omsorgstjenestene. TPS skal, på bakgrunn av dette, være en del av oppdraget og knyttes til punkt 1 og 2 ovenfor. Prosjektgruppas forståelse –Sterk politisk føring, bør integreres både i 1, 2 og 3 –TPS - lære om, av og sammen i praksis Status –Supplert NIFUs rapport med mer litteratur om TPS –Ses i sammenheng med UHR-prosjekt Felles innhold –Inngår i mandatet til arbeidsgruppene i oppg. 1

23 Forts. fra oppdraget I oppdraget inngår ikke å vurdere endret lovfesting og finansiering av eksterne praksisstudier. Dette utredes parallelt av en tverrdepartemental arbeidsgruppe. Imidlertid vil dette utviklingsarbeidet være viktig for å belyse behovet for endringer i rammebetingelsene, slik at de bedre understøtter formålet med de eksterne praksisstudiene. Praksisprosjektet kan gi velbegrunnede innspill til de som jobber med lovfesting og finansiering

24 Forts. oppdraget Prosjektplanen fra UHR skal beskrive den praktiske gjennomføringen, og vise hvordan både utdannings- institusjonene og helse- og velferdstjenestene på en likeverdig måte skal gis mulighet for å delta i gjennomføringen av oppdraget. Planen skal beskrive hvordan de ulike aktørene kan bidra, og hvilken rolle de skal ha i gjennomføringen Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden skal involveres i arbeidet Dvs. både produkt og prosess

25 Styringsmodell OppdragsgiverKD ProsjekteierUHR v/ UHR-sekretariatet Styringsgruppe  Lederne for UHRs seks fagstrategiske enheter for helse- og sosialfagutdanningene (obs ny struktur fra høsten 2014)  Studentrepresentant fra NSO  Oppnevnte representanter for HOD/Hdir, BLD/Bufdir, AD/NAV, samt fra partene i arbeidslivet (Unio, LO/FO, KS, Spekter, Virke)  Styringsgruppesekretær fra UHR-sekretariatet  Styringsgruppeleder fra Hdir Prosjektleder Prosjektleder fra St. Olavs Hospital, midl. prosjektstilling, 50 % Prosjektmedarbeider Silje Paulsen fra HMN RHF, 20 % Prosjektgruppe Fra UH-sektoren: 6 representanter Fra de ulike praksisfeltene: 6 representanter (inkl. prosjektleder) Studentrepresentant Arbeidsgrupper/ forskergrupper Prosjektgruppen oppnevner arbeidsgrupper (oppg 1) og tar kontakt med ressurspersoner, forskningsgrupper ved behov Referanse- gruppe(r) Medlemmer av både styringsgruppe og prosjektgruppe sjekker ut i egen organisasjon mellom møtene. Etablerte møtearenaer og nettverk benyttes for erfaringsinnhenting og dialog.

26 Arbeidsform og involvering God ledelsesforankring, bred involvering og likeverdighet i arbeidet Åpenhet, informasjon osv. –Oppdatert informasjon, aktuelle prosjekter og rapporter legges på –Oppsøke formelle møteplasser, nettverk m.m Har skaffet oversikt over formelle møteplasser Egen informasjonsplan per prosjektgruppemedlem –Standard presentasjon, oppdateres –Prosjektordliste – evt et kort notat for å sikre felles forståelse –Seminarer, evt overleveringskonferanse

27 Risikofaktorer - suksesskriterier Prosjektet Oppdatert kunnskapsgrunnlag og gode pedagogiske begrunnelser for forslagene God ledelsesforankring – jfr mange involverte, mye på spill God koordinering – jfr mange parallelle prosjekter Implementering og endring Ulike lovmessige forpliktelser og finansiering utgjør en risiko for endring

28 Praksisprosjektet - justert tidsplan per januar -15 TemaHandlingerPeriode Organisere prosjektet Planlegge arbeidet Involvering Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgrupper Møteplasser Januar 2014 Mars 2014 Vurderes, opprettes og besøkes forløpende Oppdatere kunnskapsgrunnlaget NIFUs oppsummering Innhenting av supplerende materiale/erfaringer April 2014 Pågår gjennom hele perioden. Oppgave 2 Foreslå kriterier og indikatorer for kvalitet og relevans i praksisstudiene Utarbeide et første forslag til kriterier og indikatorer Diskutere i fagmiljøene Nytt forslag November 2014 Januar 2015 → Høsten 2015 Oppgave 3 Utrede behovet for godkjenningsordninger for praksissteder som læringsarena Gjennomgå bakgrunnslitteratur og skaffe erfaringer med godkjenningsordninger Foreløpig standpunkt Diskusjon i fagmiljøene, innhente ytterligere erfaringer Endelig standpunkt September – november 2014 Til Styringsgruppemøte i jan.-15 Januar 2015 → Høsten 2015 Oppgave 1 Foreslå endringer i omfang og type praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov Mandat til arbeidsgrupper inkl. bakgrunnsdokument Oppnevning til arbeidsgrupper Oppstartseminar Oppfølging fra prosjektet Leveranse fra arbeidsgruppene Sammenfatte svarene November 2014 Desember-januar Januar + februar 2015 → Mai 2015 (evt september) Juni 2015 (evt oktober) Forslag til løsning 1,2 og 3 Konklusjon Diskusjon i fagmiljøene Rapportskriving Overleveringskonferanse (?) Sluttrapport Rapportering KD September - november 2015 Desember 2015 Mars 2016


Laste ned ppt "Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Status januar 2015 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google