JUS103 Advokat Lars Baklund.

Presentasjon om: "JUS103 Advokat Lars Baklund."— Utskrift av presentasjonen:

1 JUS103 Advokat Lars Baklund

2 Lars Baklund 1995: Cand. Jur – Universitet i Oslo
1996 – 1997: Konsulent – Justis- og politidepartementet 1997 – 1998: Rådgiver – Kirke- og undervisningsdepartementet 1998 – 1999: Rådgiver – Opplysningsvesenets fond 1999 – 2001: Advokatfullmektig – Advokatfirmaet Nicolaisen & Co 2001 – 2007: Advokat – Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS 2007 – : Advokat/partner – Advokatfirmaet Nicolaisen & Co

3 Bostyrer i konkurs Arbeidet med bobehandling/bostyrer for Nedre Romerike tingrett fra 2001 Oppnevnt bostyrer i anslagsvis 250 boer Advokatfirmaet Nicolaisen & Co ANS har i snitt behandlet 80 konkursboer per år de siste 10 årene Firmaet har også bostyreroppdrag for Øvre Romerike tingrett og Asker og Bærum tingrett

4 Tvangsfullbyrdelse, gjeldsforhandlinger og konkurs (kapittel 15)
Det finnes flere ulike alternativer når en skyldner ikke har vilje eller evne til å betale sine forpliktelser: Enkeltforfølgning (s ) Inndrivelse av pengekrav Gjeldsforhandling (s ) Frivillig eller tvungen Rettslig eller utenrettslig Konkurs (s ) Alle typer rettssubjekter

5 Enkeltforfølgning Inkasso (kapittel 15.2.1.1) Inkassoloven
Typisk ved inkassoselskap eller advokat Inkassovarsel etter forfall Betalingsoppfordring Via rettsapparatet God inkassoskikk (samsvar med lovverk og så skånsomt som mulig) Ikke i samsvar med god inkassoskikk å sende torpedo Opphører hvis skyldneren bestrider grunnlaget for kravet, og innsigelsen ikke er åpenbar grunnløs

6 Enkeltforfølgning Tvangsgrunnlag (kapittel 15.2.3)
Alminnelig tvangsgrunnlag Tvangsfullbyrdelsesloven § 4-1 Typisk rettskraftig dom eller annen avgjørelse fra myndighetene med virkning som dom (eks. kjennelse, rettsforlik eller forelegg) Særlig tvangsgrunnlag Tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-2, 8-2, 9-2, 10-2, 11-2, 12-2 og 13-2 Rettsgrunnlaget avhenger av formuesgodets art Typisk avtalepant eller utleggspant Utleggspant stiftes typisk ved mislighold av gjeld sikret ved eksigibelt gjeldsbrev (Gjeldsbrev som sådan er også et særlig tvangsgrunnlag)

7 Enkeltforfølgning Utlegg (kapittel 15.2.4)
Kreditor får panterett for sitt krav via namsmyndighetene (tvangspant) etter skyldnerens betalingsmislighold Utgangspunktet er at kreditor kan ta utleggspant i alle skyldnerens eiendeler Enkelte unntak for fysiske personer (eks utgifter nødvendig til livsopphold) Utleggsbegjæring sendes til namsmannen Strenge formelle vilkår ved utleggsbegjæringen Tas utleggsbegjæringen til følge varsles skyldneren før utleggsforretning avholdes Utleggsforretningen avsluttes ved registrering i protokoll

8 Enkeltforfølgning Realisasjon av pantesikrede krav (kapittel 13.4.9)
Tvangsrealisasjon – når gjelden ikke innfris frivillig Tvangsrealisasjon gjennomføres av tvangsmyndigheten (tingrett/namsmann) Enkelte unntak der kreditor selv kan realisere eiendelen (eks. factoringpant) Begjæring om tvangsrealisasjon Typisk: Fast eiendom Avtalepant det mest benyttede grunnlag for tvangsrealisasjon, men også utleggspant Forfalt og misligholdt tvangsgrunnlag (alminnelig eller særlig), jf. tvangsl. § 4-4 Skriftlig varsel til skyldneren, jf. tvangsl. § 4-18 Begjæring om tvangssalg sendes til tingretten eller namsmannen ved løsøre Eventuelle kreditorer med bedre prioritet må få dekning (dekningsprinsippet)

9 Enkeltforfølgning Gjennomføring av tvangssalg av fast eiendom (kapittel ) Tingretten avsier kjennelse om tvangssalg og oppnevning av medhjelper Medhjelper (typisk eiendomsmegler eller advokat) realiserer eiendommen Kan være behov for tvangsfravikelse av beboer (erstatningsbolig) Når medhjelper har mottatt bud han finner grunnlag for å akseptere, oversendes budet til begjærende part (saksøker) Dersom begjærende part aksepterer budet, avsier tingretten en stadfestelseskjennelse Senere avsier tingretten fordelingskjennelse (hvordan salgssummen skal fordeles til de ulike rettighetshaverne) Alternativt kan fast eiendom tvangsrealiseres av namsmannen ved auksjon Typisk for landbrukseiendommer

10 Enkeltforfølgning Gjennomføring tvangssalg annet enn fast eiendom (kapittel ) Ulike panteobjekter reguleres av ulike kapitler i tvangsloven (kapittel 8 – 13) Bygger på samme prinsipp som ved tvangssalg av fast eiendom Dekningsprinsippet gjelder også her Ingen stadfestelses- eller fordelingskjennelse, men et forenklet oppgjør av namsmannen Avhengig av panteobjekt og omstendighetene ellers har namsmyndighetene stor grad av frihet til å beslutte fremgangsmåten

11 Enkeltforfølgning Arrest (kapittel 15.2.2) Tvisteloven kapittel 33
Midlertidig tiltak for å hindre at skyldneren disponerer over eiendeler Kreditor må sannsynliggjøre at det foreligger et krav I tillegg må det foreligge en sikringsgrunn (fare for unndragelse eller forspillelse) Begjæring om arrest sendes til tingretten Tingretten beslutter arrest før eller etter muntlig forhandlinger

12 Gjeldsforhandling Frivillig utenrettslig gjeldsforhandling (kapittel ) Skjer uten domstolens medvirkning Trolig den vanligste formen for gjeldsforhandling Skyldner tilskriver kreditorer og fremmer forslag til nedbetaling av gjeld Partene står forholdsvis fritt til å finne fleksible løsninger Fra et kreditors synspunkt ofte bedre å få noe dekning enn en etterfølgende konkurs Skyldner må oppgi korrekte opplysninger om eiendeler og gjeld, og det skal være full åpenhet om prosessen

13 Gjeldsforhandling Frivillig rettslig gjeldsforhandling (kapittel ) Begjæres av skyldneren og besluttes av tingretten som oppnevner en gjeldsnemnd Vilkår at skyldnerens drift fortsetter og at selskapet er illikvid Skyldnerens råderett noe begrenset, men formelt legitimert utad Gjeldsnemnden arbeider for å redusere skyldnerens forpliktelser Dersom det ikke lykkes å inngå avtale med alle kreditorer og gjeldsnemnden (evt tingretten) ikke samtykker til tvungen gjeldsforhandling, vil konkurs bli åpnet I praksis forholdsvis sjelden det begjæres frivillig rettslig gjeldsforhandling

14 Gjeldsforhandling Tvungen gjeldsforhandling (tvangsakkord) (kapittel 15.4) Dersom det ikke lykkes skyldneren å oppnå frivillig rettslig gjeldsordning, kan han kreve tvungen gjeldsforhandling Hovedregelen er at gjeldsnemnden må samtykke til tvungen gjeldsforhandling Flertallet av kreditorene kan binde mindretallet ved kvalifisert flertall (tvungen) Gjeldsforhandlingen er bindende når tingretten avsier kjennelse

15 Oppgave Den ferske advokatfullmektig Dalby blir etter kort tid pålagt å sende en utleggsbegjæring til namsmannen for å sikre kravet til firmaets viktigste klient. Advokatfullmektig Dalby tar oppgaven svært alvorlig, og gjennomgår vilkårene i tvangsfullbyrdelsesloven med argusøyne før han igangsetter prosessen. Ettersom gjelden er sikret med et eksigibelt gjeldsbrev sender han først varsel etter tvl. § 4-18, før han tre uker senere sender en utleggsbegjæring som dekker både hovedstol, renter og omkostninger. Han kopierer begjæringen i fire eksemplarer før han oversender denne til den stedlig kompetente namsmyndigheten. Kort tid senere får han en telefon fra den gamle lensmann Nordbø som hudfletter advokatfullmektig Dalby fordi utleggsbegjæringen ikke er oversendt i seks eksemplarer. Dalby innkaller daglig leder i firmaet ettersom han er helt sikker på at hans prosedyre har vært korrekt. Daglig leder forteller han at han tror de begge har feil, men ønsker ikke å forklare hva deres feil består i før Dalby har brukt helgen på å undersøke dette. Hvem har rett, advokatfullmektig Dalby, lensmann Nordbø eller daglig leder? Hvorfor?

16 Oppgave Viggo Hansen har lenge vært irritert på sin tidligere kollega Arnstein Olsen som etter hvert skylder han et betydelig beløp. Hansen er kjent med at Olsen i lang tid har misligholdt gjeld overfor alle sine kreditorer, men så vidt vites er familieeiendommen til Olsen i Larvik heftelsesfri. Nå er Hansen innstilt på å få dekning for sitt utestående ettersom han har hørt på bygda at Olsen i løpet av kort tid skal flytte til Bahamas for å leve det gode liv. Hansen kontakter advokatfullmektig Dalby som husker fra studiet at arrest er den beste måten å sikre et krav på når det er fare for at skyldneren skal rømme landet. Dalby utarbeider arrestbegjæring til den lokale tingretten og ber om at det umiddelbart tas arrest i Olsens eiendom uten forutgående muntlige forhandlinger. Bør tingretten gi Hansen medhold i kravet om arrest?

17 Konkurs Insolvensbegrepet (kapittel 15.5.1)
«Er skyldneren insolvent, skal vedkommendes bo tas under konkursbehandling når det begjæres av skyldneren eller en fordringshaver», jf. kkl. § 60 «Skyldneren er insolvent når denne ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, medmindre betalingsudyktigheten må antas å være forbigående. Insolvens foreligger likevel ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter tilsammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene,» jf. kkl. § 61

18 Konkurs Skyldneren kan selv begjære konkurs (oppbud) eller en kreditor kan begjære konkurs, jf. kkl. § 60 Om konkursbegjæring fra kreditor: Prosedyren for en kreditor til å begjære konkurs er regulert i kkl. § 63 Flere frister og gebyr på kr ,- (unntak for ansatte) Presumsjon for insolvens regulert i kkl. § 62 Insolvensdefinisjonen, jf. kkl. § 61 To kumulative vilkår (begge må foreligge): Illikviditet – betalingsudyktighet som er mer enn forbigående Insuffisiens – gjeld overstiger eiendeler

19 Konkurs Alle rettssubjekter Personlig konkurs
Typisk enkeltpersonforetak (ENK) – ubegrenset ansvar Konkurs i de ulike selskapsformer Aksjeselskap (AS) – begrenset ansvar (mest typiske) Allmennaksjeselskap (ASA) – begrenset ansvar Norskregistrert utenlandsk foretak (NUF/Ltd) – begrenset ansvar Ansvarlig selskap (ANS/DA) – udelt/delt ubegrenset ansvar

20 Konkurs Boets organer (kapittel 15.5.4)
Kjennelse om konkursåpning avsies av tingretten Tingretten oppnevner en bostyrer for konkursboet og det kan oppnevnes et kreditorutvalg og borevisor Kreditorutvalget består av en til tre kreditorer og representerer kreditorfellesskapet Bostyrer og kreditorutvalget utgjør bostyret Skiftesamlingen er boets øverste organ – avholdes ca. en måned etter boåpning Alle kreditorer kan møte og har stemmerett I praksis kun debitor, bostyrer og tingrettsdommer som møter

21 Konkurs Bobehandlingen (kapittel 15.5.5)
Skyldneren mister rådigheten over sine eiendeler fra konkursåpningen og bostyrer skal snarest mulig etter boåpningen registrere og sikre eiendelene Hovedformålet med bobehandlingen er at bostyrer realiserer boets eiendeler og fordeler et eventuelt overskudd til kreditorene Dekningsloven § 2-2 hjemler boets beslagsrett i alle eiendeler Unntak er typisk inntekter nødvendig til livsopphold og private eiendeler – på samme måte som disse eiendeler er unntatt fra reglene om utleggspant Bostyrers øvrige oppgaver i stor grad regulert i konkursloven § 85

22 Konkurs Bobehandlingen i praksis – fra 2 mnd til 10 år
Kjennelse fra tingretten mottas og gjennomgås Kontakt med skyldneren opprettes og befaring av lokaler/forretningssted foretas Sikring, registrering og realisasjon av eiendeler Dialog med panthavere og andre rettighetshavere (leasing etc.) Møte med skyldner og evt andre aktører Skiftesamling avholdes og midlertidig innberetning sendes kreditorer Aktuelle undersøkelser og gjennomgang av regnskap og kontoutskrifter Lønnskravsbehandling Vurdering omstøtelige og straffbare forhold Konkurskarantene Sluttinnberetning – innstilling eller utlodning (utdeling av midler til kreditorene)

23 Konkurs Omstøtelse (kapittel 15.5.6.4)
Reversere disposisjoner og tilbakeføre verdier til fordel for kreditormassen Objektive regler Eksempelvis gaver, betaling av eldre gjeld og pantstillelse (utlegg)for eldre gjeld Normalt begrenset av frist på 3 måneder Subjektive regler Mottaker i ond tro Typisk nærstående parter Begrenset av frist på 10 år Eksempler

24 Konkurs Skyldnerens avtaler (kapittel 15.5.7)
Utgangspunkt: Boet kan tre inn i skyldnerens avtaler, jf. deknl. § 7-3 Dersom boet ikke trer inn i avtalen kan den annen part heve, jf. deknl. § 7-7 Særregler i deknl. § 7-10 og 7-11 (husleie og ansatte) Boet trer automatisk inn i avtalene (massekrav) Boet må særskilt meddele ikke-inntreden/oppsigelse Eksempler

25 Konkurs Kreditorenes krav i boet (kapittel 15.5.8)
5 former for prioritet: Massekrav (krav som skal dekkes av konkursboets midler før utlodning) Prioritert krav klasse I (NAV – ansatte) Prioritert krav klasse II (Skatteetat og kemner) Uprioritert (ordinære kreditorer, f.eks. leverandører og gårdeier) Etterprioritert (hovedsakelig renter etter konkursåpning) I tillegg kommer separatistkrav og pantesikrede krav som behandles utenfor den alminnelige kreditormassen

26 Konkurs Konkurskarantene (kapittel 15.5.9)
Karantene fra næringsvirksomhet i selskap med begrenset ansvar Grunnvilkår: straffbare forhold eller uforsvarlig forretningsførsel I tillegg en rimelighetsvurdering (tidligere konkursbehandlinger av stor betydning/«konkursryttere») Anbefales av bostyret, ilegges av tingretten For fremtidige og evt eksisterende verv Ilegges normalt for 2 år

27 Oppgave Det åpnes konkurs i Con kurs AS 1. januar Fristdagen er fastsatt til 15. november Skyldner opplyser at det ikke har vært drift i selskapet de seneste månedene, ettersom hele selskapets likviditetsbeholdning på ca kr ,- betales til styreleders far 20. juli 2014, slik at han har råd til sin årlige sydentur. Styreleders far har tidligere lånt et større beløp til selskapet etter at han vant hovedpremien på bingoen på sydenturen det foregående år. Bostyrer avdekker raskt at selskapets konto har blitt tømt ca. et halvt år før konkursen, og at det er korrekt som styreleder opplyser at det har vært minimalt med drift i selskapet siden. Er betalingen omstøtelig? Hjemmel?

28 Oppgave Byggefirmaet Hammer & Sigd ANS blir begjært konkurs og noen uker senere åpner tingretten konkurs i firmaet. På konkursåpningstidspunktet har selskapet to løpende kontrakter med bygdas to øvrige entreprenører; brødrene Jostein og Tore Andre. Bostyrer ser raskt at den ene kontrakten er lukrativ og kan tilføre boet midler, men at den andre kontrakten bør termineres. Brødrene har alltid jobbet tett sammen, men i hvert sitt firma, og de meddeler derfor at boet ikke kan «velge og vrake» avtaler. De svarer derfor at boet ikke får lov å tre inn i noen av avtalene, men at de til nød kan akseptere at boet trer inn i begge avtalene forutsatt at de får oppgjør for Hammer & Sigd ANS sin gjeld. Hva bør bostyrer gjøre? Hjemmel?

29 Oppgave Enkefru Sigvaldsen har alltid vært en flink kvinne innenfor finansbransjen, men hennes noe høye sigarføring har dessverre medført stadig høyere krav fra skattefuten. Det har nå gått så langt at kemneren har begjært henne konkurs, og på grunn av utagerende festing glemmer hun rett og slett hele rettsmøtet. Dommeren ser ikke annet valg enn å åpne konkurs i hennes bo, og bostyrer Geir Rådig oppnevnes. G.Rådig skjønner raskt at Sigvaldsen ikke har eiendeler av betydning, men at hennes høye lønn bør gi grunnlag for beslag. Sigvaldsen anfører imidlertid at hennes nettoinntekt per måned på kr ,- er et minimum av hva hun trenger for å overleve. Bostyrer avklarer at hun (overraskende nok) har fire mindreårige barn, men at hun bor vederlagsfritt hos sin avdøde mann sin søster. Kan boet ta beslag i hennes lønnsinntekt?

30 Oppgave Tusenkunstneren Kjell T. Ringen har lært fra barnsben at det er viktig å fordele risikoen på sine mer eller mindre lysskye forretninger. Han har derfor opprettet hele 8 heleide aksjeselskaper, to ansvarlige selskaper og tre enkeltpersonforetak i løpet av et langt yrkesliv. Til tross for at lykken lenge har stått ham bi, har han nå så mye inkassogjeld i ett av enkeltpersonforetakene at Lindorff har begjært han konkurs. Ved konkursåpningen forteller Ringen triumferende til bostyrer at hans største verdier ligger gjemt i to av aksjeselskapene og det ene ansvarlige selskapet – blant annet et heftelsesfritt slott i Bordeaux i det ene aksjeselskapet – og at bostyrer kan se langt etter disse verdiene. Bostyrer responderer at dette kun utgjør praktiske utfordringer, men at boet til slutt vil få kontroll over alle eiendelene – selskap eller ei – og at både nøklene til slottet og de dyre skjortene like gjerne kan leveres til bostyrers kontor umiddelbart. Hvem har rett?

31 Økonomisk kriminalitet (kapittel 18.7-18.12)
Uforsvarlige økonomiske disposisjoner, jf. strl. § 401 Kreditorbegunstigelse, jf. strl. § 402 Eksekusjonshindring og formuesforringelse ved insolvensfare, jf. strl. §§ Oppbudsunnlatelse, jf. strl. § 407 Boforringelse, jf. strl. §§ Regnskapsovertredelse, jf. strl. §§

32 Økonomisk kriminalitet
De straffbare forhold avdekkes typisk i løpet av en bobehandling Grensen mot omstøtelige forhold og/eller erstatningsbetingende disposisjoner Anmeldelse til påtalemyndigheten Eventuell straffesak for domstolene

33 Økonomisk kriminalitet
Uforsvarlige økonomiske disposisjoner, jf. strl. § 401 (kapittel 18.7) Kreditorfellesskapet må påføres betydelig tap som følge av: Pengespill eller annen risikopreget aktivitet Annen lettsindig atferd (uforsvarlig risiko) Overdrevent forbruk Grovt uordentlig forretningsførsel Rammer typisk disposisjoner utenfor skyldnerens alminnelige virksomhet «Betydelig tap» avgjøres ut fra en konkret helhetsvurdering Skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet

34 Økonomisk kriminalitet
Kreditorbegunstigelse, jf. strl. § 402 (kapittel 18.8) Hel eller delvis forfordeling av en kreditor på bekostning av kreditor- fellesskapet Gjelder kun ved insolvens eller fare for insolvens Grensen mot omstøtelse «Betydelig grad» avgjøres ut fra en konkret helhetsvurdering Skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet

35 Økonomisk kriminalitet
Eksekusjonshindring og formuesforringelse ved insolvensfare, jf. strl. §§ (kapittel 18.9) Eksekusjonshindring Handling eller unnlatelse egnet til å hindre at et formuesgode tjener til dekning for kreditorer når det pågår tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring Eksempel: gave, gavesalg, ødeleggelse av en eiendom som skal tvangsselges Formuesforringelse ved insolvensfare Handling eller unnlatelse egnet til å hindre at et formuesgode tjener til dekning for kreditorer når skyldneren er, blir eller står i påtakelig fare for å bli insolvent ved handlingen Skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet ved eksekusjonshindring, men kun forsett ved formuesforringelse ved insolvensfare

36 Økonomisk kriminalitet
Oppbudsunnlatelse, jf. strl. § 407 (kapittel 18.10) Straffbart å unnlate å begjære gjeldsforhandlinger eller oppbud i tide, når dette medfører at en kreditors sikkerhet ikke kan omstøtes av konkursboet, og dette innebærer tap for kreditorfellesskapet tapsbringende virksomhet (drift for kreditors regning) Skyldneren må være insolvent Eksempler Grensen mot aksjeloven §§ 3-4 og 3-5 Skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet

37 Økonomisk kriminalitet
Boforringelse, jf. strl. §§ (kapittel 18.11) Rammer en skyldner som under gjeldsforhandling eller konkurs Unndrar formuesgoder Gir uriktige opplysninger om forpliktelser Unndragelse av formuesgoder det praktisk mest vanlige Eksempler Skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet

38 Økonomisk kriminalitet
Regnskapsovertredelse, jf. strl. §§ (kapittel 18.12) Typisk unnlatelse av pliktene som følger av regnskaps- og bokføringsloven Mangelfull bokføring øker risikoen for skatte- og avgiftstap og reduserer offentlige kreditorers mulighet for kontroll Praktisk svært vanlig i konkurs – medfører at også boet mister muligheten til å se skyldneren i «kortene» ved vurdering av omstøtelse og øvrige straffbare forhold Det typiske er manglende bokføring de seneste månedene før konkurs, anmeldes da som overtredelse av bokføringsloven (evt regnskapsloven) De grovere forholdene anmeldes som overtredelse av straffeloven Skyldkravet er forsett eller grov uaktsomhet