Orientering fra forprosjekt Pasientbehandling og Samhandling

Presentasjon om: "Orientering fra forprosjekt Pasientbehandling og Samhandling"— Utskrift av presentasjonen:

1 Orientering fra forprosjekt Pasientbehandling og Samhandling
Prosjektleder

2 Trygghet Respekt Kvalitet
- Et trygt og felle verdigrunnlag er nødvendig i et så krevende arbeid som dette. Det minner vi oss selv på hver dag. Trygghet Respekt Kvalitet

3 Organisering og leveranser
Programstyre: Stein Kaasa (Leder, Viseadm dir St Olav) Odd Jarle Veddeng (Fagsjef Helse HMR) Paul Georg Skogen (Fagsjef HNT) Tor Åm (Samhandlingsdirektør St Olav) Daniel Haga (Samhandlingsdirektør HMN) Siri Beate Berg (Viseadm dir Hemit) Helge Garåsen(Trondheim kommune) Ragnhild Aunsmo(Innherred samkommune) Peter Ardon (Rådmann Halsa) Camilla Glasø (KS) En bredt sammensatt prosjektgruppe med deltagere fra kommuner, helseforetak, primærleger og pasientorganisasjoner Forprosjekt: Per Olav Skjesol (prosjektleder) En bredt sammensatt prosjektgruppe med 6 sykehusleger, 2 primærleger, 4 sykepleiere, 5 øvrig helsepersonell, 3 kommunehelsetjenesten og 18 prosjektmedarbeidere

4 Gevinst drevet implementasjon
Gevinst drevet implementering

5 Beste praksis tilnærming
Erfaringer fra Andre bransjer (Nav, Forsvaret(GOLF), Felles prosjekt Fylkesutdanning, Statens Lånekasse) Helse OUS(Klinisk arbeidsflate), Helse Vest(KULE)… Finland, Danmark, Kaiser Permanente Input fra 8 leverandører(Internasjonale og nordiske) Benytter kjente rammeverk for Prosjektgjennomføring(Prince) Virksomhetsutvikling med IKT(TOGAF) Strategiutvikling Hemit prosjektmetodikk

6 Bakgrunn Utfordringsbildet IKT - Mangelfull Trender
Befolkningens sammen-setning og behov endres Det vil bli tydeligere krav til dokumentert kvalitet Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten Mangelfull sammenheng i helsetjenesten Økte forventninger fra innbyggerne IKT - Mangelfull Samhandling og kommunikasjon Brukervennlighet Aktiv klinisk beslutnings-støtte Styringsinformasjon for ledere Standardisering Prioriterings- og gjennomføringsevne Trender Kunnskapsmengden dobles hvert annet år Pasientens forventninger og behov for medvirkning øker Teknologiutvikling Nye behandlingsformer Helseovervåkning og forebygging Helhetlig helsetjeneste

7

8 Ut av boksen Billeder af hele programstyret – hvorfor er der kun 2?

9 Målbildet – hva og hvorfor
Beskriver hva helsetjeneste i Midt-Norge skal oppnå for pasientbehandling og samhandling – effektmål Målbildet er et utgangspunkt for styring og gjennomføring av endring i virksomheten Skifte av IKT-løsning er et viktig virkemiddel og katalysator for å nå målbildet -naturlig å se i sammenheng med skifte av IKT-løsning for PAS/EPJ. Vår definisjon og bruk av mål er basert på flere kilder Direktoratet for økonomistyring veileder «Håndbok for samfunnsøkonomiske analyser»: «Samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering av IKT-prosjekter»: The Open Group Architecure Framework (TOGAF), best-practice for kontrollert endring av virksomheter gjennom bruk av virksomhetsarkitektur Finansdepartementets KS-ordning Omforent beskrivelse av hvor vi skal Grunnlag for å definere tiltak og aktiviteter for gjennomføring Utgangspunkt for styring og gjennomføring av endring i virksomheten. Det kan fungere som støtte til prioriteringer og endringer gjennom at krav, tiltak og gevinster knyttes mot målene (neste foil)

10 Hvordan har målbildet framkommet – metode
Prosjektgruppe Etabler felles forståelse for mulighetene Leverandørpresentasjoner Innledningspresentasjoner Analyse og strukturering Målhierarki Tok utgangspunktet i HMNs IKT-strategi for å tydeliggjøre og få en omforent forståelse av målene. Workshop konkluderte med for lite visjonære og fremtidsrettede, tar i for liten grad inn føringene fra Stortingsmelding 9, «Én innbygger- én journal» for sykehusnær til å kunne dekke kommunehelsetjenesten Prosessmodell For å strukturere og konkretisere diskusjonene om mål, utarbeidet prosjektet en innbyggersentrisk prosessmodell for helsetjenesten som er gyldig for både spesialist- og kommunehelsetjenesten. En innbyggersentrisk modell er velegnet og fremtidsrettet siden stortingsmelding 9 fokuserer på at innbyggeren skal få og ta større ansvar for egen helse. En slik modell bidrar til at deltagerne kan tenke nytt og uavhengig av tradisjonelle nivå og organisasjonsenheter. Temaws med utgangspunkt i innbyggersentrisk prosessmodell, en workshop per prosesspar i modellen (Håndtere egen helse/Forebygg sykdom og vedlikehold av helse, Kontakt helsetjeneste/Mør helsetjenestebehov, Delta i utredning/Utred, Delta i behandling/Behandle. Distribuer og utvikle ny kunnskap, grunn- videre og etterutdanning Prosessmodellen avgrenser og bestemmer tema Emnelisten bidrar til å styre diskusjonen innenfor temaet Resultatet benyttes til å tydeliggjøre og berike målhierarkiet Andre kilder til mål: Internasjonale erfaringer HMNs Strategi 2020 Kommunale strategier Prosjektpresentasjoner Kost-nytte (Business Case) Referansegruppens innspill Programstyrets innspill

11 Én helsetjeneste mestring av egen helse kunnskapsbasert
samhandlende og effektiv

12 Hovedmål og delmål Time new Roman font

13 Fra silo til prosess og innbyggersentrisk
Fra silo til innbyggersentrisk

14 Omfang

15 Alternativer for Kost-Nytte vurdering
Utvikling av eksisterende IKT løsninger Strukturert journal og beslutningsstøtte innføres ikke Standardisering av pasientforløp gjennomføres uten særlig IKT støtte Forutsetter at nasjonale prosjekter ivaretar samhandling Alt. 0 Standardisering av pasientforløp implementeres som del av ny journalløsning Strukturert journal og beslutningsstøtte innføres i Helse Midt-Norge Forbedret IKT støtte for planlegging og oppfølging i Helse Midt-Norge Pasienter får tilgang til behandlingsplaner og behandlingsresultater i sykehusene Alt. 1 Standardiserte og helhetlige pasientforløp for helsetjenesten i Midt-Norge Strukturert journal og beslutningsstøtte innføres for helsetjenesten i Midt-Norge Pasienter får tilgang til behandlingsplaner og behandlingsresultater i hele helsetjenesten Etablering av felles forvaltningsmodell for hele helsetjenesten Alt. 2 Én helsetjeneste

16 Gevinster I overkant av 50 gevinster identifisert
Ca 1/3 kvantifisert Ca 2/3 kvalitativt beskrevet Samfunnsøkonomiske gevinster Færre pasientskader Flere pasienter raskere tilbake i arbeid, Mer fleksible helsetjenester for innbyggerne og Bedre kontroll med kronisk helsesvikt som igjen muliggjør høyere deltakelse i samfunnet Mindre transport av pasienter og helsepersonell

17 Kvantifiserte gevinster
Gevinster som kan realiseres gjennom reduksjon i kostnader eller økning i inntekter Gevinster som ikke kan realiseres gjennom kostnadsreduksjoner, men som kan hindre fremtidige kostnadsøkninger som følge av økt/endret pasientgrunnlag Ta frem skillet mellom alternativene. Subjektet er hvert alternativ

18 Mulige ulemper Urimelige krav til pasienter og pårørende ift. involvering Tilgang til egen journal kan skape usikkerhet og utrygghet hos innbyggerne Tilgang til én felles journal vil kunne gi for store informasjonsmengder Digital samhandling kan medføre økt tidsbruk hos helsepersonell på håndtering av henvendelser Standardiserte pasientforløp tar ikke tilstrekkelig høyde for lokale forskjeller Mer i stikkordsform

19 Gjennomføringsrisiko
Styrings- og beslutningsstruktur Rammebetingelser og nasjonale føringer Modenhet for endring Konsept for gjennomføring Helhetlig tilnærming Kompetanse og kapasitet for gjennomføring Antall tilbydere Forankring av målbildet Helhetlig tilnærming Kommunikasjon og endringsledelse Kompetanse Etablering av felles forvaltning

20 Forprosjektet har ikke vurdert
Politiske forhold og forhold knyttet til andre regioner Hvordan styrings- og organisasjonsstruktur for det videre arbeidet skal være, herunder program og prosjektorganisering Nye muligheter for organisering og fordeling av ansvar og oppgaver i spesialisthelsetjenesten Dagens finansieringsordninger og deres innvirkning i forhold til kost/nytte og insitament

21 Veien videre

22 Én helsetjeneste Standardiserte pasientforløp En god nok og felles IKT – løsning med kommunene Helhetlig tilnærming

23

24 Aktiviteter og formål videre forberedelser
Analyse og vurdering av organisasjonens evne til å gjennomføre nødvendige endringer for å nå visjon og mål, samt beskrive modell for hvordan dette arbeidet skal utføres Forpliktende deltakelse fra kommunene Sikre felles ståsted med kommunene og forpliktende samarbeid for videre arbeid Etablering av felles styringsmodell Organisasjonens evne til å gjennomføre endring Kommunikasjon Gevinstrealisering Beskrive plan for gevinstrealisering og utarbeide versjon 2.0 av kost/nytte vurderingen. Inkluderer kvalitetssikring, avstemming mot LTB og fordeling med kommuner Kommunisere og forankre visjon og mål til hele organisasjonen. Forberedelse for gjennomføring og endring Arbeidsprosesser Pasientforløp Logistikkprosesser Pasientprosesser ( pasientperspektiv) Informasjonsflyt Behov for standarder / standardisering (internasjonale standarder også) «strukturert journal» Er det noen behov i forhold til nytt lovverk (tilgangskontroll etc) (kan også være teknologi) Teknologi Driftsplattform Behov for integrasjoner Velferdsteknologi Klienter (både for innbygger og ansatte) Forholdet til eksisterende løsninger (hva skal skiftes og hva skal gjenbrukes) (hva med MTU) (Kjernejournal, helseportal.no, interne fagsystemer) Drift og forvaltning - Organisering av drift, forholdet til NHN, …… Utarbeide en plan for gjennomføring av anskaffelse. Gjennomføre forberedende aktiviteter slik at en anskaffelse kan vedtas første halvår 2015 Plan for anskaffelse Realisering av hovedprosjekt Utarbeide et programdirektiv som definerer prosjekter og aktiviteter, samt organisering av disse