Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lokal arbeidstidsavtale

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lokal arbeidstidsavtale"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lokal arbeidstidsavtale
Felleskurs for rektorer og tillitsvalgte, våren 2008 Tre år med lokale arbeidstidsavtaler: partene sentralt avgjør uenighet partene sentralt avgjør uenighet sentral nemnd avgjør uenighet 2010 arbeidstid igjen tema i tariffoppgjøret Partene i Bergen kommune har som mål å inngå avtale i Bergen uten å involvere de sentrale partene.

2 Intensjoner og mål for opplæringen
Vårt viktigste felles oppdrag er forbedring av læring og resultater i skolen Forbedringsarbeid er i hovedsak et ansvar for den enkelte skole. Andre nivåer skal bidra med støtte og legge til rette Utgangspunkt for forbedringsarbeidet er informasjon om skolens resultater og vurdering av virksomhetens arbeid Vise hvordan lokale avtaler om arbeidstid kan bidra positivt til skoleutvikling Det beste grunnlaget for forbedringsarbeidet er god dialog og samhandling i hele personalet. Arbeidet må ta utgangspunkt i det lokale handlingsrommet og planlegges og gjennomføres i samarbeid mellom rektor og tillitsvalgte Rektor – gjerne i samarbeid med tillitsvalgte – kan informere hele personalet i fellesmøter, men drøftingene skjer i medbestemmelsesmøtet. Det må avsettes nok tid til de tillitsvalgte slik at de også kan få drøftet saken med sine medlemmer. Det bør avsettes nødvendig og tilstrekkelig tid innenfor arbeidsplanfestet tid til dette, slik at det gis rom for god dialog i hele personalet, mellom tillitsvalgte og medlemmene og mellom rektor og tillitsvalgte.

3 Hvordan realisere gode intensjoner?
Den enkelte skole må ha et system for å vurdere sin virksomhet Hva er skolens læringsresultater? Hvordan er skolens læringsmiljø? Hva er status i forhold til generell del av læreplanen, læringsplakaten og læreplanene for fag? Hvordan fungerer skolen som en organisasjon? Den enkelte skole må ha arenaer for analyse og dialog Hva kan vi bli bedre på? Hvilke grep må tas? Forbedringer i skjæringspunktet mellom struktur, ressurser og praksis Arbeidstidsavtalen regulerer den viktigste ressursen – bruk av lærernes tid Finnes det bedre måter å bruke tidsressursen på enn det vi har gjort til nå? På mange måter kan vi si at svaret på det siste spørsmålet, skal gi svar på de andre. Med andre ord; Hvilke eventuelle endringer i arbeidstidsavtalen vil forbedre læringsresultater, skolens læringsmiljø, skolens organisasjon/struktur, ressursbruk og praksis og samtidig medføre en forbedring av lærernes arbeidsmiljø og arbeidsvilkår? Det er den store utfordringen!

4 Målsettinger med ny arbeidstidsavtale
Organisering av læringsarbeidet og skoledagen slik at en oppnår økt læringstrykk og læringsutbytte i skolen Økt kvalitet i møtet mellom lærer og elever Regulering av lærernes arbeidstid slik at det gir gode arbeidsvilkår og fremmer et godt arbeidsmiljø for lærerne Utvikling av arbeidsmåter som styrker og muliggjør tilpasset opplæring Gi bedre grunnlag for å ta hensyn til lokale forhold i fordeling av oppgaver og bruk av tid Målsettinger med ny arbeidstidsavtale

5 Hovedmålet med ny arbeidstidsavtale
Oppsummert kan vi si at hovedmålene er økt kvalitet i undervisningen og bedre arbeidsmiljø/arbeidsvilkår for lærerne. Spørsmålet er: Hvordan få dette til på den enkelte skole? Hvilke endringer i lærernes arbeidstidsavtale vil; medføre økt kvalitet i undervisningen, og gjøre lærernes arbeidsmiljø/arbeidsvilkår bedre?

6 Utgangspunkt for forhandlingene
38 uker sammenfallende med elevenes skoleår uke 1300, 1225 timer arbeidsplanfestet tid Pausetid innenfor arbeidsplanfestet tid Maks. 37,5 t/u og 9 t/dag Seniortiltak 76 årsrammetimer pr opprettet gruppe (2-timersrammen) på u-trinnet Ressurs byrdefull arbeidssituasjon Ressurs kontaktlærere Ressurs sosiallærer/rådgiver Ressurs kontaktlærer elevråd Lesepliktsreglene Årsverket på 1687,5 timer og elevenes skoleår ligger fast og kan ikke endres i lokale avtaler.

7 Eksempel på elementer Antall uker/dager årsverket fordeles på utover 38 uker – ytre ramme Hvordan plassere arbeidstiden gjennom året innenfor den ytre ramme Fordeling av tid til undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, for- og etterarbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med foresatte og andre instanser utenfor skolen Er det behov for å utvide antall dager årsverket fordeles over for å kunne nå de utviklingsmålene partene på skolen er blitt enige om? Hva er annet arbeid med elevene (som ikke er undervisning)? Hvordan legger vi til rette for kollegialt samarbeid, kompetanseutvikling mv? Hvor mye tid avsetter vi til individuelt arbeid, for- og etterarbeid (individuelt og sammen med andre)? Hvor mye tid skal settes av til (når og hvordan) samarbeid med foresatte og andre instanser utenfor skolen?

8 Eksempel på elementer (forts.)
Fordeling av arbeidsoppgaver – ulike lokale og individuelle forhold som kan ha betydning ved fordeling Tidsressurs til funksjoner/oppgaver – eventuelle lokale behov for egen ressursregulering av dette Seniorpolitiske tiltak – tilpasning av de sentrale eller vurdering av andre lokale tiltak Evt. avvik fra regler om overtid Hvordan kan vi fordele arbeidsoppgavene på personalet på en rettferdig måte uten unødig belastning? Hvilke funksjoner/oppgaver forutsetter tidsressurs fra årsrammen for undervisning (jf ”2-timersrammen” på u.trinnet)? Hvilke funksjoner/oppgaver kan legges til annen tid? Hvis skolen ønsker å redusere arbeidsplanfestet tid, hvordan skal da overtidsreglene praktiseres?

9 Drøftingene/forhandlingene
Drøftinger (uten styringsrett) på skolenivå. ”Søke å komme fram til omforente utviklingsmål” for skolen. Kan også foreslå andre tiltak for å øke kvaliteten på undervisningen og forbedre lærernes arbeidsmiljø og arbeidsvilkår Forhandlinger på kommunenivå. Organisasjonene og kommunen, ikke arbeidsplasstillitsvalgt og rektor, er part i forhandlingene og i avtalen Det kreves og forventes en god og grundig prosess lokalt for å begrunne enighet/uenighet om innholdet i forslaget til en lokal avtale for skolen – også i de tilfeller der det er enighet om å følge sentral avtale Det må gå klart fram hva som faktisk skal bli tariffavtalens tekst, unngå uklare formuleringer Kan være en hjelp å bruke begrepene fra SFS 2213 Skille mellom tariffavtalen og arbeidsplanene

10 Føringer fra partene på kommunalt nivå
Partene gir uttrykk for følgende omforente syn: Seniortiltak: Partene i Bergen kommune har en intensjon om at seniorer skal få en arbeidssituasjon som legger til rette for at den enkelte skal ha mulighet til å stå lengst mulig i jobb. Partene er enige om at skolene må legge avgjørende vekt på den enkeltes opplevelse av lette i arbeidssituasjonen når det skal avtales alternative arbeidsoppgaver til undervisning. Føringer fra partene på kommunalt nivå Kommunen og organisasjonene kan i forkant gjennom drøftinger m/referat til skolene gi uttrykk for sitt syn (sammen eller hver for seg). Eksempler på alternative oppgaver: For- og etterarbeid Veiledning av nytilsatte Pedagogisk utviklingsarbeid Faglig uyviklingsarbeid Prosjekter Osv. Kan skolen bidra med andre seniortiltak eller ekstraressurser til seniortiltak (utover de sentralt fastsatte)?

11 Føringer (forts.) Undervisningsbegrepet: Dersom et arbeid sammen med elever er en del av det pedagogiske opplegget og dessuten medfører for- eller etterarbeid, er det å definere som undervisning. Eksempler som kan falle inn under begrepet: Elevsamtale Leksehjelp

12 Prosess på skolen Drøftinger på skolen mellom rektor og arbeidsplasstillitsvalgt om hva en ønsker avtalt Referat fra drøftingene som viser enighet og/eller uenighet (rektor har ikke styringsrett) Enighet/uenighet begrunnes med grunnlag i utviklingsmålene eller andre forhold

13 Ressurser og tilstrekkelig tid
To viktige forutsetninger: ”Avtalen skal ikke medføre redusert ressursbruk i skolen.” ”Avtalen skal sikre den enkelte lærer tilstrekkelig tid til de oppgaver som følger direkte eller indirekte av undervisnings-oppgavene.”

14 Den lokale avtalen Prinsipper:
Lokale avtaler må være innenfor fastsatte intensjoner og bygge på arbeidsmiljølovens prinsipper Lokale avtaler kan ikke være i strid med annet lov- og avtaleverk Lokal arbeidstidsavtale bygger på de behov og prioriteringer som kommer fram i de lokale prosessene Skolene foreslår selv hvilke bestemmelser de vil ta inn i en lokal avtale Forhandlingene skal kun dreie seg om SFS 2213, fram til ”Diverse bestemmelser”

15 Tidsfrist og mal Skolene har siste frist 18. april, men bør sendes inn fortløpende Partene har som mål å komme fram til en felles mal som sendes ut i løpet av februar

16 Summeoppgaver Hvordan vil dere (som rektor og tillitsvalgte) legge fram saken for personalet. Kan dere samarbeide om dette? Hvordan vil dere ”søke å komme fram til omforente utviklingsmål for skolen”? Kan dere finne fram til områder/endringer i arbeidstidsavtalen som vil kunne medføre økt kvalitet på undervisningen og bedre arbeidsmiljø/arbeidsvilkår for lærerne?


Laste ned ppt "Lokal arbeidstidsavtale"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google